De moderate holder stand

Trusselen fra ytre høyre er høyst reell, men alt er ikke mørkt selv om partiene derfra gikk frem i Europavalget, skriver jeg i Dagsavisen.

Les hele innlegget her. 

Faksimile fra Dagsavisen.

Oslofolk klager for lite!

Et sentralstyremedlem i Senterungdommen jubler over at regjeringen flår Oslo i det nye kommunale inntektssystemet og leverer nok et innlegg i den faktaresistente debatten om hvor verdiskapingen skjer her i landet. Ved å hevde nok en gang at det er i distrikts-Norge verdiene blir til, mener hun at naturlig å ta fra Oslo våre skatteinntekter for å fordele til andre kommuner. 

Hun skriver at hun er drittlei av Oslofolk som klager, men er i hvert fall ærlig på hva inntektene til Oslo-folk skal gå til: gjenåpning av politikontorer (som politiet selv sier de ikke vil ha), gjenopprettelsen av flere tingretter (som tingretten sier sprer ressursene og svekker rettssikkerheten), mer penger til skoler i distriktene (for å opprettholde grendeskoler det ikke er elevgrunnlag for), gratis barnehage i Nord-Trom og Finnmark (til tross for at barnefattigdommen er størst i de store bykommunene) og rekordstore jordbruksoppgjør (som gjør maten dyrere for deg og meg). 

Om noe, så klager Oslo-folk for lite, spør du meg. Her er hele innlegget i Avisa Oslo.

Faksimile fra ao.no

Oppsiktsvekkende skatteavsløringer?

NRK skapte nylig et inntrykk av at 34.000 lønnsomme norske selskaper ikke har betalt den skatten de skal fordi skatteregningen deres er lavere enn selskapskatten på 22 prosent. 

Det mest oppsiktsvekkende med de såkalte avsløringene er den manglende forståelsen for hensikten med det norske skattesystemet, der fratrekk for tap og investeringer er ment å sikre at bedrifter overlever over tid til tross for at de ikke har gått med skattbare overskudd. Det er ingenting som tyder på at disse selskapene ikke betaler det de skal i skatt.

Les hele innlegget i Dagens Næringsliv.

Faksimile fra DN.no

NRKs skattesjokk gir en debatt på feil premisser

Når Dagsavisen på lederplass lederplass etterlyser ny skattedebatt på bakgrunn av NRKs såkalte avsløringerNRKs såkalte avsløringer, så viser det hvordan en feilaktig fremstilling kan forplante seg og utløse krav om endringer basert på falske premisser. Det kan gjøre stor skade i et skattesystem der de skattehullene NRK mener å se både kan forklares og er godt begrunnet. 

Les hele innlegget i Dagsaviseninnlegget i Dagsavisen. 

Faksimile fra Dagsavisen.

Vårt valg

Om to uker bestemmer 400 millioner europeiske velgere Norges fremtid. Selv har vi valgt å stå utenfor vårt viktigste politiske fellesskap og overlatt vår skjebne til blant annet ungarske, italienske, svenske, spanske, tyske og polske velgere, som nå bestemmer sammensetningen av det neste Europaparlamentet, og dermed hvilken retning det europeiske fellesskapet skal gå i. 

Det er registrert rundt 300.000 EØS-borgere bosatt i Norge. Svenske servitører og polske bygningsarbeidere har mer å si for Norges fremtid enn norske velgere som ikke har stemmerett i EU.

Vi har selv valgt å stå utenfor det politiske fellesskapet som skaper rammene for vår nasjonale selvråderett. Det er vårt valg. 

Les hele kommentaren hos Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

EU - vår viktigste fredsallianse

NATO er vår viktigste forsvarsallianse, men EU er vår viktigste fredsallianse.

Les hele innlegget i Alltinget her.

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Faksimile fra alltinget.no

Regjeringens budsjettbomber

Støre-regjeringen fortsetter å bruke engangsinntekter til å finansiere varige, faste utgifter. Dermed skyver regjeringen kostnadene fremfor seg og legger udetonerte budsjettbomber inn i fremtidige statsbudsjetter.

