Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

torsdag, november 22, 2012

Porno og Pinsevenner

Gi barna porno før pinsevennene tar dem!

Med jevne mellomrom hører jeg Pinsevennenes frontorganisasjon, Barnevakten, slå alarm om ting våre barn blir utsatt for gjennom å bruke Internett, spille dataspill eller rett og slett se på tv. De får slippe til uten særlig motstand. Sist i dag er en bekymringsmelding om at norske barn ned i 11-års alderen er avhengige av nettporno. Really? Er dette virkeligheten til mange norske barn? Et samfunnsproblem? Noe foreldre bør skremmes med?

Ja. Hvis din misjon (et ikke tilfeldig valgt ord) er å sørge for kristne verdier i mediene. Barnevakten.no  eies av Familie & Medier som igjen eies av sine medlemmer, som er alt fra Det norske Misjonsforbund, Frelsesarmeen, Indremisjonsforbundet, Kristen Muslimmisjon, Metodistkirken i Norge, Pinsebevegelsen og Norges Samemisjon, for å nevne noen. De sistnevnte var bidragsytere til "fornorskingen" av samene, som de så på som "halvville og djevelbesatte mennesker som ved hjelp av troen skulle gjøres til levedyktige nordmenn". Det er vel det de vil med barna våre også.

Barnevakten startet som en aksjon mot tv-serien "Xena - Warrior Princess". Besudle unge barnesinn med sterke kvinneskikkelser i relativt dårlig regisserte slåsskamper falt dem tungt for brystet. De har senere tatt opp saker som voldeliggjøringen av Hotel Cæsar, og med en gang en bekymret forelder har ringt dem, så har de en sak de kan sette dagsorden med og gi velmenende råd om. For de vil jo ikke at du skal overvåke barnet ditt. Nei, slett ikke. Men det kan være lurt å sette datamaskinen i et fellesrom og dermed sikre at barna dine bruker Internett "fornuftig". Ordet kristen er så godt som ikke å finne på nettsidene deres, ei heller hvem deres eiere er. De definerer seg som en organisasjon som gir råd om barn og medier. Punktum.

Jeg er ikke mot nettvett og en del av rådene de gir er helt greie nettvettregler som ikke helt nedsnødde foreldre stort sett klarer å tenke seg ut selv. Faktisk klarer de fleste barn å tenke seg til dette selv. Og gjør det.

Men Internett genialitet ligger nettopp i at selv barn av foreldre som er aktive i Kristen Muslimmisjon og Pinsebevegelsen kan få informasjon om verden - si for eksempel at Guds eksistens er høyst diskutabel, og det finnes alternativer til skapelsesberetningen. Om barna i indremisjonen blir avhengige av nettporno så forstår jeg det godt, nesten på grensen til at jeg unner dem det. Snevre verdensbilder må utfordres, og for noen blir Internett en ventil der de titter på "ulovlige" ting i protest mot begrensningene de har rundt seg.

Jeg er ikke fremmed for mediekritikk og er sikkert like lei klikkhoreri og nakne kropper for å selge forsider eller enkeltsaker hos mediene som Familie & Medier. Det devaluerer journalistikken. Som når NRK Nyheter og VG kjører saken om at norske barn er avhengig av nettporno, uten annet enn at Indremisjonsforbundets frontorganisasjon har mottatt "noen henvendelser". De må gjerne slippe til, og de må gjerne gi råd, men jeg mener mediene har en plikt til å fortelle meg hvem som står bak de tilforlatelige rådene om nettbruk og medier. Alt annet er sløvt.

Den alltid glitrende Kjetil B. Alstadheim i DN har skrevet en glimrende kommentar om hvordan barna vokser opp med GPS-sporing, filtering og logging av deres handlinger. Blir neste generasjon bedre av at de blir utsatt for velmenende kontroll?

Det er mange ting barn utsettes for og må lære seg å vokte seg mot. Som Alstadheim poengterer - også at det finnes noen som utgir seg for å være snille voksne, men som egentlig vil frata dem retten til privatliv.

tirsdag, november 20, 2012

De er ikke noe bedre sjøl...

Det eneste som kan matche selvtilfredsheten til en sosialist som får bekreftet at "alle" FrPere er rasister når en tillitsvalgt hos dem har driti seg ut, er FrPere og andre på høyresida når de får bekreftet at sosialister er minst like ille gjennom at en tillitsvalgt hos dem gjør det samme.

Du har sett det mange ganger. En eller annen mer eller mindre perifer tillitsvalgt eller lokalpolitiker fra ett parti sier noe komplett idiotisk, og det tar ikke lang tid før frådende mer eller mindre perifere tillitsvalgte fra politiske motstandere hoverer over det. Det skjedde før sosiale medier, og det ble ikke mindre med sosiale medier. Dermed tror begge parter at det er greit. Terrorbalansen er i orden. De er ikke noe bedre sjøl.

Da jeg var liten og prøvde å unnskylde dårlig oppførsel eller dårlige karakterer med at "NN" også hadde gjort noe eller fikk dårlig på prøven, så var svaret alltid: Du skal ikke sammenligne deg med de som er dårligere enn deg. Innenforstått - du skal strekke deg mot noe bedre.

