Grenser til rasisme

Et revidert innlegg om Arbeiderpartiets Liebe Rieber-Mohns angrep på kontantstøtten er i dag publisert i Dagsavisen.

Å fjerne kontantstøtten på 3500 kroner i måneden får ikke mødrene ut i jobb når man samtidig har økonomiske insentiver som for eksempel gir aleneforsørgere dobbel barnetrygd for barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg og skattelettelser i personbeskatningen. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Stadig flere peker på arbeid som nøkkelen til integrering. Å fjerne kontantstøtten vil i seg selv ikke gjøre noen større forskjell.

Les hele her.

Det er to tilleggsmomenter her. For det første har Arbeiderpartiet, sammen med Venstre, SV og Rødt, stemt mot Høyres forslag i bystyret om å ta med kontantstøtten i inntektsbegrepet ved beregning av sosialhjelp. Det ville i det minste betydd at man nøytraliserte kontantstøtten som økonomisk insentiv til å bli hjemme.

Det andre er at Rieber-Mohn kommer til å vanskeliggjøre den økonomiske situasjonen for småbarnsforeldre som har barn født etter 1. september og dermed ikke har rett til barnehageplass fra høsten og ofte bruker kontantstøtten til å betale for dagmamma for å kunne gå tilbake til jobb.

Fuck all for integrering

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Liebe Rieber-Mohn, går til valg på å nekte Oslo-foreldre kontantstøtten gjennom å gjøre Oslo til en forsøkskommune der småbarnsforeldre ikke får kontantstøtte.

Nå er jeg selv prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd, men Rieber-Mohn fremstår lite troverdig og egentlig litt tullete når hun gjør kontantstøtten til en valgkampssak. Akkurat det deler hun med sine regjeringskollegaer. Som DN skriver på lederplass – man skulle tro at regjeringspartiene satt i opposisjon når de argumenterer mot den. Men de har tross alt stortingsflertall og kunne fjernet den om de ville. Det har de ikke gjort noen forsøk på. I stedet for å gjøre Oslo til en forsøkskommune for å fjerne en ordning, burde Rieber-Mohn jobbe med sine regjeringskollegaer for å få hele ordningen fjernet på landsbasis. Det gjør hun ikke.

Mange argumenterer mot kontantstøtten fordi de mener den hindrer integrering. Jeg vet at noen rapporter har vist dette, men finner det tvilsomt. For det første så stopper kontantstøtten når barnet fyller tre år. Da er det fortsatt tre år til barnet skal begynne på skole, tre år som barnet kunne lært seg norsk gjennom lek og kontakt med norske barn i barnehage. Det gjør de ikke. Hvorfor ikke? Fordi mor jobber ikke. Det beste integreringstiltaket, for mor og barn, er å få mor ut i jobb. Å fjerne kontantstøtten på 3500 kr i måneden får ikke mødrene ut i jobb, så lenge de som aleneforsørger kan få dobbel barnetrygd per barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg – eller med litt flaks blir uføretrygdet. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Fjerne kontantstøtten vil gjøre fuck all for integrering. Faktisk mener jeg angrep på kontantstøtten fordi det nesten bare er innvandrerkvinner som benytter seg av den grenser til rasisme. Rieber-Mohn er ikke alene om dette, har mange i eget parti også.

I gårsdagens DN var undertegnede intervjuet i en sak om borgerlig feminisme, hvor sosiolog og feminismeforsker Cathrine Holst mener det er slående i hvor stor grad norske høyrefeminister støtter opp om statlige velferdsordninger. Det er kanskje fordi norske høyrepartier per definisjon gjør det samme. Men hun skiller i hvert fall mellom en konservativ og en liberalistisk retning blant høyrefeministene i Norge. Ingen kake til noen for å gjette hvilken jeg bekjenner meg til.

Selvsagt er jeg prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd. De aller fleste har mer enn god nok råd til å få barn i dag. Og har de ikke det, burde de kanskje la være å få dem. Det er mulig å planlegge et liv uten å være avhengige av at andre betaler for seg.

Oppdatert: Les også Janet Daley i The Telegraph: The Right is right - "welfare systems which reward people for choosing not to work are socially destructive and morally pernicious".

