Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

tirsdag, juni 19, 2012

Forbrytelse og straff

I NRK Aktuelt blir det i dag stilt spørsmål om Anders Behring Breivik blir kjent strafferettslig utilregnelig, og da i teorien kan gå fri, er i strid med folks rettsoppfatning. Jeg mener premisset er galt. Folks rettsoppfatning har antakeligvis aldri tilsagt at voldtektsmenn, voldsforbrytere og drapsmenn skal gå fri fordi de er sinnsyke i gjerningsøyeblikket. Dette har vært politisk villet gjennom årtier. Eller som professor Ole Gjems-Onstad skrev i en kronikk i DN: "Arbeiderpartiet har ofte valgt normalisering av psykotiske og rehabilitering av mordere fremfor beskyttelse av folk flest." Og som han påpeker - selv om morderen dømmes til behandling, betyr ikke det at han vil slippe ut med det første. Men utryggheten vil være der.

I årevis har voldtektsmenn, voldsforbrytere og drapsmenn kunne gå fri etter relativt kort tids behandling for grusomme handlinger fordi de er kjent strafferettslige utilregnelige, eller utilregnelig/psykotisk/sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Ett eksempel er trikkedrapsmannen, som drepte en og skadet fem på trikken i Oslo. Han ble kjent strafferettslig utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og gikk ute i Oslos gater ett år senere. En mann som skar strupen over på sin kone og sine ett og to år gamle døtre fordi stemmer i hodet befalte ham å drepe, fikk permisjon to dager i uken bare to år senere. En mann som gikk amok med kniv og skadet fem personer i Oslo sentrum i 2008 kunne ikke fengsles fordi han var psykotisk.

Den fremste representanten for det rettsvesenet vi har i Norge i dag, der vi ikke skal straffe de som kanskje gjør det de gjør fordi de kanskje er syke, er professor i kriminologi Nils Christie. Bjarne Hjeltnes, som mistet sin sønn etter at han ble slått ned i Oslo sentrum og gjerningsmannen fikk to år for drapet, spurte i en kronikk om når norsk rettsvesen skulle begynne å bry seg mer om offrene og deres pårørende enn om gjerningsmannen. Nils Christie, konfliktsrådets far, svarte med å mistenkeliggjøre de pårørende for å være styrt av hevngjerrighet. Da tok mor Hjeltnes pennen fatt og tok avstand fra mistenkeliggjøringen fra den mektige kriminologiprofessoren. Men hun også mener at bare det å være lei seg for å ha drept noen er ikke nok. Samtidig skrev faren til ei jente som ble drept av sin kjæreste til ChristieVi bygger samfunnet vårt på rettsstatens prinsipper og i det ligger det at vi må stå til ansvar for våre handlinger. For en person som har drept et annet menneske betyr det at konsekvensen er at samfunnet idømmer personen en straff. 

En del av folk flests rettssfølelse er altså at den som har krenket enkeltindividets rett til liv, frihet eller eiendom skal straffes for sin krenkelse. Man kan godt forsøke å forstå deres handlinger, gjerne tilgi - men å bare være lei seg for å ha tatt liv og frihet er ikke nok.

Til dette svarer Christie:
"Hvor jernbanesporet endte inne i en av de største utryddelsesleirene under den annen verdenskrig sto en galge. Der hengte de kommandanten. Jeg har aldri kunnet forsone meg med synet. En knekket kommandantnakke, mot millioner av mennesker: Gasset, sultet og pint ihjel. Hva annet kunne man gjort, spurte mine polske kolleger, leiren lå i det nåværende Polen. Jeg hadde og har ikke annet svar enn at det burde vært laget et gigantisk møte hvor alle som hadde noe å si i denne sak, overlevende så vel som nærstående, kunne vitne om hva som var skjedd. Kommandanten måtte få svare, om han kunne og ville. Så måtte administrator av møtet si sin mening. Mitt håp er at han ville si omtrent som følger: Det du har gjort, hr. kommandant, det er så forferdelig at det ligger utenfor den menneskelige fatteevne. Det kan ikke gjenopprettes, men heller ikke gjengjeldes. Gå herfra i skam."

Med andre ord. Etter at obduksjonsrapportene var lagt frem og overlevende fra Utøya hadde forklart seg, skulle Anders Behring Breivik i teorien kunne ha gått fra Oslo Tinghus. I skam. For mannen som har vært den ledende figuren bak utviklingen av den norske kriminalomsorgen ønsker å se Behring Breivik tilbake i samfunnet.

