Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

torsdag, januar 28, 2016

Hvorfor jeg fortsatt er for en liberal innvandringspolitikk

Migration is not a crime. But it doesn't mean you're a refugee.
Jeg skjønner ikke hvorfor det er nødvendig å snakke om å ha en streng, men rettferdig, asylpolitikk. Ordet "rettferdig" burde holde lenge.

Setningen om at "det går an å ha to tanker i hodet samtidig" begynner å bli forslitt, men jeg bruker den likevel. Det kommer ikke til å gå. Dersom du er borderline rasist, vil du lese dette som et innlegg for fri innvandring der rettigheter automatisk blir gitt mennesker som kommer til Norge. Noe jeg aldri har vært for. Rett og slett fordi jeg ikke er KrFer eller sosialist. Selv om jeg er for migrasjon som en selvstendig individuell rett, så mener jeg at det forutsetter at du reiser på egen regning, skaffer deg jobb og bosted selv. Sosiale rettigheter har jeg alltid ment at skal følge med statsborgerskap. Men retten og muligheten til å flytte, jobbe og bo i Norge er like stor som min rett og mulighet til å flytte, jobbe og bo andre steder.

Men jeg har også alltid vært for en rettferdig asylpolitikk. De som har rett til beskyttelse skal få det. Alle andre skal hjem. Det er ikke strengt. Det er å opprettholde både medmenneskelighet og våre internasjonale forpliktelser. Disse får også automatisk innvilget sosiale rettigheter som ikke en innvandrer fra England, USA eller Australia får. 

Jeg har aldri vært tilhenger av utstrakt familiegjenforening. En ting er å gjenforenes med partner og barn, men med mindre mor, bror, tanter og onkler er forfulgt på grunn den som får innvilget asyl, så ser jeg ingen grunn til å være "liberal" på dette. Og dersom de av den grunn er personlig forfulgt, så kvalifiserer de vel til opphold på selvstendig grunnlag og får søke om asyl selv - ikke komme som del av familieforening.

Jeg har heller aldri vært en fan av opphold på humanitært grunnlag. Det betyr ofte at norske myndigheter har vært så treige at det begynner å bli urimelig å sende folk ut. Da får norske myndigheter skjerpe seg, ikke uthule muligheten til å bli i Norge.

Liberal til innvandring betyr altså for meg at jeg synes det er hyggelig at folk fra hele verden vil komme til Norge, men de får selv sørge for eget opphold, arbeid og bosted. Derfor har jeg alltid vært mot en streng innvandringspolitikk, som altså ikke handler om flyktning- eller asylspørsmål. Eller egentlig litt. Migranter bruker i dag asylinstituttet som en bakdør inn til Norge. Det er her hele debatten faller fullstendig i frø. Det er fullstendig naivt å mene at alle som søker asyl har rett til asyl. Logikken tilsier at det er noen automatikk i innvilgelse av asyl, derfor ordet "søke". Det er altså opp til norske myndigheter å innvilge asylsøknaden, og dermed flyktningestatus, gitt at søkeren oppfyller vilkårene. Og oppfyller søkeren vilkårene, ja, da er vi internasjonalt forpliktet til å innvilge søknaden. Tjuefem år gamle Ali Faisal fra Pakistan, som har jobbet tre år i Russland, kvalifiserer ikke, uansett hvor mye han har lyst. "Lyst" er ikke et selvstendig grunnlag for å få flyktningestatus. Jeg har lyst til å jobbe og bo i utlandet noen år. Det betyr ikke at jeg er flyktning. En asylsøker er en som kommer utenom FNs kvotesystem og søker om flyktningestatus på individuelt grunnlag. Men det er ikke gitt at hun kvalifiserer til dette.

Les også Dr. Jus Hanne Sophie Greves ypperlige kronikk om dette.

Jeg er for lykkejegere. Jeg er for at folk skal få søke et bedre liv for seg og sine. Derfor er jeg for en liberal innvandringspolitikk som gjør at folk kan flytte hit eller andre steder for å gjøre nettopp det. Men jeg er mot at de skal innvilges flyktningestatus, og gjennom det oppnå rett til bolig, norskkurs, arbeidstrening og andre ting som jeg forutsetter at en normal innvandrer faktisk har ansvar for å sørge for selv. Dersom vi ikke klarer å beskytte asylinstituttet slik at dette gir beskyttelse til de det var ment for, men har en "liberal" asylpraksis, så vil vi feile spektakulært. Da skaper vi den situasjonen vi ikke ønsker - at for mye ressurser brukes på de som strengt tatt ikke trenger det, og det gjør oss i mindre stand til å gjøre den innsatsen som trengs for de som faktisk trenger det.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er nødvendig å snakke om å ha en streng, men rettferdig, asylpolitikk. Ordet "rettferdig" burde holde lenge. En liberal innvandringspolitikk, med en rettferdig asylpolitikk. Og jeg skjønner faktisk ikke at det skal være så vanskelig.

OBS! Alle kommentarer som tillegger meg meninger jeg ikke har (og som ikke er eksplisitt nevnt i teksten her) kommer jeg mest sannsynlig til å slette. Min blogg. Mitt privilegium. Vil du være et rasshøl, får du dele den i dine egne kanaler og kommentere den der. Så får jeg flere lesere også.

lørdag, januar 09, 2016

Truende taushet

Stort sett fredelig, rapporterte politiet fra nyttårsaften i Köln.
Tausheten fra medier og myndigheter om overgrepene i Köln er ikke bare et svik mot ofrene, men en trussel mot utsatte grupper som i stedet blir utsatt for massiv ryktespredning som skaper mer fordommer og usikkerhet enn nødvendig.

Innlegg publisert på papir i VG lørdag 9. januar 2016 

Nyttårsaften ble rundt 90 kvinner utsatt for seksuelle overgrep og ran i den tyske byen Köln. Politiet beskrev kvelden som ”stort sett fredelig” i sine rapporter og mediene unnlot å rapportere på masseovergrepene. Når først saken ble kjent, kom i tillegg byens borgermester ut med en oppfordring til kvinner om å ta forholdsregler når de er på offentlig sted. Sviket mot ofrene er total, og mest sannsynlig begrunnet med at gjerningsmennene blir beskrevet som tradisjonelt arabisk eller nordafrikansk utseende. Redselen for reaksjoner mot en utsatt gruppe fører til at faktiske ofre for seksuelle overgrep blir forsøkt tiet i hjel, og enda verre – bedt om å oppføre seg.  

La meg tolke borgermesteren i beste mening. Det er helt legitimt å be folk flest ta forholdsregler for å sikre egen trygghet i offentlig rom. Det hadde bare vært så forfriskende om myndigheter for en gangs skyld fortelle kriminelle gjenger at hvis ikke de holder en armlengdes avstand til ukjente, så vil det få konsekvenser. At de vil bli lagt i bakken, bøtelagt eller fengslet dersom de begår seksuelle overgrep. 

I stedet bes altså kvinner holde armlengdes avstand til ukjente, holde seg til egne grupper eller be tilskuere om hjelp dersom de blir overfalt. Parodien er jo total, når ofrene beskriver hendelsen som at det var et hundretalls menn som sto utenfor t-banestasjonen og omringet ofrene når de kom ut. Flere av dem skal ha blåmerker på brystene og andre steder på kroppen etter overgrepene, og en voldtekt er anmeldt. En kvinne sier hun febrilsk forsøkte å forsvare seg, men at det var så mange at hun ikke klarte å komme seg unna. En annen sier at politiet ikke var der da hun forsøkte å varsle om hendelsene. En oppvakt journalist kunne jo spurt borgermesteren om hvordan hun mener ”holde en armlengdes avstand til fremmende” kunne hjulpet disse kvinnene.

Politiet har satt ned en etterforskningsgruppe for å finne gjerningsmennene som sto bak overgrepene. De bør også gå i seg selv for å finne begrunnelsen for å rapportere en ”stort sett fredelig” kveld. Det samme bør mediene, som når de unnlater å rapportere på faktiske hendelser overlater dette til ryktespredning og uverifisert informasjon som skaper mer fordommer enn faktiske forhold. Og dersom overgrepene er begått av nyankomne asylsøkere og skyldes faktiske kulturelle forskjeller, så er det faktisk en del av samfunnsoppdraget å adressere akkurat det – både for medier og myndigheter. Ikke nok en gang be kvinner ta forholdsregler i offentlig rom. Vi gjør faktisk det. Men vi forventer at myndighetene da også gjør jobben sin for å trygge det rommet.

