tirsdag, oktober 27, 2009

Å nei?

Trond Berg Eriksen har tatt for seg prinsesse Märtha Louises "Møt din skytsengel" og antakeligvis levert årets bokanmeldelse. Men jeg er nok litt uenig i dette:

Det er selvsagt ikke noe galt med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger.

Å nei? Hva er riktig med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger?

4 kommentarer:

  1. Hvorfor er skytsengler og "gode hjelpere" så veldig opptatt av å suse rundt i Oslo Vest og hjelpe relativt velfødde norske kvinner? Det er overraskende lite snakk om gode hjelpere og auraproblemer i områder med væpnede konflikter, fattigdom og flyktningeleire. Eller kanskje skytsengler er som FN, de kan bare lykkes i områder der det allerede hersker fred og velstand?

    SvarSlett
  2. Ja, det er rart med det... Kanskje rike, hvite kvinner i Oslo vest er så krevende at skytsenglende ikke har tid til å flakse rundt i Kongo?

    SvarSlett
  3. "Det åndelige's" veier er i sannhet uransakelige. Noen av dem (skysengler, altså)er overraskende nok også opptatt av hardt fysisk arbeid.

    Jeg kjenner til et tilfelle hvor en nærtstående person sovnet ved rattet. Følgelig fortsatte bilen rett frem der veien hadde en sving, og den traff en liten fjellrabb som fungerte som en slags trampoline for bilens venstre side.

    Resultatet ble en kombinasjon av roterende bevegelser i flere plan som sannsynlgvis kan bedømmes som C-moment.

    Riktignok hadde vedkommende bilbelte, men hun er også overbevist om at hennes skytsengel grep inn og beskyttet henne slik hun til slutt kunne krype nærmest uskadd ut av vraket.

    Det er her mine antagelser om (noen) skytsenglers sans for "workout" kommer inn i bildet.

    Det er nokså åpenbart at en bil i 70 km/t og en person på 65 kg i fri dressur gjennom en rekke rotasjoner, bråe oppbremsinger og retningsendringer, representerer en formidabel bevegelesmengde (som skytsengelen altså må håndetere).

    En litt mer "laid-back" skytsengel ville rimeligvis sendt en(bokstavelig talt) velsignet kløe, blåst en basunfanfare, eller noe annet som sørget for at vedkommende ikke falt i søvn. -Men den slags opsjoner ser ikke ut til å falle hverken skysengler eller dem som tror på dem i hu.

    Cassanders
    In Cod we trust

    SvarSlett
  4. Det blir litt som når skuespillere takker gud for en Oscar. Hvis gud var involvert må han jo være et rasshøl av dimensjoner! Her har han altså påvirkningskraft...og så lar han folk dø og lide - til fordel for å gjøre livet ekstra fett for 1 person?

    Hadde folk vært fornuftige hadde nestemann som takket gud blitt buet av scenen.

    SvarSlett