Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, aktiv skribent, foredragsholder, konferansier og samfunnsdebattant. Feminist, aktivist og Høyre-dame. Jobber med informasjon og sosiale medier. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

fredag, juli 24, 2009

Umusikalsk kvitring

Kronikk i dagens VG, tror jeg har lenket opp det vesentligste:

Politikere bruker mikrobloggingstjeneste Twitter uvettig, skriver kommunikasjonsrådgiveren Nikki Schei i VG søndag 19. juli. Kronikken minnet meg om en bloggpost av Peter Shankman, lederen for The Geek Factory i New York, der han advarer mot selverklærte eksperter på sosiale medier. Shankman mener man bør være skeptiske til rådgivere som overdriver farene ved bruk av sosiale medier for å selge egne tjenester. Blant annet er det lurt å sjekke rådgiverens egen tilstedeværelse på nett det siste året. Har de vært en aktiv deltaker i digitale medier de siste seksten månedene, eller opprettet de Twitter-konto etter at Obama vant valget i USA?


Sosiale medier er en fellesbetengelse for nettbaserte tjenester som legger til rette for interaksjon mellom brukerne, der innholdet skapes av brukere som deler informasjon, meninger og anbefalinger gjennom tekst, bilder, videoer og mulighet for kommentarer. Felles for interaksjonen i de sosiale mediene er at det ikke er din tittel eller posisjon som på sikt gjør om du får gjennomslag og blir lyttet til, men om du deltar konstruktivt i den digitale samtalen.


Nikki Schei kritiserer politikere for manglende «nettikette» og mener de spolerer muligheten til å bruke sosiale medier som en lyttepost og plattform for dialog ved å heller dyrke sitt eget ego og behandle sosiale medier som en ropert. Han drar frem tre politikere som han mener har kvitret umusikalsk, og dermed beviser at politikere ikke ser på Twitter som en forlengelse av demokratiet eller som mulighet for direkte velgerkontakt. Men det er et mysterium at man forventer mer av politikere på Twitter enn når de deltar i det ordinære offentlige ordskiftet.


Problemet til de fleste kjente politikere som bruker sosiale medier i dag er først og fremst at de er så fordømt kjedelige. Meldinger om at «skal i møte» eller «nå er jeg nyklipt og nydusjet» fra landets ledere bidrar verken til nærhet, nysgjerrighet eller engasjement. Men fremstår man som platt og upersonlig eller som en egosentrisk kverulant, gir jo også det informasjon om kandidatene.


Gjennom sosiale medier kan man oppnå bedre kontakt med velgere og støttespillere, teste ut idèer, få direkte innspill og forslag til forbedringer, samt åpne opp for kontinuerlig diskusjon der man kan hente informasjon og argumenter. Men sosiale medier er ikke englestøv som forvandler en kjedelig kandidat med et uinteressant budskap om til en ny Barack Obama.


Det finnes politisk engasjerte mennesker i alle farger og fra alle nivåer med ulike ambisjoner for tilstedeværelse representert i de sosiale mediene. Så langt er det ingen av partiene som utmerker seg i den ene eller andre retningen, om enn noen av kandidatene er bedre enn andre. Men som bloggeren HvaHunSa, Heidi Helene Sveen, skrev om kvinner i offentlig debatt i Bergens Tidende: offentlig debatt er ingen frøkensport, men det er bedre å delta og lære, enn å stå utenfor.


Hadde Schei bidratt til debatten i henhold til sosiale mediers uskrevne regler for suksess, ville han ikke begynt med å kritisere andre, men raust delt relevant informasjon og gode råd, trukket frem gode eksempler til etterfølgelse og selv vært lydhør for innspill og forslag. Som regel er det lettere å bli god dersom man følger etter de gode, enn ved å bare la være å følge de dårlige.


Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har høstet mye respekt ved å bruke både blogg og Twitter aktivt for å få innspill og kommentarer. Han har brukt begge plattformene til å arrangere «digital spørretime», slik at velgerne kan spørre og få svar direkte uten å bli filtrert av journalister eller havne i en polemisk debatt med politiske motstandere. Dermed senkes terskelen for å kunne delta. Arbeiderpartiets Hadja Tajiks nettvideoer fikk mye oppmerksomhet til å begynne med, om de enn var litt for profesjonelle og glanset til å virke personlige, men også hun har vært en habil twitrer. Lokalpolitikeren Stig Ove Voll fra Høyre har på bloggen sin reflektert ærlig og personlig om mobbing, politikk og personlige forhold, og har fått over 1,700 følgere på Twitter ved å være konstruktiv, høflig og hyggelig. Rødts Torstein Dahle hilste Politiets sikkerhetsjeneste velkommen til Twitter med «takk for sist @PSTnorge – hyggelig at dere følger meg igjen». Det skader aldri med litt humor og glimt i øyet.


Det finnes ikke èn riktig måte å bruke sosiale medier på, og gjør man «feil» får man en sjanse til om man bare tar til seg tilbakemeldingene og forsøker igjen. Den beste måten å bidra til å heve kvaliteten på dialogen er å delta med kvalitet selv. De som deltar positivt får oppmerksomhet og respekt, mens egosentrikere som tror at en samtale kun handler om dem, mister begge deler.


