tirsdag, januar 24, 2006

Pysete Støre

Bare for å minne om at mainstream media er sinnsykt trege, så skrev VamPus om saken Dagsavisen har på sin forside i dag i begynnelsen av desember. Men la oss ta en re-cap:

Gerd-Liv Valla la press på sine partikamerater etter en tur hun hadde til diktaturet Cuba for å styrke samarbeidet med Fidel Castro og nekte opposisjonen å delta på norsk feiring av frihet og demokrati på vår nasjonaldag.

– Alle kjenner Vallas fortid, og jeg skvatt grovt da hun ba regjeringen endre den usedvanlig gode praksisen som er fulgt de siste årene. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at regjeringen skulle hoppe fordi Valla sa «hopp» på en ren gammelkommunistisk refleks, tordner Sponheim til Dagsavisen.

Som VamPus skrev tidligere: Dette skjer samtidig som Amnesty skriver at Cubas menneskerettighetssituasjon har forverret seg drastisk de siste månedene og dødsstraff er gjenopptatt. De skylder selvsagt på at USA har økt presset mot Castro og reversert liberaliseringen av bl.a. handel og hvor mye penger eksil-cubanere kan sende til sin familie hvert år. "Det er min kones feil at jeg slår"-retorikken burde Amnesty kanskje ha kjent igjen fra sitt arbeid mot vold mot kvinner. Nok om det. Det er jo fint at Norge følger opp og kutter bånd til opposisjonen, for å bekrefte vår støtte til Castros regime.

Drittsekker.

Både Blåblogg og Liberaleren har skrevet om dette i dag.

23 kommentarer:

  1. Personlig synes jeg at å se Støre på TV, og høre stemmen/fraseringen (tha flow, tha flow.. ) osv., gir meg *meget* sterke Clemet-assosiasjoner.

    Kunne vært en match made in heaven, de to? Mikke-boy, watch out! ;)

    SvarSlett
  2. Dette viser den sosialist-dreiningen Norges regjering har - Forstemmende !

    Dette skjer samtidig med en oppblomstring av kommunisme i sør-amerika......

    SvarSlett
  3. Det kan IKKE være bedre å samarbeide med det despotiske, udemokratiske Cuba, enn med det demokratiske USA ? Dette må da for pokker skape bølger for "Judas" Støre !!!!!

    Nytt valg i Norge, nå. Tror neppe flesteparten av AP stemte for Castro ?

    Fidel har 22 unger, hvorav 11 bor i USA, og vil ikke se far sin. Sier litt om typen, eller ?

    Kvalmen stiger....

    SvarSlett
  4. Nå nå... dette er viktig for å få en dialog med Cuba ifølge Jonas. Og alle vet at med den nøkkelrollen Norge spiller i forhold til Cuba så må vi se realpolitikken i øynene og... nei, jeg greier det bare ikke. Det er helt forjævlig, intet mindre.

    SvarSlett
  5. Odd: Du skal ha for at du forsøkte. Partiet takker deg...

    SvarSlett
  6. Etter å ha skummet dette synes jeg løsningen med å ikke snakke med "fienden" (les Castro)kanskje er mindre konstruktiv enn å kanskje ha en dialog, der man kan si fra om ting man mener bør endres.

    Og det betyr ikke at man ikke også skal snakke med Castros motstandere. Hvis det så er en betingelse for Castro at dialogen med "motstanderne" er på hvilkensomhelst annen dag enn 17 mai, så er det kanskje lurt å innrette seg etter dette for å i det hele tatt kunne ha en dialog med Castro. Der vi blant annet kan fortelle ham at den slags betingelser ønsker vi ikke å ha, og med en dialog prøve å påvirke i positiv retning(mer menneskerettigheter, mindre statlige mord etc.)

    Hmmmm.... dette ble klarere i hodet enn på "papiret".... men ingen dialog = ingen utvikling = dårlig løsning.

    SvarSlett
  7. Vi er da alle mennesker. Også Castro.

    SvarSlett
  8. Jeg har ingenting til overs for Gerd Liv Vallas loggring overfor Castroregime, det er patetisk, i likhet med hele Valla.

