Sånn har sex blitt

Må man skrive under kontrakt for å kunne pule også nå da. Sånn har’e blitt.

Jeg skriver om reaksjonene på samtykkeloven i spalten i Dagsavisen. Les hele her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Politi og overgripere - en hemmelig historie

Oppdatert: skjermbilde fra telefonen fjernet inntil videre.

Samme dag som mitt eget parti omfavner både EUs datalagringsdirektiv og Martin Kolberg, skulle jeg vært innom å anmelde nok en sjikane-sak til politiet. Jeg gjør det med jevne mellomrom. Kvinner som opptrer i mediene får nemlig alle ubehagelig meldinger og seksuell trakassering via tekstmeldinger. Vi får bare ikke lov å si det til noen. For, ifølge politiet, da blir det bare verre.

De er som Internett-troll - jo mer oppmerksomhet man gir dem, jo mer sender de av meldinger. Det er alt fra bilder av egen penis til rene tekstmeldinger. Sender man melding tilbake med "du politianmeldes på mandag" får du gjerne to til i samme sjanger.

De vet jo at selv om de politianmeldes så skjer det ingenting. Det er ingen konsekvens og de kan bare holde på. Jeg vet jo selvsagt at de ikke bare sender til meg, men gjerne har en 10-20 jenter på lista som de sender til med jevne mellomrom. Jenter som kanskje blir mer redde og føler mer ubehag enn meg, som egentlig mest synes synd på det jeg forestiller meg er skitne, feite menn som lever triste liv og hvis eneste seksuelle kontakt med kvinner er nettopp disse smsene. Patetisk, ja. På så mange nivåer. Men dette er faktisk overgrep.

En del av disse mennene kommer aldri til å gjøre annet enn å sende smser, men noen av dem kan begå fysiske overgrep dersom de blir tirret. Nok en gang ifølge politiet. Tirret blir de dersom du forsøker å spore dem, ringer fra en annen telefon en stund etter smsen, eller på annen måte konfronterer dem.

På en annen side er det å oute dem vanskelig. De bruker gjerne en separat mobil med et kontantkort, slik at vi ikke finner dem så lett. Dermed kan de holde på. For selv om de vet de blir politianmeldt, så vet de også at politiet gir faen.

Derfor er det så fint at politiet setter kvinnene som mottar disse meldingene i en klassisk Catch 22 som kun tjener politiet selv. Ikke si det høyt for da blir det bare verre. Når man ikke kan si det høyt, får heller ingen vite at politiet gir faen. Når politiet gir faen så kan disse overgriperne bare holde på. Det vet overgriperne. Og ofrene. Og nå også du.

Alternativet kunne jo vært at politiet faktisk gjorde noe med anmeldelsene. Alle som bruker kontantkort må registrere seg i Norge og med tekstmelding og telefonnummer så har man vel skjellig grunn til mistanke, som det så fint heter, for å få ut navn som er registrert.

Fikk tre meldinger i går i samme sjanger som den på bildet. Jeg skal anmelde saken, vel vitende om at den automatisk henlegges - slik de jeg har anmeldt tidligere. Jeg gjør det av prinsipp, fordi jeg nekter å akseptere at kvinner skal finne seg i den typen oppførsel når vi deltar i samfunnsdebatten. De som etterlyser flere kvinner i offentlig debatt kan jo tenke litt over nettopp det. Kjønn, i likhet med hudfarge eller seksualitet, er en ekstra belastning dersom man opptrer i offentligheten. Det vet vi som er der, men kan ikke si det høyt for da får vi det bare verre.

Samtidig påstår politiet at de trenger EUs datalagringsdirektiv for å ta overgripere. Er det rart jeg ikke tror på dem?

PS! Jeg forstår at politiet har bedre til å ta seg til en å følge opp noen simple smser til meg. Fra mine daglige vandringer i byen så vet jeg også at de har bedre ting å ta seg til enn å ta narkodealing på åpen gate, stoppe organiserte bander på Oslo S, etc. De er vel opptatt med å ta bakmennene...

Guds gave til kvinnene

Danske Politiken har i dag en kronikk fra en kvinne som ble utsatt for overgrep på en festival. Hun spør seg selv selvsagt om det ikke var hennes egen feil. Hun sov alene i et telt, uten lås på teltet. Er ikke det en invitasjon til at mannlige festivaldeltakere bare kan ta seg til rette - gå inn i teltet, lukke teltluken bak seg og begynne å kle av henne mens hun sover?

Jeg skriver "selvsagt", fordi det er spørsmål alle ofre stiller seg. Det er kanskje ikke så rart, når mediene fremstiller overgrepet som at mannen oppfattet seg som guds gave til kvinnene:

En 26-årig mente angiveligt, at han var smuk nok til, at nogle kvinder skulle se ham, som han var født. Det var kvinderne ikke helt enige i, så de meldte ham til politiet.