Oppdatert: Politimesteren i Köln avsatt 

Innlegg publisert på papir i VG lørdag 9. januar 2016

mandag, januar 04, 2016

Dumme forbrukere og respektløse butikker

Er du harry eller dum om du vil ha mer mat for pengene? Foto: EuroCash
Hvis du kjøper det du trenger så billig som mulig, er det ikke helt utenkelig at du både er dum, harry og ikke så lite respektløs ovenfor produsenten av produktet du kjøper.

Gjennom hele desember, og senest på NRK Dagsnytt i dag morges, har mediene dekket priskonkurransen i dagligvarehandelen som om det var noe negativt. Folk "hamstrer" når de får gode tilbud, og det er dårlig. Hvis du er en av dem som har gått inn i en butikk fordi de faktisk hadde et godt tilbud på noe du trengte er du ikke så lite dum. Du skjønner sikkert ikke at selv om surkålen koster tre kroner, så tjener butikken på de andre kjøpene du eventuelt velger å gjøre av andre varer du trenger - så ha ha ha - nå ble du lurt nå!

Denne nedvurderingen av oss som forbrukere er ikke ny. Den toppet seg med det såkalt liberale Venstres daværende leder, Lars Sponheim, som landbruksminister. Han slo fast at norske forbrukere som handlet i Sverige var harry. Vi burde heller handle dyr norsk spekemat, enn å kjøre til Sverige for å blant annet kunne handle fransk ost og italiensk skinke billigere enn i Norge. Harryhandelen har festet seg som begrep i Norge. Forsøk å forklar for en utlending at det er "harry" å handle god mat billig. Lykke til.

Og ikke minst er du respektløs dersom du selger julepølser til tre kroner. Antakeligvis om du kjøper dem også. Da setter du ikke pris på Gildes fabelaktige julepølsehåndverk. Mens vi resten av året klager over høye matvarepriser, er det altså harry, dumt og respektløst å handle norske, middelmådige kjøttvarer rimelig til jul. Er. det. mulig.

Antar dette også gjelder for klær, sko, leker og elektronikk. Ikke kjøp nå som det er salg, vent til det er på full pris og kjøp det dyreste for å vise at du setter pris på produsentens håndverk. Det blir du smart, sofistikert og ydmyk av.

Sukk. #Dettalandet .

søndag, januar 03, 2016

Røde flagg og Uber-bøllete VamPus

Jeg er glad for at myndighetene har hatt en "hands off"-policy for reguleringen av delingsøkonomimarkedet såpass lenge at tjenestene har fått vokse seg til å bli seriøse utfordrere til eksisterende bransjer og forretningsmodeller. Nå er det på tide å modernisere eksisterende regulering av de markedene og bransjene det gjelder, slik at disse er i takt med de fabelaktige, men utfordrende mulighetene teknologien har gitt oss.

Torsdag har NHO sin årskonferanse som i år handler om den digitale revolusjonen og hvordan denne påvirker arbeidslivet. Digital teknologi har allerede destruert store internasjonale bedrifter som Kodak, som nektet å gi slipp på melkekua papirfilm til fordel for digitalkameraer. Digital teknologi har destruert kjeder som VideoNova og Platekompaniet, til fordel for Netflix og Spotify. Digital teknologi utfordrer bransje etter bransje, ettersom teknologien åpner for smartere organisering av ressurser og nye tjenester. Bransje etter bransje søker da beskyttelse mot konkurranse fra myndighetene. Dessverre har myndighetene en tendens til å beskytte gamle arbeidsplasser mot det nye og ukjente, og dermed hindre nettopp innovasjon og entreprenørskap.

Da bilen kom, hvis store fordel var å kunne tilbakelegge lengre distanser på kortere tid, innførte blant annet engelske og franske myndigheter en lov om at all motorisert transport skulle varsles ved å veive med et rødt flagg eller lanterne foran transportmiddelet. I praksis betydde dette at motorkraft og fart var helt uvesentlig, da ingen biler kunne kjøre raskere enn mannen som gikk foran og veivet med et rødt flagg for å unngå ulykker. Det blir hevdet at påbudet ble fremmet og støttet av jernbaneindustrien og hestedrosjeeiere, som naturlig nok hadde interesse av å hemme en åpenbar ny konkurrent. Det ga jo lite mening å bruke penger på innovasjon for å skape en bedre, lettere og raskere bil når det var forbudt å kjøre i mer en 6,4 km i timen. Da britiske myndigheter fjernet påbudet, begynte innovasjonen i bilindustrien å skyte fart. Dette ga britisk bilindustri et forsprang på fransk og amerikansk bilproduksjon, der reguleringen ble opprettholdt i enda noen tiår. Opphevelsen av reguleringen feires faktisk fortsatt i november hvert år i Storbritannia.

I dag diskuterer vi deleøkonomi, hvor særlig det internasjonale transportnettverksselskapet Uber skaper debatt. Selskapet formidler kjøreoppdrag via en app mellom passasjerer og Uber-tilknyttede sjåfører som benytter sine egne biler i transporten. I 2015 var selskapets tjenester tilgjengelig i 67 land og 300 byer verden over. I omtrent like mange land og byer har etablerte taxiselskaper og deres sjåfører demonstrert mot selskapet. Uber-sjåfører har blitt dratt ut av bilene sine og banket opp. I Norge stemples de som piratsjåfører, deres arbeidsgivere blir varslet om at de er lovbrytere og de blir bøtelagt og dratt for retten. Taxinæringen skyr få midler. Selv har jeg blitt kalt "bøllete" i en artikkel av Taxiforbundets kommunikasjonssjef Atle Hagtun, der han stempler alle som støtter nytenkning rundt persontransport for kunnskapsløse, doktrinære markedsideologer. I tillegg til undertegnede henges tidligere byrådsleder Stian Berger Røsland ut, samt min stortingskollega Peter Christian Frølich og daværende fagdirektør i Forbrukerrådet, Anne Haabeth Rygg. Nå kan Hagtun legge til både Konkurransetilsynet og NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund på listen over kunnskapsløse, doktrinære markedsideologer. Så kaller da taxiforbundet hennes nylige Uber-tur som "skammelig", og lederen av LO, Gerd Kristiansen, kritiserer selvsagt også NHO-sjefen og Uber.

Tekst fortsetter under bildet.
Faksimile fra Norges Taxiforbunds medlemsblad Taxi nr 8/2014.
I dag kan kjentmannsprøven erstattes av Google Maps, taksameter av gps som logger rute og forhåndsavtalt pris, kvittering av en e-post med kjørerute og pris, løyve av selskapets bakgrunnssjekk, vandelsattest og dessuten kundeevaluering av oppførsel og turopplevelse. Uber-entusiaster jeg kjenner i Norge skryter av ekstraservice og servering i bilen, mine egne opplevelser i utlandet er høyst ordinære – med et ekstra pluss for problemfri betaling og kvittering på e-post. Og selvsagt – muligheten til å evaluere sjåføren. I Oslo har den kriminelle, radikale islamisten ArfanBhatti, fått drosjeløyve. Taxiforbundets Atle Hagtun kaller meg ”bøllete” i sin artikkel i Norges Taxiforbunds medlemsblad (nr 8/2014) fordi jeg i et tidligere blogginnlegg påpeker at overgrepsdømte får fortsette å kjøre drosje i Norge og at en straffedømt taxisjåfør fra Oslo fikk i 2010 lov til å kjøre videre, til tross for at han lå på klagetoppen i Oslo Taxi. Mannen har blant annet skallet ned passasjerer, råkjørt og kommet med rasistiske utsagn. Han har mistet retten til å kjøre drosje flere ganger, men selve drosjeløyvet får han beholde, fordi det er ikke lov å ta fra ham. Men det er altså jeg som er bøllete og dagens regulering helt perfekt.

