Da jeg holdt stavene i været i jubel over å ha nådd toppen av Afrikas høyeste fjell, hadde det enda ikke gått opp for meg at jeg måtte gå ned av fjellet også. Jeg visste heller ikke at ei av friskusene i gruppa har fått enten en injeksjon eller piller for å klare å nå toppen. Jeg er lykkelig uvitende om at jeg dagen etter kommer til å stå i gjørme til livet i regnskogen på vei ned. Jeg har heller ikke fått med meg at når noen som aldri har eid en klokke i hele sitt liv sier at det er ”en time igjen” så er det mer for å trøste deg enn at det faktisk er en time igjen. Vi har ikke klemt og sagt hadet til våre lokale guider eller kommet tilbake til iskalde dusjer på hotellet i Arusha.
Og enda har vi turen inn til Kenya, med safari og møte med masaiene fremfor oss. Men det er et helt annet eventyr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar