Klout - Plebeier og Beliebers

Problemet med Klout er ikke at Justin Bieber blir regnet som å ha mer innflytelse enn Harald Stanghelle i sosiale medier, men at Harald Stanghelle har fortjent sin lave score.

I artikkel i Aftenposten tok journalist Kristoffer Rønneberg for seg noen av utfordringene med tjenester som Klout, PeerIndex og TwitterGrader, som bruker algoritmer basert på hvor mange følgere du har, hvor mange som svarer deg og hvor ofte du får dine twittermeldingene dine videresendt av andre for å beregne hvor innflytelsesrik du er. Innflytelsesrik på sosiale medier, vel og merke.

Rønneberg har helt rett når han problematiserer rundt tjenestenes manglende kontekst. En Klout-score sier ingenting om kvaliteten i innholdet du bidrar med eller verdien av ditt engasjement. Derfor kan det se rart ut når Harald Stanghelle, Aftenpostens politiske redaktør, har en Klout-score på ti, mens tenåringsidolet Justin Bieber har 99. For som Rønneberg skriver – Bieber er kanskje innflytelsesrik blant 14-åringer, men har lite fornuftig å si, mens Stanghelle har betydelig innflytelse over manges meninger i Norge.

Så kan det argumenteres med at det finnes like mange 14-åringer bare i USA som antall innbyggere i Norge og at Justin Bieber har over 12 millioner Beliebers som følger han på Twitter. Det er mulig Bieber har lite fornuftig å si, men han har da i hvert fall kommunisert med de som er interessert på en arena som åpner for mulighet for dialog. Det har ikke Stanghelle. Til tross for at også politikere, journalister og kommentatorer er aktive i sosiale medier. Altså. Gitt at oss vanlige plebeier ikke er interessante nok.

Det sies at sosiale medier senker terskelen for deltakelse og derfor er sterkt demokratiserende. Når sosiale skiller viskes ut kan trikkesjåfører og trygdede noenogfemtiåringer diskutere med rikspolitikere og andre nasjonale meningsbærere. Denne diskusjonen burde være interessant for Aftenpostens politiske redaktør, uavhengig av algoritmer i tjenester skapt for å hjelpe kommersielle aktører å finne hvem de burde påvirke for å slippe å sende goodiebags til alle med en rosablogg og et anstrengt forhold til hele setninger.

Min Klout score er 70 mot Jens Stoltenbergs score på 64. Jeg har ingen illusjoner om egen betydning i det politiske Norge. Men jeg førte flere debatter med rundt 10-12 ulike personer på Twitter i går, deriblant NRKs Kyrre Nakkim. Mulig jeg ikke påvirker, men jeg liker å tro at jeg har muligheten.

Jeg var for øvrig i debatt med blant annet Stanghelle, som jo er hyggeligheten selv, under Mediedagene i Bergen i 2009. Han skal ha for at han i hvert fall forsøkte å reflektere litt rundt dagens tema, som var bruk av sosiale medier i stortingsvalgkampen. Andre i panelet var Magnus Takvam (som nå er på Twitter – hei, Magnus), valgforsker Frank Aarebrott (som ikke en gang forsøkte å berøre temaet) og daværende partileder Lars Sponheim. Sistnevnte brummet høyt at Sponheimen ikke trengte sosiale medier, han hadde stortingets talerstol. Og det var det siste vi hørte fra han før han ble satt til å plage folk i det fylket som ikke ville ha han som stortingsrepresentant, og derfor fikk han som fylkesmann i stedet.

Harald Stanghelle er en klok mann. Jeg både leser og lytter gjerne til det han har å si. Det er godt mulig at han aldri trenger å bruke sosiale medier. Men deltakelse i sosiale medier kan føre til at man før informasjon, vinklinger og refleksjoner man ellers ikke ville fått. For eksempel fra trikkesjåfører og trygdede noenogfemtiåringer. Det er ikke alt som skrives som er viktig, men det er gudhjelpemeg ikke alt som menes i avisenes papirutgaver som er sannheten, lyset og livet heller.

Det er de små samtalene som er det sosiale limet mellom oss. Det har også en betydning. I disse dager går tusenvis av politisk engasjerte tillitsvalgte i alle partier rundt på husbesøk eller står på stands nettopp for å ha mange små samtaler. Kanskje om store ting. Det er en del av demokratiet det også.

Burde ikke norske journalister og redaktører være engasjert i det?

Skitten valgkamp

Så var silkehanskene av. Onsdag kveld sendte Oslo Arbeiderparti et brev til Oslo FrP og Oslo Høyre, hvor de reagerer sterkt på at Høyre og spesielt FrP sier at partiet vil innføre eiendomsskatt i Oslo dersom de vinner valget. De mener dette er en brudd på løftet om en verdig valgkamp:

"Arbeiderpartiet i Oslo reagerer meget sterk på disse utspillene om å spre usannheter om Arbeiderpartiets politikk og reise tvil om vår alminnelige politiske troverdighet. Vi oppfatter dette som manglende respekt for vårt program og vårt partis demokratiske prosesser. 

Vi vil derfor be Fremskrittspartiet avblåse sin løgnaktige annonsekampanje, og retter tilsvarende krav til Høyre om å avstå fra å snakke usant om Arbeiderpartiets politikk og vår politiske praksis. Hvis disse partier ikke følger opp dette, betyr det at de ikke følger opp de intensjoner og de erklæringer de selv gav i forbindelse med valgkampåpningen."

Signert Liebe Rieber Mohn, Rune Gerhardsen og Jan Bøhler. Brevet fant ved en inkurie veien til en helside i VG papir i går. Jeg vet ikke når VG trykkes, men jeg har ved en inkurie fått e-posten og mailen var sendt kl.21.40 onsdag kveld. Oslo Arbeiderparti kan selvsagt ved en feil ha mistet brevet til desken i VG. Slikt skjer i vår digitale tidsalder.

Nå har ikke jeg diskuterte dette med Oslo Høyres leder og vet ikke hvordan han vil respondere. Men min umiddelbare reaksjon var at nå er silkehanskene av og Oslo Arbeiderparti er i normal valgkampmodus hvor de vil bruke dette som unnskyldning for å gå vekk fra nettopp en faktaorientert og anstendig valgkamp.

Oslo FrP får svare for sin egen kampanje, men innbyggerne i Skedmso, Sørum og Nittedal kan bekrefte at Arbeiderpartiets løfter om å ikke innføre eiendomsskatt ikke er verdt papiret det er skrevet på. Som tidligere Ap-velger, uføretrygdede Birute Åkvåg fikk erfare i Nittedal.