Ha ha ha, liksom. Der fikk han den. Han trodde han var så pen at han kunne gå inn i først ett telt og forsøke å kle av en kvinne, og da hun fikk kjempet han av seg og kastet han ut, gikk han inn i neste. Og neste. Kvinnene var ikke enige i at han var så pen at han kunne voldta dem liksom. Ha ha ha.

Måske var det min egen fejl. Skulle jeg ikke have sat en hængelås på teltet? Er det ikke dumt at ligge alene? Ikke nødvendigvis rationelle overvejelser, men ikke desto mindre overvejelser, der har kværnet rundt lige siden.

Skal vi tro politiet, så er ikke tanken om at det er hennes egen feil helt irrasjonelle. Å sove alene i telt på festival er å utsette seg for risiko. Hadde han lyktes i voldtekt, er det ikke utenkelig at en jury ville frikjent eller gitt han mildere straff. Som vi vet - at han var påvirket av alkohol er formildende, om offeret var full er det hennes egen feil. Og hun sov alene. I telt.

Det første året jeg bodde i min forrige leilighet turte jeg ikke ha vinduet oppe om natten. Jeg er kvinne. Bodde da alene. I første etasje. Jeg har aldri hatt fornavnet mitt på verken ringeklokke eller postkasse, kun etternavn. Da sier det ingenting om hvem eller hvor man som bor der. Jeg tar forholdsregler. Kvinner gjør faktisk det.

Men ha ha ha, hva hjelper det vel at vi tar forholdsregler, når samfunnet rundt oss fremstiller forsøk på voldtekt som noe vittig. Når mediene ufarliggjør helt uakseptabel oppførsel i en lett og ledig tone, samtidig som offrene sitter skjelvende tilbake og legger skylden på seg selv?

Da han næste morgen blev fundet og ført til politiet, hørte jeg ham sige på vejen: »Det er en fejl, jeg er da sådan en rar fyr«. Pardon my french, men hvad fanden er det for et dumt og ulækkert svin, der gør sådan noget og ikke engang mener, han er netop det?

Han er formet av samfunnet rundt seg som sier det er i orden å oppføre seg som et dumt og ulækkert svin - bedre lykke neste gang. Kvinner blir voldtatt når de er svært berusede. De blir voldatt om de sovner på fest. Dumme ulækre svin benytter sjansen når de kan. I samfunnets øyne er de jo guds gave til kvinnene. Og da må vi jo ta imot, ikke sant?

Les også: Pene piker haiker fortsatt ikke

Skremme hvem?

Seksjonsleder Hanne Kristin Rohde i vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo-politiet advarer kvinner om voldtektsfare i hovedstaden og er ikke redd for at hun skremmer kvinner unødig med utspillet sitt.

Vi monterer alarm i husene våre og legger ikke mobiltelefoner synlig i bilvinduet. Da må det gå an å tenke preventivt også når det gjelder voldtekter.

Å sammenligne irritasjonen det er å bli frastjålet en mobil med den redsel, smerte og frykt en voldtekt betyr, er rett og slett useriøst. Det legitimerer holdningen om at man kan skylde seg sjøl om det går galt (led Fløyelspikens "Hvem legger skylden på offeret". Dog er det helt legitimt å be kvinner ta forholdsregler mot vold og overgrep, men når man først skal advare om voldtektsfare, kunne man ikke, for en gangs skyld, forsøke på skremme voldtektsforbrytere og ikke bare ofrene?

For kvinner tar forholdsregler. Vi tar taxi hjem. Og blir utsatt for voldtekt fra sjåførene. Vi tar følge hjem. Og blir utsatt for voldtekt av en vi kjenner. Syv av ti voldtektsofre er selv ruspåvirket, men fortsatt er det tre av ti som ikke har drukket og allikevel blir voldtatt. Kort skjørt, langt skjørt, dyp utringning, høyhalset, bare skuldre, boblejakke. Det spiller ingen rolle hvordan vi kler oss. Utsatt for voldtekt er vi, og ofre blir vi.

I rapporten fra Riksadvokatens arbeidsgruppe, som skulle se på etterforskning av voldtektssaker og behandlingen av disse sakene i rettssystemet, avslørte mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte, manglende åstedsgranskning og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret.

Kanskje kunne politiet forsøkt en ny tilnærming? Kanskje politiet kunne forsøkt å skremme overgripere med å si

- fra nå av tar vi alle anmeldelser på alvor
- vi skal foreta en åstedsundersøkelse. Ved. Hver. Eneste. Anmeldelse.
- vi skal sørge for at kvaliteten på den rettsmedisinske undersøkelsen er god nok
- vi skal ikke la mulig gjerningsmann få legge frem sin versjon uten å bli konfrontert med opplysninger fra offerets forklaring
- dømte voldtektsforbrytere som ikke er norske statsborgere blir kasta ut etter endt soning og oppholdstillatelse kan inndras

Kanskje rettsvesenet kunne tatt sakene på alvor og hevet minimumsstraffen for voldtekt og overgrep?

