Fuck all for integrering

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Liebe Rieber-Mohn, går til valg på å nekte Oslo-foreldre kontantstøtten gjennom å gjøre Oslo til en forsøkskommune der småbarnsforeldre ikke får kontantstøtte.

Nå er jeg selv prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd, men Rieber-Mohn fremstår lite troverdig og egentlig litt tullete når hun gjør kontantstøtten til en valgkampssak. Akkurat det deler hun med sine regjeringskollegaer. Som DN skriver på lederplass – man skulle tro at regjeringspartiene satt i opposisjon når de argumenterer mot den. Men de har tross alt stortingsflertall og kunne fjernet den om de ville. Det har de ikke gjort noen forsøk på. I stedet for å gjøre Oslo til en forsøkskommune for å fjerne en ordning, burde Rieber-Mohn jobbe med sine regjeringskollegaer for å få hele ordningen fjernet på landsbasis. Det gjør hun ikke.

Mange argumenterer mot kontantstøtten fordi de mener den hindrer integrering. Jeg vet at noen rapporter har vist dette, men finner det tvilsomt. For det første så stopper kontantstøtten når barnet fyller tre år. Da er det fortsatt tre år til barnet skal begynne på skole, tre år som barnet kunne lært seg norsk gjennom lek og kontakt med norske barn i barnehage. Det gjør de ikke. Hvorfor ikke? Fordi mor jobber ikke. Det beste integreringstiltaket, for mor og barn, er å få mor ut i jobb. Å fjerne kontantstøtten på 3500 kr i måneden får ikke mødrene ut i jobb, så lenge de som aleneforsørger kan få dobbel barnetrygd per barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg – eller med litt flaks blir uføretrygdet. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Fjerne kontantstøtten vil gjøre fuck all for integrering. Faktisk mener jeg angrep på kontantstøtten fordi det nesten bare er innvandrerkvinner som benytter seg av den grenser til rasisme. Rieber-Mohn er ikke alene om dette, har mange i eget parti også.

I gårsdagens DN var undertegnede intervjuet i en sak om borgerlig feminisme, hvor sosiolog og feminismeforsker Cathrine Holst mener det er slående i hvor stor grad norske høyrefeminister støtter opp om statlige velferdsordninger. Det er kanskje fordi norske høyrepartier per definisjon gjør det samme. Men hun skiller i hvert fall mellom en konservativ og en liberalistisk retning blant høyrefeministene i Norge. Ingen kake til noen for å gjette hvilken jeg bekjenner meg til.

Selvsagt er jeg prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd. De aller fleste har mer enn god nok råd til å få barn i dag. Og har de ikke det, burde de kanskje la være å få dem. Det er mulig å planlegge et liv uten å være avhengige av at andre betaler for seg.

Oppdatert: Les også Janet Daley i The Telegraph: The Right is right - "welfare systems which reward people for choosing not to work are socially destructive and morally pernicious".

Politiet har gjort jobben sin, nå må politikerne gjøre sin!

Utsendingen av Maria Amelie viser nok en gang hvor feilslått norsk innvandrings-, flyktninge- og asylpolitikk er. Jeg foreslår at Maria Amelie får sette seg på et fly ut av Norge idag, for så å umiddelbart bli invitert tilbake av regjeringen som en spesiell gjest for å gi råd om endringer i norsk innvandringspolitikk.

Noen husker kanskje historien om den russiske toppforskeren Nadejda Sokolova som ble kastet ut av Norge etter ti år fordi UNE blant annet mente at pendling var uforenlig med å få innvilget opphold på grunnlag av familiegjenforening (mitt siste blogginnlegg viste seg å være for optimistisk, utlendingsmyndighetene har kastet henne ut).

Nadejda hadde da bodd i Norge i 10 år, snakket flytende norsk og jobbet med å utvikle en spesiell form for satelittnavigasjon, et felt som hennes veileder beskriver som enormt betydningsfullt for Norge som industrinasjon. Utkastelsen førte til at Sokolova måtte avbryte arbeidet med et 20 millioners prosjekt om satelittnavigasjon ved NTNU, mistet rett til å besøke Norge og sin søster som også er bosatt her, og også rett til å komme inn i noe annet EØS-land. Norske myndigheter hadde knapt sagt "utkastelse" før hun hadde jobbtilbud ved et Universitet i Canada, et land som både setter pris på innvandring og kompetanse.

Problemet med dagens innvandringspolitikk er at vi knapt nok har en. Vi har hatt en innvandringsstopp i over tredve år. Nesten alle problemer vi har med ubegrunnede asylsøkere, utfordringer med familiegjenforeninger og integrering, skyldes langt på vei innvandringsstopp. Nå bli asylsøkerinstituttet forsøkt brukt som en bakvei inn i Norge og fungerer som en ventil for en manglende innvandringspolitikk.

