Just shoot me!

Lørdag hadde TV2 en reportasje fra et sykehus for brannskader i Afghanistan hvor de intervjuet en 15 år gammel jente som fortalte at hun selv hadde skoldet bena sine i kokende vann. Dette intervjuet satte de i sammenheng med at andre kvinner på sykehuset sannsynligvis hadde tent på seg selv for å slippe unna voldelige tvangsekteskap. Reportasjen viste blant annet bilder av en kvinne som tydelig forsøkte å skjule seg fra kamera, åpenbart fordi de ikke var spurt om det var greit å bli filmet og at de ikke ønsket den oppmerksomheten.

Jenta har selv ikke sagt et ord om at hun har skoldet seg for å slippe unna familien, men TV2 gjør det de kan for at dette blir inntrykket. Legen hennes er mer enn villig til å fortelle om at hun som 12 år var blitt solgt til sin eldre ektemann, før han går over på den generelle beskrivelsen av hvorfor kvinner er på klinikken.

Sympatisk nok avslutter TV2-reporteren med bilder av den unge jenta og en voice-over om at hun snart er frisk og vil bli skrevet ut, og legger til at hun da skal tilbake til familien til sin eldre ektemann - som de lar skinne gjennom at er voldelige og kommer til å være slemme med henne. Jenta har ikke på noe tidspunkt kommentert tvangsekteskap, om hun har skadet seg selv med vilje, om hun er utsatt for mishandling av sin svigerfamilie -  men det er ingen tvil om at dette er tilfellet etter reportasjen.

Burde ikke reporteren bare skyte intervjuobektene sine selv? 

Jeg betviler ikke at tolvåringer blir solgt av sine fedre til jævlige menn som voldtar og mishandler dem i tvangsekteskap, og at afghanske kvinner tenner på seg selv for å ta livet av seg for å slippe et helt liv med svigerfamiliens kontinuerlige mishandling. Men er det helt feil av meg å tenke at den historien må de selv fortelle dersom de tror at det kan hjelpe deres situasjon, ikke bli insinuert og kringkastet slik at jenta kan bli utsatt for alvorlige represalier?

Oppdatert: Dersom den mindreårige jenta selv ga informasjonen for bruk og identifisering av henne er det så vesentlig at det burde vært tydeliggjort.

Maskingeværføde

LO i Oslo har sendt ut valgkamppropaganda til alle byens husstander der de fremsetter sine krav til en ny regjering, blant annet:

- norske militære styrker ut av Afghanistan og økt bistand inn.

Vet ikke helt hva LO i Oslo har i mot bistandsarbeidere, for dette må jo kun være for å bruke dem som maskingeværføde.

Anbefaler fortsatt Erna Solbergs kronikk der hun skriver at bistand er sverdet, militære styrker skjoldet, i demokratibygging.

Sverdet og skjoldet

Soldatene våre er skjoldet, mens utviklingshjelpen er sverdet, skriver Erna Solberg:

Den gjensidige avhengigheten mellom sivil og militær innsats og behovet for en helhetlig strategi, er særlig synlig i Afghanistan. Den store feilkoblingen i fredsbevegelsen og i enkelte partier i Norge, er forestillingen om at det militære engasjementet i landet representerer en offensiv strategi, mens humanitær og sivil bistand representerer en defensiv strategi. Tvert imot er det utviklingshjelpen som er sverdet, og soldatene som representerer skjoldet i en helhetlig strategi for Afghanistan. Man lykkes ikke uten at skjoldet gir sverdet spillerom. Militærmakten utgjør bare én, men til gjengjeld en helt avgjørende del av det hele.

Støtt styrkene våre. Les hele kronikken her.

Takk til troppene våre!

Oberst Ole Asbjørn Fauske leder den norske kontigenten i Afghanistan og sier til Dagbladet:

- I fjor begynte 400 000 jenter på skolen for første gang i Afghanistan. I år begynte 500 000 jenter. I slutten av 2009 vil 2,5 millioner jenter gå på skolen. For fem år siden var det ingen, starter han.

- Barnedødeligheten i Afghanistan er redusert med en fjerdedel siden 2002. Det er 90 000 levende barn som ikke ville gjort det om ikke vi hadde kommet. 90 prosent av befolkningen har i dag tilgang på helsetjenester, mens bare ti prosent hadde det i 2001. Det er mange slike eksempler som aldri når overskriftene hjemme.

Les også Vox Populis "SVs svik mot det afghanske folket" og Blå Daniels "Støtt troppene våre".

Jeg har snakket med folk som har tjenestegjort i andre kontigenter og tilbakemeldingen var at våre soldater var profesjonelle, empatiske og svært dyktige. Det fortjener de å høre!

Varm støtte til Fauske og hans kvinner og menn: Oppdraget er riktig, bra og verdt stor risiko!

Jeg var nede på Høyres Hus i går sammen med kampanjelederne i Oslo. Om kort tid åpner vi stand i Spikersuppa - kom innom og plukk med deg Oslo Unge Høyres button med "Jeg støtter troppene våre i Afghanistan" - en klar favoritt blant valgkampmatriellet vårt så langt.

Hærens jegerkommando i Afghanistan. Begge foto: Forsvarets mediearkiv

PS: Kan ikke noen lage en sånn nettbutton med "Støtt troppene våre" til bruk på blogg?

Kjøttvekta

På Høyres landsmøte ble det vedtatt en resolusjon med en sterk og uforbeholden støtte til de norske styrkene i Afghanistan. Samtidig programfestet vi at vi ville oppheve de politiske begrensningene på hvor norske styrker kan operere i Afghanistan.