Les hele innlegget i DN:

Faksimile fra Dagens Næringsliv.

EU og det norske osteeventyret

Ifølge regjeringens hjemmesider har EØS-avtalen hatt stor betydning for utviklingen av ostenæringa i Norge. Med EØS-avtalen ble påbudet om pasteurisering av all melk opphevet, noe som var første skritt på veien til å fremme norsk osteproduksjon: «EØS-avtalen frå 1994 fikk mykje å seie for utviklinga av ostenæringa, sidan påbodet om pasteurisering av all mjølk då vart oppheva. Det vart starten på ei utvikling der fleire småskala osteprodusentar starta med osteproduksjon av råmjølk for å få fram meir variasjon i smaken.»

Les hele innlegget om EU og det norske osteeventyret i Nationen her.

Faksimile fra Nationen. 

Når EU-debatten revner

Det er ikke ukjent å bruke svartmaling og overdrivelser for å komme på i media, men når Huseiernes Landsforbund velger å angripe EØS-avtalen for å få litt omtale, bidrar de til at den allerede polariserte Europadebatten polariseres ytterligere.

Les hele innlegget i Tønsberg Blad her.

Faksimile fra Tønsberg Blad.

Brennas korstog

Vi trenger en åpen debatt om hvordan vi kan legge tilrette for arbeid for alle – ikke mistenkeliggjøring fra venstresiden.

Les hele innlegget i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

EU: Don't look up

Våre naboland har tegnet dobbel forsikring gjennom både Nato-medlemskap og full integrasjon i det europeiske fellesskapet. Men samtidig som våre naboland har realitetsorientert seg til en ny virkelighet, har statsminister Støre avlyst den norske debatten om Norges tilknytning til EU.

Les innlegget i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Makta og meg

Er det avstanden mellom virkelighet og Arbeiderpartiets egenfortelling om seg selv som tirrer folk?

Den indre fortellingen rimer ikke med den ytre opplevelsen av partiet. Slik opplever nok mange partiet i dag også. Det er ikke bare de ytre omstendighetene som skaper krise, selv om det er lettere å skylde på dette enn å ta et oppgjør med seg selv.

Jeg skriver om da jeg møtte Gro Harlem Brundtland under valgkampen i 1989. Les her.

Faksimile fra Dagsavisen. 

Du må ringe Brussel!

Da EU la frem forslag om en ny mekanisme for å hindre urettferdig konkurranse fra industri utenfor Europa som ikke møter europeiske klimakrav (CBAM), våknet norske industribedrifter som kunne bli påvirket av dette. Uten norske representanter i Europaparlamentet, er vi avhengige av at andre forsvarer norske interesser. Er vi virkelig interessert i at Sverigedemokratene får den rollen?

Les kommentaren her. 

Faksimile fra Nationen.

Politisk risikodisco

 Da regjeringspartiene bød opp næringslivet til dans før valget i 2021, så var det neppe politisk risikodisco næringslivet så for seg. Så langt har aktiv næringspolitikk betydd at det store flertall betaler for noen industrisatsinger gjennom økt formuesskatt, økt utbytteskatt, økt arbeidsgiveravgift, økt politisk risiko, grunnrenteskatt, usikkerhet, utflating av investeringer og en utredning av EØS-avtalen.

Les hele kommentaren i Dagsavisen her: 

Faksimile fra Dagsavisen.

EU: Nord-Norges tapte muligheter

Internasjonal rådgiver Einar Sørensen har helt rett når han skriver i Nord-Norsk debatt at det pågår et stort arbeid for regionsutvikling i nord med EU som pådriver. Men han tar helt feil når at mener at Norges utenforskap i dette arbeidet ikke handler om vårt selvvalgte utenforskap til EU.

Selvsagt handler det om akkurat det. 

Les hele innlegget i Nord-Norsk Debatt her. 

