Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, aktiv skribent, foredragsholder, konferansier og samfunnsdebattant. Feminist, aktivist og Høyre-dame. Jobber med informasjon og sosiale medier. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

onsdag, juli 22, 2009

Mediehusene ute av krisen?

Dette er et svar på Dagbladets Peter Raaums kritikk av min kronikk i Dagens Næringsliv om at krisen i mediehusene kan bidra til journalistisk innovasjon og entreprenørskap. Raaum mente analysen av dagens mediemarked var "oppsiktsvekkende dårlig", fordi "drøssevis av mediehus ikke klarer å skape inntekter på sine digitale medier, mens de bokstavelig trykker penger med printproduktene."

Mediehusene ute av krisen?

Det er ingen krise i mediehusene som gjør at journalistisk innovasjon og entreprenørskap er nødvendig, skal man tro Dagbladets kommentator Peter Raaum sist søndag. Tvert i mot er det slik at drøssevis av mediehus ikke klarer å skape inntekter av sine digitale medier, men bokstavelig talt «trykker penger med printproduktene». Det er gledelig å høre at Dagbladets mange omstillinger de siste årene har gitt så positive resultater.

Raaum mener feilaktig at undertegnede har proklamert papiravisenes død i en kronikk i Dagens Næringsliv. Han mener jeg har levert en «oppsiktsvekkende dårlig analyse» av mediehusene. En som ikke deler Raaums verdensbilde er administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening, Arvid Sand. Til Kampanje sa han 4. juni i år at mediebransjen nå opplever et jordskjelv – med store strukturelle endringer, annonsesvikt, synkende lesetall i papiraviser, og dermed stor inntektssvikt. Men hva vet vel han.


Raaum mener at jeg unnlater å nevne The Guardian som et eksempel på en avis hvis inntekter, på tross av sin fabelaktige nettutgave, altoverveiende er fra papirproduktet. Siden The Guardian konsekvent går med tap og derfor krysssubsidieres fra andre deler av selskapet, valgte jeg å fokusere på journalistiske nyskapninger som kunne være til inspirasjon for alle som ønsker at kvalitetsjournalistikken skal overleve, uavhengig av forretningsmodell.


The New York Times nyhetsblogg «The Lede» remikser avisens egne saker med med andre nettbaserte kilder for å gi et mer helhetlig bilde av hva som skjer. Journalistene i den uavhengige, non-profit nyhetsorganisasjonen ProPublica, finansierer sin undersøkende journalistikk via stiftelser og enkeltdonasjoner, mens Spot.Us lar leserne velge journalistiske prosjekter gjennom små donasjoner til den enkelte sak.


Men la oss se på The Guardian. Papiravisen har et opplag på rundt 358.000, mens guardian.co.uk er Storbritannias nest største nyhetsnettsted med sine rundt 18,5 millioner brukere i måneden. Sjefredaktør Alan Rusbridger spår at det vil være en stor omveltning de neste tyve årene der flere av de store mediehusene vil gå under og mange papiraviser vil dø (sic). Men i stedet for å vente på at konkurrerende journalistiske konsepter skal dukke opp, velger The Guardian å omfavne mulighetene. Blant annet har de utvidet kommentarseksjonen ved å rekruttere tusen «ekspertbloggere» fra ulike kompetanseområder i seksjonen «Comment is free». Som Rusbridger sier – jo raskere man anerkjenner at lesernes samlede kompetanse langt overgår en hvilken som helst nyhetsredaksjons, jo bedre er det.


Fokuset må ligge på journalistikken og hvordan denne må endres for å fortsatt være relevant. The Guardians sjefredaktør mener å se konturene av en ny forretningsmodell der leseren involveres i større grad i nyhetsproduksjonen og deres bidrag blir tatt på alvor.


Peter Raaum harselerer nettopp over min beskrivelse av «den helhetlige nyhetsopplevelsen», der leseren er en deltaker, ikke en passiv mottaker. Han kommenterer tørt at «å rapportere fra felten er en nødvendighet for å sikre nyhetsopplevelse». Som om noen er uenige i det. Men i motsetning til Raaum, som hevder at det kun er tradisjonelle mediene som kan gjøre dette, så er det stadig flere sentrale stemmer som hevder det motsatte. Deriblant altså hans forbilde i The Guardian.


Blant Peter Raaums kollegaer i Dagbladet finnes det mange dyktige nettjournalister som aktivt bruker nye medier for å få innspill og øke kildetilfang, involvere lesere og utvikle journalistikken tilpasset vår nye digitale hverdag. Faktisk har db.no vært en av de nettavisene som har vært raskest ute med å bruke mulighetene på nett for å utvide leseropplevelsen. La oss håpe at dersom mediehusene, ifølge Raaum, bokstavelig talt «trykker penger med printproduktene», så investerer de en god del av dette i sin nettproduksjon.


Fremtidens kvalitetsjournalistikk er ikke avhengig av døde trær.

9 kommentarer:

www.twitter.com/TomArildHaugen sa...

Debatten om papiravisene vs nettmediene treffer dagens og fremtidens mediebilde helt presist. Forunderlig at det skjer på det mange hevder er 20 års-dagen for internetts fødsel.

Selv har jeg arbeidet med "døde trær" i 30 år. Rett etter tusenårsskiftet begynte interessen for papir å avta, parallelt med stadig økende kvalitet på nett. Interessen har fortsatt å øke fordi jeg har sett mediehusenes ufattelige bastante holdning til nettmediene, også paradoksalt nok sine egne, har ført til dårligere, mindre etterrettelig journalistikk.

