Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

torsdag, juli 16, 2009

Må papiravisene dø?

Følgende innlegg står på trykk i Dagens Næringsliv (som vel strengt tatt er "gårsdagens" næringsliv i all den tid den er en papiravis) - men ikke lagt på nett hos dem og publisert her med lenker etter tillatelse.
--------

Må papiravisene dø?


På blogger og i kommentarfeltene til landets aviser går debatten friskt om man kan stole på mediene. Faktafeil, vridde vinklinger, krisemaksimering, ubekreftede rykter, stofftyveri. Alt det profesjonelle journalister gjerne beskylder bloggere for, finner man daglig i de tradisjonelle mediene og på trykk. Medienes villighet til å gjøre eget produkt mindre verdifullt, matches av politikere og pressgruppers evne til å eskalere saker i moralsk panikk. Tilbake sitter forbløffede lesere som sliter med å relatere seg til virkeligheten som beskrives.

Mediene selv er mest opptatt av hvordan finanskrisen påvirker annonsebudsjettet, men kanskje er det slik at høykonjunkturen bare har tilslørt det omfattende behovet for strukturelle endringer i mediebransjen. Blant annet har fremveksten av digitale medier gjort den eksisterende forretningsmodellen irrelevant. Allikevel klamrer mediehusene seg til sine papirutgaver. Enkelte frykter sågar at den kritiske og uavhengige journalistikken dør med papiravisene. Men når ble døde trær en forutsetning for kvalitetsjournalistikk?

Industrier som har gjennomlevd en krise utvikler ofte ny konkurransekraft gjennom fornyelse og innovasjon i produkter og måten de jobber på. Krisen i mediehusene gir mulighet for journalistisk innovasjon og entreprenørskap, som det finnes mange eksempler på i land der ikke statlig pressestøtte sementerer en bestemt forretningsmodell. I motsetning til tradisjonelle mediebedrifter har ikke nye nyhetsorganisasjoner kostnader for trykking, logistikk og distribusjon. De kan konsentrere ressursene om den helhetlige nyhetsopplevelsen, der nyheter utgjør navet i et informasjonsunivers som lenker sammen bakgrunn, analyse, meninger og lesernes erfaringer. I dette universet er leseren en deltaker, ikke en passiv mottaker.


Det er en feilslutning at papiravisene skal fokusere på bakgrunnsstoff og analyser, når de digitale mediene gjør dette så uendelig mye bedre. Uten å bli begrenset av spaltemeter og antall ord. At nettaviser med utspring fra papir ikke gjør dette i dag bare understreker hvor lite mediehusene benytter seg mulighetene digitale medier gir. Nye medier erstatter ikke nødvendigvis gamle, men kan bidra nettopp til sårt tiltrengt nytenkning og forbedring.


The New York Times bruker sin nyhetsblogg, The Lede, til å remikse avisens egne saker med andre nettbaserte kilder for å gi et mer helhetlig bilde av hva som skjer, inkludert «borgerjournalister» via kanaler som blogger, videodelingsstedet YouTube, bildedelingsverktøy som Flickr og kortmeldinger fra Twitter. Disse såkalte «nye», eller interaktive, mediene var lenge utskjelt som useriøse, irrelevante og reint ut fordummende. Men like lite som man klandrer trykkerier når aviser bryter god presseskikk, kan man bebreide teknologiske plattformer for innhold publisert av brukerne.


Kritikken stilnet da journalister ble kastet ut av Iran og mediene måtte følge opprøret etter valget via øyenvitneskildringer gjennom nettopp de nye mediene. Om ikke opprøret utviklet seg til en revolusjon i Iran, så var mediedekningen på mange måter revolusjonerende.


Hos The Lede har leserne bidratt til å bekrefte og avkrefte rapporter fra ulike kilder i Iran, finne nye kilder, oversette blogger og vidoer. Ny teknologi har i tillegg gjort det mulig for bloggeren Michael Yon å dekke krigen i Irak betalt av sine lesere, og det finnes en rekke nettsteder for hyperlokale nyheter som mikser bloggere, offentlige data og aggregerte nyheter basert på geografi. På YouTubes «Reporter's center» gir profesjonelle nyhetsorganisasjoner og journalister tips om hvordan borgerjournalistene kan bli bedre i stedet for å kritisere dem for å være amatører. Slik øker man både tilfang av innholdsleverandører og kvaliteten på innholdet de leverer.