Norge er ett av de svært få landene der en gjerningsmann kan bli kjent strafferettslig utilregnelig. Dette er en del av den ideologien som mener man skal ha en human rettsstat der man ikke straffer de syke. Det må være spesielt for offrene og pårørende for de psykotiske gjerningsmenn som har drept og lemlestet, enten det var på trikken eller i Oslo sentrum, å se hvordan rettssaken mot Anders Behring Breivik spilles ut disse siste dagene.

Det er i ekstreme situasjoner man særlig skal hegne om rettsprinsipper. Jeg har med dyp forakt lyttet til flere sesjoner av Dagsnytt 18 der ulike snakkende hoder har begynt en setning med at "siden denne saken er så spesiell". Det er nettopp når saker er så spesielle at vi må holde hodet kaldt og sørge for at også de "spesielle sakene" blir behandlet etter normen. Det er jo i de spesielle sakene at prinsippene blir spesielt viktige.

Dersom Anders Behring Breivik skulle bli kjent strafferettslig utilregnelig, og dermed ikke kan straffes, så er det ikke vanlige folks rettsoppfatning dette først og fremst er et problem for. Vanlige folk har følt seg ubeskyttet mot politikernes vilje lenge. Spørsmålet burde være om Anders Behring Breivik ikke kan kjennes strafferettslig utilregnelig fordi det strider mot Arbeiderpartiet. For dette er en ideologisk kamp. En kamp om å være offre for en ekstremistisk hatideologi snarere enn senere å bli offre for sin egen tilgivelsesideologi.

Jeg håper Anders Behring Breivik til kjent strafferettslig tilregnelig og blir buret inne så lenge vi kan. Under forutsetning av at debatten om tilregnelighet blir tatt opp og lovene endret til å nettopp reflektere vanlige folks rettsoppfatning - nemlig at man skal stå til ansvar for sine handlinger, syk eller ikke, og ikke utgjøre en fare for folk flest.

34 kommentarer:

Anonym sa...

Min gamle mattlærer på gymnaset sa det slik: "Ære være våre psykiatere, men i en rettssak har de ingenting å gjøre, dog kan de gjøre en god jobb etter at retten har sagt sitt om forholdet." Eia var vi der!!

Anonym sa...

Det er vanskelig å skrive en kommentar til denne artikkelen-nettopp fordi den er så velskrevet og riktig i sitt innhold. Men en ting kan påpekes- det er et sykdomstegn i Norge når sjarlataner som "krimininologiprofessor" Nils Christie og "fredsprofessor" Johan Galtung i det hele er gitt akademiske titler og innflytelse.

kjell

Before the Flood sa...

Før jeg begynner med den delen der jeg er uenig og stiller meg lagelig til for harme og halshugging, la meg først si at jeg er dundrende enig med kritikken mot de ledende kriminologimiljøene her til lands. Christies fortelling om konsentrasjonsleiren og hans tanker om Breiviks gjeninntreden i samfunnet er så groteske at de i seg selv åpner for spørsmål om professorens tilregnelighet. Han synes å mene det og demonstrerer dermed en mangel på empati som med god margin kvalifiserer til psykopatologi - han er som Wiedswang i DN kalte det, brekkekkel.

"Folks rettsoppfatning har antakeligvis aldri tilsagt at voldtektsmenn, voldsforbrytere og drapsmenn skal gå fri fordi de er sinnsyke i gjerningsøyeblikket. Dette har vært politisk villet gjennom årtier"