En asylsøker er en person som ikke faller inn under FNs kvoteflyktningssystem, men søker om flyktningestatus på individuelt grunnlag. For å få innvilget dette, må det være en reell fare for forfølgelse i hjemlandet og dermed en begrunnet søknad om beskyttelse. Vi kan være enige om at Maria Amelie faller utenfor dette. Ifølge partipolitisk enighet om vedtatt innvandrings(stopp)politikk, skal hun og hennes foreldre sendes ut. Begynner man å gjøre unntak, fordi at akkurat denne jenta liker vi fordi hun er godt "integrert" og snakker norsk, så åpner vi for en tilstrømming av nye ubegrunnede asylsøkere. Å gi et generelt amnesti til alle papirløse personer i Norge (de kan ikke defineres som flyktninger) er også å premiere ulovlige innvandrere som har klart å skjule seg lenge nok for politiet.

Maria Amelie gir ikke ansikt til de papirløse i Norge. Jeg tror ikke på at alle er som henne. Men hun gir ansikt til de tusener av mennesker Norge årlig går glipp av på grunn av innvandringsstoppen. Mennesker som ønsker å komme hit for å søke et bedre liv for seg og sin familie, ønsker å jobbe og leve her, ønsker seg venner og kollegaer som er norske, i det hele tatt har samme drømmer og forventninger som de mange nordmenn som årlig flytter utenlands for å studere, jobbe og kanskje møte kjærligheten. En arbeidssøker er ikke en asylsøker.

Maria Amelie burde bli et symbol for oss som ønsker reelle endringer i norsk innvandringspolitikk, deriblant heve innvandringsstoppen og gi vanlige mennesker en legitim dør inn til Norge.

Jeg foreslår at Maria Amelie får sette seg på et fly ut av Norge, for så å bli invitert tilbake av regjeringen som en spesiell gjest for å gi råd om endringer i norsk innvandringspolitikk.

Internering eller fengsling?

Utlendingsdirektoratet (UDI) åpner for å internere og isolere asylsøkere som har fått endelige avslag på sin asylsøknader.

- Vi ønsker et lukket senter for asylsøkere med endelig avslag som utfører alvorlige kriminelle handlinger. På den måten vil vi sende et signal om at kriminelle handlinger ikke lønner seg, sier UD-direktør Ida Børresen.

I en liberal rettsstat som Norge finnes det allerede et system for mennesker som utfører alvorlige kriminelle handlinger. Det kalles fengsel. At alvorlig kriminelle handlinger automatisk burde føre til avslag på en asylsøknad og man etter endt soning eventuelt må avvente retur i et lukket ventemottak er noe annet. Rettsstaten - en forutsetning for et liberalt demokrati - i Norge må ikke forvitres gjennom å behandle mennesker forskjellig avhengig av hvor de kommer fra. Det er en grunn til at Fru Justitia avbildes med bind for øynene - det symboliserer upartiskhet i saken - asylsøkeren og Kong Salomo skal behandles likt. Alternativet er dårligere rettssikkerhet for oss alle gjennom at prinsipper viker for tilfeldigheter.

Et mål må jo være å sørge for at asylsøkere - mennesker som søker flyktningestatus individuelt, ikke gjennom FNs kvotesystem - får rask og effektiv behandling av sine søknader, med rask effektuering av tilbakesendelse. Forslag til tiltak:

- plikt til å melde seg hos politiet innen 48 timer etter at man har ankommet landet, brudd på plikten fører til automatisk avslag
- automatisk avslag til asylsøkere som oppgir feil identitet eller ikke samarbeider med politiet om avklaring av identitet
- lukket mottak for de som ikke samarbeider om avklaring av identitet
- automatisk avslag uten ankemulighet for asylsøkere som utfører alvorlige kriminelle handlinger
- De landene som ikke samarbeider om tilbakesendelse av egne statsborgere bør også miste eventuell bistand fra Norge. I det hele tatt - det skal lønne seg å samarbeide.

Vi har en plikt å ta imot mennesker som trenger vår beskyttelse og vi skal gi dem den støtten og hjelpen de trenger i Norge. Det fordrer at vi ikke uthuler asylinstituttet og bruker mer ressurser på illegitime asylsøkere enn det vi gjør på de som trenger vår hjelp.

Det er også på tide å se på innvandringsstoppen Norge har hatt i over tredve år. Denne virker åpenbart ikke. Asylinstitutter, familiegjenforening og andre tiltak skal ikke være smutthull for et dysfunksjonelt system. For oss som tror på retten til liv, frihet og søken etter lykken, så gjelder dette alle.

Vi ønsker innvandrere til Norge - vi trenger dem. Gi dem et legitimt grunnlag for å komme inn samtidig med å iverksette effektive tiltak for å få illegitime asylsøkere ut, så burde mye være gjort.

Avvisning og avslag

Lederen i Oslo Høyre, Michael Tetzschner, mener grunnlaget for avvisning av asylsøkere bør skjerpes.