Så når Høyre "insinuerer" at Ap vil innføre eiendomsskatt, så er det basert på to enkle ting - regnestykket over valgkampløftene som overgår budsjettet for kommunen i dag og må dekkes inn på en eller annen måte, samt erfaringer fra nabokommunenen våre. Høyre og FrP fjernet for øvrig eiendomsskatten i Nittedal fra 1. januar i år.

Oslo Ap og Arbeiderpartiet sentralt flyter på en sympatibølge etter 22. juli. Forståelig nok. Terroranslaget rammet dem hardest av alle, og ingen av oss kan forestille oss hva de som var på Utøya eller de pårørende går gjennom. Men når statsminister Jens Stoltenberg svarte terroren med ordene "mer demokrati" så kan han umulig ha ment at Arbeiderpartiet var hevet over en hver kritikk, samtidig som de selv skal kunne sette frem påstander de ikke kan belegge.

Liebe Rieber Mohn sa i TV2-debatten på mandag at Høyre ikke ønsker å redusere de sosiale forskjellene i Oslo, og fortsatte med at vi ikke gjør noe for å redusere de store forskjellene i skoleresultater.

Det er jo litt gøy at Ap bruker skoleresultater mot oss i og med at de er mot at skolene skal gi ut disse, mens vi vil ha mer resultatmåling for nettopp å kunne finne hvor det utfordringer OG gjøre noe med dem. Men Rieber Mohn snakker også mot bedre vitende. Ikke bare brukes det mer ressurser per elev på utsatte skoler i Oslo, men byrådet har også fremmet 17 konkrete tiltak for en bedre skole for mer kunnskap, sosial utjevning og bedre integrering. Oslo-skolen leverer også konsekvent bedre resultater innen det å lese og skrive enn resten av landet, til tross for større utfordringer enn de fleste kommuner.

Men Oslo Ap vil altså få lyve i fred, mens de andre partiene skal ta hensyn og holde kjeft.

Det er ikke mer frihet eller mer demokrati. Det er å misbruke folks føleleser og sympati.

Å kom igjen da, Ap!

I Aftenposten fredag hadde Christen Sveaas et engasjert og poengtert innlegg om de rødgrønnes kontinuertlige latterliggjøring  av folk som har blitt rike på å skape arbeidsplasser og verdier til samfunnet. Spesielt dro han frem Jens Stoltenberg og regjeringens mobbing av Stein Erik Hagen, som investerte pengene han tjente på å bygge opp en av landets største matvarekjeder i Orkla, en av Norges viktigste industribedrifter. Ifølge Sveaas er Stein Erik Hagen samfunnsinteressert og gir store summer til veldedige formål og til forskning hvert år. Slike gutter vil ikke den rødgrønne regjeringen ha!

Derfor har Sveaas bestemt seg for å gi et valgkampbidrag på 500 000 til Oslo Høyres og 200 000 til Oslo Venstre for å begynne å utligne de massive overføringene fra fagforeningene til Arbeiderpartiet. Han avsluttet innlegget med:

Og hvis sosialistene på nytt mobber ham (Stein Erik Hagen, bloggers anm.) eller meg for det, dobler jeg bidragene både til Høyre og Venstre.

I tillegg til å juble for de ekstra midlene, venter jo selvsagt en del av oss på at Arbeiderparti-folk skal vise sitt sanne jeg og gå ut mot de såkalte "rikingene" som skaper verdier i samfunnet og si hva de egentlig mener om de som skaper de verdiene de rødgrønne er mer enn ivrige til å dele.

Tidligere styremedlem i Oslo Arbeiderparti, Knut Roger Andersen, skriver i dag på Facebook:

Å, kom igjen, Arbeiderparti-folk. Vi vet dere kan mer enn dette - si hva dere egentlig mener nå da!

Retten til å gi ut bok

Som forløper til den kommende valgkampen gir Rødt-politiker Erling Folkvord ut bok med den heftige tittelen "Vår korrupte hovedstad" hvor han skriver at «maktelite og rikfolk tar seg til rette mens fellesskapet betaler».

I boka skal han visstnok navngi private næringsdrivende som han mener får «utilbørlige fordeler» fordi de har mektige venner. Da vil jeg også anta at han vil navngi mektige venner blant politikerne i Oslo. Kan være at Folkvord her leverer en brannfakkel av en annen verden om korrupsjon og grådighet i Oslo kommune. Dersom det er tilfellet må forholdene anmeldes og sakene ryddes opp i. Umiddelbart.

Jeg vet ikke med dere, men jeg er av den typen menneske som ville anmeldt kriminelle forhold, som korrupsjon og maktmisbruk er, umiddelbart dersom jeg mistenkte eller kunne bevise det. I det minste gå til mediene og be om å få en forklaring på forholdene. Så kanskje, kanskje etterpå, når forholdene har vært undersøkt og etterforsket, skrive bok om hele prosessen.


Det har ikke Erling Folkvord gjort. Han har skrevet en bok med injurierende påstander om navngitte personer. I stedet for å bevise påstander og levere etterprøvbar dokkumentasjon når folk reagerer og ber om å få boka stoppet på grunn av faktafeil, grove påstander og spekulasjoner, roper gammelkommunisten bare på "retten til å gi ut bok".


Så folkens. Jeg lanserer herved mitt nye bokprosjekt - "Rødt Oslo" - om hvordan Oslo ville sett ut dersom Rødt fikk makten,  der de (og dette har jeg fra ganske sikre kilder) ville gjort som sin partikollega Pol Pot: tømt byen for folk, satt befolkningen i tvangsarbeid i marka, drept alle som gjorde motstand eller tenkte feil, knust babyers skaller mot trær for å spare kuler og krutt, utslette hele familier fordi de har feil klassetilhørighet eller bakgrunn etc.


Dersom Rødt blir sure fordi de selv inni de søte små hodene deres tror at et kommunistisk samfunn kan innføres uten vold, så kan jeg bare peke på "retten til å gi ut bok" - uten faktasjekk, med grove injurierende påstander som jeg ikke kan dokumentere - the Folkvord way.

Oppdatert: I Aftenposten kommenteres boka: lite nytt og mye konspirasjon

Grenser til rasisme

Et revidert innlegg om Arbeiderpartiets Liebe Rieber-Mohns angrep på kontantstøtten er i dag publisert i Dagsavisen.