Først, jeg er usikker på om premisset om at folks rettsoppfatning tilsier at syke mennesker skal straffes er riktig. Det kan være at "folk flest" har en forståelse for at vi ikke straffer dem som åpenbart mangler forstand i forhold til sine gjerninger. Men hverken den allmenne rettsoppfatning eller lovverket var dimensjonert for en Breivik - som åpenbart visste hva han gjorde, visste hvor grotesk galt det var, men overtalte seg selv til å gjennomføre.
Dernest, det har nok vært politisk villet gjennom lengre enn årtier - allerede Crhistian V Norske lov av 1687 anviste mildere straff for den som ble funnet 'galen eller rasende' i gjerningsøyeblikket. Kriminalloven av 1842 anførte at straff ikke skulle anvendes ovenfor 'galne eller afsindige', herunder de som var berøvet sjelsevner av alderdomssvekkelse. Forøvrig kreerte denne loven sammen med Sinnsykeloven (1848) som forbød innleggelse av kriminelle ved asylene, kriminelle som var for 'galne' for fengsel, men for forstandige for 'galehuset'. Som har funnet sin moderne parallell i de utilregnelige som ikke kan fengsles og heller ikke forvares fordi det stort sett er 'småkriminalitet' de begår. Lite nytt under solen altså.
Det et visst humanistisk trekk i et pønalt system som ikke straffer de som 'ikke visste bedre'. Men noen Breivik var det ikke dimensjonert for. Så kan man 'angre' på at man valgte det såkalte medisinske prinsipp i strafferetten her, i motsetning til det såkalte 'psykologiske' som tross alt er vanligst. I det første er det diagnosen som spikrer utilregnelighet. I det andre må det også være en årsakssammenheng mellom sykdom og handling (f.eks. stemmer som beordrer ugjerningen).
Men det har vært kjent i årevis at slik har systemet vært og selv om enkeltsaker som VamPus påpeker, har vakt harme, kan det knappest sies å vært noe hverken folkelig eller faglig krav for å endre systemet. Og man trenger ikke være rakettforsker eller jurist for å kunne si at en dag ville det melde seg en gjerningsmann som står bak gruoppvekkende gjerninger, kvalifisert for en psykosediagnose, men fullt ut bevisst om både sine gjerninger og deres konsekvenser. Forøvrig har en rekke spesialister påpekt at det ikke nødvendigvis er hensiktsmessig å frata psykisk syke ansvaret for det de har gjort - det å ta og erkjenne ansvar og kjenne på konsekvensen av det er viktige elementer i det å sone og forsone seg med handlingen. Som VamPus skriver: Vi bygger samfunnet vårt på rettsstatens prinsipper og i det ligger det at vi må stå til ansvar for våre handlinger - men det underliggende premiss må vel være at man har forutsetninger for et slikt ansvar?

Before the Flood sa...

Folks rettsoppfatning er muligens mer innstilt på straff enn behandling og forvaring i psykiatrien. Men heller ikke straff er noen garanti for at han ikke slipper ut igjen. Selv om forvaring i teorien kan være ubegrenset, er det nok mest i teorien. Forvaringsinstituttet er ungt, og det vil ennå være flere tiår til vi ser om noen virkelig forvares livet ut. Lite tyder på at det er sannsynlig. Etter rettsoppgjøret etter krigen slapp de siste livstidsdømte vel ut i 1957, snaue dusinet år etter krigen traff altså torturerte sine torturister på gaten, etterlatte sine kjæres bødler på trikken. Folks rettsoppfatning levde over det også.
Personlig har jeg ingen problemer med folks rettsoppfatning som krever at Breivik står til ansvar og får straff, ikke behandling - selv om jeg tror at sannsynligheten er større for at han tilbringer lengre tid i forvaring i psykiatrien enn i fengsel.
Men jeg har store problemer med at i vid forstand det politiske venstre, fra kommentariat til politikere synes å desperat ønske og trenge Breivik som den onde høyreekstreme terroristen - den "gode fiende", som bekrefter alt de har mistenkt og fryktet og brukt for å demme opp for 'islamofobi'. Og ikke som en utilregnelig, en svekling med pyskotiske voldsfantasier, nærmest en tilfeldig naturkatastrofe.

VamPus sa...

Det ene trenger ikke utelukke det andre når det gjelder straff og behandling.

Uansett må det komme en debatt. Har sett flere saker hvor gjerningsmannen ikke kan dømmes fordi han ikke regnes strafferettslig tilregnelig. Blant annet gjelder dette for seksuelt aggressive psykisk utviklingshemmede (var en sak i Moss eller Fredrikstad for en stund tilbake), det gjelder også for vinningskriminelle og voldelige handlinger. Har vært på møte hos et selskap i Oslo der de hadde et stort hull i veggen etter at en person hadde sparket seg inn og stjålet ting på kontoret. De fortalte at det har skjedd før, nytter ikke å anmelde - han er nemlig ikke strafferettslig tilregnelig og kommer tilbake med jevne mellomrom. Men unge ansatte som av og til sitter alene på kontoret kan jeg ikke tenke meg at de opplever dette som spesielt god håndtering på verken den ene eller andre måten.

Nurse Ratched sa...

