Innlegg publisert i Klassekampen 3. juni 2023:
Klassekampen byr på historisk vås når Bjørgulv Braanen skriver at Høyre ved avgjørende korsveier velger å solidarisere seg med kapitaleierne i stedet for å sikre nasjonalt eierskap og skattlegging som tjener fellesskapet, slik han gjør i lederen «Historisk lakseskatt».
Høyre har alltid stått for en skattepolitikk som både sikret og styrket norsk eierskap og tjente fellesskapet gjennom å legge til rette for å skape de verdiene velferdsstaten er avhengige av. De ti prosent rikeste i Norge betalte faktisk (marginalt) mer skatt under Erna Solberg enn under forrige rødgrønne regjering, men innretningen på skattepolitikken fremmet vekst og verdiskaping.
Nåværende regjering ser ut til å være opptatt av å hemme norsk eierskap gjennom å ha nær doblet eierbeskatningen i Norge. Dermed velger flere kapitaleiere og investorer å flytte ut for å unngå at bedriftene de eier blir tappet for kapital de ellers ville brukt på innovasjon og investeringer for å trygge arbeidsplassene for fremtida. Det hjelper ikke finansieringen av viktige fellesskapsgoder å be disse ryke og reise.
Likeledes er finansminister Trygve Slagsvold Vedum historisk uredelig når han i samme avis unnlater å fortelle at Senterpartiet har vært en av den såkalte lakseskattens argeste motstandere. På partiets egne hjemmesider står det fortsatt en artikkel fra september 2020 der da næringspolitisk talsperson Geir Pollestad ber regjeringen Solberg legge vekk utredningen om grunnrenteskatt på havbruk, som han mente ville være negativt for kysten, for næringa og for landet.
Pollestad fikk rett. Slik grunnrenteskatten er innrettet nå vil den være negativ for kysten, næringa og for landet. Den inviterer til skatteplanlegging og tilpasninger, og viser at regjeringa ikke var villig til å gå i dialog med en næring som selv sa at de kunne betale mer skatt, men nettopp advarte mot innretning og utforming. Som saksordfører tviholdt Pollestad selv på regjeringens forslag, og det historisk skjøre forliket – med Pasientfokus’ ene stemme som redning – bare understreker dårlig politisk håndverk.
Når Vedum og Klassekampen må gå over hundre år tilbake i tid for å kritisere Høyre for at vi i 1906 og 1909 var kritiske til konsesjonslovene om offentlig eie og hjemfall for vannkraft, så glemmer de at det norske industrieventyret frem til da var finansiert av utenlandsk kapital som kunne skremmes vekk gjennom nasjonalisering og ustabile rammevilkår. Litt som dagens regjering med andre ord. Uten den svenske Wallenberg-familiens investeringer og lån fra franske banker hadde ikke Hydro sett dagens lys, og Rjukans stolte industrihistorie vært et saga blott.
Vi vet ikke hvilke industrieventyr dagens regjering skremmer bort, men hvis Vedum vil lene seg på historien burde han kunne den bedre. Det gjelder også egen partihistorie.