Er det fordi nettet er gratis? "Gamle" avishøvdinger har sett med skråblikk på gratisaviser helt siden de første så dagens lys. Og fortsatt å smile skjevt, selv når de selv "måtte" gi ut gratisaviser.

Jeg grunnla de to gratisavisene i Oslo vest i 1997; Budstikka for bydelene St. Hanshaugen-Ullevål og Uranienborg-Majorstuen. Med et opplag på fantastiske 47.000 tok det ikke lang tid før jeg som redaktør fikk godfølelsen. Enorm respons. Fordi gratisavisen satset på høy kvalitet traff den leserne, og interaktive aktiviteter og debatter i kryss mellom papir og nett ble en suksess. Allerede i 1998.

Hva som siden skjedde? Oppkjøpt av et stort mediehus, videresolgt og samlet i selskapet Lokalavisene i Oslo as. Som gjorde Oslos eldste lokale papiravis, Ullern Avis/Akersposten, om til gratisavis. Og som i dag går som "hakka møkk", se gjerne Akersposten.no

Enten Peter Raaum eller andre vil det eller ikke - papiravisen er akterutseilt i forhold til nettmedienes fabelaktige styrke i kildehenvisningssammenheng. Folk må ikke lenger stole på at en enkeltperson i en redaksjon har gjort det han eller hun er utdannet til. Det kan vedkommende vise på nettet, i sanntid, klikkbart i teksten "as you read". Her kommer selvsagt troverdigheten inn: Mistilliten til journalister sitter dypt i folkesjela, mye takket være sladderpressen. På nettet er denne mistilliten i ferd med å bli helt borte. Nettmediene kan ikke føre folk bak lyset uten å bli tatt med buksa nede i samme øyeblikk.

Slik sett handler dette om fremgang og fremtid for formidlingen i sannhetens tjeneste.

Det er kanskje derfor jeg er henrykt over duften av svidd harddisk. Råttent tre tenner meg ikke lenger.

VamPus har veldig rett.

Tom Arild Haugen

VamPus sa...

Takk for hyggelig kommentar! Da jeg var liten politisk spirrevipp var jeg aktiv i leserbrevspalten til Ullern Avis/Akersposten. Kanskje spiren til senere blogging ble sådd der :-))

Bare understreke nok en gang - det er ikke publiseringsplattformen som avgjør om noe er kvalitetsjournalistikk. Dersom samme artikkel er publisert på nett og på papir så er vel kvaliteten lik begge steder? Men jeg mener at jeg kan få mer ut av artikkelen på nettet om den lenker til kilder, åpner for kommentarer og setter det hele i en større kontekst.

Tom Arild Haugen sa...

Hmmm. Jeg var redaktør i Ullern Avis/Akersposten 1991-1999. Min "blogg" den tiden var lederartiklene. Det ble ca 2100 av dem.

Verden er ikke stor...

Paal Fosdal sa...

Du reiser en viktig debatt, Vampus.

Jeg har lenge undret meg over hva det er som holder de store mediehusene fra å bruke nettløsningene strategisk, dvs til å gi journalistikken merverdi og dybde gjennom lenking til andre relevante artikler eller grunnlagsmateriale og åpne kilder. Dette er ikke bare snakk om journalistikk, men også nye forretningsmuligheter og nye inntektskilder for en presset bransje. Man skulle tro at bransjen hadde et selvstendig ønske om å bringe seg selv et steg videre.

Jeg anbefaler Jeff Jarvis bok "What Would Google Do" for alle som er interesserte i koblingen mellom digitale medier/nettløsninger og nye forretningsmuligheter - også mediehusene.

Selv om Jarvis til tider er aldeles i overkant entusiastisk på vegne av Google, så gir boken et enestående blikk inn i en ny verden med nye muligheter. Den mangler ingenting når det gjelder kreativ tilnærming til ny teknologi.

VamPus sa...

Skulle gjerne hatt med denne setningen "gi journalistikken merverdi og dybde gjennom lenking til andre relevante artikler eller grunnlagsmateriale og åpne kilder. "

Liker order merverdi - det er akkurat det det handler om!

Bokanbefaling notert!

Philip sa...

"What would Google do" er en god bok. Anbefales.

Nicolai Rygh sa...

Bra innlegg!
Jeg tror papiravisene dør. Spørsmålet er bare om hvor fort vi slipper unna :-)

Mitt innlegg fra noen dager siden: http://bit.ly/W2yA2

Kommentarer er velkomne!

Mike Andersen sa...

@Nicolai Rygh: På lang sikt så er det nok muligheter for at pappir som bærer av informasjon vil forsvinne... Men tror avisene vil tilpasse seg, det vil bare ta noe tid (samt mye hyl og skrik fra dagens tradisjonelle journalister). :)

Nicolai Rygh sa...

@Mike Andersen Man kan jo faktisk si at papiravisene allerede er døde. De leverer iallefall ikke ferske nyheter lengre i motsetning til nettet som har det siste. Jeg tror trærne vil slippe unna før det har gått 50 år, men noen aviser vil nok overleve. Tenker Dagbladet enten går inn eller blir nettbasert, aftenposten Aften tenker jeg blir gratisavis - mens VG er den jeg tror overlever lengst på papir... men de kommer til å bli stadig mer "se og hør".