Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

fredag, august 20, 2010

Guds gave til kvinnene

Danske Politiken har i dag en kronikk fra en kvinne som ble utsatt for overgrep på en festival. Hun spør seg selv selvsagt om det ikke var hennes egen feil. Hun sov alene i et telt, uten lås på teltet. Er ikke det en invitasjon til at mannlige festivaldeltakere bare kan ta seg til rette - gå inn i teltet, lukke teltluken bak seg og begynne å kle av henne mens hun sover?

Jeg skriver "selvsagt", fordi det er spørsmål alle ofre stiller seg. Det er kanskje ikke så rart, når mediene fremstiller overgrepet som at mannen oppfattet seg som guds gave til kvinnene:
En 26-årig mente angiveligt, at han var smuk nok til, at nogle kvinder skulle se ham, som han var født. Det var kvinderne ikke helt enige i, så de meldte ham til politiet.
Ha ha ha, liksom. Der fikk han den. Han trodde han var så pen at han kunne gå inn i først ett telt og forsøke å kle av en kvinne, og da hun fikk kjempet han av seg og kastet han ut, gikk han inn i neste. Og neste. Kvinnene var ikke enige i at han var så pen at han kunne voldta dem liksom. Ha ha ha.
Måske var det min egen fejl. Skulle jeg ikke have sat en hængelås på teltet? Er det ikke dumt at ligge alene? Ikke nødvendigvis rationelle overvejelser, men ikke desto mindre overvejelser, der har kværnet rundt lige siden.
Skal vi tro politiet, så er ikke tanken om at det er hennes egen feil helt irrasjonelle. Å sove alene i telt på festival er å utsette seg for risiko. Hadde han lyktes i voldtekt, er det ikke utenkelig at en jury ville frikjent eller gitt han mildere straff. Som vi vet - at han var påvirket av alkohol er formildende, om offeret var full er det hennes egen feil. Og hun sov alene. I telt.

Det første året jeg bodde i min forrige leilighet turte jeg ikke ha vinduet oppe om natten. Jeg er kvinne. Bodde da alene. I første etasje. Jeg har aldri hatt fornavnet mitt på verken ringeklokke eller postkasse, kun etternavn. Da sier det ingenting om hvem eller hvor man som bor der. Jeg tar forholdsregler. Kvinner gjør faktisk det.

Men ha ha ha, hva hjelper det vel at vi tar forholdsregler, når samfunnet rundt oss fremstiller forsøk på voldtekt som noe vittig. Når mediene ufarliggjør helt uakseptabel oppførsel i en lett og ledig tone, samtidig som offrene sitter skjelvende tilbake og legger skylden på seg selv?

Da han næste morgen blev fundet og ført til politiet, hørte jeg ham sige på vejen: »Det er en fejl, jeg er da sådan en rar fyr«. Pardon my french, men hvad fanden er det for et dumt og ulækkert svin, der gør sådan noget og ikke engang mener, han er netop det?
Han er formet av samfunnet rundt seg som sier det er i orden å oppføre seg som et dumt og ulækkert svin - bedre lykke neste gang. Kvinner blir voldtatt når de er svært berusede. De blir voldatt om de sovner på fest. Dumme ulækre svin benytter sjansen når de kan. I samfunnets øyne er de jo guds gave til kvinnene. Og da må vi jo ta imot, ikke sant?

Les også: Pene piker haiker fortsatt ikke

onsdag, august 18, 2010

Ordfører - for byen med det store hjertet?

Oslo er en mangfoldig by. Som hovedsteder flest tiltrekker byen seg både bygdas ambisiøse studenter og bygdas utstøtte. De kloke, de krevende, de ambisiøse, de søkende, de som forsker og finner, de streite, de skeive, de som trenger hjelp og de som vil klare seg uten. Finansmenn i mørk dress sitter på samme t-bane som trygdet trebarnsmor. De går kanskje av på forskjellig stasjon, men de er nå her – alle sammen. Oslo er en krevende by. Men vi tar imot folk med åpne armer - derav byen med det store hjertet.

Per 1. januar 2009 hadde Oslo kommune 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Denne gruppen utgjør 26,4 %, til sammen 152 149 personer av over 590 000 innbyggere. Ber du et barnehagebarn på Stovner beskrive lekekompisen sin, så snakker han om den manglende tannen og håret som står rett opp, ikke at kompisen er muslim og har pakistanske foreldre. Snakker du med unge jenter på Grønland kan det hende du får høre om Moralpolitiet – som vel så ofte er de hijabkledde jentene i klassen, som muslimske menn i nærmiljøet.