Ikke vanskelig å være enig i det. Heller ikke vanskelig å forstå at noen ganger så blir man så eitrandes forbanna, frustret og engasjert at hodet koker over og det er vanskelig å uttrykke seg i logiske, empatiske og dannede setninger. Selv kokte jeg over da Aps Liebe Rieber Mohn mente at byrådet i Oslo ikke gjorde noe mot voldtektsbølgen, fordi jeg - som er en enkel sjel - trodde det var regjeringen som hadde ansvaret for politi, rettsvesen og justisdepartementet. Og jeg var vel ikke så snill mot Hanne Nabintu Herland heller, når jeg tenker meg om. Så ja, jeg kan forstå at man kan bli CAPS LOCK FORBANNA og jeg kan forsvare at det kommer til uttrykk, selv om jeg selvsagt mener at vi alle og jeg selv skal og må tilstrebe en mer dannet debattform.

Men de sier jo gjerne at det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Når rasisme kommer til uttrykk er det altså ikke fordi det er et problem å snakke i hele logiske setninger, men at det som menes i utgangspunktet til daglig er undertrykt og her kommer til overflaten. Uansett hva som er beveggrunnen - pent er det ikke.

Statusmeldingen på Facebook fra et ungt tidligere AUF-medlem (oppdatert: korrigert fra "uten tillitsverv" til "tidligere") på Hamar som mente at "Hitler skulle komme tilbake og dusjet dere litt mer ... jævla jøder" er helt uakseptabel. Den er ikke bare rasistisk, den er komplett historieløs og mangler fullstendig empati. Måten den blir møtt på av en ledende lokalpolitiker er også kritikkverdig. Men er det representativt?

AUFs Eskil Pedersen skrev da han anmeldte FrPs Tybring-Gjedde "Tenk bare hvordan vi instinktiv ville ha reagert dersom ordet “muslim” og “innvandrer” hadde vært byttet ut med ordet “jøde” i disse utspillene." Synd da, at når rasismen viser sitt stygge ansikt på venstresida så trenger vi ikke bytte ut noe - fordi det er jøder det går utover.

Begge deler er uakseptabelt. Rasismen finnes på begge sider. Den beste måten å håndtere det på er å faktisk håndtere det, ikke hovere over at "dere er minst like ille". For at de andre ikke er noe bedre, er ikke et argument, det er en unnskyldning for å la være å gjøre noe for å bli bedre selv. Det holder ikke.

Så. Forsøk å snakk i hele, logiske setninger, UTEN CAPS LOCK, med empati og vilje til å forstå motpartens intensjoner. En som gjør det, er Øyvind Strømmen. Kudos.

....og da tenker jeg at jeg må overvåke kommentarfeltet. Alle som ikke snakker i hele, logiske setninger, bruker caps lock, med vilje misforstår motparten eller generelt oppfører seg som rasstapper blir slettet. Vil du ha ytringsfrihet - lag din egen blogg.

tirsdag, november 06, 2012

Svette og tårer


Mormor kom til Oslo i 1949. Hun forlot gården hun vokste opp på, sine fem søsken og sine foreldre. Tøffe tider betydde at man måtte flytte på seg for å arbeid. På Hurtigruten hadde hun, i likhet med svært mange andre, ikke råd til lugar, men snek seg til å sove i en stol på gangen i første klasse. Hun tror hun slapp å bli jaget fordi betjeningen skjønte at hun ikke ville lage bråk. Det er hun fortsatt takknemlig for i dag.

Hennes første stilling i Oslo var som tjenestepike hos en legefamilie på Grünerløkka. I nabolaget kunne hun ofte se lysluggen Rune Gerhardsen, og hun er stolt av at hun av og til kunne støte på både Einar og Werna Gerhardsen.

Som nordlending i Oslo på 50- og 60-tallet lærte hun fort å slipe ned dialekten. Nordlendinger fikk ikke jobb, fikk ikke leid steder å bo. Men hun var et arbeidsjern, og da hun begynte som stuepike på hotell skjønte de fort at det lønnet seg å ha sånne som henne i arbeid, så de spurte om hun kunne anbefale noen til stillinger hos dem. Snart jobbet både kusine og en søster sammen som stuepiker, og ble senere oppgradert til serveringen i frokostsalen. Deretter fulgte jobb som servitør på Continental, der mormors søster klarte å få autografen til alle i Rolling Stones unntatt Mick Jagger, for han "tok frokosten på rommet". Jeg har de autografene et eller annet sted.

Der hun selv sier hun tjente mest var som servitør på The Scotsman. Jepp. Jeg har også vanskelig for å se for meg søte, gamle mormor skyfle øl til tørste gjester. Men hun forteller at sjefen hennes var veldig fornøyd, for hun taklet fulle nordlendinger som bare det. Den gamle vitsen om å vise frem knokene når du bestiller øl til "gutta på saga" blir enda morsommere når hun forteller om stamgjesten som bare holdt opp den halve fingeren (mistet resten i saga) når han bestilte et snitt (liten øl) til dama.

