Retter baker for smed

De rødgrønne vil straffe den lovlige skjenkenæringen med å redusere skjenking i hele landet med en time fordi noen ikke klarer å oppføre seg ute blant folk. Dersom det ikke virker kan de alltids bare reversere innskrenkingen, sier de. Samtidig som man straffer en lovlig næring for hva et mindretall av publikum gjør, så får ulovlige arrangementer gå uforstyrret - uten skjenkebevilling, branninstrukser, lovlige ansatte og med to fulle utrykninger fra politi og brannvesen. Den lovlige næringen stopper i hvert fall skjenking og musikk når de skal. Det gjør ikke de ulovlige...

Mannen og jeg kom fra ferie i natt, og var hjemme klokken to. Da kunne vi høre det vi trodde var en nabolagsfest gjennom lukkede dører og vinduer, men syntes det var litt merkelig da borettslaget har tatt tak i støy og bråk blant beboerne og dette har vært redusert kraftig. Da det ikke så ut til at festen roet seg, ringte Mannen politiet, som sa at flere hadde klaget, blant annet etter en slåsskamp utenfor. Mannen gikk ned for å se hvor lyden kom fra, og det viste seg at det var et ulovlig arrangement i næringslokaler som ligger midt i beboerområdet. De opererte med dørvakt, og festdeltakerne kom i taxier fra byen. Da klokka nærmet seg tre, kom faktisk politiet. Og ikke bare en bil, men hele syv patruljebiler kom - uten at det sjenerte festdeltakerne på noe vis. Musikken vedvarte og politiet kjørte sin vei. En senere samtale viste at det ikke var på grunn av det ulovlige arrangementet de var der, de prioriterte bare saker som angikk "liv og helse" som de sa. Kanskje saker som angår "liv og helse" kan ha sammenheng med stor ansamling av mennesker på et ulovlig arrangment som skjenker uten begrensninger?

Da brannalarmen gikk en times tid senere, svarte festdeltakerne med å skru opp musikken for å overdøve alarmen. Både politi og brannvesen rykket ut, skrudde av alarmen og gikk igjen. Nok en gang uten å avbryte festen. Festdeltakerne får i hvert fall litt service igjen for skattepengene sine, i motsetning til mine naboer - som jeg nå har fått rik anledning til å observere i bare truser ute på verandaene sine, mens de lurer på om bygningen ved siden av brenner, om musikken blir skrudd ned og ikke minst - om folk i uniform gjør noe.

Her er en video laget på verandaen hos oss ti på ni i morges, med festen i full gang. Dessverre fanger ikke iPhone opp så mye av lyden fra festen, men kjære lesere (de av dere som har lest bloggen lenge): dere vet at jeg ikke er oppe klokka ti på ni en søndags morgen sånn uten videre... at jeg ser mer groggy ut enn vanlig kan tilskrives at vi altså kom hjem til full fest klokka to om morgenen og dette er altså syv timer senere. Jeg tåler en fest i nabolaget, tro meg, det mangler ikke på det, men de private festene tar mer hensyn til naboene enn et arrangement i næringslokaler som gir totalt f... Jeg bor sentralt fordi jeg liker liv og røre, men når politiet selv ser nødvendigheten av å sende syv patruljebiler klokka halv tre natt til en søndag, så er det kanskje ikke bare jeg som er særdeles sart?



Under valgkampen kom en skreddersydd rapport for Statens Institutt for Rusforskning (SIRUS), som "viste" at kortere skjenketider ville gi betydelig mindre vold. Rapporten fikk tidlig sterk kritikk, og det kan virke som om den kjapt ble lagt i en skuff. Men debatten rundt skjenketider er fortsatt ikke skrinlagt.

Jeg har skrevet mye om skjenketider og utelivsvold tidligere. Blant annet viste erfaringene fra 20 norske kommuner som på eget initiativ reduserte skjenketidene at det ikke var grunnlag å slå fast at tidligere skjenkestopp ga mindre vold. Noen steder melder om flere voldstilfeller enn før, noen om færre.

