torsdag, august 09, 2007

Champagnejournalistikk

Den ellers oppegående journalisten Mala Wang-Naveen slår i dagens Aftenpoften ned på det hun kaller champagnejournalistikk og kritiserer det nye helgebilaget til Dagens Næringsliv. Hun spør hvorfor i all verden vil den gjengen skrive for de nyrike. Hun mener de bidrar til å underbygge en høyst aktuell, men ganske usmakelig konsumentkultur.
Har intelligentsiaen mistet all dømmekraft?
Mon tro om Wang-Naveen har tatt en titt på helgens utgave av Aftenpoftens bilag, A-magasinet? Et spesialnummer om jappetiden, med fokus på at nordmenn "elsker luksusbåter, champagne og alt annet som smaker av luksus."

Var det noen som sa champagnejournalistikk?

Takk for Caspar for tips på vampus [a] gmail.com

at

6 kommentarer:

  1. Knut Albert09 august, 2007 15:56

    Nok et eksempel på en journalist som ikke er i stand til å lese sin egen avis altså. Dette brer om seg!

    SvarSlett
  2. Knut Johannessen09 august, 2007 17:06

    Dobbeltmoral er bra. Mister man den ene, har man den andre igjen.

    (Fritt etter hukommelsen og Henrik Tikkanen)

    SvarSlett
  3. Esquil09 august, 2007 18:25

    jøss, har du kastet all ideologi og kvalitetskontroll over bord og begynt å linke til folk for lang og tro tjeneste? men, takk :)

    SvarSlett
  4. Anonym10 august, 2007 09:55

    Kremt - jeg tror det er Vampus som er litt unøyaktig her. Det å skrive FOR de rike er neppe ensbetydende med å skrive OM de rike. A-mag skriver jo om et fenomen. DN skal ha de rike som sin målgruppe. Det er en vesentlig forskjell der, Vampen. Jeg vil påstå at forskjellen er såpass stor at hele argumentet faller i fisk

    SvarSlett
  5. espen10 august, 2007 10:21

    Vel....
    At Aftenposten i dagens A-magasin skriver en artikkel om en ny jappetid er ikke helt det samme som at DN kommer med et nytt livsstilsmagasin som er rettet mot nettopp denne gruppen som Aftenposten beskriver.
    Espen

    SvarSlett
  6. Jarle Petterson12 august, 2007 14:30

    Mala Wang-Naveens artikkel kan meget vel oppfattes som et subtilt opprør mot redaksjonell linje i egen avis, for det er vel ikke slik at den enkelte journalist står last og brast med egen arbeidsgiver? Utad, kanskje, og kanskje derfor den subtile tilnærmingen.

    For alt jeg vet, anskueliggjør A-magasinets jappetema nettopp hva Wang-Naveen tar et oppgjør med -- hjemme og ute.

    Jeg har selv anvendt teknikken ved flere anledninger, angrep på interne problemer, svøpt i en generaliserende problemstilling.

    SvarSlett