Avvikler tilbudet brukerne er mest fornøyd med

Da det ble avslørt at den private aktøren Adecco hadde brutt arbeidsmiljøloven i driften av et sykehjem i Oslo nærmest frådet sosialdemokratene over de grådige private selskapene som utnyttet de stakkars arbeiderne på det groveste i mediene. Dette skulle bli saken Arbeiderpartiet skulle vinne høstens kommunevalg med. I dag bekrefter Aps byrådslederkandidat Liebe Rieber Mohn, bankdirektørfruen fra Oscarsgate, at Arbeiderpartiet ganske riktig går til valg på å kaste ut resten av de private som driver sykehjem i Oslo - til tross for at det er disse tilbudene brukerne og deres pårørende er mest fornøyd med.

Da Adecco-saken sprakk tok det kort tid før byrådet i Oslo affære og kastet ut Adecco som leverandør. Som Elin Ørjasæter skrev - Det kan man gjøre med private tilbydere; si dem opp hvis de gjør noe galt. Det er dessverre ikke mulig å gjøre med for eksempel offentlige Bærum sykehus, der tusenvis av pasienter ble utsatt for grove regelbrudd og flere kan ha dødd på grunn av datotriksing for når pasienter skal kalles inn til kontroller og behandling.

I kjølvannet av Adecco-saken ble det avslørt et uttall andre saker ved offentlige drevne omsorgsinsitusjoner. I Moss skal de ansatte ved det offentlig drevne Orkerød sykehjem måtte jobbe overtid uten å få overtidsbetaling, og ved offentlig drevne Melløsparken sykehjem har pleierne ha gått doble vakter og overnattet i kjelleren i lokaler som ikke er godkjent av brannvesenet. I rødgrønne Trondheim kommune har sykepleiere jobbet 50 og 57 dager uten en eneste fridag,gått ulovlige dobbelvakter og jobbet opp mot 16 timer i døgnet.På offentlige sykehjem. Det statlige helseforetaket Helse Sør-Øst avdekket rundt 50.000 brudd på på arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven i 2010.

Vi har hørt lite fra Arbeiderpartiet om disse sakene. Lovbrudd i det offentlige er åpenbart mer moralsk enn lovbrudd i det private.

I Oslo var Ammerudlunden, som ble drevet av Adecco Helse, i mange år det sykehjemmet som hadde de mest fornøyde beboerne i de årlige undersøkelsene som blir tatt blant sykehjem i Oslo. Lenge var det flest private sykehjem som skåret best blant brukerne og pårørende. Det siste året har de offentlige drevne hjemmene tatt opp konkurransen og skårer stadig bedre (etter hukommelse fra 2010 - noen som har undersøkelsen?). Dette understreker nettopp poenget med konkurranse - både offentlige og private blir bedre, samtidig som at brukerne får et bredere og mer variert tilbud. Det betyr også at Høyre-styrte Oslo kommune også vil ha kvalitet i de offentlige tjenestene - ikke bare privatisere for privatiseringens skyld.

Arbeiderpartiet ønsker å begrense tilbudet til kommunens innbyggere, kvitte seg med de som til i dag har levert de beste tjenestene for brukerne og sørge for et one-size-fits-all-tilbud. Ønsker du noe annet kan du ha det så godt. Det er jo også noe å gå til valg på. Men for så vidt ikke noe nytt fra Arbeiderpartiet, der fagforeningsstyrt ideologi er mer viktig enn pasienter og pårørende.

Jeg tror de gjør en tabbe. Jeg tror faktisk dette er en tapersak, selv for Arbeiderpartiet. De snakker kun til menigheten, mens folk flest opplever at de får gode nok tjenester - men gjerne vil ha mer valgfrihet og mulighet til å påvirke sin egen hverdag.

Når Arbeiderpartiet ikke klarer å overholde arbeidsmiljøloven i de offentlige foretakene som de selv er ansvarlige for, så skjønner ikke jeg hvorfor de tror de kan gjøre det bedre bare de får flere å håndtere. Hvis dette er det de skal vinne valg på. Vel... Bring it on!