Å fjerne kontantstøtten på 3500 kroner i måneden får ikke mødrene ut i jobb når man samtidig har økonomiske insentiver som for eksempel gir aleneforsørgere dobbel barnetrygd for barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg og skattelettelser i personbeskatningen. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Stadig flere peker på arbeid som nøkkelen til integrering. Å fjerne kontantstøtten vil i seg selv ikke gjøre noen større forskjell.

Les hele her.

Det er to tilleggsmomenter her. For det første har Arbeiderpartiet, sammen med Venstre, SV og Rødt, stemt mot Høyres forslag i bystyret om å ta med kontantstøtten i inntektsbegrepet ved beregning av sosialhjelp. Det ville i det minste betydd at man nøytraliserte kontantstøtten som økonomisk insentiv til å bli hjemme.

Det andre er at Rieber-Mohn kommer til å vanskeliggjøre den økonomiske situasjonen for småbarnsforeldre som har barn født etter 1. september og dermed ikke har rett til barnehageplass fra høsten og ofte bruker kontantstøtten til å betale for dagmamma for å kunne gå tilbake til jobb.

Fuck all for integrering

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Liebe Rieber-Mohn, går til valg på å nekte Oslo-foreldre kontantstøtten gjennom å gjøre Oslo til en forsøkskommune der småbarnsforeldre ikke får kontantstøtte.

Nå er jeg selv prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd, men Rieber-Mohn fremstår lite troverdig og egentlig litt tullete når hun gjør kontantstøtten til en valgkampssak. Akkurat det deler hun med sine regjeringskollegaer. Som DN skriver på lederplass – man skulle tro at regjeringspartiene satt i opposisjon når de argumenterer mot den. Men de har tross alt stortingsflertall og kunne fjernet den om de ville. Det har de ikke gjort noen forsøk på. I stedet for å gjøre Oslo til en forsøkskommune for å fjerne en ordning, burde Rieber-Mohn jobbe med sine regjeringskollegaer for å få hele ordningen fjernet på landsbasis. Det gjør hun ikke.

Mange argumenterer mot kontantstøtten fordi de mener den hindrer integrering. Jeg vet at noen rapporter har vist dette, men finner det tvilsomt. For det første så stopper kontantstøtten når barnet fyller tre år. Da er det fortsatt tre år til barnet skal begynne på skole, tre år som barnet kunne lært seg norsk gjennom lek og kontakt med norske barn i barnehage. Det gjør de ikke. Hvorfor ikke? Fordi mor jobber ikke. Det beste integreringstiltaket, for mor og barn, er å få mor ut i jobb. Å fjerne kontantstøtten på 3500 kr i måneden får ikke mødrene ut i jobb, så lenge de som aleneforsørger kan få dobbel barnetrygd per barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg – eller med litt flaks blir uføretrygdet. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Fjerne kontantstøtten vil gjøre fuck all for integrering. Faktisk mener jeg angrep på kontantstøtten fordi det nesten bare er innvandrerkvinner som benytter seg av den grenser til rasisme. Rieber-Mohn er ikke alene om dette, har mange i eget parti også.

I gårsdagens DN var undertegnede intervjuet i en sak om borgerlig feminisme, hvor sosiolog og feminismeforsker Cathrine Holst mener det er slående i hvor stor grad norske høyrefeminister støtter opp om statlige velferdsordninger. Det er kanskje fordi norske høyrepartier per definisjon gjør det samme. Men hun skiller i hvert fall mellom en konservativ og en liberalistisk retning blant høyrefeministene i Norge. Ingen kake til noen for å gjette hvilken jeg bekjenner meg til.

Selvsagt er jeg prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd. De aller fleste har mer enn god nok råd til å få barn i dag. Og har de ikke det, burde de kanskje la være å få dem. Det er mulig å planlegge et liv uten å være avhengige av at andre betaler for seg.

Oppdatert: Les også Janet Daley i The Telegraph: The Right is right - "welfare systems which reward people for choosing not to work are socially destructive and morally pernicious".

Overfallsvoldtekt - hvem tar ansvar?

I går var jeg var i debatt om overfallsvoldtekter med Liebe Rieber-Mohn på et veldig godt seminar på Litteraturhuset arrangert av Antirasistisk senter, Amnesty International og Oslo politidistrikt. Jeg lovet å blogge underlagsmateriale og lenker til publikum. Her er hovedpunktene mine og oppsummering. 

Mitt utgangspunkt er at det ikke er ett svar eller ett tiltak for å kommer voldtekter generelt og overfallsvoldtekter spesielt til livs. Jeg valgte å fokusere på politi, kontroll av nattenæringene, byutvikling, asyl- og flyktningepolitikk og integrering. Men også at voldtekt i seg selv er et samfunnsproblem som må håndteres, ikke bare overfallsvoldtektene. I rekordåret 2009 kom det rundt 18 000 asylsøkere til Norge. Samme året ble det anmeldt 23 overfallsvoldtekter i Stavanger og 21 i Oslo (finner ingen samlet statistikk for hele landet).

Å skylde på asylsøkere generelt for overfallsvoldtekter, som vi vet at stort sett alltid blir anmeldt, er derfor absurd. På seminaret slo man ettertrykkelig fast at vi trenger mer informasjon om hvem som står bak overfallsvoldtektene. Det er også norske statsborgere som voldtar. Etnisitet er ikke nok, fordi 99% + av menn med med samme opprinnelsesland ikke er voldtektsmenn. Har de vært utsatt for traumer? Er psykisk syk? Har fått endelig avslag på asylsøknaden, men er fortsatt i landet - uten mulighet for jobb, inntekt, bolig? Er det noen fellestrekk som gjør at man kan spisse tiltak mot en gruppe som man mener kan være potensielle voldsmenn, eller er de tilfeldige?

Politi og nærmiljøvakter

Tall fra Politiets Fellesforbund avdeling Oslo viser at synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig som befolkningen har økt med 130 000. Nærhet og tilstedeværelse kan i seg selv være forebyggende, men uten aktiv inngripen er ikke dette godt nok. Jeg tror at når folk, ikke bare utlendinger, ser åpen omsetning av narkotika midt i Oslo sentrum så får man et inntrykk av at man kan gjøre hva som helst uten konsekvens, som igjen fører til mer kriminalitet på alle områder. Derfor er generell kriminalitetsbekjempelse også et tiltak i forbindelse med voldtekter generelt. Vi vil med andre ord ha mer aktivt synlig politi i gatene.