- Det bør være slik at asylsøkere som oppgir falsk identitet per definisjon har fått avslag, sier han til Aftenposten.no

Tiltredes. Avslag uten mulighet for å anke, med samlet retur til opprinnelsesland for de det gjelder og kutt i eventuell bistand til land som nekter å ta imot eller trenerer arbeidet med å godkjenne hjemsendelsen. I stedet for å binde opp politiressurser ved å bruke to politimenn per utsendelse av en person, kjøp et fly som kan gå i rute til de landene som topper listen over grunnløse asylsøkere og send ut større grupper av gangen. Krev at flyselskap returnerer personer som ikke kan identifisere seg når de kommer til Gardermoen (de har måttet legitimere seg for å gå om bord). Obligatorisk oppmøte hos UDI for å søke asyl innen 24 timer etter at man har ankommet landet, automatisk avslag til alle som har oppholdt seg her lenger enn det uten å melde seg. Alle som har fått automatisk avslag sendes til lukket mottak umiddelbart for hjemsendelse. Alle som ikke kan identifisere seg settes inntil videre på lukket mottak, de som aktivt samarbeider for å avklare identitet øker sjansen for å få opphold.

Skal vi se. Innfør en "Green Card"-ordning der mulighet for opphold og arbeidstillatelse årlig loddes ut, der nasjonalitet ikke spiller noen rolle, men ingen sosiale rettigheter blir gitt før det har gått to år. Evaluer godkjenningsrutinene for utdanning, slik at innvandrere raskere kan komme seg i relevant arbeid, og betal frivillige organisasjoner en god slump penger per innvandrer/flyktning de klarer å få i arbeid innen ett år etter ankomst/innvilget opphold.

Det burde vel være en grei begynnelse for å begrense de som misbruker asylinstituttet og forsøker å bruke det som bakdør inn i Norge, samtidig som man hever innvandringsstoppen fra 1977 og ønsker folk velkommen til landet på en ordentlig måte.

Andre forslag? Hvilke land burde Norge se til for å utvikle en ny, bedre migrasjonspolitikk?

Les også: Innvandrere - vi trenger dem!

Vi ser dere

En somalisk kvinne går hardt ut mot sitt eget miljø i en bok som kommer ut på Aschehoug i høst. Hun beskriver somaliere uten omsvøp, og elendighetsbeskrivelsen støttes av både statistikker og forskningsrapporter. Noen vil sikkert si at den er en gavepakke til innvandringsmotstandere, men jeg mener at det var på tide at noen sa fra. Et problem forsvinner ikke ved å ikke snakke om det. Boka heter "Se oss!" - men problemet er ikke at vi ikke har sett.

Det er ikke bare redselen for å stigmatisere gjør at politikere og samfunnsdebattanter holder kjeft. Det er også redselen for å bli stigmatisert. Rasist er et av de mest negativt ladede begrepene i Norge, og spesielt venstresida har vært liberale i sin påføring av stempelet på alle som forsøker å problematisere rundt integrering.

Det norske velferdssamfunnet passiviserer det somaliske miljøet, mener kvinnen bak pseudonymet Amal Aden. Somaliere lever heller på sosialstøtte enn å ta en jobb uten sosial status. Dette er ikke unikt for det somaliske miljøet. Vi har 800 000 mennesker på sosialstønad og trygd i Norge.

Men hvis vi ønsker integrering, hvorfor finnes det da 84 forskjellige somaliske ungdomsorganisasjoner for de 8000 somaliske ungdommene som bor i Oslo? I det hele tatt, dersom poenget er integrering hvorfor støttes segregerte innvandrerorganisasjoner? Hvorfor tillater skoler at unge jenter får fritak fra aktiviteter fordi deres foreldre har en annen kulturbakgrunn? Hvorfor?

Somaliske menn kommer ikke spesielt godt ut av beskrivelsen til Aden. Og med rette. Det er vanskelig å se noe positivt i khattyggende konemishandlere på sosialstønad. De ville kanskje trives godt i Vardø - der arbeidsledigheten var på over 20 prosent, rusmisbruk og konebanking er vanlig.

Den nordiske modellen har sørget for et sosialt sikkerhetsnett som har grodd sammen til et tyngende, vått ullteppe av tiltak. Det løfter ikke folk opp, men holder dem nede. Sånn sett har jo somalierne skjønt det. Å leve et helt liv på sosialhjelp og trygd er jo så norsk som noe. Hvilke andre steder utenfor norden kan du gjøre det?

Enkeltvise tiltak rettet mot somaliere i Oslo må åpenbart settes i gang, men uten samtidig å ta en debatt om den sosialdemokratiske velferdsstaten vil det ikke hjelpe stort. Og hvem tør vel ta debatten når det sosialdemokratiske meningshegemoniet parkerer alle som stiller spørsmål ved det tvungne fellesskapet som tilhengere av forjævlisering og brutalisering av samfunnet - og i dette tilfellet med det lite fristende stempelet som rasist som bonus?

Det er ikke det at vi ikke ser. Vi vil bare ikke høre. Vi er jo alle sosialdemokrater.