Oslo har utfordringer. Samtidig som staten tapper Oslo for penger for å drive distriktsutjevning, kommer distriktenes ”huddled masses yearning to breathe free”. De siste årene har ikke befolkningsveksten i byen bare skyldtes innvandring (for det er hit de kommer, etter å ha blitt sendt til bygda), men at unge voksne vil at barna deres skal vokse opp her. De flytter ikke lenger ut av byen, slik de gjorde tidligere. Det gir et helt nytt press på barnehager og skoler. Samtidig er byen i ferd med å realisere det største byutviklingsløftet noen sinne – med utbyggingen av Bjørvika og Økern-området. Ansvarlighet og nøkternhet er ord som burde interessere alle som elsker byen vår i neste valgkamp.

Carl I. Hagen savner seg selv, som han sa til DN tidligere i år.

Hagen er en glimrende retoriker, en glimrende representant for refserne i FrP. En gallionsfigur for de misfornøyde, og en sjarmerende ringrev som aldri har samarbeidet med noen. Ei heller i sitt eget parti.

Ordførerembetet er mye, men det nytter ikke å møte opp med kun en nyslipt saks. Det er ikke bare snorer som skal klippes, men også broer som skal bygges. Mens ordførere på Vestlandet kanskje er mest interessert i å nettopp klippe snorer på nye broer, er ordførerembetet i Oslo å bygge broer mellom mennesker. Broer mellom utdanningsinstitusjoner til innovasjonssentra, fra kulturliv til næringsliv, fra frivillige organisasjoner til kommunens hjelpeapparat og ikke minst fra menneske til menneske.

Er det noe ordførerembetet i Oslo ikke er, så er det en plattform for sin egen figur, egne meninger og egen politikk – uavhengig av alle andre. Skal du være ordfører i Oslo må du være ordfører for hele byen, liten og stor, minoritet som majoritet, ufør som arbeidsfør, kommunalt ansatte som privat ansatte. Det er ikke nok å savne politikken.

Klarer du det, Carl?

fredag, august 13, 2010

Internering eller fengsling?

Utlendingsdirektoratet (UDI) åpner for å internere og isolere asylsøkere som har fått endelige avslag på sin asylsøknader.
- Vi ønsker et lukket senter for asylsøkere med endelig avslag som utfører alvorlige kriminelle handlinger. På den måten vil vi sende et signal om at kriminelle handlinger ikke lønner seg, sier UD-direktør Ida Børresen.
I en liberal rettsstat som Norge finnes det allerede et system for mennesker som utfører alvorlige kriminelle handlinger. Det kalles fengsel. At alvorlig kriminelle handlinger automatisk burde føre til avslag på en asylsøknad og man etter endt soning eventuelt må avvente retur i et lukket ventemottak er noe annet. Rettsstaten - en forutsetning for et liberalt demokrati - i Norge må ikke forvitres gjennom å behandle mennesker forskjellig avhengig av hvor de kommer fra. Det er en grunn til at Fru Justitia avbildes med bind for øynene - det symboliserer upartiskhet i saken - asylsøkeren og Kong Salomo skal behandles likt. Alternativet er dårligere rettssikkerhet for oss alle gjennom at prinsipper viker for tilfeldigheter.

Et mål må jo være å sørge for at asylsøkere - mennesker som søker flyktningestatus individuelt, ikke gjennom FNs kvotesystem - får rask og effektiv behandling av sine søknader, med rask effektuering av tilbakesendelse. Forslag til tiltak:

- plikt til å melde seg hos politiet innen 48 timer etter at man har ankommet landet, brudd på plikten fører til automatisk avslag
- automatisk avslag til asylsøkere som oppgir feil identitet eller ikke samarbeider med politiet om avklaring av identitet
- lukket mottak for de som ikke samarbeider om avklaring av identitet
- automatisk avslag uten ankemulighet for asylsøkere som utfører alvorlige kriminelle handlinger
- De landene som ikke samarbeider om tilbakesendelse av egne statsborgere bør også miste eventuell bistand fra Norge. I det hele tatt - det skal lønne seg å samarbeide.

Vi har en plikt å ta imot mennesker som trenger vår beskyttelse og vi skal gi dem den støtten og hjelpen de trenger i Norge. Det fordrer at vi ikke uthuler asylinstituttet og bruker mer ressurser på illegitime asylsøkere enn det vi gjør på de som trenger vår hjelp.

Det er også på tide å se på innvandringsstoppen Norge har hatt i over tredve år. Denne virker åpenbart ikke. Asylinstitutter, familiegjenforening og andre tiltak skal ikke være smutthull for et dysfunksjonelt system. For oss som tror på retten til liv, frihet og søken etter lykken, så gjelder dette alle.

