Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, aktiv skribent, foredragsholder, konferansier og samfunnsdebattant. Feminist, aktivist og Høyre-dame. Jobber med informasjon og sosiale medier. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

onsdag, juli 27, 2011

God tone i Kardemomme by

”Hadde vi ikke hatt egne internettsider og muligheten til å ytre oss der, måtte vi begynt å skyte dere”.

Sitatet er fra Vigrid-leder Tore Tvedt som i samtale med Briger Emanuelsen, tidligere journalist i Dagbladet, sa at så lenge han hadde en egen nettside hvor han kunne ytre seg, følte han seg ikke sensurert og heller ikke at ytringsfriheten var tatt i fra ham etter at Dagbladet utestengte han fra debattsidene. Lederen for den rasistiske organisasjonen viste til Internett som en viktig arena for å komme til orde med sine meninger.

I rekken av mange vanskelige debatter som vi nå står ovenfor, er debatten om debatten allerede i full gang. Debattredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende spør om tiden nå er inne for å ta et skikkelig oppgjør med anonyme nettdebatter og Aage Borchgrevink i Den Norske Helsingforskomité spør om hvordan vi kan unngå nye monstre fra bloggosfæren, mens Thomas Hylland Eriksen kaller gettofiseringen av nettet en trussel mot det nasjonale fellesskap.

I etterkant av en ufattelig tragedie leter vi alle etter svar på hvordan tragedien kunne oppstå, og hva vi kan gjøre for å unngå at noe slikt skjer igjen. Men det er særlig når demokratiet er under angrep at vi må hegne om de verdier og prinsipper som utgjør grunnlaget for vårt samfunn.

Internettfrihet og anonymitet er et tveegget sverd. Anonymitet gir en mulighet til å ytre seg fritt uten å måtte stå til ansvar for det. Det beskytter dissidenter mot overgrep, fengsling og tortur hver eneste dag. Samtidig blir muligheten brukt til å fremme tankegods og meninger som ikke er forenelig med opprettholdelsen av et liberalt demokrati.

Nå har faktisk Norge en lang tradisjon for å tolerere motstand mot det liberale demokratiet. Som en del av vår demokratiske flora har vi partier som kaller seg revolusjonære, og på radikale venstreorienterte nettsteder diskuteres væpna revolusjon fortsatt. I tillegg er det vi kaller et liberalt demokrati er i kontinuerlig endring. Det er bare to år siden det liberale demokratiet Norge begynte å likebehandle homofile i ekteskapslovgivningen.

Det er også kontinuerlig debatt rundt demokratiske prinsipper om ytrings- og trykkefrihet. Da regjeringen foreslo å erstatte blasfemiparagrafen med å utvide § 185 mot hatefulle ytringer, var det nettopp i blogger og debattfora på Internett at diskusjonen levde. Det nå utskjelte islamkritiske nettstedet document.no og nettversjonen til Human-Etisk Forbunds avis Fri Tanke var de første som reagerte. Senere tok tidligere generalsekretær i Human Etisk Forbund, Lars Gule, og journalist i document.no, Nina Hjerpset-Østli, initiativ til et opprop mot innstrammingen. Blant de som skrev under var forfatterne Roy Jacobsen, Ingvar Ambjørnsen og Anne B. Ragde, samt kjente offentlige stemmer som Bernt Hagtvet, Aslak Nore, Hege Storhaug, Walid al-Kubaisi og Francis Sejersted. Redaktør i document.no, Hans Rustad, sa til Dagbladet.no at han var glad for bredden i protestene og pekte på at folk som vanligvis inntar ulike posisjoner sto samlet og slo ring om ytringsfriheten. Det blir interessant å se om de som støttet oppropet den gang fortsatt står samlet i dag. Bloggerne fikk æren da forslaget ble trukket.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sa i forbindelse med saken til Her og NÅ i NRK at det er "de forstyrrende, støytende, sjokkerende ytringene vi må verne. Kardemomme-loven trenger ikke vern".