Selv mener Atle Hagtun at det er uproblematisk å sende meg e-poster hvor han blant annet skriver at: ”For deg og andre er økonomisk liberalisme en religion, hvor kunnskap ikke biter på.” Han siterte selv fra en av mine eposter i sin artikkel i deres medlemsmagasin, der han også hadde bilder av oss som støtter det han kaller ”lovbrytere” med undertittelen ”radikal”. Så da regner jeg med at det er helt greit å sitere fra en publisert artikkel og selvsagt også eposter. Jeg har alle, om noen er interessert. Også der han vil diktere hvordan jeg skal skrive om innovasjon og regulering, og ikke er interessert i min vinkling - noe han oversetter til at jeg trakk meg fra å skrive for medlemsbladet (se til høyre i teksten på bildet over). For jeg er jo kjent for å skygge unna debatter...

Uber har også hatt problemer med sine sjåfører. De blir utestengt fra tjenesten. En Uber-sjåfør i India ble nylig dømt til livstid i fengsel for voldtekt av en passasjer. Han var lett å finne, da all informasjon om han lå i bestillingen hennes. I tillegg har Uber samarbeidet med indiske myndigheter og lansert en panikk-knapp som automatisk sender informasjon om gps-lokasjon på bilen, informasjon om både passasjer og sjåfør til politiet. Men altså ja, Uber har også rasshøl som sjåfører - om enn ikke over så lang tid som Oslo Taxi.

Likevel handler ikke dette egentlig om selskapet Uber som sådan, men om utdaterte reguleringer som uavhengig av Uber burde være overmodne for revisjon. De er røde flagg mot innovasjon. Likevel er det verdt å nevne at Uber akkurat rekrutterte 40 forskere fra verdens ledende robotlab, NREC, som har jobbet med teknologien bak talestyring og selvstyrende biler i flere tiår. Mens Norges Taxiforbund hetser politikere og raser mot NHO, skaper Uber antakeligvis fremtidens førerløse transportteknologi som kan gi blinde, funksjonshemmede, eldre og sånne som meg (uten lappen), en trygg, trafikksikker, automatisert og lett tilgjengelig transport – forhåpentligvis på en klimavennlig måte. Jeg er relativt overbevist om at ikke Toyota, Mitsubishi, Chrysler, General Motors eller Ford kommer til å sitte rolig å se på det. Gleder meg til Norges Taxiforbund skal ta opp kampen mot dem.

Atle Hagtun er for øvrig tidligere administrativ leder for stortingsgruppa til Venstre. De som fortsatt tror på det liberale i Venstre har med andre ord ingen garanti for eventuell støtte til et forslag fra regjeringen om å deregulere taxinæringen og åpne opp for nye, kundevennlige, innovative løsninger.
Foreløpig sitter regjeringen og tvinner fingrene. Her er noen innspill:

-       gi et klart politisk signal om at Oslo Tingretts tolkning av Yrkestransportloven skal ligge til grunn for Uber-sjåfører. Virksomheten er ikke organisert piratvirksomhet, men lovlig virksomhet det skal betales skatt for.
-       Hjelp Uber-sjåførene å bli gode skattebetalere. Det burde være enkelt for Skatteetaten å legge ut informasjon om hvordan de skal registrere seg som enkeltpersonsforetak, MVA-registrering og når momsplikten slår inn.
-       Gå i dialog med Uber om innrapportering av inntekt for Uber-sjåførene. Norge har en av verdens mest effektive skatteinnkrevinger, og inntekter fra småjobber og nettverksøkonomien vil bare blir mer og mer vanlig. Her kan Norge, og kanskje til og med en offentlig etat, vise verden vei når det gjelder håndteringen av den nye økonomien. Ikke minst er dette en mulighet for teknologiselskaper innen finans (FinTech) til å komme opp med effektive løsninger som kobler behovene til skattemyndigheter og nettverksøkonomien. 

Gir deleøkonomien og nettverksøkonomien oss utfordringer knyttet til reguleringer og arbeidsliv? 
Definitivt.
Er forbud og forfølgelse måten å løse det på?
Definitivt ikke.  

Hvis det er bøllete jeg må være for å fremme nye ideer og bedre løsninger, så er jeg gjerne det. Men det burde ikke være nødvendig i et land som snakker så mye om innovasjon og entreprenørskap som vi gjør i Norge i disse dager.

fredag, desember 18, 2015

Samfunnets utstøtte

Venner har lagt ned blomster der Galina ble drept. Foto: PION

Under markeringen av den internasjonale dagen for å bekjempe vold mot sexarbeidere i går kom meldingen om at en sexarbeider var funnet drept på Bispekaia i Oslo. Hun ble funnet drept i egen bil som visstnok var hennes arbeidsplass. Galina Sandeva var 28 år gammel og fra Bulgaria. Ifølge politiet var drapet brutalt.

Det kalles verdens eldste yrke. Det er i  hvert fall et av verdens mest voldsutsatte yrker. Manglende beskyttelse gjennom lovverk, stigmatisering og utstøting av samfunnet sørger for det. Paradoksalt nok også når lovverket er ment å beskytte. Prostituertes verste fiender kan være de som fremstår som deres beste venner. De som fremstår som milde og velmenende fremmer en politikk som brutaliserer en allerede hard hverdag.

På gata i Oslo finner du gravide kvinner, som får litt mer betalt i sin tilstand fordi noen menn tenner på nettopp å ha sex med en sexarbeider som skal bli mor. Du finner lettkledde latinamerikanske transer, bulgarske kvinner som danser til musikken på mobilen sin for å holde seg varme, norske kvinner i rusmiljøet ved Brugata, nigerianske kvinner i forhandlinger nært Karl Johan. Disse er de du kanskje ser. I tillegg kommer alle de andre. Eskortegutter, bordeller og sexarbeidere som jobber hjemmefra eller drar på hjemmebesøk. Norske, lovlige migranter og ulovlige migranter. Alle lever de hver dag med høy risiko for vold og overgrep. Og de vet det. De har opplevd det. Deres verste mareritt er å ende opp som Galina.

Mange gateprostituerte i Oslo tør ikke politianmelde grov vold fordi de frykter å bli kastet ut av landet. Det skriver Pro Sentret i en ny voldsrapport. Selv om kriminalsjefen i Oslo politidistrikt forsikrer NRK om at politiet prioriterer voldsanmeldelser fremfor utkastelse, vet sexarbeidere at slik er det ikke. I april i fjor sendte politiet ut tre prostituerte som hadde blitt knivstukket, banket opp og ranet. De var nigerianske, men hadde fast opphold i Italia, og kunne derfor fritt reise til Norge. Ifølge dem selv var de ikke tvunget ut i prostitusjon av andre grunner enn mangel på jobb og muligheter i et kriserammet Italia.

Den saken ble kjent etter at ni nigerianske kvinner ble kastet på gata som en direkte konsekvens av å ha anmeldt grove voldtekter til politiet. Utleiere som vet at leietaker selger sex fra en bolig kan siktes etter hallikparagrafen. Om prostituerte melder fra om vold, overgrep eller ran til politiet opplever de ofte å bli kastet på gaten som følge av at politiet gjør utleier oppmerksom på hvem de er, forteller Pro senteret. Utkastelse, og dermed en enda mer usikker tilværelse, er en direkte konsekvens av den norske hallikparagrafen. Under navnet "Operasjon husløs" jaget politiet i mange år prostituerte på denne måten med norske politikeres velsignelse.

Men norsk prostitusjonspolitikk er vellykket. Sexkjøpsloven har ført til at salg av seksuelle tjenester går ned. Dette har vi fått bekreftet gjennom rapporten fra Vista Analyse med mandat fra den rødgrønne regjeringen. At prostituerte selv opplever at de har fått en mer utrygg tilværelse er nevnt, men Vista fant ingenting som støttet opp under dette. Antall politianmeldelser har jo ikke økt.

Med sexkjøpsloven endret forholdet mellom prostituerte og politiet seg. Forholdet har aldri vært uproblematisk. En tidligere sexarbeider fortalte at da hun kom til Oslo var hun livredd politiet. I hennes hjemland jobbet de sammen med mafiaen og var en vel så stor trussel mot henne som mafiaen selv var. Men dette endret seg etter hvert som hun så og hørte hvordan politiet tok kontakt med sexarbeiderne på gata, advarte dem mot slemme kunder og ga informasjon om hjelpetiltak. Norsk politi var en venn. Norsk politi reddet liv.