Vi ønsker innvandrere til Norge - vi trenger dem. Gi dem et legitimt grunnlag for å komme inn samtidig med å iverksette effektive tiltak for å få illegitime asylsøkere ut, så burde mye være gjort.

torsdag, august 12, 2010

Skremme hvem?

Seksjonsleder Hanne Kristin Rohde i vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo-politiet advarer kvinner om voldtektsfare i hovedstaden og er ikke redd for at hun skremmer kvinner unødig med utspillet sitt.
Vi monterer alarm i husene våre og legger ikke mobiltelefoner synlig i bilvinduet. Da må det gå an å tenke preventivt også når det gjelder voldtekter.
Å sammenligne irritasjonen det er å bli frastjålet en mobil med den redsel, smerte og frykt en voldtekt betyr, er rett og slett useriøst. Det legitimerer holdningen om at man kan skylde seg sjøl om det går galt (led Fløyelspikens "Hvem legger skylden på offeret". Dog er det helt legitimt å be kvinner ta forholdsregler mot vold og overgrep, men når man først skal advare om voldtektsfare, kunne man ikke, for en gangs skyld, forsøke på skremme voldtektsforbrytere og ikke bare ofrene?

For kvinner tar forholdsregler. Vi tar taxi hjem. Og blir utsatt for voldtekt fra sjåførene. Vi tar følge hjem. Og blir utsatt for voldtekt av en vi kjenner. Syv av ti voldtektsofre er selv ruspåvirket, men fortsatt er det tre av ti som ikke har drukket og allikevel blir voldtatt. Kort skjørt, langt skjørt, dyp utringning, høyhalset, bare skuldre, boblejakke. Det spiller ingen rolle hvordan vi kler oss. Utsatt for voldtekt er vi, og ofre blir vi.

I rapporten fra Riksadvokatens arbeidsgruppe, som skulle se på etterforskning av voldtektssaker og behandlingen av disse sakene i rettssystemet, avslørte mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte, manglende åstedsgranskning og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret.

Kanskje kunne politiet forsøkt en ny tilnærming? Kanskje politiet kunne forsøkt å skremme overgripere med å si

- fra nå av tar vi alle anmeldelser på alvor
- vi skal foreta en åstedsundersøkelse. Ved. Hver. Eneste. Anmeldelse.
- vi skal sørge for at kvaliteten på den rettsmedisinske undersøkelsen er god nok
- vi skal ikke la mulig gjerningsmann få legge frem sin versjon uten å bli konfrontert med opplysninger fra offerets forklaring
- dømte voldtektsforbrytere som ikke er norske statsborgere blir kasta ut etter endt soning og oppholdstillatelse kan inndras

Kanskje rettsvesenet kunne tatt sakene på alvor og hevet minimumsstraffen for voldtekt og overgrep?

Kanskje man rett og slett skulle skremme overgripere ved å øke sjansen for at de blir tatt og øke straffen for et ødelagt liv? Kanskje?

Les også: Udekket kjøtt

Kanskje politiet også kunne begynne å skremme unge menn som skal på byen. Det er de som er mest utsatt for vold på offentlig sted og såkalt "uprovosert vold". Hvorfor får de aldri beskjed om å ta forholdsregler, drikke mindre, unngå steder der man kan blir utsatt for bråk?

For vi kvinner er sørgelig klar over at vi er potensielle ofre når vi går ut. Vi vet også at voldtektssaker ikke blir etterforsket og at overgriperen som regel går fri. Det er en av grunnene til at vi ofte lar være å anmelde sakene.

Vi er allerede skremt.

Heidi Helene Sveen skriver også utmerket om saken, det gjør også Cracked actor...

Oppdatert: Skal i debatt om saken mot sluggeren Curt A. Lier på Radio Norge mellom 18 og 18:30 i dag.

Kollektiv straff av nattenæringene

Dette innlegget sto på trykk i Aftepoften Aften i går (enda ikke på nett, så da tillater jeg meg å publisere det her - med lenker). Hadde Venstres nestleder Ola Elvestuen lest dette først hadde han kanskje gjort det noe bedre i debatten på Dagsnytt 18 i går.

Straff bråkmakerne!

Avholdsmannen Knut Storberget har foreslått en felles statlig leggetid for å redusere voldsepisoder i forbindelse med skjenkesteder. Sammen med Statens institutt for rusmiddelforskning anser han det for bevist at jo mer liberale skjenketider, desto mer vold og skader. Politimesterne i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen ser ut til å være enige. De ønsker ikke å bruke ressurser på fulle folk og bråk på byen og vil derfor stenge alle landets utesteder en time tidligere.