Andre poenger som er belyst er at mens den lovlige delen av næringen må forholde seg til stadig skiftende rammebetingelser, forskrifter og regler, så sørger skiftende regimer for at ulovlige skjenkesteder og arrangementer blomstrer. De trenger jo ikke forholde seg til røykelov, skjenkebevillinger, stengetider, arbeidsforhold, brannforskrifter eller klager på bråk. Den lovlige delen av næringen ønsker faktisk flere kontroller, mer politi og tøffere grep mot useriøse aktører som de må konkurrere med. Det er den seriøse delen som straffes, det er de seriøse som taper, mens de useriøse og/eller ulovlige stedene går fri. En time skjenking utgjør faktisk en forskjell for de lovlige stedene. Det er ikke bare å "reversere" innstramningen, dersom seriøse aktører i mellomtiden legges ned, mens svarte klubber fester i fred.

Her er mer om å straffe bråkmakerne, i stedet for alle nattenæringene. Her er mer om tiltak i andre storbyer som faktisk har fungert.

I skrivende stund har de skrudd av musikken. Festdeltakerne rakk å urinere en gang til på vei ut i barnehagen i bakgården, omtrent samtidig som barn var på vei inn i den for å leke på søndagsmorgenen.

Vi fikk nå kjøpt frokost på Deli de Luca, og er tidlig oppe en søndagsmorgen. Takke faen for det. For det er de som gir faen som vinner, når de som forsøker å drive seriøst straffes.

PS! Dersom du er journalist og likevel ringer politiet for å få ut informasjon om hva som har hendt i natt, så kunne det jo vært gøy å vite hva som førte til at syv patruljebiler kunne prioriteres til Darresgate 20 - i og med at kun saker som berørte "liv og helse" ble håndtert. Jeg har rundt 500 naboer som lurer på det samme...

Oppdatert: VG-journalist Jarle Brenna spør på Twitter om festen var lovlig eller ikke - selv med ambulerende skjenkebevilling skal skjenking opphøre kl 03.00. Videoen ovenfor er fra kl. 08.50 i dag morges. Så kan jeg alltids glede meg over at foreldrene til barna som er ute og leker nå faktisk må passe på ungene sine. Knuste ølflasker og urinering i hele området der ungene leker gjør at det er mindre moro enn vanlig når ungene spiser sand...

Rimelig sikker på ansvarsfraskrivelse

Statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) mener i Aftenposten at dersom folk begynner å vaske bilen sin selv vil vi få en effektiv asylpolitikk i Norge. Dette er konklusjonen etter at han har slått fast at billig bilvask med rimelig sikkerhet utføres av folk som jobber svart, lever under dårlige forhold og oppholder seg i Norge ulovlig. 

Jeg har ingenting mot personlig ansvar, men tenker at folk må få lov å frigjøre tid til å leke med barna gjennom å få andre til for eksempel å vaske bilen for seg. Men når en representant fra den rødgrønne regjeringen viser at de vet med ”stor sikkerhet” at bedrifter ansetter personer uten lovlig opphold og dermed opprettholder ”et illegalt marked for kyniske bakmenn som utnytter personer i en vanskelig situasjon”, lurer jeg på hvorfor regjeringen ikke gjør noe.

Lønseth viser til en kartlegging av svart arbeid i bransjer som bygg og anlegg og renhold som Oslopolitiet nettopp har utført. I forbindelse med dette viste samtidig en undersøkelse at foretak som kjøper renholdstjenester ikke vet fullt navn og oppholds- og arbeidsstatus for den som utfører renholdsjobben. Dette kan forklares med at renholdere jobber kveld og helg, og dermed er det heller ingen som utfører noen form for sosial kontroll, mener Lønseth.  Dermed kan de som vil utnytte billig, svart arbeidskraft gjøre det så og si risikofritt.

