Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

onsdag, oktober 22, 2014

Permittert



Da jeg var permittert fra desember 2012 til juni 2013 gikk jeg ned mer enn 50 % i lønn, mens arbeidsgiver skjøv regningen for resten av lønnen over på skattebetalerne. Hvorfor dette er en god arbeidstakerpolitikk er for meg litt dunkelt, men for arbeidsgiveren så er det jo praktisk.

Det siste året har regjeringen fått kritikk fra blant annet fagforeninger og de rødgrønne for å ha økt antall dager arbeidsgiver har lønnsansvar for den permitterte fra 10 til 20 dager. Det betyr at i stedet for et plutselig inntektsfall etter ti dager får nå arbeidstaker full lønn av arbeidsgiver i tjue dager, før skattebetalerne overtar regningen. Dette mener mange fører til oppsigelser i stedet for at arbeidstakere blir permittert. Arbeidsgiverne mister ”sårt tiltrengt kompetanse til når markedet tar seg opp”.

Permittering betyr at arbeidsgiver ”fritar den ansatte for arbeidsrett og -plikt i en periode og samtidig fritas for sin lønnsplikt”. En interessant bruk av begrepet ”frita”. Arbeidsforholdet fortsetter rent formelt, men den ansatte får dagpenger fra NAV i stedet for lønn. Dagpenger utgjør ca 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt for inntekt inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp (som for 2012 var kr 82 122,-) . Det vil si at jeg som i utgangspunktet tjente mer enn 492 732,- ikke fikk 62,4 prosent av egen lønn men av 492 732,-. De som tjener under, får 62,4 prosent av den lønnen. Dette kan arbeidsgiver gjøre i inntil 6 måneder sammenhengende, eller fra og til i 18 måneder.

De som altså påstår de er mest opptatt av arbeidstakernes rettigheter er de som er mest opptatt av at arbeidsgiver skal få saldere sine lønnskostnader med hjelp av skattebetalernes penger, samtidig som arbeidstakeren går en uviss fremtid i møte på redusert lønn.

Permitteringsordningen kan helt riktig gi bedrifter et pusterom til nødvendig omstilling. Det er nå særlig oljeservicenæringen vi ser er under kraftig press, og noen har allerede gått til oppsigelse eller omplassering av flere hundre ansatte. Dette skjer samtidig alle er enige om at vi må bli mindre avhengige av oljen og at bransjen må omstille seg. Det er også fortsatt lav arbeidsledighet, og både offentlig og private trenger ingeniører og annen kompetent arbeidskraft. Men i stedet for at folk tar en jobb med full lønn et sted det er behov for dem, skal vi altså låse dem inne i en ordning fordi deres nåværende arbeidsgiver kan ha behov for deres arbeidskraft senere og ikke vil konkurrere på lønn for å lokke dem tilbake.

Selv om det skulle være en midlertidig svikt i etterspørsel, som man er sikker på at vil løse seg på sikt, så kan det for mange lønne seg å omstille seg selv i en ny jobb i en annen næring. Det er tøft å bli sagt opp. Men det er ikke noen dans på roser å være permittert heller. Hvis du ikke husker at jeg har fortalt deg det, så er det fordi jeg ikke har fortalt deg det. Ikke at det var noen hemmelighet, men det er heller ikke noe jeg frivillig flagget uten videre. Det angrer jeg egentlig på, fordi investorer og kunder har rett til å vite når bedriften går til den typen skritt. Misforstått lojalitet koster selvtillit og penger.

Heldigvis har vi ikke barn, så det jeg hadde spart opp til bryllupsfesten vår ble brukt til lån og levekostnader, og den planlagte 40-årsdagfeiringen avlyst. Det er helt rimelig når man står ovenfor en radikalt endret livssituasjon. Hadde jeg blitt sagt opp og blitt langtidsledig, hadde vi måttet selge leiligheten og funnet et billigere sted å bo. Dette mener jeg også er helt rimelig. Jeg kan ikke forvente å leve på samme måte dersom min inntekt blir mer enn halvert. Men det er altså kostnaden fagforeningene, industrien og de rødgrønne mener er rimelig at du skal betale for din arbeidsgiver for at denne skal kunne holde på din kompetanse til når de skulle få behov for den igjen.

For en gjeng som krangler over alle tiltak som gir mer gjensidig fleksibilitet i arbeidslivet, og mener alt av endringer er usosialt, er det jo virkelig interessant å se dem argumentere for en type fleksibilitet som ensidig gavner arbeidsgiveren. Jeg kan se fordelen av permitteringsordningen for hjørnesteinsbedrifter der de ansatte kanskje må flytte for å få nye muligheter. Men når det er behov for arbeidskraften andre steder, bør både dette behovet dekkes og arbeidstakerne få mulighet til å starte på et nytt liv.

mandag, oktober 20, 2014

Formue, fattige og fellesskap

Ingen blir fattigere dersom de som betaler mye skatt fra før, ikke betaler formuesskatt. 

