mandag, februar 20, 2006

Nokia - connecting people?

VamPus' familie er best egnet til å gi ordet "dysfunksjonell" en ny og dypere mening. Derfor var det en begivenhet at VamPus skulle møte sin far for første gang på 17 år denne helgen.

Men la oss starte med hvordan dette skulle til å (ikke) skje. For litt over en uke var VamPus på fredagspils på et ikke toneangivende sted i nærheten av Rådhuset. Deretter hadde hun en hyggelig middag med Seilern, hvorpå de returnerte til stedet der et regelrett sjøslag var i ferd med å utspille seg. Kjente og ukjente vimet omkring i et lokale som pleier å være like tomt som VamPus’ lommebok dagen før lønning. Etter en stund kom en tilsynelatende fremmed fyr bort til bordet og spurte om VamPus var.. vel.. VamPus. Det skulle vise seg at den fremmede var VamPus’ tapte stebror, som prompte tok tak i henne og fortalte henne om skapet og hvordan det kunne stå. VamPus lovet å ringe sin far i løpet av helgen.

Som sagt så gjort. Med dirrende hender og klump i halsen ringte VamPus endelig til sin fars mobil. Den ble plukket opp i andre enden, men lyden slo ikke gjennom. En gang til. Lyden slår fortsatt ikke gjennom. Ok. Hjemmetelefon. Røret løftet av. Fars stemme.

Unødvendig å si; en spesiell opplevelse. Vi snakker sammen en god stund, og begge har nok tårer i øynene i hver vår ende av luren når vi legger på. Vi skal møtes helgen etter, og VamPus grunner i flere dager på hvor man finner et passende sted å gjenforenes. Hun har enda ikke funnet svaret den skjebnesvangre kvelden hun mister sin Nokia. Alt er tapt. Telefonnumrene til venner, bekjente, kollegaer, partikadre, journalister, bloggere – og familie. Borte. I tillegg er det også helgen før lønning og lommeboka er like tom som det pleier å være på den ikke toneangivende baren i nærheten av Rådhuset.

Hun ringer fra telefonkiosken i Birkelunden. Mobilen svares. Lyden slår ikke gjennom. Hun ringer igjen. Mobilen svares. Lyden slår ikke gjennom. VamPus har 20 kroner igjen. Hun ringer Søs, som konsekvent ikke svarer på anrop fra ukjente numre, legger igjen beskjed om å ta kontakt med far, avtale tid og sted, slik at VamPus bare kan ringe opp igjen dagen etter. VamPus har 10 kroner igjen.

Dagen etter. Ringe Søs. Ingen tar telefonen. Telefonsvarer. VamPus har 5 kroner igjen. Vente to timer. Ringe Søs. Ingen tar telefonen. Telefonsvarer. VamPus har ingen penger igjen. VamPus går hjem. Med en mistet telefon, en ikke fungerende telefon og en telefon som ikke blir besvart så var det vel kanskje meningen at møtet ikke skulle finne sted. Eller?

Oppdatert:
Lønn på konto. Ut for å kjøpe mobil!

27 kommentarer:

  1. You put the "fun" in "dysfunctional", dear...

    Just like I put the "fun" in "funeral"...

    SvarSlett
  2. Sweet, darlin' - det var vel noe sånt jeg trengte/forventet å høre..

    SvarSlett
  3. Venter spent på oppfølgeren.

    Lykke til VamPus

    SvarSlett
  4. Fantastisk glede å lese noe ikke-politisk. Nesten tilbake til Vampus-i-gamle-dager, jo :) Likevel: Noe tragisk historie. Lykke til.

    SvarSlett
  5. hehe, måkke drikke spå mye vettu VamPus, så mister du ikke eiendeler :-)

    SvarSlett
  6. Har VamPus bredbånd hjemme? På jobben? Laptop? Skype er svaret i så fall... Det vil gå bra etterhvert. Ting tar tid...

    SvarSlett
  7. Dette er så spennende! Og jeg er enig med Knut Stian Olsen at jeg venter spent på fortsettelsen. Håper alt ordner seg og at den nye mobilen ikke mistes! Good night and good luck.

    SvarSlett
  8. Vampus! Bra du tok motet til å møte din far uansett hvilken grunn du hadde for å ikke møte ham i løpet av de siste 17 årene, da man vet ikke hvor lenge man har dem (mor eller far). Når det er forsent angrer man kanskje. Du er heldig som har en far, jeg har desverre ikke det lengre.

    SvarSlett
  9. Oppfølger kommer sikkert. Akkurat nå gremmes VamPus bare over at hun ikke kjøpte mobil til 1 krone i stedet for å kaste bort sine siste 40 kroner i en telefonkiosk. Grmph!