Dermed vil politi og myndigheter gå inn for en kollektiv avstraffelse av alle næringer som opererer om natten, samt det store flertall av borgerne som nyter av disse uten å være andre til bry. Bråkmakerne får i verste fall tilsnakk av politiet før de sjangler videre og kan starte bråk et annet sted. Hvorfor straffes ikke de?

I Danmark erkjenner de at problemet med vold og rus kan være knyttet sammen, men at det er mer sammensatt. De har redusert volden knyttet til utesteder på samme måte som vi gjorde i Oslo på begynnelsen av 90-tallet - nemlig ved fokusert innsats i sentrum. Det danske justisministeriet skriver i en rapport at danskenes risiko for at bli utsatt for kriminalitet i form av tyveri, hærverk eller vold har falt markant de seneste årene. De samme erfaringene har man også hatt i Manchester, der antall alvorlige voldshendelser ble redusert med over 12 % etter at de satte i gang tiltak for å håndtere en åpen by (cachet tiltaksraport).

Forskjellen på tilnærmingen i Danmark og Storbritannia er at i disse landene anerkjenner nattnæringene som en viktig del av et åpent samfunn. Det er nemlig ikke bare utelivsbransjen som rammes av reguleringskåte politikeres styringstrang og politiets fraskrivelse av ansvar. Trenden har lenge gått mot 24-timers samfunnet, der ikke bare utesteder og drosjer sørger for liv, men kiosker, bensinstasjoner og selv treningssentre holder natteåpent. Verken politi eller myndigheter ser ut til å ville tilpasse seg samfunnsutviklingen. Er det rimelig at næringer som betaler skatt ikke skal få samme tjenester fra det offentlig fordi de har åpent utenfor kontortiden?

Når synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig som befolkningen har økt med 130 000 og kriminaliteten eksplodert, så kan man undres på om ikke voldsepisoder heller har sammenheng med politiets bemanning. Tidligere var det slik at Natteravnene understøttet politiets tilstedeværelse i bybildet. Nå ser det ut til å være omvendt. Regjeringens løsning er å stenge hele utelivsbransjen i Norge en time tidligere. Politiet selv mener det er ikke er manglende håndtering av de som skaper problemer, men at uteliv og skjenking i seg selv er problemet. Dermed skal alle kollektivt straffes fordi et fåtall lager bråk.

Politi og myndigheter kunne heller lært av Manchesters ”City Centre Safe”-prosjekt, der målsettingene var å samarbeide med utelivsbransjen for å bedre bransjens egen håndtering av skjenking og sikkerhet, redusere antall alkoholrelaterte voldsepisoder i sentrum, samt redusere ordensforstyrrelser i Manchester sentrum på grunn av fyll og bråk. Dette skjedde blant annet ved et oppdatert regelverk som ga politiet hjemmel til å gripe inn før episoder fikk tid til å utvikle seg. Samtidig ble det opprettet et team av godt synlig, uniformert politi som patruljerte gående i sentrum, ved knutepunkter for offentlig transport og taxi, samt typiske forsamlingssteder der det lett oppstår bråk. Mange av de samme tiltakene har med hell vært utprøvd i Danmark, for ikke snakke om millionbyer som London og New York.

Politiet har hjemmel til å arrestere og fengsle ”den som på offentlig sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel”. Dette er ekstremt ressurskrevende og vil dessuten føre til at politifolk må forlate sin post for å følge bråkmakerne til arresten. Politiet burde derfor ha mulighet til å skrive ut klekkelige bøter til de som skaper bråk og er innblandet i voldsepisoder på byen. Når man i andre byer i Norge straffer urinering på offentlig sted med bøter opp til 4000 kroner, burde det være mulig å straffe de som ”forstyrrer ro og orden” med samme mynt.

Utelivsnæringen, inkludert hotell- og restaurantbransjen, er en av de næringene som raskt får merke økonomiske nedgangstider. De siste årene har det vært en sterk økning i antall betalingsanmerkning og konkurser i næringen. En time gjør faktisk en forskjell for en bransje som til stadig får endrede rammebetingelser fra myndighetene. Dersom man ønsker at bransjen skal drives av seriøse aktører som følger lover og regler, må myndighetene bidra til å gjøre det lettere for nettopp de seriøse å drive sin virksomhet.