Håndtering av sosiale medier handler rett og slett om god folkeskikk og å ha et snev av sosiale antenner. Du er avhengige av andre menneskers velvilje og interesse for å få oppmerksomhet, tilbakemeldinger og hjelp til å spre informasjon. Respekt bygges ved å være en konstruktiv bidragsyter i det virtuelle samfunnet, akkurat som i det virkelige liv.


-----------

Noen twittertips fra kollega katcho, legg gjerne flere tips til gode artikler i kommentarfeltet:

Fem enkle råd for din framtid (fritt fra journalisten.se m.fl.):
1. Vær sjenerøs med dine kilder og lenker. Ikke bare link til eget innhold. Retvitre (rt eller via) det andre skriver.
2. Følg andre.
3. Engasjer deg og diskuter. Begynn med @noenandre slik at andre kan følge tråden eller bruk #tema.
4. Last ned et twitterprogram som tweetdeck, det gir en helt annen brukeropplevelse.
5. Les over det du skriver, du er søkbar og andre kommer til å sitere deg.

Skjønte du fortsatt ingenting? Da bør du lese dette innlegget som er twitter for dummies .

7 kommentarer:

TomArildHaugen sa...

Takk for innsiktsfull blogg. Jeg er helt enig i det aller meste.

VamPus sa...

Det er godt! Hva er du uenig i og hvorfor? Tar gjerne imot tilbakemeldinger!

nessie sa...

Legger til et punkt på listen jeg:

6. Vær oppdatert, gjerne flere ganger om dagen. Dersom en er mye ute i felten finnes det en rekke programmer til smartmobiler, støtte for gode gamle sms er også på plass.

IvarE sa...

Med fare for å oppleves som en "uintelligent rådgiver" som du igrunnen beskriver over, så ser jeg på Twitter som en døgnflue og en ganske uinteressant "skravlepost". En tjeneste som allerede dekkes av mange andre tjenester (blog, facebook, aviskommentarer osv.)
Twitter er egentlig ikke noe annet enn sms-broadcasting, og en forflating av ethvert forsøk på seriøs debatt.

Jeg tror de politikere som "satser" på Twitter kommer til å tape "big time" på det. De blir over tid ikke tatt seriøst.

But then again, it's probably only me?

Stig Ove Voll sa...

Tusen takk for hyggelig omtale. Og igjen: Svært bra tekst om Twitter! Jeg håper vi nå slipper flere kronikker fra folk som kommer trekkende med Solhjells perfekt stekte lammemiddager...

pb sa...

Jeg er også helt enig i det du har skrevet. Men, dere som er veldig aktive på nett og i politikk fokuserer ofte på aktivitet og deltagelse.
Jeg er i hovedsak passiv. Passivitet fungerer også godt på nett. Jeg har knapt nok forsøkt å tvitre, jeg har ikke noen blogg og kommer neppe til å få det med det første.
Som passiv er jeg blitt begeistret over Twitter. Det er stas å følge "the chattering classes" på en måte som føles nærmere og mer tett enn det vi vanligvis har anledning til. Det er en kjapp og effektiv måte å "følge med", ikke bare i det som skjer i nyhetsbildet, men også i politikere og kommentattorers fokus.

Vox populi sa...

IvarE. Det er sjelden jeg er så grunnleggende uenig med deg som nå.

Det er mulig Twitter blir en døgnflue, men ikke microblogging.

Når jeg leser kommentaren din, minner det meg litt om mobiltelefonens utbredelse. Selv fikk jeg min første mobiltelefon på tidlig 80-tall. Mobil var den ikke. Men den ble også oppfattet litt på samme måten.

Og svært mange telefonsamtaler bestod i starten av "hva gjør jeg nå" og "hvor er jeg nå". Det er et kvantesprang i min bruk av mobiltelefon i 1984 til i dag.

Selvsagt kan man ikke føre tyngre debatter på twitter. Men 140 tegn tvinger deg til å tenke og spisse budskapet. For evt. å invitere til fordypning på blogg.

Selv bruker jeg twitter på flere måter. Det er en utmerket markedsføringskanal av bloggen min. Det er derfra jeg får flest besøkende om dagen. Og da kan man som nevnt,invitere til seriøs debatt.

Bare i forrige uke fikk jeg gjennom twitter, oppslag i to aviser. Det ene et intervju. Så Twitter virker.

Jeg bruker den også til å dele artikler jeg har lest eller nettsteder jeg har besøkt og som jeg tror kan være av interesse for andre.

Det tredje jeg bruker den til, er å delta i debatter, som om formatet er trangt, ikke trenger å bli useriøse. Det hender at skrivesperren gjør at det ikke blir motivasjon til bloggpost. Da fungerer Twitter utmerket som erstatning.

At politikere som deltar på en microblogg ikke blir tatt seriøst, er med respekt å melde tøv. Hvorfor skulle de ikke det? Jeg ser da bort fra politikere som bruker Twitter bare til de helt trivielle ting.

Selvsagt skravles det på Twitter. Men det gjøres det da i de fleste kommunikasjonskanaler. Det er jo bare å overse det du ikke liker og plukke "godbitene". De finnes.

Twitter er bare betegnelsen på en kommunikasjonskanal. Den kommer til å bli utviklet og sofistikert etter hvert. Slik mobiltelefonen har utviklet seg siden 80-tallet. Og det kan hende at den da heter noe helt annet.