Forsåvidt enig i konklusjonen din Vampus - om at flere kriminelle bør straffes for handlingene sine, og at norsk rettsvesen bør forlate "Det medisinske prinsipp".

Men ikke like sikker på om bakgrunnen for at NOEN (aktoratet, Husby&Sørheim m.fl.) ønsker å få Breivik dømt utilregnelig nødvendigvis er snillisme. . .

Det kan også være en erkjenelse av at "vanlig" norsk fengsel ikke er en veldig avskrekkende straff for politiske ekstremister. Og at man i mangel av tilstrekkelig drakoniske domstoler (ála Iran eller Nord-Korea) heller kan bruke psykiatrisk "behandling" ála "Gjøkeredet" eller 50-tallets SSSR til å gi ham den straffen man EGENTLIG synes at han fortjener. . .

Ove Kristian Furelid sa...

Helt enig med Nurse. Vi trenger et sted å oppbevare folk som lever i en gråsone mellom kriminalitet og galskap. Når disse folkene slipper ut etter ett eller to år fordi det mangler behandling eller et skikket bosted så er det samfunnet som det er noe galt med. Vi trenger ikke å synes synd på disse menneskene, vi bør heller skjerme de farlige fra de uskyldige som rammes om det ikke kommer en bra nok løsning.

Og ellers så er det svært sjeldent at gale mennesker bruker vold mot andre, da er det større sjanse for at de er skadelige mot seg selv gjennom sin væremåte. I statene/Canada så lever de farlige og mentalt syke kriminelle som ikke passer inn under psykriatien, i ordinære fengsler hvor de blir straffet på lik linje med andre fanger. Slik synes jeg at det skal bli her i landet også. Innsatte som går totalt vrang og kaster for eksempel urin og avføring på vokterne passer ikke ute i samfunnet i det hele tatt.

Neuro sa...

Det finnes potensielt gyldige virkelighetsteorier som i ytterste konsekvens utelukker den frie vilje. Det er muligens et litt for abstrakt utgangspunkt for å diskutere ondskap og strafferettslig tilregnelighet, men kravet om tilregnelighet svekkes utvilsomt dersom man forestiller seg at INGEN egentlig har noen viljestyrt kontroll over egne handlinger.

Rettsprosesser og straff bør handle om gjøre det som er best for samfunnet som helhet, ikke om å tilfredstille individuelle (vrang)forestillinger om ondskap, tilregnelighet, hevn e.l., enten forestillingene tilhører gjerningsmenn eller ofre.

I denne "krisen" som har oppstått, hvor man plutselig må forholde seg til disse spørsmålene, så tror jeg mange har lett for å undervurdere de positive konsekvensene av å ha et humant, "snilt" rettssystem. Man ser bare på de negative sakene, hvor kriminelle slipper fri og gjentar sine ugjerninger, og glemmer de tilfellene hvor kriminelle faktisk gjenvinner verdighet, ære (eller tilregnelighet) og en plass i samfunnet. Jeg tror at vår "snille" rettspraksis har vært en viktig brikke for å skape vårt norske samfunn.

Er det ikke populistisk og korttenkt å så lett forkaste alle teorier og verdier som ligger til grunn for det som av mange kalles for "verdens beste land"? Eller er du så vis at du automatisk vet hvilke valg som har gjort norge til et godt land å leve i, og hvilke som bare er søppel?

Anonym sa...

@neuro.

Norge er i hverfall ikke blitt "et bedre land å bo i" fodi enkelte kriminelle blir kjent strafferetslig utilregnelig, slippes fri -for så å begå nye kriminelle handlinger.

Ellers enig med Kjell.

Bra blogg og et blogginnlegg jeg tror de fleste av oss applauderer.

Applaus også til Tore Østbø som tør si de mange av oss tenker "Måtte *ABB" brenne i det svarteste helvete. Leser du dette Østbø, så vit at mange av oss tenker som deg, uten å skamme oss. Ønsker deg alt godt.

NN

Pelle sa...

Hele vårt rettsystem er bygd opp rundt at intensjonen bak handlingen har betydning for straffen du får. Vi skiller for eksempel mellom overlagt, forsettelig og uaktsomt drap. Offeret er like dødt i alle tilfellene, men gjerningsmannen får ulik straff.