Høyre opprettet Bymiljøetaten 1. mai i år (etter vedtak fra i fjor) for å effektivisere håndteringen av blant annet kommunale byrom. Bymiljøetaten vil også operere med "nærmiljøvakter", som skal være synlig tilstede i (bolig)områder der det er synlig omsetning av narkotika etter modell av vekterne som med suksess ble brukt på Grunerløkka. 

Men politi, bomiljøvakter eller initiativ som Aksjon mot Voldtekt/Natteravnene er ikke nok. Det er ikke nok menneskelige ressurser til å være overalt, hele tiden. Dessuten, land som har politi på hvert gatehjørne er ikke land vi liker å sammenligne oss med. Ikke er de spesielt trygge heller...

Kontroll med nattenæringen

Her er Oslo kommune i gang med STAD-prosjektet, et samarbeid mellom kommunen, Oslo politidistrikt og Helsedirektoratet, spesielt rettet inn mot tiltak for nattenæringene i Oslo generelt og skjenkenæringen spesielt, etter modell fra bl.a. København og Stockholm, og er dermed langt på vei for å oppfylle noen av punktene i Arbeiderpartiets program for neste periode (nærmere bestemt strekpunkt 10 - 13). Høyre har lyttet til næringen, blant annet etter at Hilde Charlotte Solheim fra Handels-og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) fortalte Oslo Høyre at "lett å få, lett og miste" er en idiotisk politikk for skjenkeløyver. Den seriøse delen av næringen ønsker strengere kontroll, for å ta de useriøse. Her er ny politikk i ferd med å skrives.

Hanne Kristin Rohde fra Oslo politidistrikt spurte om ikke Høyre også kunne ta rådene fra politiet om å redusere skjenketiden. Vi har lyttet til politiet. Vi har også sett på erfaringene fra 20 kommuner at det er ingen holdepunkter for å slå fast at tidligere skjenkestopp gir mindre vold. Erfaringener fra København og Manchester viser at man med relativt enkle grep kan få redusert utelivsvold, og i Stockholm ble utelivsvolden redusert med nesten 30% på natten etter et prosjekt hvor utestedene, politiet og myndighetene samarbeidet. Et prosjekt som Oslo kommune altså allerede er i gang med. Dette oversatte Liebe Rieber-Mohn til at vi ikke gjør noen ting. 

Les også: Kollektiv straff av nattenæringene  - 11 000 mennesker jobber i utelivsnæringen i Oslo og vil bli direkte berørt av endringer i rammebetingelsene

Er Arbeiderpartiet for eller mot å redusere skjenketiden?

Ifjor stoppet den rødgrønne regjeringen et lovforslag om å redusere skjenketiden på landsbasis til kl. 02.00, noe Knut Storberget hadde vært en sterk pådriver for, men Liebe Rieber-Mohn sa i debatten at Ap var for å redusere skjenketiden i Oslo. I programmet deres står det: "gjøre mer bruk av differensierte skjenketider", noe Høyre allerede har innført, men gjerne vil ha mer av. Men med differansierte, mener de at de skal stenge Oslo kl 02.00?

Byutvikling

Byutvikling er helt sentralt med tanke på å skape trygge byrom. Ikke bare belysning, hvor det i dag ble vedtatt 8 millioner kroner for å få fortgang i arbeidet med belysningsplanen som byrådet fremmet tidligere, men også bygge smartere. En av de tingene jeg frykter i Bjørvikautbyggingen er blant annet Riksantikvarens ønske om enda bredere allmenninger enn det vi har ønsket. Store ubrukte plasser åpner for uønsket aktivitet, men vi ser på blandingen boliger og næringsvirksomhet som cafeer og butikker i første etasje som skaper liv på dag og kveldstid så vi fyller disse plassene med positiv virksomhet.

Med byutvikling tenker jeg også på å trygge gangveier, parker etc slik at man er synlig. Det hjelper lite med flombelysning, dersom gangstien mellom boligbebyggelsen og t-banen er omkranset av en høy hekk for "å gjøre det koselig" - som der mormor bodde før på Trosterud. 

Asyl- og flyktningepolitikk

Med økte ressurser og raskere saksbehandling kan man redusere antall asylsøkere og behov for oppfølging. Som kommunalminister klarte Erna Solberg å redusere antall grunnløse asylsøkere fra å utgjøre 37 prosent av asylsøknadene til 7 prosent, og redusere antall asylsøkere fra 17 000 til 5 000 på få år. Med færre søknader, kan saksbehandlingen gå raskere, noe som er viktig også for den det gjelder. De som tror det er stas å bo på asylmottak i Norge, bør ta seg en tur til ett. Om man ikke er psykotisk massemorder før man kommer hit, så kunne det skjedd med den beste av oss - forholdene tatt i betraktning. Om noe, er det rart at det ikke flere hendelser. Ved endelig avslag bør det sørges for rask utsendelse, da vi har sett flere eksempler på hendelser (voldsepisoder eller voldtekter) begått av mennesker som har fått endelig avslag.

Det ble generelt sagt veldig lite om integrering, men jeg var vel innom viktigheten av å få folk ut i arbeid, snakke norsk og generelt hjelpes inn i en normal livssituasjon så raskt som mulig.

Dette er mer eller mindre hentet fra mitt åpningsinnlegg (men her lenket til kilder), med litt mer under innledningen og skjenkepolitikken til Arbeiderpartiet. Jeg liker dårlig å beskyldt for å lyve, enda mindre å møte påstander om at vi ikke gjør noe og blir dertil forbanna når Liebe Rieber-Mohn tillater seg å si at tidligere byrådsleder Erling Lae snakket mye, men gjorde lite for å trygge byrom i Oslo.

I Rieber-Mohns åpnet med å si at man ikke skulle slå politisk mynt på overfallsvoldtekter, og fortsatte med å gjøre lite annet. Men når det kom til konkrete tiltak, noterte jeg meg kun disse i åpningsinnlegget: 

1. Sikre god belysning

2. Rydde opp i kratt

3. Bruke kvinner som veiledere i områder der de føler seg utrygge

4. For dårlig oppfølging av helsetilbud - bl a psykisk helse

Offensivt? Ikke veldig. Programmet til Oslo Arbeiderparti er jo faktisk bedre. Anbefaler Rieber-Mohn å bla gjennom det ved anledning. Vi jobber med samtlige punkter, i tillegg altså da til STAD-prosjektet, hvor tiltak vil bli satt i gang på høsten, samt mye mer. Enkelte ting får vi ikke gjort før vi sitter i regjering i 2013, som blant annet sikre kompetanseoverføring fra voldtektsmottaket på legevakta i Oslo til voldtektsmottak i resten av landet.