I en tid der mange gir uttrykk for at de ønsker et samfunn som ligner nettopp mer på Kardemomme by, er den største faren at de ytringene som trenger det liberale demokratiets vern enten blir borte eller undertrykkes. Det betyr ikke at de opphører å eksistere. En kritisk samfunnsdebatt er en forutsetning for å styrke demokratiet. Vi trenger kritiske røster for å korrigere feil og mangler, og ved å gjøre nødvendige endringer vil demokratiske institusjoner bli mer robuste. Vi helt avhengig av friksjon for å bevege oss fremover. Kardemomme-loven om at man ikke skal plage andre, men være grei og snill, er rett og slett lite hensiktsmessig som retningslinje i samfunnsdebatten. For ikke å si håpløst kjedelig. Men det er forskjell på kritikk og sjikane.

Dilemmaene rundt en friest mulig demokratisk debatt er mange. Fjernes muligheten for anonymitet, fjerner man også muligheten for å få frem stemmer og refleksjoner som ellers ikke ville blitt hørt. Vi har også erfart at debatt under fullt navn på ingen måte er noen garanti for kvalitet, respekt eller toleranse. Som borger- og debattredaktør i en nettavis har jeg selv fått drapstrusler fra innvandringsmotstandere som har fått hatytringer slettet. Å skrive under fullt navn er med andre ord ingen hindring når de mener deres holdning og anslag i debatten er fullt ut legitime.

Samtidig er ytringsfriheten begrunnet i individets frie meningsdannelse. Det er gjennom en åpen meningsutveksling at samfunnet og den enkelte blir best mulig opplyst. Ytringer man er uenige i møtes med motargumenter, ikke med forbud eller maktbruk. Men dette har da aldri legitimert sjikane, rasisme, udokumenterte påstander eller rene løgner. Jeg er sikker på at Hilde Sandvik, i likhet med meg, har måttet slettet innlegg med langt mer eksplisitt rasistisk og sjikanerende innhold enn det gjerningsmannen bak terrorhandlingene noen gang har ytret i et kommentarfelt. Dersom Sandvik vil gjøre noe med kommentarfeltet hos BT så skal ikke det begrunnes med Breiviks handlinger. Det bør begrunnes med at det er pokker meg på tide at avisene på nett begynte å lytte til de råd som har kommet i de mange og lange debattene om hvordan dyrke frem en konstruktiv debatt i kommentarfeltene. Avisene vil gjerne ha trafikken, men har så langt ikke prioritert ressurser til en god nok håndtering av den.

Det er en reell fare for at terrorhandlingen vil brukes for å stemple legitim islamkritikk som islamofobi og dermed undertrykke seriøs debatt om hvilke verdier og holdninger vi ønsker at samfunnet vårt skal preges av. Det er også – uten sammenheng med islamdebatten - fullt ut legitimt å problematisere innvandring, uten at man dermed verken tyr til hatytringer eller er rasist. Til og med det regjeringsnedsatte Brochmann-utvalget ble anklaget for å skape et innvandringsfiendtlig klima lenge før terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya. Det er en farlig vei å gå dersom ønsket er en åpen og fordomsfri debatt rundt utfordringer og løsninger for fremtidens velferdssamfunn.

Vi skal heller ikke la oss true av Vigrid-leder Tvedts utsagn om konsekvensene av å ikke slippe til noe sted. Ingen skal kunne true seg til en plass i offentligheten. Men skal statsminister Jens Stoltenbergs ord om mer frihet og mer demokrati ha noen betydning, så bør de som nå tar til orde om å lukke ned det offentlige ordskiftet og begrense tilgang til fri meningsytring besinne seg.

Hilde Sandvik, Aage Borchgrevink og Thomas Hylland Eriksen har det til felles at de som regel slipper til i spaltene til de tradisjonelle mediene når de vil det. Det store flertall er henvist til de stemoderlig håndterte kommentarfeltene i nettavisene, åpne kanaler i sosiale medier eller lukkede debattforum der de møter likesinnede. Det er en styrke for demokratiet at så mange kan komme til uttrykk. Det store flertall av bloggeres største synd er at de er for kjedelig og banale, godt innenfor marginen til det som ville vært god tone i Kardemomme by.