Hun mener at i dag er bildet snudd. Politiet har blitt en fiende som spaner på prostituerte for å ta kundene deres. En garantist for å miste bosted og bli jaget fra hoteller. Det er den samme uniformen som representerer den myndigheten som skal beskytte og den myndigheten som skal forfølge. Men det er ikke politiet hun burde være redd. Det er meg.

Politiet handler på instruks fra politikerne. Det politiske Norge har bestemt at det skal være så utrygt som mulig å selge sex i Norge. Samtidig anerkjenner vi ikke sexarbeid som arbeid. Det er en politisk utenkelighet at noen velger sexarbeid. Likevel klarer vi ikke gjøre noe for alle de som i dag går mer redde på "jobb" enn vanlig.

Kunne vi reddet livet til Galina?

Kanskje ikke. Men om hun hadde begrensede andre muligheter for å livnære seg, eller var tvunget til salg av sex av bulgarsk mafia, så kunne vi gitt henne mer trygghet enn å selge sex fra en bil på Bispekaia i Oslo. Jeg mener dette er mulig gjennom å anerkjenne salg av seksuelle tjenester som sexarbeid, regulere dette etter en modell av New Zealand og trygge hverdagen til de som er mest utsatt blant oss. Jeg tror ikke jeg har møtt Galina. Men jeg har garantert møtt noen som kjente henne. Jeg er utrolig lei meg for at vi - og særlig jeg - ikke har gjort mer.

Se også kronikk: Er sexkjøpsloven en seier? og  Med staten som hallik

PS! Da Amnesty tidligere i år gikk inn for å avkriminalisere kjøp og salg av seksuelle tjenester med hensikt å beskytte sexarbeiderne meldte mange seg ut fordi de mente Amnesty var for sexkjøp. Det er de selvsagt ikke. Men sexarbeidernes rettigheter og sikkerhet er viktigere enn en moraliserende politikk. Det er ikke så mye - men jeg meldte meg nå inn i Amnesty igjen. Gjør det gjerne du også - trykk her for innmeldingsskjema.

torsdag, desember 10, 2015

Budsjetterer med ny regjering



Jeg kjenner at jeg antakeligvis ikke kjenner detaljene i kommuneloven som jeg burde, men en og annen småting har jeg egentlig dedusert meg frem til. Som for eksempel at økonomiplanen for kommunen bør ha en realistisk inndekning av utgifter. Og se, jaggu står ikke det svart på hvitt gitt:


§ 44.Økonomiplan.

3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.

4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. § 46 nr. 6.



Men DET hindrer selvsagt ikke Arbeiderpartiet, SV og De Grønne i Elverum å legge inn mer utgifter på budsjettet i 2018 og 2019 enn det de egentlig har dekning for, fordi de budsjetterer med et regjeringsskifte i 2017.  Så kan vi selvsagt diskutere hva som er realistisk i 2017, men de mener altså at en rødgrønn regjering er garantisten for at skattebetalernes penger skal gå til blant annet miljøtiltak i barnehagene, utstyrsleie på biblioteket, rehabilitering av en skole og bygging av nytt svømmeanlegg (fylt med tomme valgløfter antar jeg).


Jeg skriver alt for lite om lokale nyheter. Det er jo der moroa foregår.

onsdag, desember 09, 2015

Kvinnekabalen

Foto: Enoch Lau


I en kortstokk er det åtte menn og fire kvinner. Essene er nøytrale.

I alle debatter om mangel på kvinnelige toppledere, vises det til at det kun tas i bruk halvparten av landets talenter dersom kun halvparten - mennene - er representert. Fordi debatten føres på et aggregert nivå, blir de billige poengene mer troverdige. Det er lett å nikke til denne selvinnlysende sannheten. Men når førti prosent kvinner jobber deltid, utgjør de ikke lenger halvparten av talentbasen for utvelgelse. Du blir ikke toppleder i Telenor i deltidsstilling.

Talentbasen til toppstillinger i norske selskaper er sjelden 50/50 på kjønn. Det unnskylder ikke at bare 13% av norske toppledere i privat sektor har kvinnelige ledere. Men det gjør det helt urealistisk å tro at denne prosenten vil krype raskt oppover.

Ifølge SSB er hele syv av ti offentlig ansatte er kvinner, og mer enn én av tre kvinner jobber deltid. Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men kun en fjerdedel av toppledere i Norge er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innenfor undervisnings- og omsorgssektoren. Det er selvsagt mulig, men ikke gitt, at du med den bakgrunnen er innlysende kvalifisert til topplederstillingen i et internasjonalt, teknologitungt selskap - enten det er Telenor, Statoil eller Yara.

55 prosent av de med høyere utdanning i dag er kvinner, men utdanningsvalgene er fremdeles tradisjonelle. Få menn utdanner seg innenfor omsorg og undervisning, som i hovedsak er offentlig sektor der det til gjengjeld er flere kvinnelige toppledere. Få kvinner utdanner seg innenfor teknikk og naturvitenskap, som oftere gir muligheter i privat sektor der det er mange mannlige ledere. Men  argumentet om at det i dag er flere kvinner med høyere utdanning enn tidligere, gjør fortsatt ikke at en nyutdannet kvinnelig jusstudent med laud umiddelbart suser inn i topplederstillinger i internasjonale selskaper med 30 000 ansatte og 200 millioner kunder.

SSBs nøkkeltall for likestilling.

I dag skriver fagredaktør i Inside Telecom, som vel for øvrig aldri har hatt en kvinnelig redaktør og få kvinnelige journalister, at Telenor har drevet systematisk kvinneundertykking med sin utvelgelse av utenlandssjefer. Det er en drøy påstand. Hvis alle sjefene var valgt samtidig, med utgangspunkt i samme talentbase, så kunne den vært plausibel. Av navnene sjefsrekken i de ulike landene, ser det ut til at det etter hvert er ønskelig med lokalt ansatt toppsjefer. Men enig - det ser ikke pent ut at de norske landsjefene med ett unntak har vært menn. At de lokalt ansatte også er menn kan forklares i at når likestillingslandet Norge har en skjev talentbase, så kan det jo hende at land som Ungarn, Bulgaria og India - som ikke akkurat markerer seg som likestillingsfyrtårn - også har slitt litt på den fronten.

Det kan være tilfeldigheter som gjør at bare en av de mange kvalifiserte kvinnene fra Telenor-systemet har fått en stilling ute. Eller tatt. Det er ikke alle kvinner som har en mann som kan eller vil si opp sin deltidsstilling i offentlig sektor for å være bakkemannskap i India. Det kan være grunner til at norske kvinner velger bort muligheten. På et aggregert nivå ser ikke det bra ut. For hvert enkelt valg, kan det være helt akseptable grunner. Det trenger ikke være en konspirasjon.

Samtidig er det ikke gitt at Telenors utenlandssjefer er naturlige som konsernleder i Norge. En indisk kvinnelig høyskolekandidat født i 1959 med bred erfaring fra indisk politikk er ikke selvsagt som konsernleder for Telenor bare fordi hun kunne ledet Telenors virksomhet i India. Hvis hun hadde fått lede Telenors virksomhet i India.

Det er her primært her det skurrer i Telenors rekruttering. De to som sto for strategien bak Telenors eventyrlig vekst i utlandet, Tormod Hermansen og Jon Fredrik Baksaas, har så vidt jeg vet ingen utenlandserfaring over hodet. Det hadde vært mulig å velge en dyktig konsernsjef der det ikke var avgjørende. Hvordan kabalen går opp avhenger av hvordan du spiller med de kortene du har. Og selv om bare fire av kortene i hver kortstokk er kvinner, er fire av essene kjønnsnøytrale. De kan være en ener eller gi fjorten poeng. Men hvis du konsekvent bruker dem som bare en av verdiene, vil kabalen aldri gå opp. Det vil ikke en god utnyttelse av talentbasen heller.

Enn så lenge er talentbasen fortsatt skjev. Skal den gjøres noe med, må både jenter og gutter få lov å velge mer utradisjonelt. Det vil lønne seg for både jentene og guttene på sikt. Men de essene som faktisk er tilgjengelige må til gjengjeld både få mulighet. Og si ja.

tirsdag, desember 08, 2015

Join the rødgrønn side!


