Brukte vi virkelig oljepengene på bil?

Grunnen til at dagens femåringer må jobbe lenger enn oss for å få samme pensjon som i dag, er at vi bruker opp penga på å finansiere løpende drift av en lite bærekraftig kommunestruktur, finansierer gratis ferjer eid av internasjonale private equity selskaper, holder oss med tomme politikontorer og billigere biler. Omtrent én av fem oljefondskroner vi har brukt siden 2001 har gått til å kutte avgifter på kjøp, bruk og eie av bil.

Jeg skriver i Dagsavisen - les hele her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Sånn har sex blitt

Må man skrive under kontrakt for å kunne pule også nå da. Sånn har’e blitt.

Jeg skriver om reaksjonene på samtykkeloven i spalten i Dagsavisen. Les hele her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Norges NATO-øyeblikk

Det øyeblikket svenskene og finnene så den brutale russiske invasjonen av Ukraina, snudde de fra Nato-skepsis til å ønske å trygge sin sikkerhet og sine interesser gjennom Nato-fellesskapet. Svenske og finske politikere kjente sin besøkelsestid, tok ballen og løp med den. Finland og Sverige er nå på plass i alliansen, og bidrar til at den blir sterkere og de selv tryggere.

Også i Norge så vi store politiske bevegelser i kjølvannet av Russlands fullskala angrepskrig, der støtten til fullt medlemskap i EU økte markant. Men da var det ingen norske politikere som var på ballen. Mistet EU-debatten sitt "NATO-øyeblikk"?

Les spalten i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Nå må vi verne om EU og Nato

Lite visste en norsk forskningsstiftelse at deres forkortelse skulle bli USAs nye tilnærming til verden: «Fuck Around and Find Out» – FAFO.

Den nye verdensorden under Donald Trump er «fuck around and find out» – hvis dere ikke gjør som vi sier, så vil det bli konsekvenser. Les spalten i Dagsavisen her. 

Faksimile fra Dagsavisen. 

Kutt de føkkings kablene

Norge er ikke selvforsynt på kraft, men er avhengig av import når vi har underskudd. Kraftkrisen som traff Midt-Norge i 2010, gjorde at kundene betalte over 11 kr/kWh i noen timer i februar 2010. Dette var åtte år før Norge knyttet seg til det europeiske energibyrået ACER – som Høyesterett i en knusende dom ovenfor Nei til EU uansett har avvist at har noe som helst med kraftprisene i Norge å gjøre. Midt-Norge ble den gang reddet av kablene til EU-landet Sverige.

Likevel fortsetter debatten i mer eller mindre samme spor. Vi truer faktisk med å kutte kraftkablene fra Norge til NATO-landene Storbritannia, Danmark og Tyskland i en situasjon med energikrig mot Europa. Men vi forventer vel at disse landene stiller opp for oss dersom vi skulle bli angrepet?

Problemet er at det er opp til NATO-landene hvordan de svarer på "en for alle - alle for en"-paragrafen. Stiller de med hjelmer og pledd eller mannskap og militært matriell?

Har sagt det før, sier det igjen - de som tror at å sette norske interesser først, handler om å prioritere seg selv først, tar feil. Men vi kan jo sjekke velviljen til våre nærmeste venner og allierte, og kutte de føkkings kablene da - og se hvordan det går...

PS! Argumentet om at vi kan gjøre som vi vil fordi de er helt avhengig av norsk gass som vi er så snille å selge til dem er så dumt at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er VÅRE budsjetter som er avhengig av å selge så mye som mulig og de rørene gassen eksporteres i flytter seg ikke av seg sjæl til andre land. Og hvis vi ikke skal selge til NATO-land som er med i EU fordi EU er teite, hvem skal vi selge til da? Hm?

Les spalten i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen. 

Den nye Ja-sida

EU er større enn venstresida og høyresida, og at det europeiske fellesskapet handler om noe mer enn den klassiske politiske høyre- og venstreaksen. Den nye Ja-sida kan løfte debatten ut av de grøftene den som regel strander i, og fremme internasjonal solidaritet og samarbeid de viktigste problemstillingene i vår tid. De kan vi ikke løse alene, kun i fellesskap!