Journalistene i den uavhengige, non-profit nyhetsorganisasjonen ProPublica, finansierer sin undersøkende journalistikk via stiftelser og enkeltdonasjoner, mens Spot.Us lar leserne velge journalistiske prosjekter gjennom små donasjoner til den enkelte sak. Ifølge David Cohn i Spot.Us er leserne mest villige til å betale for saker som er forankret i et konkret geografisk område eller i en etnisk minoritet. Relevans, nærhet og grundig journalistarbeid får inn mer enn analyser, bakgrunn eller konsumentorienterte artikler. Folk er villlige til å betale for innhold, men de er ikke villige til å betale for gårsdagens nyheter, statiske, ute av kontekst og muligheter for kommentarer.


Den delen av medieindustrien som er avhengige av døde trær, er døende selv. Kanskje er det slik at papiravisene må dø nettopp for at god journalistikk skal overleve?

--------

Innspill? Kommenter nedenfor og send også gjerne innlegg til Dagens Næringsliv på debatt@dn.no.


Nyttige innspill til denne kronikken kom bl.a. fra Kristine Löwe, Anders Giæver, Jan Ove Årsæther, Arve Kvaløy og uthevet setning er rett og slett rappet i sin helhet fra Øyvind Solstad.


Følg meg på Twitter/vampus .

20 kommentarer:

VamPus sa...

Dessverre er jeg plaget med troll for tiden, så kommentarmoderasjon er på, men det skal ikke ta mer enn et par minutter før innlegget ditt publiseres...

Haakon sa...

Aviser kommer i alle forskjellige farger og fasonger og geografiske lokasjoner.

Pressestøtten er en gammel dinosaur og det er bra at noen stiller sprørsmål ved den. Det er ikke overraskende at akkurat de som har disse tankene får så det holder av pressen selv. De vil jo ta bort pengene deres.

Sånn sett kan man nesten lure på om pressen er for inhabil til å dekke valgkampen.

Jeg tror at vi må erkjenne at verden går videre. Internet er ikke en midlertidig, passerende greie.Aviser på nett er så mye lest at det går utover opplagene. Og da må avisene få mer støtte om de skal overleve.
Derfor tror jeg at mange aviser har livets rett. På nett. Spesiellt små dal, grend og bygdeposter vil spare mye på å slippe trykking og distribusjon og ha alt på nett.

Og så kan staten vår bruke penger på basisoppgavene som f.eks. skole i stedet.

Trollet sa...

Svaret på tittelspørsmålet er selvsagt nei.
Antagelig er det en hel del av de som enten vil dø eller flytte over på en ny teknologisk plattform. Men ikke alle. Og de må ikke.

Som du selv sier - kvalitetsjournalistikk er ikke avhengig av døde trær. Det er ikke det samme som at det ikke kan finnes kvalitetsjournalistikk på trykk. Innholdet i en typisk papiravis vil nok endre seg ganske mye fremover.

Ny teknologi kommer like lite til å ta livet av papiravisene med det første, som Kindle tar livet av bøkene eller CD/mp3 tar livet av vinylplatene. Det nærmeste er vel at digitalkamera tar livet av film - men det er altså de som fortsatt sverger til film da.

Mediene er forskjellige og vi bruker de på forskjellige måter - alt har sin sjarm på en måte. Laptop'en min egner seg dessuten svært dårlig som opptenningsved eller til å skjerme for solen når jeg tar en lur i parken.

Ole Kristian sa...

Bra innlegg vampus! Kanskje norske media-hus selv finner på nye forretnings modeller basert på innlegg fra bloggere :-) Ironien ville vært total.

Dessverre så er det mye som tyder på at disse dinosaurene må dø før det kommer en endring. I 2009 har fortsatt ikke norsk presse noen alternativ til annonseinntekt-pressestøtte-modellen.

elin sa...

Vampus egen kommentar eksemplifiserer det hun skriver. I papirversjonen i DN (der Vampus-artikkelen sto torsdag 16. juli) I papiravisa står det ingenting om hvem hun takker, eller hvem hun tok en setning fra. Hvorfor? For det ødelegger artikkelen i papirformat. Det er ikke plass. Cellulose er begrensende. I bloggen derimot får leseren interessant tilleggsinfo i takkene, og angivelse av hvilken setning som er "rappet". Det viser hvordan nettet gjør det mulig å være mer etteretterlig og ordentlig enn papirformatet! På samme måte med lenking, leseren går rett til kilden selv. Ikke uinteressant, i disse sakprosa/Fløgstad-debatt-tider.