Nattnæringene har like stort krav på beskyttelse som de som i hovedsak driver sin virksomhet på dagtid. Straff de skyldige, ikke legitime virksomheter og det store flertall som trives og ønsker å bo i en åpen og levende by.

-----------

Les også: Erfaringene fra 20 kommuner viser at det ikke blir mindre vold med tidligere stengetider

tirsdag, august 10, 2010

Alle er horer, det er bare snakk om pris...

På den ene siden: RASERING AV UNIKT NATURLANDSKAP. Men dersom de får bedre turistveier, rassikring og økte statlige midler til et nasjonalt småkraftsenter i Samnanger så er det greit.

Politikk er i sannhet det muliges kunst. Dersom man hadde ment noe med begrepsbruk som "rasering av unikt naturlandskap", "ødelegger for turistnæringen" og "monstermaster" hadde man aldri latt seg overtale for noen rassikrede turistveier og småkraftsentre.

Folkeaksjoner er jo populære i Hardanger - på den ene siden sier de nei til stabil energiforsyning gjennom å bygge master, men Folkeaksjonen for Hardanger-bru feiret at det skal bygges en massiv bru i stål og betong med over 200 meter høye brutårn. Master er for jævlig, men betongbru skal de ha!

Men jeg står fortsatt for det jeg tidligere har sagt - håper Hans Geelmuyden får med seg Petter Stordalen når han skal legge seg i lenker for å protestere mot byggingen. Da er vedtaket verdt det!

Ikke mindre vold av statlig leggetid

Avholdsmannen Knut Storberget har foreslått en felles statlig leggetid for å redusere voldsepisoder i forbindelse med skjenkesteder. Ifølge innsalget fra Arbeiderpartiet til Aftenpoften i forbindelse med saken ifjor har voldsepisoder falt med 30% i Trondheim. Etter bare åtte måneder mente Arbeiderpartiet at dette er en "varig nedgang" til tross for at tallene kom under finanskrisen, da det var en generell nedgang i salg av alkohol ute.

Nå viser erfaringen fra 20 kommuner at det er ingen holdepunkter for å slå fast at tidligere skjenkestopp gir mindre vold. I Bergen er den eneste effekten av tidligere stengning at antall voldsepisoder faktisk har gått opp, men at tidspunktet for volden er blitt forskjøvet tilsvarende.

Som jeg har skrevet tidligere - det blir ikke mindre vold av større begrensninger på åpningstiden. Skal man bekjempe vold og bråk, må politiet gjøre en innsats i sentrum og forholde seg til at vi lever i et døgnåpent samfunn der også nattenæringene har krav på at myndighetene stiller opp og gjør jobben vi betaler skatt for at de skal gjøre.

Da må de ta de som faktisk bråker på byen, ikke kollektivt straffe legale virksomheter og det store flertall av befolkningen som er ute og hygger seg uten å være andre til bry.

mandag, august 09, 2010

Hvis ikke dette er overvåking, hva er overvåking da?

Staten lanserer i disse dager en ny tjeneste som gjør at myndighetene kan bestemme hvem du får ringe til fra din mobiltelefon, og når mobilen kan brukes. Staten får også muligheten til å undersøke hvor du til en hver tid befinner deg. Tjenesten er et ledd i en kampanje for å gjøre samfunnet tryggere og bidra til at politiet lettere kan hjelpe deg der du er om det skulle skje noe. I en undersøkelse om tjenesten svarte flertallet av de spurte at de var positive til tjenesten og følte seg tryggere når de var alene.

Tjenesten har fått kritikk for å være et inngrep i enkeltmenneskets personlige frihet, men myndighetene avviser kritikken.
- Dette er på ingen måte overvåking eller bevegelseskontroll, hevder de.

VG skriver i dag om mobiltjenesten Bipper, som gir foreldre adgang til å overvåke sine barns mobilkommunikasjon og bevegelser. Det er faktisk ingen grenser for hvor langt man vil gå dersom man bare kan "redde ett barn". Spørsmålet som presser seg frem er hvem barnet etter hvert vil reddes fra. Vil de barna som opplever at foreldrene til enhver tid vet hvor de er og hvem de er i kontakt med vokse opp til å bli sunne, friske voksne som evner å ta gode avgjørelser basert på egne erfaringer og evne til risikoanalyse? Vil de utsette seg selv for mer risiko - vel vitende om at noen vet hvor de er og i håp om at noen derfor vil redde dem ut av situasjonen?

Har ikke barn - i likhet med voksne - behov for å slippe unna foreldrenes kritiske blikk og utfolde seg selv og utfordre sine egne grenser for nettopp å lære både seg selv og samfunnet rundt å kjenne?