Jeg skriver mer om det i Nationen her.

Faksimilet fra Nationen.

Reparert nasjonalbudsjett

Regjeringens forslag til reviderte budsjett virker mer reparert enn revidert. Men det kan bli verre. Før jul var regjeringen i hvert fall tilsynelatende opptatt av stram styring for å unngå for raske og store renteøkninger gir for store utslag i økonomien til folk flest og for AS Norge. Nå sprøytes 56 milliarder oljekroner inn i økonomien, oljepengebruken er makset ut i henhold til styringsprosenten i handlingsregelen og offentlig sektors andel av norsk økonomi er nå større enn den var under pandemien.

Det kan drive opp renta raskere og mer enn nødvendig. Når ikke staten klarer å stramme inn på sine budsjetter, må vanlige folk stramme inn på sine. Du betaler regningen for dårlig styring!

Les hele innlegget her. 

Faksimile fra ABC Nyheter.

Tornen i øyet på venstresida - private omsorgsleverandører

 

Faksimile fra Dagsavisen. Foto: Legendariske Mimsy Møller

De private har jobbet systematisk med kvalitetsheving, turnuser og pasientsikkerhet for å få bedre organisering, og klart det. Og i tillegg drevet med overskudd. Det er det som er tornen i øyet på venstresida. I stedet for å bruke kompetansen og kvaliteten fra private til å forbedre offentlig sektor, så forbys de.

Les hele innlegget hos Dagsavisen. 

Tryggere sammen

 

Utenriksministerens årlige EØS-redegjørelse til Stortinget viser med all tydelighet hvor avhengig Norge er av å være integrert inn i det europeiske fellesskapet. Samtidig forsøker utenriksministeren å ri to hester, slik regjeringen gjør i Europa-spørsmålet. For hver gang utenriksminister sier at samarbeidet med EU er helt avgjørende for Norge på et område, må hun for husfredens skyld legge til at vi får til samarbeid uten å være EU-medlem. Men for hvert område som ikke er dekket av EØS-avtalen må Norge krype, trygle og be om nye avtaler.

Les hele kommentaren i ABC Nyheter her.

Ingen politisk risiko i Norge?

Dette var et innlegg i Vårt Land 12. april, bak betalingsmur hos dem:

Faksimile fra Vårt Land.

Kommentator Emil André Erstad mener åpenbart at Høyres leder skal sitte stille i båten og holde kjeft i stedet for å påpeke det alle andre også ser – nemlig at regjeringens politikk har økt politisk risiko for investeringer i Norge. 

I Vårt Land skriver han at Høyre og Erna Solberg heller bensin på bålet i stedet for å roe ned debatten når vi faktisk påpeker det samme som direktøren for Oslo Børs, DNB – Norges største bank, investorer og faktiske målbare realiteter viser. Det handler ikke bare om grunnrenteskatten og prosessen rundt, men raske og store endringer i rammebetingelser generelt. 

Børsdirektør Øivind Amundsen på Oslo Børs skrev en kronikk i Dagens Næringsliv om hvordan markeder reagerer på regjeringens politiske prosesser. Han viste til at regjeringens prosess rundt grunnrenteskatt for havbruk førte til et større tap av verdier enn terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 og ved Russlands invasjon av Ukraina. 

Regjeringspartiene klarte faktisk å gjenta dette kunststykket da Sps Geir Pollestad sa offentlig at regjeringens forslag om havbruksskatt ville bli endret, noe som ble tilbakevist av hans egen finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Det førte først til at børsverdiene steg, før de ble sendt til bunns igjen. Tall fra SSB viser at utlendinger solgte aksjer for 25,9 milliarder mer enn de kjøpte for i tredje og fjerde kvartal, ifølge nettokjøp-statistikken over noterte aksjer. Aldri før er det registrert et så stort nettosalg av norske aksjer blant utlendinger som etter at nye særskatter på laks og vindkraft ble varslet av regjeringen i slutten av tredje kvartal. Dersom utenlandske investeringer i Norge hadde vært stabile, skulle tallet vist null, og ikke 25,9 milliarder. Det sier SSB selv. Noe har altså endret seg. 