VamPus sa...

Kronikken var sendt inn med lenkene som står i selve innlegget, takken til noen av de som kom med nyttige innspill via Twitter er kun lagt til her. Synes lenker til kilder for så vidt er viktigere, enten det er blogger, aviser, forskningsrapporter etc. De jeg har nevnt ga for det meste innspill via twitter på sprsml jeg stilte der.

eklem sa...

@Trollet "Alle" bruker eksemplet med at radio ikke kverka trykk, og TV ikke kverka radio. Men jeg tror det er en kortslutning derfra til konklusjonen om at lesebrett ikke overtar for trykte bøker, og nett/lesebrett ikke overtar for papiraviser. Kortslutningen ligger i at mens skrevne ord, radio og TV er vidt forskjellige medier så har trykte ord og nett/lesebrett små forskjeller i hvordan vi innhenter informasjonen: Vi leser ord.

Et motsatt eksempel er de fysiske banklokalene som så mange ville bevare rett før tusenårsskifte. Det var ikke måte på hvor mange fordeler de fysiske lokalene med en levende personer i hadde. Nettbank var alt for upersonlig. Ingen å slå av en prat med. Nå, ti år seinere, vet jeg ikke om en person som savner å stå i kø i et overfyllt, fysisk banklokale for å betale regninger.

Jeg gjorde et eksperiment på slutten av nittitallet da første debattrunde om lesebrett kom. Den gang het det e-bok. Det var noen få gyldige argumenter som dårlig skjerm og få tilgjengelige bøker, men stort sett gikk debatten på "det gamle er best". Noen av slagerne jeg husker best er "Du kunne ikke søle kaffe i en digital bok" eller "Det er så koselig med eselører". Ingen nevnte historiefortellings-egenskapene til de forskjellige teknologiene. Eksperimentet var å installere en e-bokleser på min Palm Vx og laste ned noen bøker fra Project Gutenberg. Erfaringen var at tross dårligere skjerm og liten tekst så glemte jeg tid og sted ganske fort. Og i motsetning til vanlige bøker hadde jeg med meg Palm'en til en hver tid.

Arne sa...

Mange papiraviser holdes i live av pressestøtte, men nå spørs det om ikke støtteordningene er i ferd med å miste sin legitimitet. Jeg skal presentere et paper om dette på en medieforskerkonferanse i Sverige over ferien. Den som måtte være interessert finner det her: New Arenas for Expression and Consequences for Press Subsidies.

Arne

Calima sa...

Det er mulig at jeg er avhengig av døde trær, men jeg er ikke døende av den grunn - håper jeg ikke, i en alder av 19 år. Det er fantastisk svulstig å si at "det er koselig å sitte med avisen og kaffe om morgenen" - men jeg syns ærlig talt at det er det!
Men Vampus, hvorfor skal leseren hele tiden ha mulighet til å kommentere? Ofte blir nettdebatter så heftig at redaktørene stenger forumene fordi folk sier så mye usaklig. Jeg foreslår på ingen måte å fjerne det - men ofte ender det med at jeg kaster bort tiden på å lese fjasete kommentarer.
Men når det er sagt - jeg likte eksemplet med nettavisen som får inn donasjoner på enkeltsaker - jeg hadde absolutt betalt for å få mer av det jeg vil lese! Hvorfor har ingen tenkt på det her å vårt lilleland?
Anyways - godt skrevet - og jeg ser at dine argumenter for papiravisens død står hakke sterkere enn mitt "koselige" argument.

VamPus sa...

Jeg tror ikke vi skal undervurdere "koselig"-argumentet eller gamle vaner, så jeg tror nok papiraviser overlever på lang sikt.

Det er heller ikke et "must" at leserne må kommentere alt av artikler, tvert i mot. Men jeg finner at i noen sfærer (som på blogger) så er det svært nyttig for å få mer informasjon, nyanser og innspill, i tillegg til motargumenter og debatt. Det åpner opp for en dialog jeg kan lære av, og det er jo aldri dumt.

Calima sa...

jeg liker instillingen din -altfor mange er trangsynte og lite åpen for andres innspill som kanskje fører til et mer nyansert syn på en sak...:)

Anonym sa...