Under finansdebatten i Stortinget forrige uke, inviterte SVs Snorre Valen KrF og Venstre til å skifte side. Det er få steder man husker så lenge og glemmer så lett som i politikken. Kanskje ikke så rart. De som var ansvarlige vil ikke snakke om fortida, og det høres kleint ut om de som er ansvarlige hele tiden viser til den forrige regjeringa. Men jeg antar Venstre og KrF husker:

Asylbarna. Som det bare ble flere av under den rødgrønne regjeringa, og hvor Arbeiderpartiet ble slaktet for sin stortingsmelding om "Barn på flukt". Nationen skrev i 2012: Og etter den rødgrønne regjeringens bravader om de 450 asylbarna er det uråd å blinke ut Frp som moralsk paria med et spesielt «forkastelig menneskesyn» i norsk politikk.

Samtidig satt 5000 personer med innvilget opphold i kø på asylmottak og ventet på bosetting. SVs gjennomslagskraft? Null. Heldigvis.

Fattigdom. SV-leder Kristin Halvorsens legendariske utsagn om at eneste grunnen til at det fantes fattigdom i Norge, var manglende vilje til å gjøre noe med det. Med SV i regjering skulle fattigdommen fjernes med et pennestrøk. Fasiten? Ikke bare var det flere fattige i Norge etter åtte år med rødgrønn regjering, men 15 000 flere fattige barn.

Klima. Miljøbevegelsen raser kanskje over Høyre og FrPs klimapolitikk, men de gråt over de rødgrønnes. Kristin Halvorsen kunne ikke love at det ikke ble noe oljeboring i Lofoten og Vesterålen, og Bellona kalte olje- og energiminister Ola Borten Moe en "ekstremist" som Natur og Ungdom mente ville bore etter olje hele veien til Nordpolen.

Arbeidsledighet. Siden 2008 gikk hele sysselsettingsveksten til utenlandsk arbeidskraft. I følge LOs sjeføkonom Stein Reegård har disse presset nordmenn ut av arbeidsmarkedet. Fallet i sysselsettingsandel tilsvarer 140 000 jobber, sa han til Dagbladet i fjor. Det er ti tusen flere jobber enn det antallet som i dag er ledige.

SV hadde dessuten en tendens til å feire sine politiske nederlag på plenen foran Stortinget - i demonstrasjon mot egen regjering. Så det er en klam klem Valen vil gi KrF og Venstre. Men hvis det er resultatene over de vil ha, må de gjerne ta imot og joine rødgrønn side!

mandag, desember 07, 2015

Sexkjøpere gruer seg til julebordsesongen

I dag morges sendte NRK Dagsnytt en lengre reportasje om sexkjøp og menn som gruer seg til julebord fordi de kjøper sex i fylla. Det var en heller absurd fremstilling,

NRK har vært med Politiets menneskehandelsgruppe på aksjon, der de har fulgt etter en mann og en kvinne til et hotellrom, der politiet banker på og bøtelegger mannen 25 000 kroner for å ha brutt sexkjøpsloven. Selv bedyret han at han bare ville avslutte kvelden med å betale 1400 kroner for å ta en flaske vin på hotellrommet med en ukjent kvinne. Nakne.

Fornøyd med aksjonen sier politimannen Tore at det som var bra var at jenta fikk 1400 kroner og slapp å gjøre noe som trolig ikke var frivillig.

Målet med menneskehandelgruppa er å stoppe menneskehandel. Resultatet av kveldens aksjon var å bøtelegge en mann for sexkjøp. NRK hadde ingen oppfølgingsspørsmål når det gjaldt det jeg naivt nok skulle tro var det største offeret her - nemlig hun som "trolig ikke" var en frivillig sexarbeider. Hvilket tilbud om oppfølging fikk hun? Hvilke bakmenn går politiet etter?
Siden norsk lov krever at sexarbeidere skal betale både moms og skatt av sine tjenester, selv om disse ikke er lov å kjøpe, så var det tydeligvis greit at kvinnen fikk pengene den bøtelagte mannen hadde gitt henne uten at dette ble definert som svart arbeid. Hadde hun oppholdstillatelse? Arbeidstillatelse?

Reportasjen gled så sømløst over til at "mange menn gruer seg til julebordsesongen". For da kan de komme til å drikke så mye at de risikerer å kjøpe sex. Ikke at kvinner utsatt for menneskehandel gruer seg til julebordsesongen, fordi flere fulle norske menn betaler dem for å utføre tjenester de trolig ikke ønsker å utføre.

tirsdag, oktober 06, 2015

Den rødgrønne arven


Faksimile fra Aftenposten 13. september 2013.

I går slo representanten Trond Giske fast fra Stortingets talerstol at det ikke var Høyre eller FrPs ansvar at oljeprisen falt, eller Arbeiderpartiets ansvar at vi fikk finanskrisen. Han fortsatte med å si at politikken som iverksettes for å møte krisa, alltid er regjeringas ansvar. Også resultatene av politikken er regjeringas ansvar. Enhver regjering må til syvende og sist bedømmes på de resultatene man skaper.

Helt enig. Derfor fant jeg fram til noen avisforsider fra september 2013. Etter åtte år med oljebasert fart i økonomien, så skrev Aftenposten at økonomien bremset opp og vi var på vei mot økende arbeidsledighet og lavere lønnsvekst.

Det var arven etter de rødgrønne.

Samme måned hadde Vårt Land overskriften «Ernas nye regjering arver forfallsbombe».


Ingressen lyder: Høyreleder Erna Solberg skal styre et land der skoler og sykehjem råtner på rot. Sju av ti kommunale bygg bør pusses opp, veier mangler asfalt, og norske kirker bør rustes opp (...).

Arveavgiften ble jo ikke fjernet før Høyre og FrP la frem sitt budsjett, så arven etter de rødgrønne kom med en betydelig kostnad.

Den gode nyheten er jo at vi dermed har en konkret oppussingsliste i disse motkonjunkturtider. Alt som råtna på rot under de rødgrønne.

Men vi må gjøre det smartere enn de rødgrønne under finanskrisen. For det er mulig det ble skapt rundt 300 000 arbeidsplasser under de rødgrønne. Men ifølge LOs sjeføkonom Stein Reegård tilfalt hele sysselsettingsveksten utenlandsk arbeidskraft. Nettoinnvandringen fra 2008 utgjorde nær 260 000, og LOs sjeføkonom var ikke i tvil om at dette presset nordmenn ut av arbeidsmarkedet. (Kilde: Dagbladet - Samtlige jobber har gått til innvandrere)

Så jeg er enig med Trond Giske. Politikken som iverksettes for å møte krisa, er alltid regjeringas ansvar. I dette tilfellet den rødgrønne regjeringas ansvar. Også resultatene av politikken er regjeringas ansvar. I dette tilfelle, den rødgrønne regjeringas ansvar.

Enhver regjering må til syvende og sist bedømmes på de resultatene man skaper. De rødgrønne skapte altså brems i økonomien, høyere arbeidsledighet, lavere lønnsvekst, et land som råtner på rot og en sysselsetting som har presset nordmenn ut av arbeidsmarkedet uten å skape varige arbeidsplasser. La meg også legge til 15 000 flere fattige barn, fra en rødgrønn regjering som lovet å fjerne fattigdom med et pennestrøk. (Kilde: Dagbladet - Flere fattige med rødgrønn regjering)

Noe helt annet. Jeg har selv vært permittert. Jeg vet hvor vanskelig det er å få sin inntekt halvert samtidig som huslån og faste utgifter består, uten noen garanti for å få jobben tilbake.

I 2014 ble det kutta rundt 11 000 oljejobber, uten at ledigheten steg. De fikk ny jobb der de trengtes mer. Skulle vi fulgt Arbeiderpartiets press, skulle disse gått lenger på halvert lønn FØR de likevel ble sagt opp. (Kilde: Aftenposten - Oljekutt sender tusenvis over i nye jobber)

Regjeringa har vist seg å handle når det er nødvendig. Den bør ikke la seg presse av Arbeiderpartiets forslag, men fortsette som den stevner.

(Innlegg i trontaledebatten, tilpasset til blogg). 

torsdag, oktober 01, 2015

Verdien av arbeidet

Moi - utenfor en butikk som ikke skaper verdier.