Hvis en person ikke vet hva han gjør, skal han heller ikke straffes for det. Personer i alvorlige psykoser kan ha en helt annen virkelighetsoppfatning. Man kan ikke straffe personer som ikke er i stand til å forstå at de gjør noe galt. Man kan selvsagt forvare dem eller på annen måte hindre dem i å gjøre gale ting, men det er fullstendig meningsløst å gi dem straff.

Med Breivik er det helt annerledes. Ingen skal fortelle meg at han ikke forstår hva han har gjort. Ingen har påstått at han har befalende stemmer i hodet sitt som han må adlyde. Hvis han har en psykose (som jeg tviler veldig sterkt på), så er den kun vagt knyttet til handlingen. Han har forstått at han har drept personer, og han skal straffes.

Anonym sa...

Fengselsstraff
eller forvaring. I Breiviks tilfelle livet ut. Sistnevnte er også en form for straff. Vitsen er at slike ikke skal ut i samfunnet å begå nye udåder. Breivik har selv uttalt at han ikke angrer på det han har gjort og vil gjøre det samme om igjen. Dette kvalifiserer til å sitte innesperret på livstid.

Konrad sa...

Vampus har naturligvis rett i at det nettopp er i "spesielle saker" vi blir satt på prøve og må holde hodet kaldt og holde oss til rettsstatens prinsipper.

Jeg skal slett ikke forsvare Christies posisjon, men det bør sies at det tross alt finnes noen som er så syke at de ikke KAN holdes ansvarlig og da er forvaring for å beskytte samfunnet (evt behandling) eneste alternativ. Noen er også så uregjerlige (dyssosiale/psykopater) at forvaring er nødvendig.

Ja, det er et ideal at alle skal kunne holdes ansvarlige for sine handlinger. Men da må man være "kompetent", f.eks. sterkt senile er det ikke.

Konrad sa...

Apropos kommandanter i KZ:
Leon Goldensohn spurte hvordan han var i stand til å drepe barn på alder med hans egne, og Rudolf Höss svarte:
"Det var ikke enkelt for meg eller andre SS-menn, men vi var overbevist av ordrene og at det var nødvendig og riktig å utføre disse ordrene. ... Jeg forstår ikke hvordan du kan ta sånn på vei for dette, jeg har da ikke drept noen. Jeg var bare sjef for utryddelsesprogrammet i Auschwitz."

Otto Ohlendorf, leder for Einsatzgruppe D som myrdet omkring 90.000 jøder på østfronten, ble fornærmet da Goldensohn kalte ham en slakter som drepte uskyldige. Ohlendorf anså seg selv om en intellektuell og idealist. "Jeg skjøt ikke kvinner. Jeg ga bare ordre.", sa Ohledorf.

Anonym sa...

Silkehansker,snillisme og norske verdier

Sykeliggjør oss alle så kan vi gå på uføretrygd hele gjengen. Ta vare på de norske verdiene, slipp fangene fri så de kan fortsette å drepe, voldta, stjele. De er så syke at de ikke forstår hva de gjør. De er psykotiske i gjerningsøyeblikket. Hva de var all den tiden de planla sine udåder...

Er det rart vi elsker dette landet som det stiger frem.

Hurra for den norske snillismen og silkehanskene som gjør oss til "et godt land å leve i". Hvor mye dumt går det an å komme med Neuro

Anonym sa...

Man kan jo kalle det "folks rettsoppfatning" så mye man vil. Det koker ned til at man ønsker hevn. Det ugyldiggjør ikke ønsket, eller argumentene i seg selv, men jeg skulle ønske man var litt mer ærlig og åpen om at det faktisk er det en slik argumentasjon handler om. Samme med "ta hensyn til de pårørende", man ønsker en sterkere hevn.

Anonym sa...

Det koker ned til at man ønsker at en som hver 4. de nordmann mener er mentalt frisk nok til å sone vanlig fengselsstraff, skal ta konsekvensene av sin udåd. I dette tilfellet fengselstraff livet ut. Denne djevelen har flere ganger gitt uttrykk for at han vil gjøre det samme om igjen, så samfunnet har ikke noe valg. Dømmes han til psykisk helseværn, kan han ta opp saken sin med jevne mellomrom, med den belastning det blir for hele samfunnet. Og hva skal han ut til? Et skudd i pannen fra en av oss

Johan Olsen sa...

Jeg synes det er greit att psykisk syke slipper straff, for jeg er selv psykisk syk, og da den dagen kommer hvor jeg tar livet av noen vil jeg gjerne heller være på ett sykehus og slippe ut igjen litt tidlig en i ett fengsel uten noe behandlingstilbud.