Selv så får jeg det meste av min daglige oppdatering på verdens ve og vel gjennom nettaviser, men det er bare sjelden at jeg kommer hjem og gidder å sette meg foran en datamaskin og lese dybdeartikler. Slikt som man ikke har tid til å lese på jobb, fordi man egenglig bør jobbe. Vel hjemme finner jeg større glede i å legge meg på sofaen og åpne Innsikt eller andre bakgrunns/dybde -magasiner. Men dersom det kommer et hendig digitalt media for å kunne gjøre dette, så skifter jeg sporenstreks!

Christoph Schmitz sa...

Hei Heidi. Jeg har skrevet et lengre svar på kronikken din her: http://bit.ly/KeoJe

Verdikonservativ sa...

Papiravisen vil overleve. Det er fortsatt slik at det er en forskjell mellom en sliten PC og en fersk fysisk avis, som man kan kose seg med på terrassen sammen med sin Montrachet.

Vi må antakelig betale noe mer for denne gleden, men avisene må selv bidra ved å ikke legge ut for mye stoff på nettet. Jeg tror at vi i større grad vil se en utvikling mot et klarere skille mellom nettutgave og papiravis. De kjappe nyhetene på nettet kombinert med de dypere kommentarene i papiravisen.

Yosemite Sam sa...

Leste innlegget i Dagens Nærigsliv inklusive en besiktigelse av bilde med en sittende skribent i positur.

- Fin artikkel
- Meget fine sko...

Einar Næss Jensen sa...

Leste teksten din. Gratis. På Hjørnet i Trondheim, mens jeg drakk min kaffe og spiste mitt wienerbrød.

Som iherdig avisleser kjenner jeg veldig mye igjen i det du skriver. Jeg er litt usikker på om agendaen din er avisenes sakte død, eller mangel på kvalitetsjournalistikk. det siste er ikke bare et problem for aviser.

Jeg er villig til å betale den samlede summen av abonnementsprisen for Klassekampen, Morgenbladet og Dagsavisen for å kunne få en skikkelig avis (type DN) to eller tre ganger ukentlig.

Jeg kan da ikke være den eneste?

IvarE sa...

Jeg har rett og slett problemer med å fatte at papiravisene kan overleve, endog at de har overlevd helt til nå, men det er kanskje bare meg?

Det er mange år siden sist jeg abonnerte på noen avis, og jeg kjøper aldri løssalgsaviser.

Og grunnene er vel mange: Først og fremst at jeg får det jeg trenger av nyheter på nett og nyheter på TV, men også at jeg er møkklei av å tvinges til å betale for "tonnevis" med papir hvert år om kjendiser, fotball og reklame.

I tillegg til, som du også er inne på, at når det gjelder ekte nyheter så er ikke våre største aviser akkurat så gode på det heller. Sakene er ofte gamle, de går lite i dybden, om de omhandler et felt du kan noe om så ser du tydelig at journalisten sjelden har skjønt et pip, og avhengig av redaksjonell linje så vet du på forhånd hvordan de fleste saker er vinklet.

Skal vel ikke påstå at nett og tv er så mye bedre i så måte, men det er ihvertfall enklere å switche frem og tilbake der for å få flere inntrykk og eventuelt søke frem dybdeinformasjon om det du kommer over og som du er interessert i.

Torbjørn Røe Isaksne sa...

Dagens mediepolitikk - særlig pressestøtten - er på ingen måte tilpasset denne virkeligheten. Samtidig er det en utfordring hvis de tunge mediehusene som faktisk har økonomiske muskler forsvinner. Da tror jeg finansiering ala Pro Publica er løsningen.

Anonym sa...

Det er vel slik at papiravisene vil dø noen år før oss (gamle) som liker dem. Dette med å like papiraviser har kun med tillærte vaner å gjøre. Mine barn leser kun nyheter på nett.
(Har kikket litt på twitter-"debatten", og ser at behovet for troll-filter er stort (ref. Calima nedenfor). Kineserne har sikkert utviklet et brukbart filter, så det er bare å spørre ambassaden?).

Maria Konow Lund sa...

Hei - har ikke sett dette blogginnlegget før jeg fant det på sonitus i dag. Nå har jeg også lagt deg inn som følger. Spennende problemstilling og satte i gang tanker hos meg som forsker på området og også har jobbet mye i kringkasting. Men det er et stort området og jeg må drøvtygge på bloggen jeg skriver om dette.
Takk for kjempefine lenker og lærenyttig inspirasjon til meg som rykende fersk i bloggverden. Maria