Først nå forstår jeg at eiendomsmekleren som solgte mormors leilighet ikke skapte verdier.

Marie Simonsens kommentar om "Blant de utvalgte" deles og hylles i sosiale medier, som alt annet som appellerer til generell moralsk forargelse og føleri. Denne gangen er det særskilt eiendomsmeglere som får unngjelde. En av dem har vært på Dagsnytt 18 og forklart at grunnen til at han tjener penger er fordi han jobber hardt. Simonsen skriver at han antyder, men sier ikke, at "hvis alle var like hardt arbeidende som ham, ville de også være mangemillionærer".

Jeg har ikke noe behov for å forsvare eiendomsmeklere. Eller andre høytlønte grupper for den saks skyld. Særlig hvis de antyder at forskjellen på dem og andre er hardt arbeid. For det er det ikke. Marie Simonsen har helt rett i at lavtlønte også er hardtarbeidende. Men hvor tar hun det fra at ikke jordmødre, sykepleiere, lærere og andre innen skole og helse ikke er respektert for den jobben de gjør?

Hun skriver at den grunnleggende holdningen nå er at "det å selge en leilighet til over takst er en større bragd enn å ta imot et barn på en sen nattevakt, eller lære barnet å lese. Lønnen forteller din verdi. Å mene noe annet er kommunisme."

Jaha. Og hvor tar hun så det fra? Er din holdning slik? Mener du at jobben en eiendomsmekler gjør er en større bragd enn å lære et barn å lese?

Jeg synes ikke det. Min respekt for mennesker øker ikke i takt med lønnen deres. Men jeg trenger heller ikke snakke noen ned for å få frem at jeg respekterer andre.

Men bidrar ikke eiendomsmeklere til å bygge landet? Hvilke andre grupper i arbeidslivet snylter på jordmødrenes harde arbeid - aksjemeklere, oljeanalytikere, administrerende direktører i alle sektorer, IT-selgere, bilimportører, PR-rådgivere, annonseselgere, butikkeiere, advokater, rosabloggere, piloter, idrettsproffer, programledere, arkitekter eller SoMe-rådgivere?

Mormor var barnepike, stuepike og servitør. Siden hun var lavtlønnet, kan hun da regnes som Marie Simonsens "ryggraden i vårt velferdssamfunn", i motsetning til eiendomsmeklere, bilimportører og administrerende direktører på hennes tid?

Da vi solgte mormors leilighet i sommer så gikk den for øvrig over takst. Det bidro til at vi kunne kjøpe en ny leilighet bedre tilpasset hennes behov i samme blokka der Gubben og jeg bor. Riktignok tok Gubben og jeg opp mer i lån for å hjelpe med det, lån som vi kan håndtere fordi vi begge tjente penger på å selge våre respektive leiligheter da vi flyttet sammen. Hans gikk over takst, min gjorde ikke.

Jeg skjønner først nå at eiendomsmekleren som solgte leiligheten hennes ikke skapte verdier. I hvert fall ikke sammenlignet med en jordmor som tar i mot et barn på en sen nattevakt. Jeg skal forsøke å formidle det til mormor når vi skal gå tur i ettermiddag. At det at hun bor to etasjer under oss, at jeg kan spise frokost hos henne før jeg går på kontoret, at Gubben kan skifte lyspærer på timen, at hun vet vi bare er noen meter unna - det har ingen verdi. For eiendomsmeklere skaper ingenting, de bare snylter på andre. Mulig hun ikke skjønner hva jeg mener, men så leser hun jo ikke Dagbladet heller.

Så er det jo spennende å se på holdningen til hvem som skaper verdiene i samfunnet. Hvis det bare er lavtlønnede, ansatte i offentlig sektor eller bønder og fiskere som skal bli respektert for sine bidrag, så ender vi vel der alle sammen.

tirsdag, september 15, 2015

Den lille forskjellen

Mormor ser på utsikten fra stua en siste gang.
Byen vil bestå. Fjordbyen, Høyres hjertebarn, vil bli realisert. Trikken vil gå. Skoler vil bli bygget. Uansett hvem som sitter i byråd. Det er ikke det jeg er bekymra for.

I sommer solgte vi leiligheten mormor har bodd i de siste trettifem årene. En litt sliten treroms på Veitvet ble byttet til en ny, moderne toroms på Alexander Kiellands plass. Hun bor nå to etasjer under oss i samme oppgang. Grunerløkka Bydel har vært på besøk hos henne to ganger, og tatt seg god tid til å kartlegge behov for tilrettelegging og tjenester. Med forbehold om at de vil levere det de har lovet, så har oppfølgingen så langt vært helt strålende. Det betyr at mormor forhåpentligvis kan bo hjemme en god stund før det eventuelt er behov for å flytte til en institusjon. Men hvis det behovet oppstår, da ønsker jeg å kunne velge mellom ulike leverandører.

Jeg har tidligere skrevet om besøket på Paulus sykehjem i sommer. I undersøkelser blant beboere og pårørende har Paulus i årevis kommet ut som et av de beste sykehjemmene i Oslo. De brukes som eksempel på hvordan jobbe med demente, blant annet på grunn av – men ikke alene – 50-tallskvelder, interiør, bøker og underholdning som beboerne kjenner igjen. Kafeen der beboerne spiser, er populær blant barselgrupper, som bidrar med ønsket liv og røre, og i bakgården har de høns som legger egg til eget bruk. Hjemmet har jobbet med å integrere seg inn i nærmiljøet, nettopp for at naboer skal føle det naturlig å besøke lokalene, og at barn og barnebarn skal synes det er hyggelig å besøke mor eller bestemor, og kanskje gjøre det litt oftere. Paulus sykehjem drives av Attendo, en kommersiell omsorgsbedrift som får gode tilbakemeldinger på sine tjenester.

Paulus ligger også tohundre meter fra der vi bor. Den er med andre ord høyaktuell for mormor dersom hun skulle trenge det. Dette hjemmet vil Arbeiderpartiet re-kommunalisere. Si opp kontrakten så raskt det lar seg gjøre. Ikke bare dette, men alle sykehjem som i dag drives av private skal sies opp, og falle tilbake i kommunal drift. Dette fordi Fagforbundet og LO vil at alle som jobber med helse og omsorg skal ha samme lønns- og pensjonsbetingelser. Som om normalen er at alle som jobber innen samme bransje tjener helt likt. Jeg aner ikke hva folk i tilsvarende stilling i IBM tjente da jeg jobbet i HP. Men den gang hadde jeg uansett lyst til å jobbe i HP, blant annet på grunn av arbeidsmiljø og folka der. Og dersom et godt arbeidsmiljø henger sammen med lavt sykefravær, og ting kan jo tyde på det, så kommer de private omsorgsbedriftene som regel bedre ut enn de kommunale på nettopp det. Disse bedriftene skal altså ut så raskt som mulig. For de som investerer i og skaper private alternativer, så betyr det at Oslo ikke er et sted å satse på. Det vil bety en forskjell på sikt. Byen vil bestå. Fjordbyen, Høyres hjertebarn, vil bli realisert. Trikken vil gå. Skoler vil bli bygget. Uansett hvem som sitter i byråd. Det er ikke det jeg er bekymra for. Jeg er bekymra for at mormor ikke skal få velge hvordan hun vil bo og leve når hun ikke lenger kan bo og leve hjemme.

I tillegg vil Arbeiderpartiet pålegge alle som driver private barnehager i Oslo å ha samme bemanning, lønn og pensjon som i de kommunale barnehagene. Støttepartiet SV vil sågar ikke ha private barnehager, og mener helt seriøst at man må jobbe i kommunen for å tenke på barnas beste. Men det er ikke sikkert de trenger å vedta det - for det holder med overstyringen fra Arbeiderpartiet for å presse ut de private i Oslo. Siden det å drive privat barnehage anses som kommersiell virksomhet, må disse dessuten måtte betale eiendomsskatten Arbeiderpartiet innfører. De får med andre ord en kostnadsøkning fra alle kanter, uten å kunne ta en høyere pris. Dermed skvises også de private barnehageutbyggerne ut av Oslo. Det vil bety en forskjell på sikt. Byen kommer til å bestå. Fjordbyen, Høyres hjertebarn, vil bli realisert. Trikken vil gå. Skoler vil bli bygget. Uansett hvem som sitter i byråd. Det er ikke det jeg er bekymra for. Jeg er bekymra for at barnehagetilbudet blir dårligere når alle skal presses inn i samme mal.