    MEN, det bør understrekes at handelsblokaden mot Cuba er særdeles lite effektiv måte å kvitte seg med Castro på. Derfor ville det lureste være å oppheve handelsblokaden, slik at det sivilesamfunn kan styrke seg og endelig kvitte seg med diktatoren Castro.

    SvarSlett
  9. Brumle,

    Jeg synes personlig ikke det er så lett "å gi opp 17.mai", det er noe med symbolikken ved det. Den dagen da talerstoler landet over (og formodentlig ved ambassader) renner over med "vi vant vår frihet", "alt hva fedrene har kjempet" osv., på denne dagen, av alle, skal vi stenge ute en opposisjon som ennå har lenge igjen før de kan juble.
    Enkelte symbolske ting er verdt å slåss for simpelthen fordi de er nettopp.....tja, symboler.
    På den bakgrunn blir det noe sleskt og kvalmende ved det hele.

    SvarSlett
  10. .....og det ville vel ikke forundre noen om det hele var et lite Ole Brumm plaster på såret, til stakkars lille Sosialistisk Venstre, som har ligget som et overkjørt Bolla Pinnsvin siden Halvorsens boikottblunder.

    I så måte oppfyller det alle kriterier, det har stor symbolsk effekt for sosialistene, mens det koster Ap lite ellers.
    Og det gjør det ikke mindre ynkelig av Støre

    SvarSlett
  11. Noen ganger er det "pølse eller penga". Hvis man vil betale samkvem med opposisjonen 17 mai med å gi opp å kunne påvirke Castro og co. så er det kanskje en for dyr pris??

    Og for meg som er gammel og husker at mr. Castro overtok et Cuba som stort sett ble styrt av den amerikanske Mafia med en annen diktator (Batista)i front, så gikk man vel fra et onde til et annet og kan sikkert diskutere hvem som var værst for det Cubanske folk.

    Siden amerikanere eide ca 75% av dyrket land når Batista var der er det jo ikke tvil om hva som var værst for dem.

    SvarSlett
  12. Tja, jeg er ikke sikker på om det er så stor pris å betale. Fantasien min strekker liksom ikke til for å forestille meg at litt samkvem med Støre og resten av "the hollow men" skulle gjøre noe fra eller til.
    Dette er et regime som folk flykter fra på bildekk og hjemmesnekrede flåter. Litt vanskelig å forestille seg at Castro etter alle disse årene skulle si, "Nei, pokker heller Støre, du har rett. Jeg skal slutte med å skyte folk i øst og vest, tillate frie valg, eiendomsrett og alt det dere har. Ja her skal det bli forandring gitt..."......beklager i dette tilfellet tror jeg mer på symbolikken i å feire den norske grunnlovsdagen sammen med de undertrykte.

    SvarSlett
  13. Milton ber bloggebyen ta en tenkepause på et minutt: Hvor mye vet Fidel om 17. mai? Hvor mye vet den jevne cubaner om 17. mai? Og hvilke implikasjoner har det?

    Milton første innfall er at utspillet ikke kommer på Castros initiativ. Milton tror at Castro har hørt på Valla, og at det hele er Vallas idé. Castro vet kort og godt ikke hva 17. mai betyr for det norske folk.

    Hvis dette fører til at vi presser UD til å snakke mer med opposisjonen på årets resterende 364 dager, tror jeg egentlig at det er en trade-off som cubanske intellektuelle med glede gjør.

    Milton tror ikke at denne datoen betyr noe som helst for Fidel, med mindre en eller annen har forklart han hvor sentral 17. mai er for den norske folkesjela.

    Dette er mer en politisk melding rettet til nordmenn enn cubanere. Kanskje er det et plaster som er gratis å gi til SV, all den stund at 17. mai bare betyr noe for nordmenn, og at vi likevel vil få se at den cubanske opposisjonen kan få støtte minst på dagens nivå. Støtte i form av norske initiativer om at Fidel må være snill med de som tenker annerledes.

    La oss inderlig håpe at 17. mai i år kan bli det året hvor vi rekker ut handa i talene over hele landet - og verden - til nettopp opposisjonen på Cuba. La oss håpe at vi benytter årets 17. mai til å huske alle som lever i ufrihet i hele verden.