Kunne det tenkes at de foreldrene som er redde for at noe skal skje med barna deres, først og fremst bør forby kontakt med fedre, onkler, bestefedre og venner av familien - da overgrep og misbruk først og fremst skjer i nær familie? Eller ønsker man å sjekke at barna ikke er i kontakt med hjelpeapparat slik at overgrepene kan fortsette?

Er ikke overvåking av barn et overgrep i seg selv? Er det mulig å kalle kommunikasjonskontroll og bevegelseskontroll noe annet enn nettopp det? Og hva skjer den dagen systemet hackes og all informasjon om hvor barna til enhver tid befinner seg havner hos noen som ikke burde hatt det?

Hva om myndighetene innførte en slik tjeneste for hele Norges befolkning og kalte det datalagringsdirektivet og sa det var for vårt eget beste?

Hvis ikke dette er overvåking, hvordan i alle dager definerer man overvåking da?

torsdag, august 05, 2010

Master er for jævlig, men betongbru skal de ha!


Folket sier nei til Hardanger-mastene, skriver VG. Men Folkaksjonen for Hardanger-brua er godt fornøyd med at det skal bygges en av verdens lengste bruer i stål og betong i samme område.

En økonomiprofessor ved NHH har foreslått å bygge ned kraftkrevende industri i området. Da trenger man ikke utbyggingen fordi det da er nok kraft til innbyggerne. Kraftkrevende industri har som kjent levd av subsidiert kraft fordi de ikke klarer å hva en konkurransekraftig produksjon uten.

Men står det mellom arbeidsplasser og miljø vil arbeidsplasser alltid vinne i det fagforeningsstyrte Arbeiderpartiet. Dette vet Jens. Derfor trenger han ikke dra til Hardanger for å se.

Spørsmål til leserne: Hvilken kraftkrevende industri/hvilke bedrifter vil dette få konsekvenser for?

Plikt til å skaffe avdanka politikere jobb


Det har ikke alltid vært slik at karantene eller mangel på sådan har vært det største problemet til avdanka politikere. Tidligere stortingsrepresentant for SV, Magnar Sortåsløkken, brukte de tolv årene han satt på Stortinget til å skjelle ut næringsliv og næringslivsledere, for deretter å synes det var helt ufattelig at hverken bedrifter eller organisasjoner hadde bruk for hans kompetanse da han endelig sa takk for seg. Derfor mente han i VG 21.07.1997 at "det offentlige burde ha plikt til å skaffe eks-stortingspolitikere en jobb".

Han advarte mot å undervurdere det at en del tidligere stortingspolitikere får store personlige problemer av ikke å få jobb etter å ha sluttet på Stortinget.

"Vi har vært valgt til landets fremste folkevalgte verv og opparbeidet en god kompetanse og et omfattende nettverk. Det er helt ufattelig at hverken bedrifter eller organisasjoner har bruk for en slik kompetanse."

Noen av oss mente den gang, og mener fortsatt, at det er ganske ufattelig at man da ikke klarer å skaffe seg jobb selv. Spesielt ironisk var det at Sortåsløkken hadde spesielt vært kritisk til næringslivsledere som fikk en økonomisk "fallskjerm" dersom de måtte gå. Han så ikke noe motsetning til å mene dette og samtidig mene at det offentlige hadde plikt til å skaffe stortingsrepresentanter jobb.

Ifølge Wikipedia har Sortåsløkken siden dette jobbet som samfunnskontakt (altså PR-rådgiver) for Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, som blant annet driver private klinikker delfinansiert av det offentlige og driver lobbyvirksomhet mot det offentlige. Ære være dem for det.

Takk til anonym bidragsyter for tipset!

onsdag, august 04, 2010

Karantene for politikere som går til særinteresseorganisasjoner

SV vil innføre en fem års lang karantene for politikere som skal inn i PR-bransjen. Jeg foreslår en like lang karantene for politikere som går til særinteresseorganisasjoner og fagforeninger.

Som skrevet tidligere; Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter, lønnet av skattebetalerne, holder kurs i hvordan pressgrupper kan øke sin makt og innflytelse, herunder øke bevilgninger til seg selv, på skattebetalernes regning. (Oppdatert: Jada, SV har dem også!)

Skal det innføres karantene for overgangen til PR-bransjen burde dette gjelde for overgang til pressgrupper. Bruk gjerne et kommende lobbyistregister fra PR-bransjen til å definere hvem dette er.

Trykk enig nedenfor om du er det!