Politikk er fascinerende. Her har Høyre i årevis argumentert mot den særnorske formuesskatten fordi den rammer norsk eierskap og arbeidsplasser, men får bare i retur at Høyre vil gi mest til de som har mye fra før.

Vi har argumentert med at selv eiere av bedrifter som ikke tjener penger, men har verdier i maskinvare og lager, må ta ut utbytte fra bedriften for å betale formuesskatt. Dette kan sette arbeidsplasser i fare dersom bedriften sliter litt i utgangspunktet, men får bare i retur at Høyre vil gi mest til de som har mye fra før.

Vi har sagt at formuesskatten hindrer nye investeringer i egen bedrift, modernisering og kjøp av ny maskinvare, fordi de pengene som kunne gått til å investere i stedet går til å betale formuesskatt. Dette gjør at bedrifter mister konkurransekraft over tid, og dermed setter arbeidsplasser i fare. Men får bare i retur at Høyre vil gi mest til de som har mye fra før.

Vi har fortalt at formuesskatten diskriminerer norsk eierskap, da utenlandske eiere ikke betaler formuesskatt, men får bare beskjed om at Høyre vil gi mest til de som har mye fra før.

 Vi har påpekt at selskaper som Google, Facebook eller Tesla, aldri kunne vært startet med norske eiere i Norge, fordi med en gang selskapet blir verdsatt utløser det formuesskatt - selv om ikke selskapet en gang har begynt å selge produktene sine. Som da Tesla ble verdsatt til 100 milliarder kroner, uten å ha solgt en eneste bil. Dette ville utløst en formuesskatt på 100 millioner kroner, men å påpeke dette er å understreke at Høyre bare vil gi mest til de som har mye fra før.

Les også: Derfor kunne Facebook aldri blitt startet i Norge

Vi har ment at formuesskatten gjør at norske vekstbedrifter med potensiale som morgendagens industrilokomotiver ikke får investeringer, fordi de som kunne investert i morgendagens arbeidsplasser må bruke pengene på å betale formuesskatt, men også dette er bevis på at Høyre vil gi mest til de som har mye fra før.

Vi har debattert at formuesskatt er å straffe de som lever sparsomt, og for de aller fleste har vært en ekstraskatt på penger som det har blitt skattet av tidligere. Men dette er bare egoisme fra et Høyre som bare vil gi mest til de som har mye fra før.

Vi har gnålt i det uendelige om eiere i familiebedrifter, der de største verdiene består av utstyr til produksjon, som er hjørnestensbedrifter og sørger for arbeid i lokalsamfunnet, men dette er bare å bry seg om de som har mest fra før.

Derfor er det jo forfriskende å lese at noen i Arbeiderpartiet vet at vi snakker om verdier som handler om mer enn penger. Bidrar ikke hun til fellesskapet, også uten formuesskatt?

Fra VGs dekning av skattelistene - fant ikke på nett.
Jeg tviler ikke et øyblikk på at Lisbeth Berg-Hansen har nok til salt i maten og vel så det, men jeg skulle ønske at resten av partiet levde litt opp til partiets navn i den forstand at vi trenger også å ta vare på arbeidsplassene til arbeiderne. Berg-Hansen må ta ut utbytte for å betale formuesskatt, i stedet for at disse pengene kan re-investeres og trygge 170 arbeidsplasser. Hva er best på lang sikt for fellesskapet - kortsiktig innkreving av formuesskatt eller trygge rammer for 170 arbeidsplasser?

Jeg har overhodet ikke et problem med at de som skaper verdier som legger grunnlaget for arbeidsplasser til 170 mennesker tjener penger - gjerne mye penger. Ingen blir fattigere av at de ikke betaler formuesskatt. Fellesskapet nyter godt av skatten de 170 betaler av lønnen sin, utbytteskatten som eierne betaler når de tar ut utbytte, arbeidsplassene bedriften bidrar til når de investerer i båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer og flere kilometer med tau. For å nevne noe.

At formuesskatt er den mest fordelende skatten er ikke et argument for en innretning som har så mange negative sider. Om noen skulle bli nullskatteytere, så er de pengene de lever av allerede skattet fra. Men vi kan gjerne se på innretninger for å unngå dette. Men om reduksjoner i formuesskatten reduserer skatten til de som betaler mest i skatt fra før, så lever jeg faktisk godt med det.