Jeg for min del kunne ikke tenke meg å leve i et Kardemommesamfunn. Den klamme likheten, sosiale kontrollen, naivistiske tilnærmingen til alt som er problematisk. Det minner litt for mye om Aldous Huxleys dystopiske verden i "A brave new world".  Dersom det er den retningen vi nå skal gå i så sier jeg herved nei takk. Jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

Er det ikke nettopp det vi tross alt kjemper for?

mandag, juli 25, 2011

Gjør meningsfylt vold til meningsløs

Det er ikke mangel på ord som gjør det vanskelig å skrive i disse dager. Det er at alt for mange ord presser på og vil frem. Jeg har vært litt avventende med å blogge fordi det føles eil for en utenforstående som meg å ta en plass blant de sørgende som er direkte berørt. Det kan til tider bli litt klamt føleri i det sosiale fellesskapet, men jeg forstår alle som har et behov for å komme til uttrykk. Det behovet kjenner jeg også.

Noen skriver at ord blir meningsløse. For meg er det i situasjoner som denne at ord fylles med mening. Ord som dessverre ikke blir fattigere, men får en langt dypere klang enn når vi ytrer dem til daglig. Tragedie. Urettferdighet. Sorg. Sinne.

Noen snakker om meningsløs vold. Det finnes ingenting som heter meningsløs vold. Et hvert slag, et hvert anslag, er fylt med mening. Det er nettopp derfor de som er utsatt for vold kjenner det i kroppen lenge etter at sårene er helet og merkene er borte.

Det er dessverre ingenting ”meningsløst” i de siste dagers hendelser. Handlingene var godt planlagt og med overlegg. De var breddfulle av mening. Det er nettopp det som gjør det så ufattelig, så ubegripelig. Vi kan forstå at ulykker skjer. Men vi kan ikke begripe at ett menneske kan forvolde så mye skade. Det er ikke til å fatte at ett menneske kan føle det som nødvendig å drepe unge mennesker som ber på sine knær om å få leve.

Han skriver at vi vil se på han som et monster. Hadde det enda vært så vel. Monstre tar plass i fiksjonen og i våre verste mareritt, men blir borte når dagslyset kommer og vi åpner øynene for verden rundt oss. Han er noe langt verre. Han er en av oss. Han drepte våre barn og unge for å endre vår felles fremtid. Han tapte det øyeblikk statsminister Jens Stoltenberg sa at vi skal svare på volden med enda mer demokrati, enda mer åpenhet, men aldri naivitet.

Det er ikke naivt å tro på frihet, demokrati og åpenhet. Det eneste naive er å tro at dette er verdier som kommer av seg selv. Det gjør de ikke. De må kjempes for hver eneste dag. Gjennom ord og handlinger. Fienden er ikke ekstremistene, men oss selv dersom vi unnskylder, legitimerer eller godtar deres premisser og handlinger.

Det er sterkt å lese om opplevelsene til de som har overlevd tragedien på Utøya. Det gjør ikke minst inntrykk når en ung jente tvitrer om at hun har ”survivors guilt”. Som om verden ville vært et bedre sted om også hun hadde vært borte i dag. Det hadde den ikke. De som overlevde tragedien sier de vil engasjere seg enda mer for at ikke deres venner skal ha dødd forgjeves. Den byrden må i så fall vi andre bære sammen med dem, for den skal de ikke bære alene.

Klarer vi sammen å holde på verdier som retten til liv, frihet og søken etter lykke som grunnlag for vårt liberale demokrati, vil all vold bli meningsløs når vi møter denne med nettopp enda mer demokrati, enda mer åpenhet.

søndag, juli 24, 2011

Falske Facebook-grupper

VG skriver i dag om Linn Cesilie Fosse som fortviler etter at noen har laget en Facebook-arrangement i hennes navn og gjort henne til administrator i en gruppe som hyller Anders Behring Breivik.
Gruppen hadde var først en invitasjon til å delta på ett minutts stillhet som en støtte til ofrene, og fikk derfor raskt over 3000 deltakere, men endret så innhold til å bli en hyllest til terroristen og har deretter mistet en del medlemmer (mange fortsatt ikke klar over innholdet).