EU: Vi dyrker vårt utenforskap

EU er vaksinen mot konflikter og krig, mens Norge fremstår som vaksinemotstanderen som nyter godt av flokkimmuniteten de andre sørger for, samtidig som vi fortsetter å argumentere som om vaksinen ikke virker. Les hele kronikken hos Altinget.no her:

Faksimile fra Altinget.no

Ond spiral av pengebruk

De fleste trakk et lettelsens pust da statsbudsjettet ble lagt frem for snart tre uker siden. Omkvedet var at det var et ansvarlig og kjedelig budsjett fordi oljepengebruken lå under tre prosent av Oljefondets verdi og det ikke kom noen store skattesjokk som førte til en radering av verdier på Oslo Børs eller økt politisk risiko. 

Dette sier mer om hvor numne vi har blitt av regjeringens politikk enn om ansvarligheten i budsjettet. 

Les hele kommentaren hos Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Når fortellingen svikter

Smak på retorikken vi har vent oss til de siste to årene. LO-lederen mener det er «pay-back time» og sier rett ut at «nå skal vi ta de rike». Vi reagerer knapt på begreper som velferdsprofitører, eiendomsbaroner og rikinger som kan ryke og reise. Venstresiden forteller velgerne at når de stemmer Høyre eller borgerlig, så stemmer de for økte forskjeller, mer til de rike, mindre til fattige, velferdsprofitører og rikinger på skatteflukt. Ikke rart de blir overrasket når høyresiden vinner valg. Det må være tilstedeværelse på TikTok, høyrepopulistisk vind i Europa eller dårlig kommunisert egen politikk. Det kan jo ikke være så enkelt at folk faktisk er enige i mer moderat politikk, enten den er på høyre- eller venstresida, er for verdiskaping i hele landet og en god balanse mellom offentlig og privat.

Når narrativet svikter, blir det vanskelig å bygge broer over kløften av forventninger de selv har skapt.

Les hele kommentaren i Dagsavisen her. 

Faksimile fra Dagsavisen. 

Gunstig intelligens

 Etter to år med en dødelig global pandemi og ikke minst skrekkscenarioet med soppinfiserte zombier i serien «The Last of Us», så var det kanskje mange av oss som var bekymret for hva slags zombifiserende pandemier vi har i vente. 

Men det viste seg at det er noe helt annet vi må frykte: Maskiner som tenker.

Les hele kommentaren i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Den nordiske supermodellens død

Da The Economist skrev om «The next supermodel» for ti år siden, så var det ikke veldreide blondiner med høye kinnben de mente.

I Sverige har vi sett Socialdemokraterna videreføre Moderaternes reformer både etter Carl Bildt og Fredrik Reinfeldt. Socialdemokratiet i Danmark gikk til valg på høyere skatter og øke offentlige utgifter i 2011, men endte opp med å presse fram reformer for å øke konkurranseevnen og produktiviteten, redusere veksten i offentlig sektor og gi skattelettelser til privat sektor for å sparke i gang økonomien. Nå gjør våre naboland det samme igjen.

Men i Norge bygges suksessmodellen ned sten for sten. Det vil gjøre oss alle fattigere.

Les hele kommentaren hos Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Historisk vås

Innlegg publisert i Klassekampen 3. juni 2023:

Klassekampen byr på historisk vås når Bjørgulv Braanen skriver at Høyre ved avgjørende korsveier velger å solidarisere seg med kapitaleierne i stedet for å sikre nasjonalt eierskap og skattlegging som tjener fellesskapet, slik han gjør i lederen «Historisk lakseskatt». 

Høyre har alltid stått for en skattepolitikk som både sikret og styrket norsk eierskap og tjente fellesskapet gjennom å legge til rette for å skape de verdiene velferdsstaten er avhengige av. De ti prosent rikeste i Norge betalte faktisk (marginalt) mer skatt under Erna Solberg enn under forrige rødgrønne regjering, men innretningen på skattepolitikken fremmet vekst og verdiskaping. 

Nåværende regjering ser ut til å være opptatt av å hemme norsk eierskap gjennom å ha nær doblet eierbeskatningen i Norge. Dermed velger flere kapitaleiere og investorer å flytte ut for å unngå at bedriftene de eier blir tappet for kapital de ellers ville brukt på innovasjon og investeringer for å trygge arbeidsplassene for fremtida. Det hjelper ikke finansieringen av viktige fellesskapsgoder å be disse ryke og reise. 