En jeg kjenner som har tjenestegjort i Afghanistan ble glad for resolusjonen, men i forhold til å åpne for at de norske styrkene kan bidra i sør sa han følgende:
- Forsvaret vil selvsagt gjøre jobben sin og utføre de oppdragene de blir bedt om. Men før du går så varmt inn for dette, så håper jeg du har tenkt gjennom hva dette vil gjøre med kjøttvekta.

«Kjøttvekta». Brutalt. Kaldt. Han viste til at Danmark har mistet langt flere soldater enn Norge. I dag steg tallet til 25. Norge har mistet fire. Åpner vi for at våre styrker skal kunne utføre oppdrag i sør vil tapene med sikkerhet bli større.

Å diskutere en eventuell utvidelse av oppdraget med mennesker som har tjenestegjort i området blir derfor svært personlig. Den norske kontingenten er ikke større enn at tapet av en medsoldat berører alle – også de som er ferdig med tjenesten og er vel hjemme. De vet hvor betydningsfullt det interne fellesskapet mellom soldatene er, og kjenner det presset hver enkelt er utsatt for – både fysisk og mentalt. Belastningen er vel så høy blant familie, venner og kollegaer hjemme. Når meldingen om at en norsk soldat er drept er det mange som sitter med bankende hjerte og skjelvende hender frem til navnet blir offentliggjort. Jeg vet, for jeg har vært en av dem. Lettelsen over at det ikke var noen jeg kjente overskygges bare av den dårlige samvittigheten for at man er takknemlig for at det ikke var min kamerat. Men noen har mistet en god venn, bror, sønn, kjæreste eller far.

Jeg spurte en gang en kadett ved Krigsskolen på Linderud om hvordan det var å dra ut på skarpe oppdrag, vel vitende om at han kunne bli drept.
- Men jeg drar ikke ut for å bli drept, var det kontante svaret.

Han sa han dro ut for å løse et oppdrag som han var trent for, motivert for og ikke minst var overbevist om at han kunne løse. Han var dyktig. Han mente han kunne gjøre en forskjell. I det lå det en risiko, en risiko han var villig til å ta.

Det skal ikke være lett å be om at noen skal behøve å risikere sitt liv på vegne av Norge. Det skal ikke være lett å ta avgjørelsen om å engasjere seg i en væpnet konflikt. De som tror at vi som allikevel mener at dette er riktig ikke har reflektert over verken konsekvensene for sivilbefolkningen, for utfallet av konflikten og ikke minst de som skal delta i den fra vår side, tar helt feil. Helt. Feil.

Men vi har også vurdert konsekvensene av å ikke gjøre noe. Det er også et valg. Liv vil fortsatt gå tapt. Andre liv. I Afghanistan kunne det vært jenter, hvis eneste forbrytelse er å lære seg å lese, eller læreren som lærer dem det. Å kjenne folk som har vært villig til å risikere sitt eget liv for at disse skal få leve, gjør meg uendelig stolt. Å vurdere deres liv som en del av «kjøttvekta» gjør meg uendelig redd.

Det skal ikke være lett å støtte en avgjørelse om å delta i en væpnet konflikt. Det er det ikke heller. «Kjøttvekta» er veloverveid. Men ikke uten et bankende hjerte og skjelvende hender.

Les den danske bloggen Soldat i Afghanistan hos Politiken og om hva som gjør han redd.

Følg VamPus på Twitter.

Provoserende av SV

Ifølge VG misliker SV at forsvaret har innstilt på at to to marinejegerne skal få medaljer for å ha utført bragder uten sidestykke etter andre verdenskrig. En av dem skal ha utvist stort mot og bidratt til å redde livet til flere av sine kollegaer.

Dette er altså mennesker som på vegne av Norge, og den norske regjering, utfører oppdrag der liv og helse står på spill. Eller "bragder uten sidestykke".

En ting at SV er imot bekjempelsen av Taliban og dermed indirekte støtter kvinneundertrykking, skyting av lærere som underviser jenter, og religiøs fanatisme. Men nå er en gang styrkene våre i Afghanistan og gjør en jobb på vegne av Norge. Den innsatsen våre menn og kvinner i uniform gjør skal hedres når hedres bør, ikke brukes i et politisk spill og devalueres av et parti som vil ha fred til enhver pris - selv om prisen betales av sivilbefolkningen.

Sit rap Afghanistan

Taliban er i ferd med å starte sin årlige våroffensiv og har sagt til i Al-Jazeera at de har 10 000 nye soldater, hvorav 2 000 av de kjekke unge mennene er selvmordsbombere. Lurer du på hva norske soldater gjør mens våre allierte gjør sitt beste for å bli kvitt drittsekkene?

Rundt 350 mann blir sendt ut i et gudsforlatt område i det verste uværet i hele vinter for å levere ut aviser om det fine ISAF og regjeringen i Kabul gjør. Hearts & minds, vettu. Med høyt antall analfabeter, og da spesielt i, nettopp, små landsbyer i øde strøk, så kan man jo tenke seg nytteverdien av dette. I følge en bekjent fikk de levert ut rundt en avis om dagen, og da mest sannsynlig til en analfabetisk gjeter som ikke hadde søkt ly sammen med resten av befolkningen.

..regner med at gjeterne brukte avisene til å fyre med også, så da blir vel prisen på ISAFs oppfyringspapir dyrere pr gram enn pr karat for diamanter.

Summer avisproduksjon, lønn, drivstoff, mat og vann til 350 soldater med risikotillegg - et voila - verdens dyreste avisbud. Operasjonen ble oppfattet som en suksess. De norske soldatene kom tilbake i live og uskadd.