Oversikt, men ikke kontroll

 Regjeringen sier de har oversikt, men ikke kontroll, over den økende kriminaliteten. Selv prioriterer de alt annet enn reell kriminalitetsbekjempelse. Og justisministeren var ikke å se noe sted.

Spalte i Dagsavisen - les her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Det lovløse fellesskapet

Forbudt ved lov, legalisert ved hjelpesløshet.

Justisminister Knut Storberget sier til Dagbladet i dag at det må jobbes hardere for å få tatt bakmennene og at politiet må prioritere. Fra et parti som ikke legger fingrene mellom for å regulere folks hverdag og liv gjennom påbud og forbud, høres det unektelig litt merkelig ut. At politiet svikter sine kjerneoppgaver - å sikre liv, frihet og eiendom - når de stadig vekk blir pålagt nye oppgaver burde ikke overraske noen. Forbudet mot prostitusjon, en kampsak for mange i Arbeiderpartiet og SV, blir nå i prinsippet legalisert. Det samme blir narkotikasalg, tigging og utelivsvold.

Argumentet er at de skal ta de store fiskene. Men det blir bare flere store fisker, jo flere små de kan leve av. Samtidig sender man signaler til barn og unge som går forbi khattyggende menn i arbeidsfør alder på Grønland og som ser åpenlys omsetting av narkotika i nærmiljøet sitt om at det er greit. Man kan bryte lovverket uten at det får noen konsekvens. Respekten for lov, orden og myndigheter forvitres, samtidig som at terskelen for å selv bli en del av Arbeiderpartiets nye lovløse fellesskap senkes. Når det blir mer lønnsomt og enklere å slippe unna med kriminelle handliger enn å få og leve av en vanlig jobb, så vil flere velge enkleste motstands vei.

Under valgkampen i fjor inviterte Arbeiderpartiet til et "ta gata tilbake"-møte på Grønland, næringsrepresentant for næringsinteressene på Grønland, Marit Voldseth, kunne fortelle at narkolangerne brukte brevvekten på Grønland postkontor til å veie ut stoffet til kjøperne. Reaksjonen fra politiet når ansatte ringte for å be om hjelp var "Ja, er det forbud mot å veie noe annet enn brev, da?"

Videre fortalte Voldseth om små butikker og næringsvirksomhet som ikke lenger orket å kjempe mot ran, butikktyveri, vold og trusler i området og flyttet ut. Dette skjer altså tohundre meter fra Grønland politihus. Storberget satt ved siden av og nikket til det Voldseth hadde å si, og sa at sånn skal det ikke være. Mon det.

Den svarte økonomien trenger ikke ta hensyn til arbeidslivsbestemmelser, åpningstider, butikkkvadratmeter, pensjonsforlik, lønnsoppgjør eller LOs sommerpatrulje. Den blomstrer fritt når den møter få hindringer på bekostning av lovlydig næringsvirksomhet. Den rekrutterer lett, når konsekvensene for lovbrudd er minimale. Storberget har nå sittet som justisminister i en flertallsregjering i fem år. I de fem årene har det lovløse fellesskapet vokst seg sterkere.

Det regjeringen ikke liker forbyr de ved lov, det de ikke klarer å håndtere legaliseres ved hjelpesløshet.

Les også: Glemt i soningskø, slipper fengsel og Drapsdømt tok kollektivtrafikk

Vår syke rettsstat

Dersom de som rammes av kriminalitet opplever at det som en dobbel urett - at de først blir utsatt for kriminalitet og deretter oversett av politi og rettsvesen, så utgjør dette et svært alvorlig demokratisk problem.

Dagbladet følger opp saken der professor og lærer ved Politihøyskolen, Paul Larsson, sier at kriminalitet kan lønne seg for de rike og mektige. En merkelig vinkling. Ifølge politiet var oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet i 2009 på 15,6%. Kriminalitet lønner seg ikke bare for de rike og mektige. Kriminalitet lønner seg i Norge. Punktum. Skal man se på skjevheter i systemet, bør man like gjerne se på hvem som i hovedsak rammes av kriminelle handlinger.

Økonomisk kriminalitet utgjorde 2,6 prosent av alle anmeldte forbrytelser i første halvår 2010 (rapport fra politiet - pdf) og rammer først og fremst selskaper eller organisasjoner. Vinningsforbrytelsene utgjør 57,5 prosent og rammer vanlige folk - deg og meg.

Man skal på ingen måte ta lett på økonomisk kriminalitet. Svarte penger utgjør rundt 15% av totaløkonomien i Norge, ca. 360 milliarder kroner, og går blant annet går med til å finansiere organisert kriminalitet og lysskye miljøer. Det er viktig at arbeidet prioriteres og at politiet har ressurser og ikke minst kompetanse til å etterforske avansert økonomisk kriminalitet. Ingen er uenig i det.

Men når den kriminaliteten som rammer folk flest har lavest oppklaringsprosent, så gjør det noe med vår tillitt til politi og myndigheter. Når tyveri og innbrudd med tap av verdier på under hundretusen kroner ikke etterforskes, så er det det som er klassejustis. For de som rammes av innbrudd (kun 8% oppklares i Oslo) vil tap av verdier for 80 000 kroner svi mer for de som har lite fra før, enn om større verdier blir tapt i et hushold som også besitter større bankkonti og flere verdifulle gjenstander. Det er klassejustis, det.

For meg er det irrelevant om de som begår lovbrudd er rike eller ikke, så lenge de blir tatt. Vi ser en økning i vinningskriminalitet, innbrudd og grove ran - organisert kriminalitet fra øst-europa, som inkluderer alt fra organiserte lommetyverier i Oslo sentrum til innbruddsraid rundt om i landet. Bandene avskrekkes på ingen måte av verdens beste soningsforhold.

Riksrevisjonen har slaktet politiets innsats mot organisert kriminalitet, og Politiets Fellesforbund mener politiet prioriterer de enkleste sakene. I dag sier professor Per Ole Johansen ved Universitetet i Oslo at manglende etterforskning av økonomisk kriminalitet fører til flere lovbrudd. Han mener dessuten å vite at mange i finansmiljøene følger med på politiets kapasitet og fristes til å begå kriminalitet når de ser at det er liten sjanse for å bli tatt.

Det er jo ikke utenkelig at den samme mekanismen også gjelder annen type kriminalitet. Når vinningskriminalitet, som lommetyverier og innbrudd, blir nedprioritert, så tar det ikke lang tid før organiserte kriminelle utnytter dette. Når salget av det narkotiske stoffet khat foregår åpenlyst på Grønland i Oslo, så er det ikke utenkelig at narkotikasalg generelt også øker. Samtidig slites lovlydige borgeres tillitt til myndigheter og rettsvesen.

Vern og sikring av borgernes rett til liv, frihet og eiendom er staten og myndighetenes kjerneoppgaver. Sviktes disse, uthules den demokratiske rettsstatens fundament. Dersom de som rammes av kriminalitet opplever at det som en dobbel urett - at de først blir utsatt for kriminalitet og deretter oversett av politi og rettsvesen, så utgjør dette et svært alvorlig demokratisk problem. Da hjelper det lite med en justisminister som skryter av at vi også uthuler rettsstaten i motsatt ende, nemlig ved å fjerne prinsippet om likhet for loven gjennom å forskjellsbehandle østeuropeere i det norske rettssystemet.

Symptomene på en syk rettsstat er altfor alvorlige til at debatten om den reduseres til nok en riking-debatt.