Hjelp: arbeidsformidling for stortingsrepresentanter

Rett etter ett stortingsvalg der SV tapte mange plasser var det en av de tidligere representantene som gikk ut og mente at det burde finnes en egen arbeidsformidling for tidligere stortingsrepresentanter som ikke fikk seg jobb etter stortingsvalg. Husker noen saken/hvem det var?

Jeg har selvsagt tenkt å lage en stort poeng ut av at stortingsrepresentanter enten er så inkompetente at de ikke er attraktive på arbeidsmarkedet eller har brukt hele sin tid på å motarbeide næringslivet og derfor ikke får seg jobb etterpå....

I lomma på staten

Jo mer jeg tenker over det, jo mer overbevist blir jeg om at Bjarne Håkon Hanssen egentlig opererer på vegne av Arbeiderpartiet. I stedet for å diskutere kjernen i saken, nemlig at regjeringer dolker barnehageeiere i ryggen, så diskuterer man Hanssen. Total avsporing i forhold til at det ser ut til at Arbeiderpartiet ikke bare har adoptert SVs retorikk og politikk i forhold til barnehagesektoren, men outsourcet hjemmesidene sine til Sosialistisk Ungdom.

Under overskriften "PBL løper storkapitalens ærend" sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande at "pengene vi gir barnehagesektoren må komme barna til gode, ikke forsvinne i lomma på investorer".

Vi gjentar:

Espira Gruppens største eier er CapMan fond hvor det norske statlige investeringsselskapet Argentum er blant de største investorene. CapMan er et av selskapene norsk Kommunal Landspensjonskasse (KLP) investerer i med kommunalt ansattes pensjonspenger.

"Lomma til investorer" er altså staten og kommunalt ansatte i dette tilfellet.

tirsdag, august 03, 2010

Utesteder straffes, voldsmenn går fri

VG skriver at politiet vil ikke etterforske en av landets mest kjente tv-fjes for vold, etter at anmeldelsen mot mannen ble droppet. Saken får mer oppmerksomhet på grunn av tv-fjeset, enn det som egentlig er hovedproblemet; det får ingen konsekvens når folk truer med eller utøver vold på byen. Når denne typen oppførsel aldri får en konsekvens så burde man ikke undre seg over at vold og bråk blir et vedvarende og økende problem.

Regjeringens løsning er å stenge hele utelivsbransjen i Norge en time tidligere. Politiet selv mener det er ikke er manglende håndtering av de som skaper problemer, men at uteliv og skjenking i seg selv er problemet. Dermed skal alle kollektivt straffes fordi en fåtall lager bråk og får gå fri.

Nattelivsnæringene har like stort krav på beskyttelse som de som i hovedsak driver sin virksomhet på dagtid. Det er ikke bare utestedene som straffes, men drosjenæringen, døgnåpne kiosker og andre legitime virksomheter med tusenvis av ansatte.

Myndighetene lar altså bråkmakerne gå fri, men straffer de som driver lovlige virksomheter. Bøtelegg heller alle som lager bråk så kraftig at de lærer å oppfører seg.

Den største trusselen

Glitrende fra Arne Hjeltnes i gårsdagens DN:
Det er pengebruken i staten som er den største trusselen mot "den norske modellen", ikkje dei som driv private omsorgstenester.

mandag, august 02, 2010

Aps lobbyistskole

Screenshot fra Arbeiderpartiets nettsider.

Rødgrønne politikeres forakt for privat næringsliv og frykt for å la seg påvirke av næringslivsinteresser er omvendt proporsjonal med deres forkjærlighet for interesseorganisasjoner og vilje til å la disse påvirke egen politikk.


Bjarne Håkon Hanssen har fått smake tidligere kollegaers vrede for at han har fått seg jobb som rådgiver for privat næringsliv etter å ha gått av som statsråd. Ifølge dem er det dypt umoralsk å forsøke å gjøre politiske prosesser mer forståelige for de som skal reguleres. Politiske beslutninger fattes best bak stengte dører uten påvirkning utenfra, må vite. I hvert fall når det gjelder privat næringsliv.

Samtidig holder Hanssens tidligere kollegaer som fortsatt er folkevalgte og dermed lønnet av skattebetalerne, mer enn gjerne kurs i hvordan drive politisk lobbyvirksomhet for organisasjoner og grupper de anser for å være verdige trengende. Folkevalgte holder altså kurs i hvordan pressgrupper kan øke sin makt og innflytelse, herunder øke bevilgninger til seg selv, på skattebetalernes regning.

Listen over særinteresseorganisasjoner og pressgrupper er lang, og korresponderer overraskende ofte med ringelista til journalister som skal ha rasende reaksjoner hvert år når statsbudsjettet legges frem.