    Og la oss nyte at at de røde er i ferd med å lære et nytt engelsek ord: Backfire

    For Milton er det selvfølgelig trist at den norske regjeringen bruker den dagen i året hvor vi feirer friheten til å støtte et diktatur mot dets opposisjonelle. Det fremkaller kvalme, det får hjertet til å blø, og det fremkaller en følelse av oppgitthet over at landet styres av et kobbel forvokste unger!

    For de cubanske opposisjonelle, spiller det takk og pris trolig mindre rolle.

    SvarSlett
  14. Nå vet ikke jeg hvem opposisjonen på Cuba er i dag, men de som ble jagd ut den gangen Castro kom (Mafia og usympatisk diktator Batista med sitt maktapparat)ble jo de "opposisjonelle" da. Og kanskje er det sunt med en viss skepsis til begge parter. Ikke kun trykke den ene part ukritisk til sitt bryst som Valla påstås å gjøre og som jeg synes blåbloggerne også gjør.

    Og jeg tror innsender sv tar feil når han mener at det er lang tid til opposisjonen kan juble. For den påståtte faren til to fulle fotballag, mr. Castro, lever antagelig ikke mye lenger, og da tror og håper jeg at demokratiske krefter kan komme til. Og derfor er det viktig å være i dialog med Cuba for å forsøke å berede grunnen for det, og for å prøve å påvirke det som kommer etter Castro i positiv retning.

    SvarSlett
  15. Personlig synes jeg fokus med fordel kan dreies fra den vestlige verden og til de de nye østeuropeiske sonene. Der foregår det maktpolitiske spill med Russland som en svært destruktiv dirigent. Tsjetsjenia, Georgia, Ukraina, Aserbadjan og Armenia er viktige land i den forbindelse.
    En utvikling med betydning for fremtidig struktur mht. energiforsyning i Vest Europa idet Russland holder på å sikre seg kontroll over alle gassressurser i regionen. Man kan også se dette i forbindelse med Norges fremtidige politikk i nordområdene. Samtidig har både Norge og USA har felles interesser i nordområdene og i Georgia/Aserbadjan, der f.eks Statoil har eierinteresser i gassrørledninger og oljeutvinning.
    Fidel blir bare en parentes i denne sammenheng. Mitt tips blir at Støre får mye å gjøre i begge regioner fremover.

    SvarSlett
  16. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  17. Writer'n synes at det er ubehagelig å snakke om Cuba, Valla og Støre. Derfor vil han heller snakke om noe annet.

    Hadde det ikke vært bedre å si at også du skjemmes?

    Brumle har sett Scareface, og det er jo bra. Om enn det ikke er det beste utgangspunktet for diskusjon, er det jo alltid noe.

    Dog finner Milton det relativt smakløst å mistenlkeliggjøre folk som ikke har gjort annet enn å kritisere Castro.

    Det du gjør, Brumle, er å sette likhetstegn mellom kriminelle og opposisjonelle, eller kanskje snarere si at alle fengslede cubanere er kriminelle.

    Derfor vil Milton understreke at han forutsetter at det verken er volds- eller vinningskriminelle som ambassaden hadde planlagt å invitere.

    Det forutsettes kort og godt at ambassaden ikke hadde planlagt å lage party for veskenappere, counterfeitsigarselgere, voldtektsmenn, selvmordsbombere (måtte i tilfelle være wannabes eller ikke fullstendig vellykkede), æresdrapsmenn, innsidehandlere eller bankranere. Dersom ambassadens invitasjonsliste bestod av disse kategoriene, innrømmer Milton at hans argumentasjon faller i grus.

    Milton er forøvrig ikke nødvendigvis enig i at alt ville bli bedre hvis bare Fidel kunne hute seg til å dø. Sovjet holdt seg oppe mens lederne av dette ondskapens imperium ble skubbet rundt av resten av ledelsen uten å kunne verken snakke eller forstå hva som foregikk. Nord-Korea er et annet eksempel hvor man muligens hadde håpet på forandringer når gamlingen døde.