Kanskje man rett og slett skulle skremme overgripere ved å øke sjansen for at de blir tatt og øke straffen for et ødelagt liv? Kanskje?

Les også: Udekket kjøtt

Kanskje politiet også kunne begynne å skremme unge menn som skal på byen. Det er de som er mest utsatt for vold på offentlig sted og såkalt "uprovosert vold". Hvorfor får de aldri beskjed om å ta forholdsregler, drikke mindre, unngå steder der man kan blir utsatt for bråk?

For vi kvinner er sørgelig klar over at vi er potensielle ofre når vi går ut. Vi vet også at voldtektssaker ikke blir etterforsket og at overgriperen som regel går fri. Det er en av grunnene til at vi ofte lar være å anmelde sakene.

Vi er allerede skremt.

Heidi Helene Sveen skriver også utmerket om saken, det gjør også Cracked actor...

Oppdatert: Skal i debatt om saken mot sluggeren Curt A. Lier på Radio Norge mellom 18 og 18:30 i dag.

Hvis ikke dette er overvåking, hva er overvåking da?

Staten lanserer i disse dager en ny tjeneste som gjør at myndighetene kan bestemme hvem du får ringe til fra din mobiltelefon, og når mobilen kan brukes. Staten får også muligheten til å undersøke hvor du til en hver tid befinner deg. Tjenesten er et ledd i en kampanje for å gjøre samfunnet tryggere og bidra til at politiet lettere kan hjelpe deg der du er om det skulle skje noe. I en undersøkelse om tjenesten svarte flertallet av de spurte at de var positive til tjenesten og følte seg tryggere når de var alene.

Tjenesten har fått kritikk for å være et inngrep i enkeltmenneskets personlige frihet, men myndighetene avviser kritikken.
- Dette er på ingen måte overvåking eller bevegelseskontroll, hevder de.

VG skriver i dag om mobiltjenesten Bipper, som gir foreldre adgang til å overvåke sine barns mobilkommunikasjon og bevegelser. Det er faktisk ingen grenser for hvor langt man vil gå dersom man bare kan "redde ett barn". Spørsmålet som presser seg frem er hvem barnet etter hvert vil reddes fra. Vil de barna som opplever at foreldrene til enhver tid vet hvor de er og hvem de er i kontakt med vokse opp til å bli sunne, friske voksne som evner å ta gode avgjørelser basert på egne erfaringer og evne til risikoanalyse? Vil de utsette seg selv for mer risiko - vel vitende om at noen vet hvor de er og i håp om at noen derfor vil redde dem ut av situasjonen?

Har ikke barn - i likhet med voksne - behov for å slippe unna foreldrenes kritiske blikk og utfolde seg selv og utfordre sine egne grenser for nettopp å lære både seg selv og samfunnet rundt å kjenne?

Kunne det tenkes at de foreldrene som er redde for at noe skal skje med barna deres, først og fremst bør forby kontakt med fedre, onkler, bestefedre og venner av familien - da overgrep og misbruk først og fremst skjer i nær familie? Eller ønsker man å sjekke at barna ikke er i kontakt med hjelpeapparat slik at overgrepene kan fortsette?

Er ikke overvåking av barn et overgrep i seg selv? Er det mulig å kalle kommunikasjonskontroll og bevegelseskontroll noe annet enn nettopp det? Og hva skjer den dagen systemet hackes og all informasjon om hvor barna til enhver tid befinner seg havner hos noen som ikke burde hatt det?

Hva om myndighetene innførte en slik tjeneste for hele Norges befolkning og kalte det datalagringsdirektivet og sa det var for vårt eget beste?

Hvis ikke dette er overvåking, hvordan i alle dager definerer man overvåking da?

To gledelige meldinger

Kjønnslemlestelse blant jenter som vokser opp i Norge, er langt mindre utbredt enn antatt, konkluderer forskere i en ny rapport. I 2006 og 2007 fant de 15 påviste tilfeller av omskjæring, skriver VG.

Seks av tilfellene er anmeldt, og for første gang er det tatt ut tiltale mot et ektepar. De er siktet for kjønnslemlestelse av fem døtre. Det gledelige med dette er selvsagt ikke at det har skjedd, men at man endelig kan få en dom over denne typen barnemishandling.

Med mindre det norske rettsvesenet slår til med sedvanlig praksis når det gjelder overgrep mot kvinner, og gir dem omskjæringsrabatt.