Det var også i den røykfylte støyen på The Scotsman hun fikk problemer med hørselen, og hun hadde knapt fylt seksti da de oppdaget en kul i venstre skulder. Etter operasjonen var det ikke så lett å bære tunge brett med øl lenger, så jeg mener å huske at hun pensjonerte seg før fylte 67, men ikke helt når.

Mormor er i dag 86, og bor i den samme treroms leiligheten som hun kjøpte på Veitvet for 30 år siden, for å komme nærmere oss barnebarna. Hvert år kjøper jeg flybilletter til henne for å dra nordover for å besøke familien, og hun skal ha den billigste billetten hjem. Over tusen kroner er hårreisende mye, så da finner vi et annet tidspunkt. Hun lever nøkternt. Det har hun gjort hele livet. Men det er hovedsakelig pensjonen hun har spart som gjør at hun vel bikker 750 000 på bok.

Det er faktisk min mormor vi snakker om når vi snakker om "de som bygget landet", om enn ikke mutters alene. Med blod, svette og ganske mange tårer - særlig da hun måtte sende sin eneste datter hjem til familien i nordnorge for å vokse opp der, mens hun selv jobbet døgnet rundt for å tjene nok penger til å få henne ned til Oslo igjen.

Ja. Hun har bedre råd enn de fleste. Men hun har pokker meg skutt inn til fellesskapet så det holder. Fordi hun har jobbet hardt hele livet og levd nøkternt så straffes hun for dette fordi noen vil ta "rikingene". Vel. Denne "rikingen" er min mormor. Og jeg synes hun fortjener hver. eneste. krone. Jeg mener faktisk at den store, stygge staten kan la hennes hardt oppsparte midler være i fred. Hun kan komme til å trenge dem. Skal vi kjøpe ny leilighet til henne når hun selv ikke er sterk nok til å håndtere den hun har, så kan disse pengene være greie å ha. Jeg kan faktisk ikke tenke meg ett eneste bedre formål å bruke de pengene på, enn på mormor selv. Ikke et eneste.

Denne nydelige damen
slekter jeg på!
Nå utgjør vel ikke formuesskatten for henne mer enn i underkant av 10 000 kroner. Det har hun sikkert råd til, men jeg ser overhodet ingen grunn til at hun skal "tas" uansett sum. Og når fire av seks som betaler formuesskatt betaler under 10 000 kroner, så kan jo det tyde på at mange er i samme situasjon.

Mormor har betalt sin skatt i alle år. Om det er med glede vet jeg ikke, men det Arbeiderpartiet som Einar Gerhardsen ledet var hennes parti. Nå har hun sluttet å stemme. Hun mener hun er for gammel til å bestemme hvordan landet skal ledes, og at fremtiden hører ungdommen til. Men i den nære fremtid som hun har igjen, skal jeg ha meg frabedt ironisering over det hun har ytt av svette, tårer og innskudd til fellesskapet. For det er mer enn nok.


mandag, november 05, 2012

Rabiate skattekutt og rasering av velferdsstaten


I 2008 var de rødgrønnes statsbudsjett på til sammen 771 milliarder kroner i utgifter. I år har de rødgrønne lagt frem et budsjettforslag på litt over 1000 milliarder. Det er altså 229 milliarder mer enn for fire år siden. Allikevel så høres det ut som om velferdsstaten Norgevil raseres dersom noen foreslår å redusere skatte- og avgiftene.

Høyre og FrP er skjønt enige om å gradvis redusere formuesskatt og arveavgift. Det utgjør rundt 16-17 milliarder i året. Hvis vi sørger for et skattekutt på til sammen 40 milliarder kroner, så er vi tilbake til 2011 budsjettet på 960 milliarder. Dersom en Høyre/FrP-regjering gikk tilbake til der de rødgrønne var for ett-to år siden, så er det å "rasere velferdsstaten" om vi skal tro Arbeiderpartiets retorikk.

Problemet i Norge er ikke at du har rabiate høyrepartier som foreslår urealistiske skattekutt som "raserer velferdsstaten". Problemet er en regjering som bruker mer penger raskere enn folk på høyresida klarer å si "redusere formueskatten". Dermed flytter de makt, ansvar og deltakelse fra de frivillige fellesskapene og enkeltmenneskene, til det tvungne fellesskapet og staten. I stedet for å frivillige fellesskap og organisasjoner, autonome individer i fri utfoldelse, skaper de rødgrønne skattefinansierte leilendinger som er avhengige av den hånden som forer dem.

"There is no such thing as a free lunch", sies det. Når de frivillige fellesskapene og individene tilpasser seg rammebetingelsene fra staten, i stedet for å utvikle seg selv slik de ønsker å være, har vi i sannhet blitt fattige. 

Som Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen skrev i DN - Alt de har er penger - det er også alt de har. Men for all del, venstresida må gjerne fortsette den rabiate retorikken. For nå virker det som at de har lite annet enn akkurat det.