Hun påpekte også at det å bli kalt bitch var krenkende ovenfor alle de som blir kalt bitch og hore hver eneste dag. Les gjerne: Rieber-Mohn tar ikke ansvar -  der jeg kom til skade for å kalle henne nettopp det. Hun var statssekretær for justisminister Knut Storberget, mannen som ba publikum om å komme med forslag til hvilke oppgaver politiet skulle nedprioritere, og som freste da Erling Lae foreslo å bevilge 200 millioner kroner fra Oslo kommune for å få ressurser til aktivt og synlig politi i Oslos gater.

Les også: Det lovløse fellesskapet Det regjeringen ikke liker forbyr de ved lov, det de ikke klarer å håndtere legaliseres ved hjelpesløshet.

Voldtektssaker i rettssystemet 
Hanne Kristin Rode fra politiet syntes jeg ga en forenklet fremstilling av rapporten fra arbeidsutvalget som så på voldtektssaker i rettssystemet da jeg sa at denne viste at det svært ofte var mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret. Igjen - jeg liker ikke bli beskyldt for verken å lyve eller å overforenkle - så her kan du lese mer om rapporten, og det ligger også lenke til selve rapporten der. Men jeg synes jo denne oppsummeringen i rapporten er ganske talende:

"Arbeidgruppen har under sin gjennomgang av de innsendte voldtektssakene funnet svært mye godt politiarbeid. Mange av sakene vurderes til å være grundig etterforsket. Da disse utgjør kun ca. 3-4% av de etterforskede voldtektssakene i den aktuelle tidsperioden, er det imidlertid vanskelig å vite om dette er representativt for kvaliteten på etter forskningen generelt."

Så siden ca 3-4% av de innsendte voldtektssakene viser svært mye godt politiarbeid, så la oss for all del ta utgangspunkt i dem, i stedet for de 96-97% andre, liksom. Det er jo nesten så man går tom for ord.

Kort om PRO-senteret: Det er riktig at det ble foreslått kutt fra H+FrPs side, men forlik med V+KrF sikret bevilgningen. Mistenker at dette er et klassisk "vi kutter bevilgningen her, så KrF+V føler at de får noe". Det burde vi i så fall bare kutte ut, og gi vår fulle støtte til senteret og følge opp med et langsiktig samarbeid. Men det er altså min personlige mening. Flere representanter fra Arbeiderpartiet har ønsket kutt, men Rieber-Mohn garanterte at det kommer ikke hun til å gå inn for.

Oppsummert: Svaret på spørsmålet om overfallsvoldtekter - hvem tar ansvar? Ansvaret ligger hos den som voldtar. Når det gjelder ansvaret for alt som kan gjøres for å trygge byen så er svaret: Oslo Høyre. Vi gjør sikkert ikke nok, og vi kan garantert bli bedre på mange områder, men etter denne debatten er det liten tvil om hvor viljen og styrken ligger.

Dersom det er dette nivået Arbeiderpartiets byrådslederkandidat har tenkt å holde på fremover, så kan jeg si med en gang at jeg stiller til debatt når som helst hvor som helst om nesten hva som helst. Men jeg er ikke en gang kandidat til bystyret. Folk bør virkelig tenke over hvem som bør styre denne byen. Gjør de det heter byrådslederen i Oslo etter valget Stian Berger Røsland. Og takk gud for det.

Dette innlegget er allerede alt for langt, jeg har ikke kunnet dekke alt - kommenter gjerne under, eller send e-post til vampus[a]gmail.com om det er noe som mangler. Er varierende på nett torsdag 16. juni, men vil følge med på kommentarene. Eventuelt oppfølgingsinnlegg o.l tar jeg fredag.

Avvikler tilbudet brukerne er mest fornøyd med

Da det ble avslørt at den private aktøren Adecco hadde brutt arbeidsmiljøloven i driften av et sykehjem i Oslo nærmest frådet sosialdemokratene over de grådige private selskapene som utnyttet de stakkars arbeiderne på det groveste i mediene. Dette skulle bli saken Arbeiderpartiet skulle vinne høstens kommunevalg med. I dag bekrefter Aps byrådslederkandidat Liebe Rieber Mohn, bankdirektørfruen fra Oscarsgate, at Arbeiderpartiet ganske riktig går til valg på å kaste ut resten av de private som driver sykehjem i Oslo - til tross for at det er disse tilbudene brukerne og deres pårørende er mest fornøyd med.

Da Adecco-saken sprakk tok det kort tid før byrådet i Oslo affære og kastet ut Adecco som leverandør. Som Elin Ørjasæter skrev - Det kan man gjøre med private tilbydere; si dem opp hvis de gjør noe galt. Det er dessverre ikke mulig å gjøre med for eksempel offentlige Bærum sykehus, der tusenvis av pasienter ble utsatt for grove regelbrudd og flere kan ha dødd på grunn av datotriksing for når pasienter skal kalles inn til kontroller og behandling.

I kjølvannet av Adecco-saken ble det avslørt et uttall andre saker ved offentlige drevne omsorgsinsitusjoner. I Moss skal de ansatte ved det offentlig drevne Orkerød sykehjem måtte jobbe overtid uten å få overtidsbetaling, og ved offentlig drevne Melløsparken sykehjem har pleierne ha gått doble vakter og overnattet i kjelleren i lokaler som ikke er godkjent av brannvesenet. I rødgrønne Trondheim kommune har sykepleiere jobbet 50 og 57 dager uten en eneste fridag,gått ulovlige dobbelvakter og jobbet opp mot 16 timer i døgnet.På offentlige sykehjem. Det statlige helseforetaket Helse Sør-Øst avdekket rundt 50.000 brudd på på arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven i 2010.

Vi har hørt lite fra Arbeiderpartiet om disse sakene. Lovbrudd i det offentlige er åpenbart mer moralsk enn lovbrudd i det private.