Jeg advarte mot å melde seg inn i denne typen grupper allerede fredag kveld på Facebook, deretter flere ganger på Twitter, fordi vi har sett at store kriser gjør at vi gjerne ønsker å vise vår deltakelse, også via sosiale medier. Dette har blitt misbrukt tidligere, og vi ser nå at det samme skjer igjen.
Facebook, med mer enn 750 millioner brukere, derav 2,5 millioner nordmenn, ser ikke ut til å ha en beredskap når hendelser av typen vi nå opplever i Norge forekommer. Det er egentlig ganske utrolig. I Wikipedia settes det umiddelbart på ressurser som redigerer og modererer innholdet på deres sider om hendelsene og relaterte innlegg.

Ganske tidlig etter at det viste seg at Facebook-siden gruppen skriver om ble hacket ble denne varslet om til FB for brudd på deres retningslinjer og inneholder hatefylle ytringer. Allikevel har de fortsatt ikke gjort noe.

Generelt bør alle sjekke alle organisasjoner og grupper før de melder seg inn i dem, både i og utenfor sosiale medier. Det er veldig lett å misbruke folks engasjement og gode vilje i krisesituasjoner. Vi så det samme etter jordskjelvet på Haiti, der flere tusen nordmenn ble lurt av en falsk Facebook-gruppe som lovet to kroner per medlem til jordskjelvofrene på Haiti. Bløffgruppen fikk over 208 000 medlemmer, før den byttet beskrivelse der det sto at Den svenske nekrofiliforeningen sto bak.

Dette er trolling av verst mulig karakter og grov utnyttelse av folk som ønsker å vise sin støtte.

De ansvarlige er fortsatt trollene som gjør dette (her kunne jo Anonymous ha kjent sin besøkelsestid), men et så stort konsern som Facebook har definitivt et ansvar for å følge opp brudd på egne retningslinjer og misbruk av sine tjenester.

(Innhold oppdatert)

torsdag, juli 21, 2011

Debatt om Down

Her skal jeg forsøke noe nytt - om en halvtime skal jeg i en debatt/samtale i Dagsnytt 18 (som jeg er ekstremt usikker på fordi det er et følelsesladd tema). Utgangspunktet er en artikkel i Morgenbladet om hvordan personer med Down syndrom blir fremstilt i media og populærkulturen. Jeg ble utfordret til å si noe om det på bakgrunn av en kronikk jeg hadde om fosterdiagnostikk og kvinnens rett til å velge tidligere i vår.

Mitt utgangspunkt er jo det siste - retten til å velge og mulighet for fosterdiagnostikk. Derfor kan dette bli en litt rar debatt. Jeg har med noen notater i studio - (alltid beredt) - mulig disse er helt på siden og ute av kontekst - men kan jo bli spennende å høre deres tanker i kommentarfeltet under. I studio deltar blant annet Svein Tore Bergstuen fra TVNorge - som jo viser Tangerudbakken -  og en representant fra Ups & Downs.-

------------


TVNorge gjør jo at de du hvisker om i klasserommet blir det du snakker om i morgen med programmer som Tjukkholmen, Tufte og Tangerudbakken. Det er jo på grensen til spekulativt, men så lenge det lages med varme og respekt kan det fungere.
Jeg tror både Dissimillis og Tangerudbakken bidrar til noe viktig, nemlig å vise at Down syndrom ikke trenger å stå i veien for livsglede og livsutfoldelse. Det tror jeg har vært viktig både for de det gjelder og deres nærmeste.
Personer med Downs ofte blir fremstilt som glade, morsomme, musikalske, snille og gode. Å fremstille en hel gruppe slik er jo en form for diskriminering det også. Slike stereotypier kan selvsagt stemme, men mangfoldet kommer med dårlig frem når personer med Downs blir oppfattet som en gruppe og ikke enkeltindivider.
Utfordringen er når vi kommer til debatten om foreldre skal ha mulighet til å velge bort fostre som de får vite at det er noe alvorlig galt med. Vi vet at både i Norge og Danmark velger mange å avslutte svangerskap når det viser seg at fosteret som mor bærer er alvorlig sykt eller har for eksempel Down syndrom.  De aller fleste med Down blir født med hjertefeil, har flere diagnoser og alvorlige sykdommer.
Om det blir tabu å problematisere, legger det lokk på samfunnsdebatten. Det er ekstremt vanskelig å føre en fri diskusjon om den skal styres av andres såre følelser.