Anonym sa...

eg er så enig i blogginnlegget ditt! Takk for at du satte ord på det eg tenkte, kunne ikkje sagt det bedre sjølv.

Helge sa...

Interessant poeng fra "Nurse Ratchet" her!

Men ideen om å bruke psykiatrisk behandling som den ultimate straff står jo i skarp kontrast til innlegget fra aktor Svein Holden, om at "Tvil skal komme tiltalte til gode, og vi velger å anse straff som et onde - uansett hva tiltalte selv mener om saken".

Dette klinger ganske skremmende for meg. Litt i samme gate som om en spansk inkvisitor på 1500-tallet skulle si at "Torturen er egentlig til ditt eget beste, selv om Satan tvinger deg til å protestere..."

Så hadde dette dreid seg om en annen enn Breivik, ville jeg sett på det som et overgrep. Nå unner jeg ham bare all den ydmykelse og plage en psykiatrisk institusjon kan klare å påføre ham.

Skulle gjerne sett at de kunne dømt ham til "tvungent odontologisk helsevern" også. Helst med en tannlege som Dr. Christian Szell.

Anonym sa...

Vi er alle syke. De friske er bare ikke godt nok undersøkt ennå...

Anonym sa...

Mere sjarlataneri fra "professoren":http://www.nettavisen.no/nyheter/article3203542.ece

kjell

ramsøy sa...

Spennende blogg, innlegg og diskusjon. Jeg legger rettsfølelsen til side her, for jeg mener at ut fra å betrakte det rent psykologiske aspekt skulle ABB ikke komme ut igjen noensinne.

(@neuro: selv om vi kan argumentere mot den fri vilje ut fra diverse filosofiske (fx en Churchlandsk interteoretisk reduksjonisme eller en Chalmersk proto pan-psykisme) og psykologiske argumenter, utelukker dette ikke at vi helt grunnleggende må stille oss spørsmålet om ABB noen sinne kan betraktes som tilregnelig.)

I ordets riktige forstand spør vi om vi kan stole på at ABB ikke gjentar sine handlinger, i større eller mindre målestokk. Jeg tror aldri vi kan føle oss sikre på at vi kan stole på det, uansett om han dømmes som tilregnelig eller ikke i rent rettslig øyemed.

Min faglige dom – har mange år på baken som nevropsykolog og PhD, ikke alle i klinisk virke – er at ABB fungerer for bra kognitivt til å være psykotisk. Det har gjort ham i stand til å holde fast i en vrangforesilling og ideologi, hvor han har søkt bekreftelse for sin overbevisning, uten at det kammet over og forhindret ham i gjøre virkelighet av planene sine (desværre).

Hvorfor spørsmålet om psykose er så sentralt, forstår jeg ikke helt, det kan hende jeg har bodd for mange år i utlandet til å kjenne det norske rettsystemet på dette punktet. For ABB er uten tvil karakteravviker, og later til å touche inn på andre dimensjoner, som blir rent gjettverk for meg. Men hvis han er karakteravviker, kan han, spesielt med sin forhistorie, betraktes som utilregnelig og "farlig". Ikke bare på kort sikt og i gjerningsøyeblikket.

Denne "dommen" vil også være livslang, da karakteravvikelse er en av de mere stabile psykiske problemene man kan ha. Psykose er ofte lettere å behandle. Og ut fra det argumentet er ABB utilregnelig, og til fare for andre i samfunnet.

Saken ligner jo til forveksling noe vi hører om nesten daglig: ideologisk og religiøs fanatisme. Også her vil jeg mene, at mange personer kan begå grusomheter ut fra de betrakter som ideologi eller religion. Det springende punkt for meg er der hvor de, ut fra en ideologisk og abstrakt ide, tar konkrete skritt til å drepe et annet menneske. "Normale" mennesker har for mange bremseklosser – om det er medfødt eller tillært er uvesentlig – til å gjennomføre noe lignende. ABB har hatt alle muligheter for å forhindre seg selv, men har ikke gjort det.

En annen ting som ikke nevnes er ABBs fullstendinge mangel på perspektiv i forhold til sine handlinger. Enhver med en rimelig føling med den sosiale omverden vil kunne se, at disse handlinger vil skape en motreaksjon som er langt mere overveldende enn den handling man selv gjør. Å tro at det å drepe fullstendig forsvarsløse unge mennesker – selv om man stopper dem i deres spor mot viktige roller i samfunnet – skal ha noen effekt i sin helhet, vitner om en vrangforestilling av dimensjoner som, ja, ligner psykose...