    SvarSlett
  10. Vampus må bare sørge for å lese det med liten skrift hvis hun har tiltenkt å kjøpe mobil til kr 1,-

    :-)

    SvarSlett
  11. Det sørgeligste jeg har lest og hørt siden H.C. Andersen ble lest opp av salig Per Aabel. Hulk, Pfhoann!
    Vi venter nå på gjenforeningsscenen og forsoningen med Wagner-musikk i bakgrunnen (eller noe slikt).

    SvarSlett
  12. Enig med Herodotus. Det kan nesten bli som den reklamen for Den kreative Høyskole (eller noe slikt) - Hva slags hode har du? Mitt hode venter i hvert fall på oppfølgeren. Du må bare låne min telefon, hvis dette er til noen hjelp! :)

    SvarSlett
  13. Kall meg gjerne gammeldags, men for meg er mobiltelefonen en telefon man kan bære med seg. Viktige telefonnumre lagrer jeg på fang-datamaskinen, eller sender i en e-post til meg selv.

    Jeg er for glad i ordentlige tastaturer til å like mobiltelefoner.

    SvarSlett
  14. Du kan sikkert benytte hele miste-telefonen-epsioden som en unnskyldning, dersom det er det du vil... Det kan være skummelt å ta opp tråden igjen!

    SvarSlett
  15. Ikke skriv sånt. Etter du kom med ditt eget navn blir det for sårt, for nært, for personlig.

    SvarSlett
  16. du velger selv hva du vil lese...

    SvarSlett
  17. Jo jeg velger selv hva jeg leser. Men om du ser seventh heaven hver dag og du liker det, og plutselig er en episode tatt rett ut av x-files.... Kanskje en dårlig analogi men du forstår kanskje hvor jeg vil.

    Med all respekt for VP (ikke Cheney, +am+us)

    SvarSlett
  18. men Vampus da... noen ganger må jo alt peke i feil retning, slik at du får sjansen til å finne ut at du virkelig vil møte han. altså: all motstand er av det gode, for da får du virkelig sjansen til å bevisstgjøre deg selv. capice?

    SvarSlett
  19. Lykke til VamPus.
    På et eller annet tidspunkt må vi alle forsone oss med våre fedre.

    SvarSlett
  20. Når skal dere brunbloggere ta David Irving i forsvar? Denne saken er et eksempel på hvordan det faktisk står til med ytringsfriheten i Europa, i motsetning til den idiotiske JyllandsPosten saken.

    David Irving er en jødehater og dermed neo-brunskjortenes fiende. Ved å fornærme jødene fornærmer han Israel, og dermed indirekte neo-brunskjortenes aller helligste, USA! USA! USA!.

    Her har dere sjansen til å forsvare ytringene til en som irriterer ideologene deres.

    SvarSlett
  21. Det er kult med folk som skriver om seg selv i tredje person. :)

    SvarSlett
  22. Hva har Holocaust med VamPus' mobiltelefon og bortkomne far å gjøre? Er det en sammenheng her eller er det bare surr?

    SvarSlett
  23. Skal man følge i fotsporet til Muhammed-tegning-republiserings-kampanjen, så er vel ikke en kampanje der alle ytrer det samme (usanne) spesielt sammenlignbar. Derimot kunne man kanskje oppfordre alle til å republisere "den ulovlige talen" som Irving hadde, og som han er dømt for. Det ville vært sammenlignbart.

    Det er dog litt påfallene at Østerrike var et av de første landene til å trykke om igjen Muhammed-tegningene. Slik media fremstiller det, kan dette ligne veldig på en dobbeltmoral. Men uten å ha lest grunngivingen av dommen, så kan det godt hende at der er momenter som vi ikke kjenner til.

    Når det er sagt, så er vel egentlig eksistensen av en lov som forbyr fornektelse av Holocaust like mye brudd på ytringsfriheten som blasfemiparagrafen. Og når EU forlanger at Tyrkia skal rette seg etter menneskerettighetene før de kan ble EU-borgere, så er det vel ikke urimelig at EU bør rydde opp i egen stue, eller? (Og, for den saks skyld, det bør settes lignende krav til Norge for å delta i EØS. Norge har jo samvittighetsfanger også.)

    SvarSlett
  24. Det var noen innlegg her som jeg syntes var helt på trynet i forhold til hva jeg skrev om de er slettet - oppfordrer folk til å følge et minimum av kontekst i forhold til hovedinnleggene, og hvis noen føler at disse var viktige for dem så passer de kanskje under noen av hovedinnleggene om ytringsfrihet?

    SvarSlett
  25. Lykke til... Du er ikke den eneste med dysfunksjonalitet, så jeg vet det er tøft og ofte komplisert også.

    SvarSlett
  26. Nok en brikke faller på plass ...

    En begynner å ane konturene av noe som kan se ut ut som om det gjerne ville ha hatt konturer, men som ikke helt har troen på at overflaten er sterkere enn en bobles .... men derunder finnes andre konturer, lag på lag, alle forskjellige fra hverandre.

    And so the story continues. Og jeg har mistet kompasset mitt.

    SvarSlett