Men det forskjønnes også. Eksempel fra en kommentar på en blogg:

" Til tross for at han har vært ut og inn av sykehus siden han ble født, han har måttet leke med oksygenslange via nesa til lungene, så smiler og ler han. Han har hatt både lunge og hjerteproblemer, men han klarer seg så fint. " 

Og det er jo bra – men jeg må i hvert fall være så ærlig å si at jeg ønsker meg et barn som slipper å leke med oksygenslange via nesa til lungene.

Utfordringen er at det er foreldre og pårørende som har følt dette på kroppen og som synes det er problematisk, som ikke tør å stå frem. Viktige stemmer tier på grunn av det jeg vil kalle moralske reaksjoner.

onsdag, juli 20, 2011

Voldtekt ikke Løvebakkens ansvar

Debatten går friskt om hvorvidt vaktene på Stortinget burde ha grepet inn da de så det som viste seg å være en voldtekt på overvåkingskameraene. Ifølge politiet gikk de ikke ut for å gripe inn mens situasjonen pågikk. Først da det hele var over, gikk sikkerhetsvaktene ut og pekte ut gjerningsmannen for politiet.

Under overskriften "Blinde norske løver" mener Dagbladet på lederplass i dag at sikkerhetsvaktene på Stortinget skal instrueres til å gripe inn når de ser mistenkelige hendelser der det kan være fare for liv og helse, selv om det ikke er innenfor deres direkte mandat om å beskytte nasjonalforsamlingen og våre folkevalgte politikere.

Helt uenig. Å peke ut gjerningsmannen når politiet har ankommet og håndterer situasjonen er en ting. Selv om dette viste seg å være en situasjon der den 15-årige gjerningsmannen ikke ville ha vært til fare for vaktene, er det ikke gitt at dette er tilfellet neste gang. Selv om jeg har lite til overs for flertallet av våre stortingsrepresentanter rent politisk, mener jeg at sikkerheten til nasjonalforsamlingen skal gå foran. Å instruere stortingsvaktene til å gripe inn i situasjoner som ikke direkte truer nasjonalforsamlingen, legger veien åpen for terrorister eller andre til å avlede oppmerksomheten til sikkerhetsvaktene og dermed gjøre det lettere for uvedkommede å ta seg inn i Stortinget.

Det er ikke et utslag av paranoia. Jeg tror ikke Stortinget, eller Norge som sådan, er prioriterte terrormål.  Men sikkerhetsvaktene er tross alt der av en grunn. Blant annet hindre tilgang til nasjonalforsamlingen og varsle hendelser.

De som følger denne bloggen jevnlig vet at få ting gjør meg så forbanna som voldtekter og overgrep, men hvor tragisk denne hendelsen enn er på alle måter - sikkerhetsvaktene gjorde jobben sin.

Løvene står med blikket vendt mot inngangen til Stortinget. De vokter det de skal.

Oppdatert: Les også kommentar i fagbladet Journalisten - Det var ikke åpenbart for andre at kvinnen ble voldtatt. NRK har også kommet med nye opplysninger om saken.

torsdag, juli 14, 2011

Tiggerstaden

Politidirektoratet avviste onsdag Oslo bystyres ønske om at tiggere i Oslo må melde seg for politiet. Står vi helt hjelpeløse når organiserte bakmenn busser inn fattige folk for å tigge i hovedstaden?

Les mitt innlegg hos Aktiv i Oslos blogg Bypatrioten.

onsdag, juli 13, 2011

Rimelig sikker på ansvarsfraskrivelse


Statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) mener i Aftenposten at dersom folk begynner å vaske bilen sin selv vil vi få en effektiv asylpolitikk i Norge. Dette er konklusjonen etter at han har slått fast at billig bilvask med rimelig sikkerhet utføres av folk som jobber svart, lever under dårlige forhold og oppholder seg i Norge ulovlig. 