Rent faglig kan jeg ikke se at man noen sinne kan stole på at ABB kan sluses ut til samfunnet igjen. Det er en utopi å tro at det er mulig, og må forbli en vrangforestilling i seg selv, en misforstått tabula rasa humanisme. Her handler det ikke om antallet drepte, eller metodene han brukte, men beveggrunnen for handlingene. I sin kjerne av saken kan vi aldri stole på at ABB endrer seg med tiden; at han har gått bort fra ideologien, at han angrer, at han har endret person. Han er en tapt sak, og isolert sett er det argumentet nok i seg selv.

Og av samme årsak må man dømme personer som er til fare for seg selv og andre. Troen på "det gode menneske" må vike for hensynet til (de potensielle) ofrene. Samfunnets oppgave i disse sakene er å frata friheten fra de mennesker som fratar andre frihet og liv.

Anonym sa...

@ramsøy
"Troen på det gode mennesket må vike for hensynet til (de potensielle)ofrene".
Samfunnets ansvar i disse sakene er å frata friheten fra de mennesker som fratar andre frihet og liv".

Noe av det mest fornuftige jeg har hørt i denne saken

dabide sa...

I det glitrende essayet On the Humanitarian Theory of Punishment" behandler C. S. Lewis forskjellen på et rettssystem der begreper som rettferdighet, straff, og hevn (i positiv forstand) er sentral, og et rettssystem der ondskapen blir sykeliggjort, og ansvaret og soningen forsvinner.

Veldig nyttig lesning!

dn sa...

Siden du siterer fra dn: Jeg leste lørdagens dn (papirutgaven som jeg dessverre har kastet). Der ble det i en annen kronikk påpekt at den viktigst lovparagrafen ang dette ble innført av høyre.

Vi liker ikke lettvintheter, gjør vi vel?

dn sa...

Fant den :-)http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2422638.ece

"På 1970-tallet fantes en høyreekstrem forening i Norge som het Frihetsalliansen, en klubb der Anders Behring Breivik kunne likt seg godt. På en av plakatene deres sto det: «Forbrytere skal straffes, ikke dulles med av psykologer».

Som med dagens antiislamske høyreekstreme fantes det folk som spredde deler av det samme budskap i mer moderate former. VGs kriminalpolitiske ideolog Michael Grundt Spang var en av dem.

Han vant et betydelig slag i 1978, da Ap-justisminister Inger Louise Valles forslag til kriminalpolitisk reform ble møtt av populistisk vrede. Regjeringen feiget ut og trakk meldingen.

Men Grundt Spang tapte krigen. Etter at Høyres Mona Røkke tok over som statsråd i 1981, gjennomførte hun mye av den politikken Valle hadde lansert. Siden har vi stort sett beholdt en i internasjonal målestokk liberal strafferettspleie, fordi den har vist seg å virke bedre enn alternativene."

Dumme, dumme, Høyre altså! Som vanlig kan man ta det Vampus sier med en spade salt:
"Spørsmålet burde være om Anders Behring Breivik ikke kan kjennes strafferettslig utilregnelig fordi det strider mot Arbeiderpartiet."

Anonym sa...

Hadde vi hørt på Michael Grundt Spang (som på ingen måte var noen ektremist) i stedet for sjarlatanene fra KROM; hadde vi hatt et bedre, tryggere og friere samfunn i dag!
Og argumentum "ad Breivik" hører ikke hjemme i en seriøs debatt.

kjell

dn sa...

Kjell, vet ikke helt hva du mener med "argumentum "ad Breivik" hører ikke hjemme i en seriøs debatt", men jeg er enig hvis du antyder at dette er sleivete og useriøst:

"Spørsmålet burde være om Anders Behring Breivik ikke kan kjennes strafferettslig utilregnelig fordi det strider mot Arbeiderpartiet."

Øyvind sa...

Jeg er selv enig med Neuro. ABB er et ekstremt tilfelle, og jeg synes det blir galt å begynne å rive ned norske verdier pga av én handling som er ekstrem både i norsk og selv internasjonal skala.