Som om ikke det er nok, er Arbeiderpartiets eneste ambisjon for Oslo-skolen å ansette flere lærere, en skole som med dagens antall presterer bedre enn resten av landet. En lærernorm som bare gir økte kostnader uten noe bevist heving av kvalitet. Det vil bety en forskjell på sikt. Byen vil bestå. Fjordbyen, Høyres hjertebarn, vil bli realisert. Trikken vil gå. Skoler vil bli bygget. Uansett hvem som sitter i byråd. Det er ikke det jeg er bekymra for. Jeg er bekymra for at Oslo-skolen skal drives av noen som ikke har andre ambisjoner for elevene enn at de skal få flere lærere og færre prøver.

Valget i Oslo handlet altså ikke om hvem som skal være byens ordfører de neste fire årene, eller hvor mye mer penger som kan tas av et mindretall av byens befolkning. Den handlet om hvordan tjenester som berører våre liv som innbyggere organiseres, og ikke minst kvaliteten på dem. Til syvende og sist handlet det om mormor. Politikk er alltid personlig. Jeg mener vi får et bedre samfunn og bedre offentlige tjenester når vi har en god balanse mellom hva som er offentlig og privat. Så selv om byen kommer til å bestå, trikken vil gå og skoler vil bli bygget, så er dette den lille forskjellen som over tid vil utgjøre den store forskjellen.

tirsdag, september 08, 2015

You're amazing and you make my heart smile!

Det er frivillig engasjement og det sivile samfunns evne og vilje til å raskt kunne organisere seg som er et fritt, liberalt demokratis største styrke. Takk til de tusenvis som har stilt opp den siste tiden med mat, klær og leker til mennesker på flukt!

Høyresida er for frivillighet og privat initiativ. Alle de som stiller opp med klær, leker, mat og husvære til flyktninger og asylsøkere som har kommet seg til Norge, fortjener honnør for innsatsen, uansett hva man mener at løsningene for flyktninger og migranter eventuelt måtte være. Det går faktisk an å skille humanisme og realpolitiske løsninger. Hvordan vi etter hvert bidrar til å løse krig, konflikter og andre forhold som sender mennesker på flukt, skal ikke stå i veien for å applaudere de som frivillig stiller opp med egne ressurser for å hjelpe andre mennesker når situasjonen krever det.

Vi opplever nå en økende strøm av mennesker som av ulike grunner søker seg til muligheten for et bedre liv i stabile, demokratiske, trygge land i Europa. Noen flykter fra et sønderslitt Syria, noen flykter fra korrupte, autoritære regimer, noen migrerer på grunn av fattigdom eller søker lykken av andre grunner. Den siste gruppen - illegitime asylsøkere, lykkejegere eller familier med håp om et bedre liv – kall dem hva du vil, får avslag på søknadene sine. Det er ikke kriminelt å forsøke å gi sine barn bedre muligheter gjennom å flytte på seg, selv om kriminelle også forsøker å utnytte det samme systemet. Den debatten krever klare hoder, ikke bare varme hjerter, selv om det ofte ser ut til å være umulig.

De som kommer til Norge på egenhånd er asylsøkere som søker flyktningstatus i Norge, og kommer i tillegg til de Norge tar i mot via FNs kvotesystem for flyktninger hvert år. De som kommer på egenhånd kommer i tillegg til de 8000 syriske flyktningene som Stortinget har vedtatt at Norge skal ta i mot.

De som søker asyl skal tas i mot på vanlig måte, og må registreres og behandles på samme måte som en tilfeldig asylsøker som kom i januar i fjor. Det eksepsjonelle er at pågangen er langt høyere enn det vi er vant til å håndtere. Det tar tid å registrere og sørge for at hver enkelt familie og individ får tak over hodet, mat, klær og andre nødvendigheter. De som ikke har legitim behov for beskyttelse vil få avslag på sin søknad, mens andre vil kreve noe mer behandling. De som har migrert på grunn av fattigdom og/eller kommer fra land eller områder som ikke gir rett til flyktningestatus – såkalt illegitime asylsøkere, lykkejegere eller helt vanlige folk som vil ha et bedre liv for seg og sine – får avslag på søknadene sine.

I all den tid vi ikke har systemer eller tilbud som er dimensjonert for så mange mennesker som har kommet på så kort tid som vi nå ser, er det helt fantastisk å se hvordan det sivile samfunn trår til. Det er ikke sosialisme å gi bort en bamse til et barn som de neste nettene må sove på et gulv i en offentlig bygning i påvente av registrering og plass et annet sted. Det er humanisme.

Det er frivillig engasjement og det sivile samfunns evne og vilje til å raskt kunne organisere seg som er et fritt, liberalt demokratis største styrke. Noen ganger i stedet for et offentlig tilbud, nettopp fordi alt skal og bør ikke være offentlig. Ofte som et alternativ eller supplement til et offentlig tilbud eller tjeneste. Sosialisme er å mene at dette ikke er nødvendig. At staten ikke bare til en hver tid skal være perfekt dimensjonert for og håndtere alt som måtte oppstå, men også er den beste til å håndtere det.

Liberalister og konservative burde omfavne de restauranter, bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner som, når stat og kommune i en periode ikke strekker til, stiller opp med mat, klær og leker til de som trenger det.

Dette er sivilsamfunnet på sitt beste. Dette er frivillighet på sitt ypperste. Denne selvorganiserte frivilligheten som bruker sine egne ressurser for å hjelpe de som trenger det, uten statlig tvang, skatter eller avgifter, er nettopp den idèen om enkeltindivid og ansvar jeg lever for og drømmer om. Selv om de som står i kø for å gi, ikke nødvendigvis deler mine politiske idealer, så lever de dem ut. De må gjerne tro på noe annet, men jeg tror på det gode i mennesket og at vi frivillig kan komme sammen for å gjøre gode ting, uten statlig innblanding, tvang eller egen post på statsbudsjettet.

Blant restauranter som bidrar med mat til de som har flyktet fra krig og elendighet i Syria, finner vi  Maaemo hvis meny består av blant annet andehjerte servert med brent fløte, dehydrert blomkål, kamille og blomkåljuice. Som om ikke flyktningene har lidd nok... Jeg oppfordrer alle til å bidra med det de vil og kan... og hyller samtidig Maaemo og de tusenvis som har stilt opp så langt for innsatsen. Måtte den vare så lenge det er behov for den, og gjerne en stund etter det også. Dere er i sannhet det aller, aller beste Norge kan by på!

Det minst kleine jeg fant for å illustrere dette...
Og så må det finnes politiske løsninger og svar som ikke er antall som skal hit eller dit, men kombinasjonen av å både løse de komplekse problemene som fører til flukt eller massemigrasjon for å unngå begge deler, samtidig som grensene alltid skal være porøse nok til at de som har et reelt behov for beskyttelse får nettopp det. 

mandag, september 07, 2015

Mormor, ikke fagforeninga, i sentrum, takk!

Faksimile fra nettsiden til Paulus sykehjem. Rock'n'Roll!


Arbeiderpartiet går til valg på å sparke ut de som leverer de beste tjenestene i eldreomsorgen så fort de lovlig kan.

I sommer tok Gubben og jeg opp mer lån for å hjelpe med å kjøpe ny leilighet til mormor. Etter trettifem år på Veitvet flyttet hun i juni inn i en mindre, men bedre tilpassa leilighet. Leiligheten ble valgt av en spesiell grunn. Den ligger to etasjer under vår. Så nå bor hun i samme oppgang som oss, her på Aleksander Kiellands plass. Noen hundre meter lenger bort ligger Paulus Sykehjem. Forhåpentligvis er det lenge til vi trenger det tilbudet. Men vi kommer til å trenge det tilbudet.