For det første lurer jeg på hvordan Lønseth ser for seg den sosiale kontrollen på arbeidsplasser som har renholdsfirmaer som vasker hos dem. Skal alle som vasker på et kontor mistenkeliggjøres og utsettes for et tredjegradsforhør om hvem de er, og oppholds- og arbeidsstatus av de kontoransatte som jobber overtid?

For det andre lurer jeg på når folk som vil vaske bilen sin ble ansvarlige for utsendelsen av asylsøkere med endelig avslag som oppholder seg ulovlig i landet?

Siden den rødgrønne regjeringen er så sikker i sin sak, så burde vi kunne forvente at både politi og de riktige myndighetsinstanser nå fikk marsjordre for å forfølge og anmelde bedrifter som bruker utnytter ulovlige innvandrere som svart arbeidskraft og straffer de kyniske bakmennene, samtidig som de som oppholder seg ulovlig i landet får marsjordre ut. I stedet velger de altså å mistenkeliggjøre alle som forsøker å livnære seg på helt lovlige tjenester, samt legge ansvaret på de som ønsker å benytte seg av dem. Hadde det ikke vært for det dårlige været ville jeg trodd at Pål K. Lønseth hadde fått solstikk på verandaen i regjeringskvartalet. 

Dessverre er jeg rimelig sikker på at dette bare er et eksempel på regjeringens ansvarsfraskrivelse.

Rødgrønne kommuner rammes av avgiftssjokk

VG må ha en liten tyrkleif i artikkelen om kostnadsnivået for innbyggerne i norske kommuner. De skriver at Distrikts-Norge rammes av avgiftssjokk, men de mener vel at det er rødgrønne kommuner som rammes?

De 25 dyreste kommunene: Steigen (Sp), Trysil (Ap), Verran (Ap), Vefsn (Ap), Tynset (SV), Nord-Fron (Ap), Sør-Aurdal (Sp), Lebesby (Ap), Hemne (Ap), Fusa (Sp), Leikanger (Ap), Dovre (Sp), Nordkapp (Ap), Lom (Sp), Voss (Ap), Alstadhaug (H - WTF?!?), Grue (Ap), Åmot (Sp), Surnadal (Ap), Risør (R), Karlsøy (Ap), Hattfjelldal (Ap), Tranøy (Ap), Nord-Aurdal (Ap) og Gaular (Sp) (se Wikipedia).

Av de 25 dyreste kommunene er altså 23 styrt av rødgrønne partier, en styrt av kommunistpartiet Rødt og en styrt av Høyre. Man finner svarte får i alle familier...

I tillegg skriver VG at ingen av kommunene på topp 25-listen over de billigste kommunene, har innført eiendomsskatt, mens alle kommunene på topp 25-listen over de dyreste kommunene har innført eiendomsskatt.

Eiendomsskatt blir nok en sak i kommende valgkamp, i likhet med næringsskatt på arbeidsplasser i kommunene.

Kjøpt og betalt?

Liv Signe Navarsete ber om å bli trodd når hun sier at det var en ren forglemmelse å ikke føre inn det famøse armbåndet i Stortingets register over økonomiske forbindelser der "gave eller økonomisk ytelse/fordel verd mer enn 2000 kroner mottatt fra myndighet, organisasjon eller enkeltperson i annet land skal føres inn i registeret".

Jeg tror henne.

I motsetning til de rødgrønnes konsekvente mistenkeliggjøring av mange av de som skaper verdier i Norge, så er jeg villig til å tro at Navarsete taler sant. Det er faktisk mulig å gjøre en feil, forglemme seg eller misforstå - også som politiker.

Det er mer bekymringsfylt å lese i DN i dag at Senterpartiet har fått støtte fra de kommunale kraftselskapene Eidsiva Energi og Troms Kraft på henholdsvis 500.000 kroner og 200.000 kroner i valgåret 2009. Det er Senterpartiets Terje Riis-Johansen avgjør konsesjonssøknadene fra de samme energiselskapene.