En finsk investor fortalte nylig til Dagens Næringsliv at de vanligvis kobler på den finske ambassaden fra dag én for å håndtere risiko i land som Serbia eller Montenegro. Men, sa han, vi hadde aldri forestilt oss at vi hadde trengt å koble på den finske ambassaden i Norge. 

Mens sjefen for DNB Markets, Alexander Opstad, forteller at økt oppfattet risiko medfører at investorene nå vil kreve høyere avkastning og derfor økes nå kravene til det de vil investere i Norge. 

Men Erstad har studert statsvitenskap, må vite. Derfor mener han begrepet «politisk risiko» brukes om land som Mosambik eller Kambodsja, fordi de politiske systemene der er så ustabile. Nå har ikke jeg studert statsvitenskap, men det er jo nettopp det at regjeringen har endret Norge og undergravet tilliten til stabiliteten og forutsigbarheten i det norske systemet som gjør at politisk risiko faktisk har økt. 

To partier som gikk til valg på å ikke innføre grunnrenteskatt, velger likevel å gjøre det. Høyre heller ikke bensin på bålet, men beskriver realiteten slik det er. Det burde Vårt Lands kommentator også gjøre.

Vestkantslavene

LO burde saksøke staten som i så mange år har tilrettelagt for moderne slaveri, saksøke alle familier som har benyttet seg av ordningen og kreve erstatning for de skadelidende – altså au pairene selv, skriver jeg i en kommentar hos ABC Nyheter.

Faksimile fra ABC Nyheter.

Regjeringens svartmaling

Jonas Gahr Støre mener Erna Solberg overdriver grovt når hun peker på at regjeringen har økt den politiske risikoen for investeringer i Norge. Men svartmaler man når man peker på realitetene, eller forsøker Støre bare å svartmale kritikere i stedet for å stå for resultatene av egen politikk?

Selv mener han private velferdsleverandører har "et privat sugerør inn i sykehusenes budsjetter" og gikk til valg på en "storrengjøring i arbeidslivet". Hvem er det som svartmaler sier du?

Les hele innlegget i Dagsavisen. 

Faksimile fra Dagsavisen.

Georgisk drøm

Jeg gjerne skulle sett Trygve Slagsvold Vedum i debatt med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj om nasjonal selvråderett etter at Ukraina sendte sin søknad om medlemskap i EU. Både georgiere og ukrainere ser på EU som en muliggjører av drømmen om å leve i et fritt, selvstendig demokrati med økonomisk vekst og velferdsutvikling på linje med de tidligere østblokklandene som nå er en del av det europeiske fellesskapet.

Les hele innlegget i Nationen.

Faksimile fra Nationen.

For Norges beste - IS-kvinnene

Vår beste vaksine mot radikalisering og ytterliggående krefter er å synliggjøre verdien av vårt samfunn, våre verdier og vår verden til alle de som har opplevd eller vil noe annet. Kun på den måten kan vi beskytte vårt samfunn og våre borgere mot krefter som ikke vil oss vel. Vi henter ikke hjem IS-kvinnene og barna deres av hensyn til dem, men av hensyn til oss selv. For Norges beste.

Les innlegget hos ABC Nyheter her.

IS-søstrene returnerer til Norge. Faksimile fra ABC Nyheter.

Støres sugerør

 Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre er det gal bruk av sykehusets ressurser dersom du blir frisk raskere med behandling der det er ledig kapasitet. Det er å ha "et privat sugerør inn i sykehusenes budsjetter" Men når pengene følger deg som pasient er det strengt tatt du som har et sugerør inn i offentlige budsjetter. Det var også meningen. Men det er tydeligvis mer sosialt og solidarisk med helsekø. I verdens rikeste land kan vi nemlig ta oss råd til at du går på full sykelønn mens du venter på det venstresida mener er en mer moralsk overlegen medisinsk behandling i det offentlige.

Les hele kommentaren hos ABC Nyheter.

Faksimile fra ABC Nyheter.