    Frihet er ikke noe man skal vente på, bare for å bli skuffet gang på gang. Frihet er noe man skal hige etter å få raskest mulig, og da er det trist at regjeringen lystrer når Valla bjeffer. At også Fidel tilsynelatende gjør det, er jo en annen sak.

    SvarSlett
  18. Mr. Marx (du skulle vel ikke tilfeldigvis ha en fjern slektning som.....nei antagelig ikke).

    Så vidt jeg kan lese meg til, og erindre så sa Brumle ganske klart at han ikke vet hvem de opposisjonelle på Cuba er i dag. Og dersom du ut av det leser at jeg dermed setter likhetstegn mellom dagens opposisjonelle, og voldtektsmenn og mordere, så må jeg si at det kanskje ikke var den mest logiske trekking av konklusjoner jeg har vært borti, men men....

    Det jeg prøvde å sette spørsmålstegn ved, er den voldsomme svart hvitt fokuseringen som ofte forekommer både i denne og andre blogger. En part er bare slemme og grusomme mens motparten er bare snille og kjekke. Cuba/Opposisjonelle, Palestina/Israel, USA/USA's kritikere osv. osv.
    Verden er alltid mer nyansert enn som så, og jeg tror at det alltid er sunt å prøve å lete frem både plussene og minusene ved begge parter.

    SvarSlett
  19. Brumle og Milton: dersom de opposisjonelle på Cuba i dag består av de gutta som Fidel jagde ut i 1959, så er de vel den mest geriatriske opposisjonen som tenkes. Den mafian det evt snakkes om tok nok det de fikk med seg av verdier og stakk, og har nok neppe kommet tilbake. Stakk gjorde også en stor del intellektuelle, lærere, jordeiere, bedriftseiere m.fl. Faktisk ble Cuba faktisk såpass utarmet på intellektuell kapital, at Sovjet måtte sende over et par tusen ingeniører. Mener å huske at Havanas høyeste (og styggeste) bygg huset disse i neste 30 år, og når er de redde for at bygget (i likhet med mange andre) skal kollapse. Ca 30 bygninger raser sammen i Havana hvert år pga manglende vedlikehold... og gjett hvor de fattigste bor.

    SvarSlett
  20. For å gjenta det ennå en gang. Jeg aner ikke hvem opposisjonen i Cuba er i dag. Men at det blant dem befinner seg etterkommere av gutta som stakk til USA i 1959, tror jeg ganske sikkert. Og at de har et håp om å en gang komme "hjem" og kreve "sitt", tror jeg også (understreker tror). Vet intet.

    Og om det skulle være som jeg tror, så utgjør disse etterkommere forhåpentligvis kun en bitte liten del av dagens opposisjon.

    Når amerikanere eide 75% av all dyrket mark så ble det vel ingen stor folkevandring av Landeiere siden de stort sett sannsynligvis allerede befant seg i USA.

    Og gjett hvor de fattigste bor sier Vanpus. Og gjett hvorfor de er fattige sier Brumle. Og da mener antagelig Vampus at skylda har Castro, mens Brumle, som innbiller seg at han er mer nyansert, vil fordele skylda for fattigdommen på Cuba på Castro og på USA, uten å ha tatt stilling til prosentandelen.

    SvarSlett
  21. Brumle: Tenk deg at du fjerner eiendomsretten i boligmarkedet. Hva vil skje? Hvis staten eide boligen din; ville du ikke mene at staten burde stå for vedlikeholdet? Den cubanske staten har ikke gjort det. Derfor er det regelrett trist å gå i Havana for enhver som verdtsetter tidligere tiders arkitektur. Gamle ygninger i kolonistil hvor gulvene bare faller ned ett etter ett. Kulturskatter som forsvinner. Det er trist.

    Det er så enormt mange ting som er trist med Cuba. Milton mener at øya, uten Castro, ville ha vært langt mer velstående enn i dag.

    Hva man burde gjøre for å presse frem forandringer? Milton mener å huske at økonomiske sanksjoner i seg selv kanskje ikke var det mest effektive med Sør-Afrika. Kanskje skulle vi nekte cubanske idrettsutøvere å delta internasjonalt?

    På "Liberalist javisst" er det forresten en link til en artikkel om Che Guevarra. Verdt å lese.

    SvarSlett