I Oslo var Ammerudlunden, som ble drevet av Adecco Helse, i mange år det sykehjemmet som hadde de mest fornøyde beboerne i de årlige undersøkelsene som blir tatt blant sykehjem i Oslo. Lenge var det flest private sykehjem som skåret best blant brukerne og pårørende. Det siste året har de offentlige drevne hjemmene tatt opp konkurransen og skårer stadig bedre (etter hukommelse fra 2010 - noen som har undersøkelsen?). Dette understreker nettopp poenget med konkurranse - både offentlige og private blir bedre, samtidig som at brukerne får et bredere og mer variert tilbud. Det betyr også at Høyre-styrte Oslo kommune også vil ha kvalitet i de offentlige tjenestene - ikke bare privatisere for privatiseringens skyld.

Arbeiderpartiet ønsker å begrense tilbudet til kommunens innbyggere, kvitte seg med de som til i dag har levert de beste tjenestene for brukerne og sørge for et one-size-fits-all-tilbud. Ønsker du noe annet kan du ha det så godt. Det er jo også noe å gå til valg på. Men for så vidt ikke noe nytt fra Arbeiderpartiet, der fagforeningsstyrt ideologi er mer viktig enn pasienter og pårørende.

Jeg tror de gjør en tabbe. Jeg tror faktisk dette er en tapersak, selv for Arbeiderpartiet. De snakker kun til menigheten, mens folk flest opplever at de får gode nok tjenester - men gjerne vil ha mer valgfrihet og mulighet til å påvirke sin egen hverdag.

Når Arbeiderpartiet ikke klarer å overholde arbeidsmiljøloven i de offentlige foretakene som de selv er ansvarlige for, så skjønner ikke jeg hvorfor de tror de kan gjøre det bedre bare de får flere å håndtere. Hvis dette er det de skal vinne valg på. Vel... Bring it on!

Udannet ordkrig

Det er vanskelig å være uenig med Oslo Høyres leder, Michael Tetzschner, som i en sms skriver at dannede Høyre-folk ikke bruker ordet "bitch" om politiske motstandere. Selvsagt bør man tilstrebe en god tone i offentlig debatt.

Men en god tone forutsetter også redelighet i forhold til sak. Å legge ansvaret for kriminalitetsbekjempelse i Oslo på Høyre-byrådet når man selv sitter med øverste leder for politiet, er mildt sagt ikke redelig. Høyre-byrådet har ikke bare tilbudt seg å betale 200 millioner kroner for å få mer politi i Oslo, til justisminister Storbergets store forargelse, men sørget også for å få vektere til Grunerløkka for å få vekk dopselgerne som sto i boligmiljøer og dealet dop der barn skulle leke. Det siste skjedde etter at bydelsutvalgets røde flertall, med Arbeiderpartiet i spissen, hadde stemt mot nettopp å få bomiljøvektere for å løse problemet siden politiet ikke stilte opp.

Arbeiderpartiets Saera Khan er Arbeiderpartiets førstekandidat til bydelsutvalget på Grunerløkka, og tror at hun skal bli Grunerløkkas "ordfører". Også hun har gått aktivt ut for kriminalitetsbekjempelse og trygge lokalmiljøer. Vi har stemmetallene i bydelsutvalget om hun er interessert i det.

Liebe Rieber-Mohn kunne ikke møte meg i debatt i Dagsnytt 18 i dag på grunn av Arbeiderpartiets landsmøte. Men jeg kan garantere at om Arbeiderpartiet har lyst til å gjøre kriminalitetsbekjempelse en hovedsak i Oslo før valget, så skal jeg være der. Hver. eneste. gang.

Med den laveste oppklaringsprosenten av alle politidistriktene i Norge, der saker med kjent gjerningsmann blir henlagt "på grunn av bevisets stilling" og antall uniformert politi i gatene bare synker, så ser jeg frem til å høre hvordan Arbeiderpartiet skal løse dette lokalt, når deres justisminister ikke tar grep.

Oslo Høyre har for øvrig vedtatt i sitt program for neste periode så skal vi sette av midler for å kjøpe polititjenester fra Oslo politidistrikt for å sette inn ekstra ressurser i prioriterte områder. Det burde være unødvendig, men når Arbeiderpartiet svikter i regjering, så kan vi ikke sitte å se på.

Politi alene er selvsagt ikke nok. Derfor står det også i Oslo Høyres program at kriminalitetsbekjempelse og forebyggende arbeid må sees i sammenheng med en skole som gir barn og unge muligheter gjennom kunnskap, en sosialpolitikk som behandler og hjelper mennesker tilbake i samfunnet og en arbeids- og næringspolitikk som gir muligheter for alle.

Så er det verdt å notere at VG aldri hadde laget saken om jeg ikke hadde avsluttet med "bitch" i innlegget om at Liebe Rieber-Mohn faktisk har et delansvar for situasjonen i Oslo, og at Dagsnytt 18 heller ikke hadde vært interessert. Det er jo trist om det er det som må til for å få oppmerksomhet om en sak. Politikerne har et ansvar for tonen i debatten, men det har jaggu media også.

Jeg møter Saera Khan og Liebe Rieber-Mohn når som helst og hvor som helst til en saklig og faktabasert debatt om kriminalitetsbekjempelse i Oslo. Jeg har ingenting å skamme meg over. Det har de.

Rieber-Mohn tar ikke ansvar

Liebe Rieber-Mohn, byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet, kan ikke annet enn å ha frekkhetens nådegave når hun går til VG og krever å føle seg trygg i Oslo. Under valgkampen i 2009 satt Rieber-Mohn og justisminister Knut Storberget under parolen "ta gata tilbake" på et folkemøte arrangert av Oslo Arbeiderparti . Hadde Arbeiderpartiet gjort jobben sin hadde vi ikke trengt å "ta gata tilbake".

Sist jeg sjekket, lå nemlig politi og rettsvesen under statens ansvarsområder. Etter åtte år med Arbeiderpartiets justispolitikk omsettes narkotika åpenlyst i Oslos gater, vi opplever voldtektsbølger og organiserte innbruddsraid av utenlandske bander.

Oslopolitiet mener justisminister Knut Storberget forvirrer med det de kaller "hopp og sprett"-politikk i forhold til prioriteringer. Storberget mener at politiet skal nedprioritere å forfølge narkotikamisbrukere, tigging, prostitusjon og utelivsvold. Resultatene ser du i Oslos gater hver eneste dag.

Oppdatert: lederen av Oslo politiforening Sigve Bolstad er lei av politikere som slår seg på brystet over satsningen på politiet.