Det blir feil å straffe mennesker som ikke forstår at de har gjort noe galt, uansett hvor sinte vi er på dem. Det blir like galt som å bøtelegge en ettåring for tagging eller hærverk om han skulle få tak i en sprayboks og brukt den på en husvegg.

Dog er det galt av overgripere, ildspåsettere, drapsmenn og andre som gjør seg skyldig i grove forbrytelser får sparere fritt omkring i gatene i bygden eller byen der de begikk ugjerningen, dette med tanke på ofrene deres som gjerne aldri vil se dem igjen.

Hadde ikke hatt noe imot et kompromiss der utilregnelige voldtektsforbrytere og drapsmenn ble dømt til å holde seg så og så mange mil unna stedet der ugjerningen ble begått, og/eller det nåværende bostedet til ofrene/pårørende.

Øyvind sa...

Og Anonym, skjønner ikke helt hva du mener med kommentaren din om at vi "sykeliggjør alle så vi kan gå på uføretrygd hele gjengen". Hvor mange av dem som er på uføretrygd mener du er der fordi noen har "sykeliggjort dem"? Begrunn påstanden din.

dabide sa...

@Øyvind: Er ikke fengslene fulle av folk som ikke skjønner at de har gjort noe galt?

Er ikke et av formålene med straff nettopp å vise forbryteren at det han har gjort er galt, og hvor galt øvrigheten mener det er?

Ove Kristian Furelid sa...

Til dabide. For å komme inn her. Jeg er enig at fengsel er for å straffe et individ som har gjort noe galt og at en av årsakene er at han eller hun er nødt til å forstå at ulovlige handlinger ikke er rett å gjøre i samfunnet. Men for gjengangere så nytter det vel ikke bare å bure dem inne, man er også nødt til å rehablitere dem slik at man kan forebygge nye lovbrudd. Sette dem på skolebenken for å gi dem en utdannelse som kan øke selvbildet og som kanskje gir han eller hun et arbeid. Eller kanskje teste folk for for eksempel adhd og gi de medisiner som de kan ta slik at de blir mer rolige. Riktig nok koster slikt penger, men det å bure folk inne flere ganger i løpet av livet er dyrt det også.

John Knutsen sa...

Det er naturligvis helt ok å ikke straffe dem som ikke forstår hva de gjør, men samfunnet og alle oss andre må naturligvis uansett beskyttes mot dem dvs de må likevel om nødvendig, sperres inne.

Når det gjelder Behring Breivik er det imidlertid vanskelig å forstå at han ikke forstod.

Uansett tror jeg selve prosessen, inklusive de sakkyndiges sprikende konklusjoner, har sjokkert mange.

Flere, bl.a. Lars Gule i boka Den fjerde opphengingen har tidligere reist kritikk mot den rettsmedisinske kommisjon, men uten at dette har ført til store endringer. Breivik saken har avdekket et system hvor tilfeldighetene synes å råde, og det må være lov å spørre om det overhode hadde blitt en rapport nr. 2 dersom ikke mediepresset i denne saken hadde vært så stort.

Dette reiser spørsmål om hva som egentlig foregår i rettssalen når mediene ikke ser, d.v.s. i det store flertall av straffe- og sivilsaker i Norge. Det er jo også fortsatt slik at dommerne kan konkludere basert på de deler av rettssaken som ikke har vært gjenstand for offentlig innsyn.

For ca ett år siden beskrev Dagens Næringsliv i en leder om feilbehandlingen ved norske sykehus det norske helsevesen som preget av "lukkede rom, der faglig arroganse, dårlig håndverk og personlige interesser potensielt kan herje fritt".

Akkurat det samme kan man si om det norske rettsvesen; et system preget av lukkede rom der faglig arroganse, dårlig håndverk og personlige interesser potensielt kan herje fritt.

Kanskje er det på tide å åpne dette rommet for innsyn?

PS Jeg har selv skrevet en artikkel om emnet; http://voxpublica.no/2012/05/tid-for-apenhet-i-rettsvesenet/

Per K. sa...

@ dabide:
Den artikkelen av Lewis var god!

Den refereres det også til i denne artikkelen: http://www.nationalreview.com/articles/313327/vengeance-ours-william-voegeli.
Der trekkes i tillegg Breiviksaken fram, som et skrekkeksempel på skandinavisk rehabiliterings-snillisme.

Men vel så interessant er en av kommentarene under artikkelen, om hvordan en terapautisk tilnærming kan være langt mer inhuman enn en straff orientert mot gjengjeldelse.