Likeledes er finansminister Trygve Slagsvold Vedum historisk uredelig når han i samme avis unnlater å fortelle at Senterpartiet har vært en av den såkalte lakseskattens argeste motstandere. På partiets egne hjemmesider står det fortsatt en artikkel fra september 2020 der da næringspolitisk talsperson Geir Pollestad ber regjeringen Solberg legge vekk utredningen om grunnrenteskatt på havbruk, som han mente ville være negativt for kysten, for næringa og for landet. Pollestad fikk rett. Slik grunnrenteskatten er innrettet nå vil den være negativ for kysten, næringa og for landet. Den inviterer til skatteplanlegging og tilpasninger, og viser at regjeringa ikke var villig til å gå i dialog med en næring som selv sa at de kunne betale mer skatt, men nettopp advarte mot innretning og utforming. Som saksordfører tviholdt Pollestad selv på regjeringens forslag, og det historisk skjøre forliket – med Pasientfokus’ ene stemme som redning – bare understreker dårlig politisk håndverk. 

Når Vedum og Klassekampen må gå over hundre år tilbake i tid for å kritisere Høyre for at vi i 1906 og 1909 var kritiske til konsesjonslovene om offentlig eie og hjemfall for vannkraft, så glemmer de at det norske industrieventyret frem til da var finansiert av utenlandsk kapital som kunne skremmes vekk gjennom nasjonalisering og ustabile rammevilkår. Litt som dagens regjering med andre ord. Uten den svenske Wallenberg-familiens investeringer og lån fra franske banker hadde ikke Hydro sett dagens lys, og Rjukans stolte industrihistorie vært et saga blott. 

Vi vet ikke hvilke industrieventyr dagens regjering skremmer bort, men hvis Vedum vil lene seg på historien burde han kunne den bedre. Det gjelder også egen partihistorie.

Sirkus Rødt

Når Rødts Mímir Kristjánsson beskylder Høyre for å lage politisk sirkus i stedet for å ta ansvar, bør vi lytte. For er det noen som kan litt om politisk sirkus så er det vel partiet Rødt og Mímir Kristjánsson selv.

Jeg svarer ut Mímir Kristjánsson upresise påstander i Nettavisen - og mitt innlegg kan leses i sin helhet her. 

Faksimile fra Nettavisen.

Den nye Ja-sida

EU er større enn venstresida og høyresida, og at det europeiske fellesskapet handler om noe mer enn den klassiske politiske høyre- og venstreaksen. Den nye Ja-sida kan løfte debatten ut av de grøftene den som regel strander i, og fremme internasjonal solidaritet og samarbeid de viktigste problemstillingene i vår tid. De kan vi ikke løse alene, kun i fellesskap!

Jeg skriver mer om det i Nationen her.

Faksimilet fra Nationen.

Velferdsstatens iboende dilemma

Navs samfunnsoppdrag er å bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid og aktivitet. Målet er å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked. Dette får vi bare til gjennom en åpen, fordomsfri debatt om hvordan dette best gjøres, skriver jeg i debattstafetten hos Altinget. Les hele innlegget her.

Faksimile fra Altinget.

Reparert nasjonalbudsjett

Regjeringens forslag til reviderte budsjett virker mer reparert enn revidert. Men det kan bli verre. Før jul var regjeringen i hvert fall tilsynelatende opptatt av stram styring for å unngå for raske og store renteøkninger gir for store utslag i økonomien til folk flest og for AS Norge. Nå sprøytes 56 milliarder oljekroner inn i økonomien, oljepengebruken er makset ut i henhold til styringsprosenten i handlingsregelen og offentlig sektors andel av norsk økonomi er nå større enn den var under pandemien.

Det kan drive opp renta raskere og mer enn nødvendig. Når ikke staten klarer å stramme inn på sine budsjetter, må vanlige folk stramme inn på sine. Du betaler regningen for dårlig styring!

Les hele innlegget her. 

Faksimile fra ABC Nyheter.