Jeg har ingenting mot personlig ansvar, men tenker at folk må få lov å frigjøre tid til å leke med barna gjennom å få andre til for eksempel å vaske bilen for seg. Men når en representant fra den rødgrønne regjeringen viser at de vet med ”stor sikkerhet” at bedrifter ansetter personer uten lovlig opphold og dermed opprettholder ”et illegalt marked for kyniske bakmenn som utnytter personer i en vanskelig situasjon”, lurer jeg på hvorfor regjeringen ikke gjør noe.

Lønseth viser til en kartlegging av svart arbeid i bransjer som bygg og anlegg og renhold som Oslopolitiet nettopp har utført. I forbindelse med dette viste samtidig en undersøkelse at foretak som kjøper renholdstjenester ikke vet fullt navn og oppholds- og arbeidsstatus for den som utfører renholdsjobben. Dette kan forklares med at renholdere jobber kveld og helg, og dermed er det heller ingen som utfører noen form for sosial kontroll, mener Lønseth.  Dermed kan de som vil utnytte billig, svart arbeidskraft gjøre det så og si risikofritt.

For det første lurer jeg på hvordan Lønseth ser for seg den sosiale kontrollen på arbeidsplasser som har renholdsfirmaer som vasker hos dem. Skal alle som vasker på et kontor mistenkeliggjøres og utsettes for et tredjegradsforhør om hvem de er, og oppholds- og arbeidsstatus av de kontoransatte som jobber overtid?
For det andre lurer jeg på når folk som vil vaske bilen sin ble ansvarlige for utsendelsen av asylsøkere med endelig avslag som oppholder seg ulovlig i landet?

Siden den rødgrønne regjeringen er så sikker i sin sak, så burde vi kunne forvente at både politi og de riktige myndighetsinstanser nå fikk marsjordre for å forfølge og anmelde bedrifter som bruker utnytter ulovlige innvandrere som svart arbeidskraft og straffer de kyniske bakmennene, samtidig som de som oppholder seg ulovlig i landet får marsjordre ut. I stedet velger de altså å mistenkeliggjøre alle som forsøker å livnære seg på helt lovlige tjenester, samt legge ansvaret på de som ønsker å benytte seg av dem. Hadde det ikke vært for det dårlige været ville jeg trodd at Pål K. Lønseth hadde fått solstikk på verandaen i regjeringskvartalet. 

Dessverre er jeg rimelig sikker på at dette bare er et eksempel på regjeringens ansvarsfraskrivelse.

mandag, juli 11, 2011

Frekkeste journalistikken

I serien av fordummende, for ikke si, fordomsfull USA-kritikk, tar i dag Aftenposten gull. I artikkelen "Her koster det penger å gå i banken" gjør de et stort nummer av at amerikanske banker har begynt å ta gebyrer for å utføre en del banktjenester. De skriver at "nød lærer naken kvinne å spinne, og finanskriser gjør banker kreative, skal vi tro de mange nye gebyrene som har dukket opp i det amerikanske banksystemet de siste par årene".

Så tar de for seg noen av gebyrene spesielt.

"1: Treffe en bankfunksjonær - Det kanskje frekkeste gebyret finner vi hos banken som tar penger for at du skal gå i banken. Er du nettkunde i Bank of America, koster det deg nemlig ni dollar, tilsvarende 50 kroner, i måneden, dersom du ønsker assistanse fra en funksjonær i din lokale bankfilial til å betale regninger eller sette inn penger."

Norske kunder betaler 75,- kroner i gebyr per giro de betaler i kassa, uansett om de er kunde eller ikke. Altså - ikke for å få hjelp flere ganger i måneden, men PER GIRO.

"2: Veksle inn mynter - TD Bank har begynt å ta betalt for å veksle inn mynter. Hele 6 prosent av beløpet du har med i mynter, tar banken i gebyr for å telle og veksle de om til sedler eller sette beløpet inn på kontoen din."

Norske banker krever som regel at du er kunde før du får vekslet inn både med eller uten gebyr. Vel, dersom du får vekslet inn i det hele tatt.