Når de gode styrer

Da Jens Stoltenbergs statssekretær ble portrettintervjuet i Dagens Næringsliv beskrev hun forskjellen fra sin tidligere jobb i Røde Kors og det å jobbe ved statsministerens kontor slik: «Forskjellen på Røde Kors og Statsministerens kontor, er at nå skjønner ikke alle at vi er de gode». Intet mindre. Denne holdningen mener jeg er påtakelig på venstresida - pidestallspolitikere som ser på seg selv som moralsk overlegne alle andre. Selvsagt er det mange årsaker til regjeringens manglende popularitet, men jeg tror denne holdningen ikke akkurat bidrar.

Les hele kommentaren hos ABC Nyheter:

Faksimile fra ABC Nyheter.

Europa: Mens vi venter på EØS-utredningen

Mens vi i Norge evaluerer alternativer til EØS-avtalen, kan vi snart regne et av alternativene som ferdigevaluert: Brexit og Storbritannias nyvunne selvråderett. Lite av det som ble lovet har slått til, og det meste har blitt verre. 

Les hele kommentaren hos Nationen.

Faksimile fra Nationen.

Shabana Rehman: Den fryktløse jenta

Det første som slår meg når jeg tenker på Shabana Rehman, er statuen «Fearless girl», den fryktløse jenta. Reist i en annen sammenheng, utfordrer hun den ikoniske, smått fryktinngytende oksen på Wall Street, med et trassig blikk og hendene i livet. Statuen av henne ble satt opp i forbindelse med kvinnedagen i 2017, og var et PR-stunt for å oppfordre finansbransjen til å ansette flere kvinner. Men hennes betydning vokste til noe større, som også endret vårt syn på oksen i møte med den lille jenta. Da den fryktløse jenta ble satt opp foran oksen, endret den nesten karakter. Tidligere så oksen ut som om den var midt i et tilløp, men i møtet med den fryktløse jenta ser det mer ut som at den har stoppet opp og nøler. Vil den vike unna, eller vil hun?

Da Shabana Rehman løftet Mullah Krekar skjedde det samme. Hun sa selv at hennes intensjon var å vise at om en kvinne kan løfte denne mannen, kan han ikke være særlig farlig. Men det var ikke bare Krekar hun løftet den kvelden. Det var oss. 

Les hele kommentaren hos ABC Nyheter. 

Faksimile fra ABC Nyheter.

Toppverv i utlandet

Forrige uke ble det kjent at Erna Solberg har takket nei til internasjonale toppverv og ønsker gjenvalg som leder i Høyre og statsminister i Norge. Man skulle tro at det kanskje stoppet flommen av påstander om at norske politikere kun bryr seg om nettopp toppverv i utlandet og derfor dilter etter internasjonale organisasjoner. Men nei da!

Her tar jeg til motmæle mot alle påstandene i kommentarfelt og debatter om at norske politikere kun bryr seg om toppverv i utlandet og ikke er opptatt av nasjonale interesser. Det er ikke bare på grensen til konspirasjonsteorier og falskt, men bidrar til å mistenkeliggjøre og undergrave det politiske miljøet, som jeg opplever jobber for norske, nasjonale interesser hver eneste dag. Les mer her.

Faksimile fra ABC Nyheter. 

ABC Nyheter: Karikaturdrap

Satiremagasinet Charlie Hebdo setter sinnene i kok blant iranske ledere etter en serie karikaturer av blant annet Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Den sterkeste tegningen er etter min mening av mannen som går forbi en rekke nakne føtter, som man forstår tilhører mennesker som er hengt av regimet. Er det bare meg, eller lukter det sure tær her, spør mannen i tegningen.

Magasinet har tidligere betalt en høy pris for sine karikaturer. Lørdag er det åtte år siden tolv i redaksjonen ble drept og elleve såret i et terrorangrep etter at de hadde publisert respektløse karikaturer av profeten Muhammed. Likevel fortsetter de ufortrødent.

Jeg tar et lite tilbakeblikk på den opprinnelige karikaturstriden og norske myndigheter og mediers lite ærerike respons den gangen - les her. 

Faksimile fra ABC Nyheter.