Blogg deg til Afrika

Siden jeg i dag ser ut til å få litt uventet trafikk, legger jeg valgkamp til side og reklamerer for dette:

Plan Norge og VGB sin bloggkonkurranse er i gang. Bruk din bloggside til å sette søkelys på jenters situasjon i Sør, og vinn en bloggtur til Afrika med Plan.

Der barn ikke har det bra, har jentene det verst. Plan Norge ønsker å sette jenters situasjon på dagsorden. I dag skriver tradisjonelle medier altfor lite om temaet. Med nye kommunikasjonskanaler åpner seg nye muligheter. Det tar Plan på alvor.

Derfor inviteres alle bloggere i Norge til en konkurranse, hvor bloggerne på best mulig måte skal bruke sin bloggside til å formidle jenters situasjon i verden i dag.

Vi oppfordrer deg som blogger til å bruke din stemme – på din personlige måte – til å sette fokus på jenter i utviklingsland. Du står helt fritt og uavhengig til å velge form, innhold og virkemidler. Hvordan du vil bruke bloggen din til å fremme jenters rettigheter, er nettopp det vi er spente på.

En fagjury vil kåre det de mener er den beste bloggeren på VGTV 22. september. Originalitet, personlig signatur og kommunikasjonsappell er aspekter juryen vil legge vekt på. Juryen består av generalsekretær Helen Bjørnøy i Plan Norge, Jan Speed i Bistandsaktuelt og blogger og Studio 5-programleder Heidi Nordby Lunde aka VamPus.

Konkurranseperioden er fra dags dato til søndag 20. september. Du er automatisk med i konkurransen ved sende en mail til bloggtur@plan-norge.no

Vinneren vil inviteres med Plan på bloggetur til et av landene i Afrika hvor Plan arbeider. Bloggeren forplikter seg til å blogge om sine opplevelser knyttet til bloggeturen.

Les mer her og delta, delta, delta!

This is the end. We accept it.

OBS: Fjernet video - den startet automatisk med en gang man kom inn på bloggen - og det går ikke. Du kan se den her.

Situasjonen i Kongo er den største menneskelige tragedien akkurat nå. FN viser sedvanlig handlekraft, men når FN-styrkene i landet er kjent for å stå å se på at barn blir kokt levende, voldta barn og bytte våpen med militagrupper mot gull, så er det kanskje like greit at de skyfler papir på trygg avstand fra sivilbefolkningen.

Se filmen. Se de to søstrene som har akseptert sin skjebne. Se ansiktene.

Leger uten Grenser er som regel først inne og sist ute av områder der det foregår konflikter. I tillegg forsøker de ikke utnytte folks ønske om å bidra ved store katastrofer ved å samle inn penger der, for så å bruke det etter sitt eget forgodtbefinnende.

Støtt Leger uten Grensers arbeid.

Bli Feltpartner

Matkrisen løst

Fjern handelshindringene og start en grønn revolusjon i Afrika, oppfordrer Jeffrey Sachs, internasjonal anerkjent ekspert på fattigdomsbekjempelse og utviklingsøkonomi.

Frihandel og økt bruk av genmodifiserte planter vil langt på vei løse matkrisen. Hadde man tatt grep ovenfor vanstyrte diktaturer så ville matproduksjonen i disse landene økt, som Zimbabwe - tidligere kjent for å være den største matprodusenten sør for Sahara. På Cuba er 55% av matjorden i brakk eller ikke brukt effektivt, og i et glimt av innsikt har Raúl Castro begynt å gi statlig jord til private bønder i håp om å kunne kutte matimporten til øya med to milliarder dollar.

Matkrisen er politisk skapt. Matkrisen kan løses med mindre politikk.

Post-kolonialt stress syndrom

- USA, Storbritannia og andre europeiske land kan gå og henge seg. De har ikke noe grunnlag for å fordømme vårt valg, sier Robert Mugabes talsperson, George Charamba.

Og får ikke overraskende støtte fra norsk hold.

Afrikanske ledere har jo intet ansvar for tilstanden i sine respektive land. De er jo.. du vet, negre. Man skulle jo tro at tredve år etter frigjøringen fra sine hvite undertrykkere så burde et land med Zimbabwes naturressurser vise noen tegn til fremgang. Et eller annet. Ber ikke om en brennende, snakkende busk her.

Det er noe ekstremt nedlatende over de som snakker som om kun hvite vesteuropeere alene er skyld i eller kan gjøre noe for land i Afrika. Siden sekstitallet har det blitt overført mer enn en billion dollar i bistand til land i Afrika, uten andre synlige resultater enn at de fleste av dem faktisk er verre stilt i dag. Post-kolonialt stress syndrom, med reaksjoner som overdreven vilje til å gi bort penger, grave brønner og sende batikkkledde frivillighetsarbeidere, er rett og slett ikke en del av løsningen. Det er en del av problemet.

Å frita afrikanske ledere for deres ansvar for korrupsjon, fattigdom og utpining av sine lands ressurser er en hån mot befolkningen de burde stå til ansvar for. Det er få, om noen problemer, en del afrikanske land står ovenfor som ikke kunne vært løst. Kontintentet har aldri vært plaget nevneverdig av sterke rettsstater, demokrati og markedsøkonomi. På tide å la dem prøve det?

Eller skal vi fortsette å hylle "frigjøringshelter" a la Robert Mugabe opptre som en Midas i revers og ødelegge alt de tar i?