"3: Ta imot penger - Forventer du penger inn på kontoen din fra utlandet eller en annen bank, bør beløpet være større 80 kroner, ellers forsvinner alt i gebyrer hos Chase bank. 15 dollar er nemlig gebyret de krever for at du skal kunne ta ta i mot en overføring fra en ekstern bank. Banken PNC har det samme gebyret."


Jeg fant ikke (gadd ikke lete) noe lignende her, men transaksjonsgebyret finnes. Noen andre morsomme gebyrer (fra DnB NOR): Gebyr per uttak fra konto i annen banks minibank, valutauttak i egne minibanker, visauttak i annen bank i Norge m. flere

I tillegg trekker Aftenpoften frem gebyr for å ha glemt å melde flytting (manuelt arbeid å finne ny adresse og re-sende post), samt en liten sum for å lukke kontoen din.

La meg ta noen norske gebyrer: etablering- og åpningsgebyr for ny konto, årsavgift for å i det hele tatt ha et kort (være kunde), gebyr for å ta et lån etc. Gå gjennom nye og gamle priser hos f.eks DnB NOR her.

Men det er altså de grådige bankene i USA som finner på nye og kreative måter å utsuge kundene sine ved å ta betalt for tjenester som det altså som regel koster penger å utføre.

Hva om Aftenposten brukte litt engasjement på å finne ut - ikke om norske banker har irriterende gebyrer - men om de tar seg urimelig betalt for tjenestene sine? Eller enda bedre, hva med å drive litt systemkritisk journalistikk på den største og mest omfattende makten i Norge - nemlig staten?

Hvilke avgifter virker etter hensikten, og hva er en ren melkeku for staten? Er statlige gebyrer priset etter hva det koster å utføre tjenesten eller er det en ren - i mangel på bedre ord, nok en gang - melkeku?

Eksempelvis: Bidrar bensinavgiften til å stille "brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp til luft (eksklusive utslipp av CO2) som bruk av bil medfører" eller endre folks transportvaner? Er dokumentavgiften rimelig priset i forhold til faktisk utført arbeid, og hvorfor er den i så fall 2,5% av kjøpesum og ikke i forhold til arbeidet som kreves?

Eller det viktigere å drive fordummende, meningsløs USA-kritikk, litt sånn HA HA HA, se hvor idioter de er og kalle det kritisk samfunnsjournalistikk når man dagen etter kan følge opp med en artikkel om hvilke bankgebyrer nordmenn irriterer seg mest over - uten at de får spørsmålet om hvorfor i helvete de da ikke bytter bank?

Det verste av alt er at etter agurkjournalistikken i år går vi rett over til kommunevalgkamp. Det er jo så man har lyst til å grave ut hjernen sin med en sløv t-skje...

Bibelsk omfang

Minst tolv skal være døde etter store eksplosjoner på en militærbase i sørlige Kypros, skriver VG.

- Vi kan ikke fastslå omfanget av skadene, men det er en katastrofe av bibelsk omfang, sa myndighetenes talsmann Kostas Gavriellides til Reuters om mandagens eksplosjon.

Samtidig opplyser russiske myndigheter at det befinner seg fortsatt 110 omkomne, hvorav 30 barn, om bord i vraket av det russiske turistskipet som sank i elven Volga søndag. Antallet omkomne etter togavsporingen i Nord-India søndag er oppe i 69. Kirkens nødhjelp regner med at 3,5 million somaliere, og 10 millioner på hele Afrikas horn, er rammet av en omfattende sultkatastrofe.

Og da har vi ikke en gang begynt på den oppdaterte årlige listen fra Leger uten Grenser verdens ti glemte kriser.

På en annen side setter vel ikke Bibelen ting i perspektiv, så tolv døde på Kypros kan godt være av "bibelsk omfang" for allt jeg vet.

tirsdag, juli 05, 2011

Det brutale Norge

Faksimile fra VG Nett.
Nokas-dømte Erling Havnå fikk permisjonsnei til vennefest, men lov til å reise på fem dagers familiebesøk, skriver VG.

Så brutalt har det blitt å være dømt til soning i verdens rikeste land for å ha hjulpet Nokas-ranerne (de som drepte en politimann i tjeneste, vet du...).

Skandale.