Liebe Rieber-Mohn har, som tidligere statssekretær for integrerings-, innvandrings- og mangfoldssaker i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, også et delansvar for strømmen av ubegrunnede asylsøkere uten ID som har gått rundt i Oslos gater de siste seks årene. Alle anmeldte overfallvoldtekter i 2009 var av ikke-vestlige gjerningsmenn.

Det lovløse fellesskapet Arbeiderpartiet har skapt kan ikke rettes opp i ved at Oslo kommune skrur i flere lyspærer, slik Liebe Rieber-Mohn ser ut til å tro. Men kommunen skal gjøre det også, i tillegg til en rekke andre tiltak som allerede er i gang eller kommer etter valget i september. For Oslo har allerede politikere som bryr seg om å skape en trygg by. De er i Høyre.

Ved en rekke anledninger har blant annet tidligere byrådsleder Erling Lae og Oslo Høyres leder, stortingsrepresentant Michael Tetzschner, etterlyst flere ressurser til politiet og mer synlig politi i Oslos gater. Men den konsekvente nedprioritering av Oslo, samtidig som narkotikasalget langs Akerselva og Grunerløkka eksploderte, førte til at fortvilte beboere tryglet om hjelp uten å bli hørt av Arbeiderpartiet lokalt eller nasjonalt. Initiativet om å få vektere på Grünerløkka kom fra beboerforeningene på Løkka, og ble nedstemt av Arbeiderpartiet i bydelsutvalget. Høyre valgte å lytte til desperate beboere som opplevde at deres barns skolevei og lekeplasser var omgjort til et ukontrollert narko-marked, og nedre del av Markeveien ble kalt "Dopsgate" på folkemunne. Beboerforeningen og vekterne gjorde et fantastisk arbeid for lokalmiljøet. På tross av Arbeiderpartiets manglende prioriteringer. Som takk nominerer de Saera Khan på førsteplass til byutvalget på Grunerløkka, nok en dame som er stor i kjeften om kriminalitetsbekjempelse.

Etter seks år med Storberget som justisminister har politistyrken krympet med 200 årsverk. Byrådsleder Stian Berger Røsland sier i Dagbladet at det eneste som nytter i kampen mot kriminalitet, herunder overfallsvoldtekter, er mer politi i gatene. Det er den rødgrønne regjeringens ansvar, et ansvar de har sviktet spektakulært.

Bitch.

Sirkushesten Hagen

Flere har sammenlignet Hagen med en gammel sirkushest som lukter sagmugg. Han tiltrekkes av manesjen. Det er fortsatt er mange som underholdes av å se gamle sirkushester som traver rundt i sirkler. Spørsmålet er om det er så lurt å bruke dem til noe annet enn nettopp det - underholdning.

Ifølge VG svartelister Carl I. Hagen Høyre-topper som "utmerker seg med negative karakteristikker av Frp" som statsråder i en mulig samarbeidsregjering mellom Høyre og FrP. Svartelister han ikke dermed seg selv som både mulig statsråd, men også ordførerkandidat i Oslo?

Det er ingen tvil om at et hvert samarbeid, enten det er mellom partier, organisasjoner eller bedrifter, til en hver tid er tuftet på menneskene som skal samarbeide og forholdet mellom dem. Man kan være enige i 80% av sakene, men allikevel strande på at den ene eller andre ønsker å markere seg på de mindretallet av sakene man er uenige om. Hagen trekker spesielt frem innvandringspolitikken som en av de sakene han ønsker at FrP skal stå beinhardt på. I samarbeidsklimaets navn, da?

Se også Cracked actor: Kongen og jeg

Det er sikkert riktig at det finnes Høyre-folk som ikke tåler trynet på enkelte FrPere og omvendt. Jeg har vært i begge partier og mener det er gode grunner til det. Høyre-folk kan virke ekstremt arrogante i møte med FrP, mens enkelte FrPere reagerer 5-åringer i trassalderen når de hører Høyre-folk snakke. Likheten mellom dem er at de ser på hverandre som politiske motstandere, ikke politiske konkurrenter. Man kan samarbeide med en konkurrent om å nå de samme målene, men aldri med en motstander.

Nøkkelen til et godt samarbeid er å komme ut av skyttergravene og snakke med hverandre, ikke om hverandre. Hadde Carl I. Hagen ønsket et godt samarbeid kunne han forsøkte å finne frem til sin indre statsmann og tatt initiativ til nettopp dette. Det gjør han ikke.

Naturlig utvalg

– Vi putter jo ikke folk på listene på bakgrunn av det de mener, sier nominasjonskomitélederen i Finnmark Arbeiderparti til avisen Ságat.

Nei. Det blir vel først relevant etter at man har sørget for kvinnekvoten, minoritetskvoten, fagforeningskvoten, ungdomskvoten og eldrekvoten. I Oslo kan du legge på fordeling i forhold til øst, vest og lokallagene generelt.

via @magnemahre

Oslo Høyre renominerer Fabian i kveld

VG presenterer en meningsmåling Infact som viser at Fabian Stang har et solid forsprang på Carl I. Hagen og Aps Rune Gerhardsen i kampen om ordførerkjedet i hovedstaden. I kveld blir han mest sannsynlig renominert til vervet til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.

Carl I. Hagen sier han vil komme med harde utfall i valgkampen, og så magisk bli en samlende ordfører etterpå. Jeg er glad Oslo Høyre har en kandidat hvis oppførsel og meninger er forenelig med ordførervervet og dermed ikke trenger å endre seg for å opptre samlende.

Oslos velgere har flere ganger forkastet Rune Gerhardsen som byrådsleder for Arbeiderpartiet. Det er mulig at blant de seks andre som så langt har lansert seg selv som byrådslederkandidater for Oslo Ap kan løfte Rune G. til ordførervervet da han lite sannsynlig klarer dette selv.

Nuvel. Team Høyre er i hvert fall på plass, så da får de andre bare holde på. Vi har en by å bygge i mellomtiden.

Les også: Fabian fosser frem

Fra politisk klovn til respektert ordfører

Da Fabian Stang ble nominert som Oslo Høyres ordførerkandidat i 2007 var det mange politiske journalister som gned seg i hendene. En løs kanon på dekk, mente de. Det tok for så vidt overraskende lang tid før de klarte å klistre noe på’n, men da han i forhold til levekårsforskjeller i Oslo øst og vest påpekte at folk faktisk har eget ansvar for sin livsstil ble han viet en forside av Aftenpoften med ”Ber østkantfolk lære av vestkantfolk”. Arbeiderpartiets bystyrerepresentant Tone Tellevik Dahl kalte Fabian Stang en politisk klovn og Oslo Arbeiderpartis leder, Jan Bøhler, varslet bråk i bystyret for en uttalelse som var mistenkelig lik hans eget. Det Fabian sa var at det koster ingenting å gå en tur i marka.