I et levende demokrati skal både enkeltpersoner, næringsliv og organisasjoner ha innsikt i og mulighet til å påvirke de politiske prosessene som påvirker hverdagen vi alle lever i. Det er faktisk ikke noe galt i det. Problemet oppstår når de politiske prosessene blir så innviklede og kompliserte at vanlige folk resignerer og prosessene overlatt til særinteresser som i større eller mindre grad representerer ”folk flest”. At flertallet av disse organisasjonene i tillegg hel- eller delfinansieres gjennom skattebetalernes gjør ikke saken bedre. Det tipper de politiske prosessene i en retning som ikke er demokratisk.

Men nå vet vi hva privat næringsliv kan gjøre - som, om noe, virker totalt blåste når det gjelder nettopp fingerspitzgefuhlen i forhold til politiske prosesser.

Hvorfor betale Bjarne Håkon Hanssen 3,500 kroner timen når man kan få råd fra Hadja Tajik tilnærmet gratis?

Pølser og politikk

Beste måten å redusere PR-byråers innflytelse på er å forenkle, forbedre og informere. Ingen av dem paradegrener for norske politikere eller offentlig byråkrati.

Bjarne Håkon Hanssen har tatt til motmæle ovenfor tidligere kollegaer i Arbeiderpartiet, som til tross for at de holdt på å kveles av moralsk indignasjon har klart å frese frem sin skuffelse, forargelse og sinne over Hanssens involvering i barnehagesaken.

– Vil de rødgrønne ha andre regler får de lage dem. De har da flertall, så vidt jeg vet, sier han til DN.

Mens Bjarne Håkon Hanssen får kritikk for å hjelpe privat næringsliv å forstå og påvirke politiske prosesser, kan holder hans egne kollegaer i Arbeiderpartiet gjerne foredrag for organisasjoner og pressgrupper om det samme. Den ene er betalt av private interesser som ønsker å bedre eller hindre forverring av egne betingelser for å drive en bærekraftig og lønnsom virksomhet i Norge. Den andre får sin lønn fra skattebetalerne og hjelper pressgrupper å få oppmerksomhet om egne saker, gjennomslag for egne særinteresser og – norske organisasjoners store drøm – en egen post på statsbudsjettet. Det siste er altså tilgang til penger som organisasjonene selv ikke gidder drive innsamlingsvirksomhet for, eller organisasjoner som folk flest ikke frivillig ønsker å støtte.

Det er overhodet ikke noe galt ved at enkeltpersoner eller organisasjoner søker å påvirke i enkeltsaker eller politiske prosesser. Tvert imot. Det er viktig og en del av demokratiet som sådan. Som borgere gir vi ikke blankofullmakter til våre folkevalgte ved å stemme på dem ved ett valg. Vi er også forbeholdt den demokratisk retten å protestere, demonstrere – streike om så nødvendig – for å påvirke og endre beslutninger som påvirker vår hverdag.

Derfor må innbyggerne forstå de politiske prosessene, veivalgene og alternativene, hjulpet av kritiske medier og forskning. Ifølge stortingspolitikere hender det at bransjefolk ringer eller organisasjoner demonstrerer foran stortinget samme dag som et vedtak skal fattes. Da er som regel beslutningen allerede tatt. Skal man påvirke i prosessen må man engasjere seg på et langt tidligere tidspunkt.

Rådgivningsselskap som First House kan drive lukrativt nettopp fordi de fleste av oss verken forstår eller kjenner til de politiske beslutningsprosessene som påvirker vår hverdag. Otto von Bismarck skal ha uttalt at «Den som vet hvordan pølser og politikk blir til, får aldri igjen en hel natts søvn». Mens pølsepakningene fra Gilde er pålagt innholdsfortegnelse, så er den politiske beslutningsprosessen et mysterium for de fleste. Denne bloggeren sliter fortsatt med å forstå pensjonsforliket og de fleste andre sliter med å forstå hvordan et parti som KrF klarte å få statsministeren to ganger. I politikken oppheves alle tyngdelover. Og i mange tilfeller – rasjonell tenkning og logikk.

Ønsker man å bevare nattesøvnen bør politikerne begynne med seg selv. Sørg for et så åpent og tilgjengelig byråkrati som mulig, der borgerne enkelt kan følge politiske beslutningsprosesser og oppfølging i praksis.

Beste måten å redusere PR-byråers innflytelse på er å forenkle, forbedre og informere. Ingen av dem paradegrener for norske politikere eller offentlig byråkrati.