Min forakt for kvinner

Det finnes en forakt i meg som er dypere enn forakten for menn som forakter kvinner. Det er forakten for kvinner som gjør seg fortjent til at menn forakter kvinner. Kvinnebladet Tara har hatt en koseprat med Eva Joly, noe som deretter presenteres som et slags portrettintervju i bladet. Intervjuobjekt og intervjuer har tydeligvis møtt hverandre en gang tidligere, hvor Joly hadde spurt journalisten om råd om hva hun skulle gjøre med håret sitt. Dette var hva journalisten hadde lyst til å si den gang, og som hun nå forteller Eva Joly:

- Så jeg var på nippet til å si at "du har jo så masse energi og en flott kropp, og det er ikke noe galt med håret ditt, så hvorfor ikke prøve plastisk kirurgi?"

Hvorfor ikke prøve plastisk kirurgi. Dette har den kvinnelige journalisten lyst til å si til Eva Joly. Jeg kan styre min begeistring for Joly, men allikevel. Det er også kvinnelige journalister som svært ofte intervjuer kvinner i topplederstillinger og beskriver dem i maleriske vendinger med fokus på kropp, klær, knallrød leppestift og litt karriere. Er det for å vekke interessen hos det de tror er nedsløvede husmødre som ikke kunne tenke seg å lese hva disse kvinnene faktisk har å si med mindre det pakkes inn våsete beskrivelser om utseende?

Plastisk kirurgi? Ærlig talt!