- Vi må ha gode velferdstilbud, men den enkelte må ta ansvar for seg selv og egen livsstil. Det ansvaret kan aldri det offentlige ta.

Fra medienes side har vel aldri Fabian blitt anerkjent for sitt positive arbeid for Oslo. Vi som kjenner han har sett han som en raus og inkluderende ordfører som snakker med alle og klarer å bygge broer mellom mennesker. Men i dag – helt plutselig – kan vi lese på lederplass i Aftenpoften at Fabian Stang er en respektert og populær ordfører. Hva skjedde?

Carl I. Hagen.

Det skjedde. Mannen som mediefolk elsker å hate, og hater så mye at de til og med anerkjenner Høyre-folk. Carl savnet seg selv i politikken og derfor mener han at han er skikket til vervet som Oslos ordfører. Hagen tar til orde for en felles byrådserklæring med Høyre før valget, inkludert en samarbeidsavtale om hvordan man skal opptre i valgkampen. Høyre har aldri før trengt å signere en avtale om å oppføre seg dannet og skikkelig. Det ligger i ryggmargsrefleksen. Hvorfor trenger Carl I. Hagen det?

Den 13. september i år nominerer Oslo Høyre sin byrådslederkandidat og ordførerkandidat. Så vidt jeg vet vil Stian Berger Røsland og Fabian Stang bli nominert, mest sannsynlig til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.

Men det måtte altså en Carl I. Hagen til for at Aftenpoften skulle erkjenne det vi visste fra før. At Fabian både er respektert og populær i hele byen.

Les også mine tidligere "brothers in arms" i FrP:
Jan Arild Snoen i Minerva: Savn og ambisjon
Per Aage Pleym Christensen i Liberaleren: En ny Carl I. Hagen

Ordfører - for byen med det store hjertet?

Oslo er en mangfoldig by. Som hovedsteder flest tiltrekker byen seg både bygdas ambisiøse studenter og bygdas utstøtte. De kloke, de krevende, de ambisiøse, de søkende, de som forsker og finner, de streite, de skeive, de som trenger hjelp og de som vil klare seg uten. Finansmenn i mørk dress sitter på samme t-bane som trygdet trebarnsmor. De går kanskje av på forskjellig stasjon, men de er nå her – alle sammen. Oslo er en krevende by. Men vi tar imot folk med åpne armer - derav byen med det store hjertet.

Per 1. januar 2009 hadde Oslo kommune 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Denne gruppen utgjør 26,4 %, til sammen 152 149 personer av over 590 000 innbyggere. Ber du et barnehagebarn på Stovner beskrive lekekompisen sin, så snakker han om den manglende tannen og håret som står rett opp, ikke at kompisen er muslim og har pakistanske foreldre. Snakker du med unge jenter på Grønland kan det hende du får høre om Moralpolitiet – som vel så ofte er de hijabkledde jentene i klassen, som muslimske menn i nærmiljøet.

Oslo har utfordringer. Samtidig som staten tapper Oslo for penger for å drive distriktsutjevning, kommer distriktenes ”huddled masses yearning to breathe free”. De siste årene har ikke befolkningsveksten i byen bare skyldtes innvandring (for det er hit de kommer, etter å ha blitt sendt til bygda), men at unge voksne vil at barna deres skal vokse opp her. De flytter ikke lenger ut av byen, slik de gjorde tidligere. Det gir et helt nytt press på barnehager og skoler. Samtidig er byen i ferd med å realisere det største byutviklingsløftet noen sinne – med utbyggingen av Bjørvika og Økern-området. Ansvarlighet og nøkternhet er ord som burde interessere alle som elsker byen vår i neste valgkamp.

Carl I. Hagen savner seg selv, som han sa til DN tidligere i år.

Hagen er en glimrende retoriker, en glimrende representant for refserne i FrP. En gallionsfigur for de misfornøyde, og en sjarmerende ringrev som aldri har samarbeidet med noen. Ei heller i sitt eget parti.

Ordførerembetet er mye, men det nytter ikke å møte opp med kun en nyslipt saks. Det er ikke bare snorer som skal klippes, men også broer som skal bygges. Mens ordførere på Vestlandet kanskje er mest interessert i å nettopp klippe snorer på nye broer, er ordførerembetet i Oslo å bygge broer mellom mennesker. Broer mellom utdanningsinstitusjoner til innovasjonssentra, fra kulturliv til næringsliv, fra frivillige organisasjoner til kommunens hjelpeapparat og ikke minst fra menneske til menneske.

Er det noe ordførerembetet i Oslo ikke er, så er det en plattform for sin egen figur, egne meninger og egen politikk – uavhengig av alle andre. Skal du være ordfører i Oslo må du være ordfører for hele byen, liten og stor, minoritet som majoritet, ufør som arbeidsfør, kommunalt ansatte som privat ansatte. Det er ikke nok å savne politikken.

Klarer du det, Carl?

La Anette Sagen innvie Homenkollen!

På mandag offentliggjør Oslo kommune ved ordfører Fabian Stang og byrådsleder Stian Berger Røsland hvem som får æren av å innvie den nye Holmenkollbakken. Fabian og Stian - la det bli Anette Sagen!

Som de skriver på Facebook-gruppen til støtte for Anette:

Dersom Anette Sagen hopper først vil det være et symbol på anerkjennelse av kvinnehopping etter 150 års urettferdighet, et viktig signal til norske barn og unge enten de er gutter eller jenter, en trigger for rekruttering til kvinnehopp, et signal om at vi går inn i en ny tid for nasjonalsporten OG en æresbevisning for Anette Sagen.

Dette kan muligens være et lite hopp for Sagen, men kan bli et stort hopp for respekt, mangfold og likestilling!

Dersom dere velger Anette Sagen så spanderer jeg en øl på Fritjof, samt lover å jobbe for at dere blir gjenvalgt i Oslo gjennom å

- besøke 5000 husstander innen valgdagen
- verve 100 betalende medlemmer til Oslo Høyre
- lage kursopplegg for bruk av sosiale medier til medlemmene
- bidra til tidenes feteste Oslo-kampanje med en ny visjon for Oslo

Kom igjen, gutter - la innvielsen av Holmenkollbakken bli historisk og slå et slag for damene!