Ja til EU-debatt

Det europeiske fellesskapet utgjør en motvekt mot en verden preget av disse tre statslederne. Et fellesskap Norge burde bidra til å gjøre mer robust.

Innlegg på trykk i Finansavisen 16. juni 2018.

Trygve Hegnar har helt rett når han skriver at det ikke er noen som i dag seriøst tenker seg en debatt om Norge bør søke medlemskap i EU. Det er verken regjeringens eller Høyres politikk. Og det er nok knapt ønsket fra Europabevegelsen. Men han tar feil når det gjelder bevegelsens leder, Heidi Nordby Lunde, altså undertegnede.

I en tid der Trump går til handelskrig mot resten av verden, Putin aktivt destabiliserer egne nærområder og Kina vokser seg stadig mektigere, er et stabilt, økonomisk sterkt og ansvarlig europeisk fellesskap en trygg havn for Norge. Europeisk stabilitet sikrer vår nasjonale selvråderett og identitet. Et Europa som knaker i sammenføyningene er ikke i norsk interesse.

Storbritannia har måttet formulere en ny handelspolitikk etter EU-avstemningen. Deres ambisjon var å bli verdensmestere i frihandel, og bygge en allianse med USA. Denne ambisjonen ble forpurret noen måneder etter avstemningen, da proteksjonisten Donald Trump ble valgt som ny president.

USA har over lenger tid hindret oppnevningen av nye dommere til tvisteløsningssystemet i Verdens Handelsorganisasjons (WTO), et helt avgjørende nav for global handel. Dette systemet sikrer at forutsetningene for handelsavtalene følges av landene som har inngått dem, slik at rett går foran makt. Dette er særlig viktig for små land og økonomier som Norge. Handelsorganisasjonen og dens tvisteløsningssystem er det etablerte forumet for å diskutere uenigheter i den globale handelspolitikken. Dersom etikken til forretningsmannen Trump er talende for handel med president Trump, er et slikt system tvingende nødvendig.

Storbritannia har ikke bare mistet en handelsallianse. Den partneren de skulle stå på pallen i verdensmesterskapet i handel med, er i ferd med å ødelegge selve forutsetningene for den samme handelen. Det vi merkelig nok kaller frihandel, er alt annet enn fri. Verdenshandelen er gjennomregulert og avtalebasert, og forutsetter at alle følger de samme spillereglene. Etter USAs innføring av tilleggstoll på stål og aluminium har Norge bedt USA om tvisteløsningskonstulasjoner i Verdens handelsorganisasjon.

Det er viktig at de felles internasjonale kjørereglene for handel respekteres. Hvis ikke undergraves det regelbaserte, internasjonale handelssystemet. Det europeiske fellesskapet er en motvekt mot de som søker å destabilisere den liberale verdensordenen. Vår historie viser at norsk suverenitet henger sammen med europeisk samhold.

I en tid der populister og antiliberale krefter vokser frem og sår splid både internt i EU og globalt, burde Norge vist ansvar og solidaritet ved å gå inn i det europeiske prosjektet. EU dreier seg om mer enn handel. Det er også et verdifellesskap der landene tar felles ansvar for felles utfordringer. Det fellesskapet burde Norge være del av.

Symbolverdien av om Norge hadde meldt seg inn i nå ville gitt et kraftig signal om internasjonal solidaritet og forpliktende ansvar i en tid som preges av alt annet. Så Trygve Hegnar har dessverre helt rett når han skriver at det ikke er noen som i dag seriøst kunne tenke seg det. Det er ikke regjeringens politikk. Ei heller Høyres politikk. Men lederen i Europabevegelsen er sterk i troen.