fredag, september 04, 2009

Arne

Pusedyr ser på døra som lukkes igjen og snur seg forundret og sier:

- Mamma, hvorfor kalte han meg "Arne"?
- Ingen aning, vennen, kanskje fordi han ikke visste hva du het?
- Han var flink til å kose.
- I KNOW!
- Hva mener du med det, spør Pusedyr mistenksomt.
- Hø, eh, kremt. Ingenting, vennen, ingenting.
- Sniff. Ok.

Han snur seg og setter kursen bestemt mot matskålene på kjøkkenet.
- Nok prat. Mat meg.

Og sånn går no dagan..
at

6 kommentarer:

  1. Virrvarr04 september, 2009 17:24

    Åh! Nå savnet jeg Ask!

    SvarSlett
  2. VamPus04 september, 2009 18:19

    Dakar liten, litt mye alene for tiden. Store blanke øyne når jeg kommer hjem og stuper i seng.. Bare en uke igjen...

    SvarSlett
  3. Anonym05 september, 2009 20:37

    hydre - tror at den mannen var et fantasiprodukt dannet av et altfor stort østrogennivå og undertrykt ønske om mann, volvo og barn - hehehhe

    SvarSlett
  4. Puselur07 september, 2009 12:26

    Whoo hoo! Skal Pusedyr får stefar?

    SvarSlett
  5. puselur07 september, 2009 12:26

    *få* stefar..

    SvarSlett
  6. VamPus07 september, 2009 13:21

    Vel, vet ikke om det går helt hjem å kalle Pusedyr for Arne, men foreløpig ser det lovende ut :-)

    SvarSlett