De siste ti årene har Arbeiderpartiet gjennomgående hatt en hatsk tone ovenfor aktører som har bidratt til å heve kvaliteten på eldreomsorg og stått for den største delen av utbyggingen av barnehageplasser i Norge. Som statsminister stemplet Jens Stoltenberg private tjenester som dårligere enn offentlige, noe som var helt uhørt i all den tid brukerundersøkelser viser at private institusjoner som regel scorer like godt eller bedre enn offentlige. Private og ideelle har gjerne et litt annet tilbud og tjenester enn de offentlige tilbudene, og organiserer seg annerledes. Det mest slående er at mange av de private omsorgsbedriftene har både høy brukertilfredshet og langt lavere sykefravær enn de kommunale institusjonene. Det til tross for at de private i mange tilfeller ikke konkurrerer med kommunens pensjonsvilkår og lønn.

Lavere sykefravær er en indikasjon både på arbeidsmiljø og trivsel. Dette har Raymond Johansen lovet å gjøre noe med. Han skal re-kommunalisere samtlige sykehjem som i dag er drevet av private så fort kontraktene deres går ut. Eller som han selv sier til Aftenposten: Vi må samarbeide med dem så lenge de er her og driver sykehjem, men vi har ikke til hensikt å forlenge kontraktene når de går ut. 

Når mormor trenger sykehjemsplass vil Raymond Johansen altså garantere at hun får plass på et sykehjem som er organisert slik at de ansatte har høyt sykefravær, men høyere lønn og bedre pensjonsforhold enn hos ideelle og private. Arbeiderpartiet bør håpe at deres forslag om eiendomsskatt i Oslo likevel ikke bryter med loven. For de vil trenge hver krone. Særlig siden kommunen mest sannsynlig også må ta over barnehager som i dag drives av private etter hvert som de private gir opp når Raymond Johansen tvinger dem til å ha samme bemanning, lønn og pensjonsvilkår som de kommunale. Tjenestetilbudet blir med andre ord verken større eller bedre, bare dyrere.

Det verste, i mitt hode, er sykehjemmene. Da jeg besøkte Paulus sykehjem i sommer, hadde jeg lyst å sette hele vennegjengen på venteliste for fremtida. Jeg skal innrømme at deres Biergarten, som driftes av Løkka-yndlingen Café Liebling, var en sterk bidragsyter til det. Der møtte jeg beboer John, som har inspirert de som får lov å brygge øl i ledig kjellerplass hos Paulus. John var visstnok en sjømann og sjarmør i sine dager, og hva mer passende enn å få lov å bruke et bilde fra hans fotoalbum som etikett til den smakfulle IPA’n Lucky John?
På besøk i St. Pauli Biergarten. De hadde også Maibock-ølet "Rullator"!

Da Kirkens Bymisjon i sin tid tok over driften fra kommunen (denne forferdelige konkurranseutsettingen…), hevet de kvaliteten og standarden på sykehjemmet kraftig. Nå drives Paulus av Attendo, en av disse multinasjonale, kommersielle selskapene Arbeiderpartiet, med påtrykk fra fagbevegelsen, vil kaste ut. På undersøkelser blant beboere og pårørende har Paulus i årevis kommet ut som et av de beste sykehjemmene på Oslo. De brukes som eksempel på hvordan jobbe med demente, blant annet på grunn av – men ikke alene – 50-tallskvelder, interiør, bøker og underholdning som beboerne kjenner igjen. Kafeen inne, der beboerne spiser, er populært blant barselgrupper, som bidrar med ønsket liv og røre, og i bakgården har de høns som legger egg til eget bruk. Hjemmet har jobbet med å integrere seg inn i nærmiljøet, nettopp for at naboer skal føle det naturlig å besøke lokalene, slik at beboerne også ser og opplever mer enn bare besøk av egne barn og barnebarn – dersom de har det. Kunne kommunale sykehjem gjort det samme?

Ja. Jeg tror det. Men de gjør ikke det av seg selv eller uten inspirasjon og konkurranse fra andre. Derfor vil jeg ha begge deler, både privat og kommunalt. Fordi de fungerer som et korrektiv til hverandre. Det er dette som skaper nytenkning og gode tjenester.

Mormor sitter i skrivende stund med en fra Grunerløkka bydel som skal se på behovet for hjelp i leiligheten. Da hun bodde på Veitvet var hun så misfornøyd med den kommunale hjemmehjelpstjenesten at hun sa dem opp. Vi forsøker gjerne kommunalt igjen. Men dersom det ikke fungerer, ønsker jeg at hun skal kunne ha et alternativ. Det er altså ikke enten kommunalt eller privat, men begge deler. Så langt er jeg superimponert over oppfølgingen fra Grünerløkka bydel.

I sentrum står brukeren. Ikke fagforeningen. Ikke en ideologi der stat og kommune skal drive alt. Brukeren. Mormor. Og de som ikke skjønner det, fortjener ikke styre byen. 

tirsdag, september 01, 2015

Arbeiderpartiets fødefrist

Da bør du kanskje ikke stemme for de som innførte fristen?
Vil du ikke ha politikere som gir deg en frist for å føde dersom du vil ha barnehageplass? Da bør du kanskje ikke stemme på de som innførte det!

I den frekkeste kampanjen jeg har sett så langt i valgkampen, kjører Oslo Arbeiderparti frem et spørsmål om du vil ha politikere som gir deg en frist til å føde - om du vil ha barnehageplass. Svaret på det tipper jeg er nei.

Da bør du ikke stemme Arbeiderpartiet. Ikke bare fordi Arbeiderpartiet vil innføre eiendomsskatt, og dermed skattelegge private barnehager slik at det blir mindre lønnsomt å bygge flere i Oslo.

Men fordi det var Arbeiderpartiet i regjering som innførte lovfesta rett til barnehageplass - med fødefrist 31. august. Hvorfor?

Det var den eneste metoden de kunne bruke for å påstå at de hadde oppfylt løftet om full barnehagedekning, og deretter en lovfesta rett til barnehageplass. Ikke ta en Høyre-politikers ord på det - les den rødgrønne regjeringens beskrivelse av det her:

Regjeringen foreslår å innføre en lovfestet rett til barnehageplass fra august for alle barn som har fylt ett år innen utgangen av august. Barn skal ha rett til et barnehagetilbud i den kommunen det er bosatt. Retten skal tre i kraft fra 2009.

Vil Arbeiderpartiet i Oslo være i stand til å gi barn født 1. september i år barnehageplass? Tja. Mest sannsynlig like mange som Høyre. Det er mange barn født etter 1. september som får barnehageplass av ulike grunner. Oslo kommune sørger for barnehager så fort det lar seg gjøre. Herunder ligger det å regulere for og godkjenne privatdrevne, kommunalt finansierte, barnehager. De rødgrønne kan takke private utbyggere for å i hele tatt kommet opp i så stor utbygging at mange steder i landet er det overkapasitet.

Så ikke i Oslo. Tilflyttingen til Oslo gjør det krevende å holde tritt, men det bygges hele tiden. Men Arbeiderpartiets hatske forhold til private omsorgstjenester kan føre til at privat utbygging uteblir. Selv om de fleste som har sine barn i privat barnehage, og det er faktisk de fleste i Oslo, er fornøyd med barnas barnehage, så er ikke Raymond Johansen fornøyd. Han har i klartekst sagt at de private barnehagene med han som byrådsleder ikke vil få lov til å organisere seg som de vil. Han krever at de skal ha samme bemanning, lønn og pensjonsordninger som kommunale. Engasjerte foreldre som startet barnehage i mangel på egen barnehageplass, som Trygge Barnehager, og har hatt suksess, blir kalt for barnehagebaroner og skal "tas". I tillegg skal han samarbeide med SV, som krever at alle nye barnehager skal være kommunale. Private barnehager defineres som næring, og vil få Arbeiderpartiets eiendomsskatt. Inntekter disse barnehagene ellers kunne brukt til vedlikehold eller gøyale tiltak for barna, vil Arbeiderpartiet ha for å prioritere til andre ting. Tror du private vil bygge ut mer i Oslo med et slikt styre og at kommunale barnehager vil opprettholde kvaliteten uten konkurranse fra alternativene?

Tro gjerne det. Men hvis du ikke vil stemme på politikere som innførte fristen for å føde for å få barnehageplass, så bør du styre unna Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Les Gunnar Stavrums kommentar: Uten private stanser barnehagene

La meg også minne om at løftet kommer fra samme parti som lovet 12 000 flere sykehjemsplasser i regjering. I løpet av åtte år leverte de 567 plasser. Talk is cheap.