På nettsidene til Eidsiva Energi finner jeg ikke noen poster det er naturlig å føre partistøtte for et kommunalt kraftselskap på, men de gir årlig ut sponsorater som de gir følgende følgende forklaring på:

Begrepet "sponsor" er på mange måter litt misvisende fordi det altfor lett assosieres med gaver uten forpliktelser. Vi snakker heller om samarbeidspartnere, siden det ligger en gjensidig forpliktelse til grunn for de avtalene vi inngår.

Hvilken "gjensidig forpliktelse" ligger til grunn for tildeling av de 500 000 som Eidsiva ga til Senterpartiet ifjor?

Troms Kraft, der tidligere Sp-leder Odd Roger Enoksen er styreleder, ga bare 200 000. Mon tro hvilke poster denne ble gaven ble ført opp på, i og med at Troms Krafts kriterier for sponsing er at prosjektet skal være politisk og religiøs uavhengig, ha en geografisk tilhørighet innenfor deres eierkommuner og være et arrangement, en aktivitet eller en organisasjon som går inn under kategoriene kultur, idrett, lag eller forening.

Dersom det er snakk om en samarbeidsavtale krever Troms Kraft tilgang til kommunikasjonsflater og kontaktpunkter, samt engasjement og involvering. Nå betviles det ikke at Odd Roger Enoksen allerede har gode kommunikasjonsflater og kontaktpunkter med sitt eget parti. Hvor mange tellerskritt kjøper man seg egentlig for 200.000?

Jeg er for at det ikke bare er LO som har lov til å gi penger til sitt politiske parti, der de får betydelig innflytelse, styreplasser og skattelette for medlemskontigent som gjenytelser. Jeg mener partier skal ha lov til å motta støtte fra både privatpersoner, organisasjoner og bedrifter. Støtte uten annen motytelse enn å oppfylle et allerede vedtatt partiprogram.

Landets politiske kommentatorer har gått av skaftet i moralsk forargelse over et armbånd til 26.000 kroner. Jeg tror rett og slett ikke Liv Signe er så billig. Senterpartiet går sjeldent ut av forhandlinger uten å ha foret sine særinteresser godt. Kanskje det er andre deler av Senterpartiets virksomhet som bør gåes nøyere etter i sømmene.

Oppdatert: Senterpartiet gir tilbake pengene

Aps lobbyistskole

Screenshot fra Arbeiderpartiets nettsider.

Rødgrønne politikeres forakt for privat næringsliv og frykt for å la seg påvirke av næringslivsinteresser er omvendt proporsjonal med deres forkjærlighet for interesseorganisasjoner og vilje til å la disse påvirke egen politikk.

Bjarne Håkon Hanssen har fått smake tidligere kollegaers vrede for at han har fått seg jobb som rådgiver for privat næringsliv etter å ha gått av som statsråd. Ifølge dem er det dypt umoralsk å forsøke å gjøre politiske prosesser mer forståelige for de som skal reguleres. Politiske beslutninger fattes best bak stengte dører uten påvirkning utenfra, må vite. I hvert fall når det gjelder privat næringsliv.

Samtidig holder Hanssens tidligere kollegaer som fortsatt er folkevalgte og dermed lønnet av skattebetalerne, mer enn gjerne kurs i hvordan drive politisk lobbyvirksomhet for organisasjoner og grupper de anser for å være verdige trengende. Folkevalgte holder altså kurs i hvordan pressgrupper kan øke sin makt og innflytelse, herunder øke bevilgninger til seg selv, på skattebetalernes regning.

Listen over særinteresseorganisasjoner og pressgrupper er lang, og korresponderer overraskende ofte med ringelista til journalister som skal ha rasende reaksjoner hvert år når statsbudsjettet legges frem.

I et levende demokrati skal både enkeltpersoner, næringsliv og organisasjoner ha innsikt i og mulighet til å påvirke de politiske prosessene som påvirker hverdagen vi alle lever i. Det er faktisk ikke noe galt i det. Problemet oppstår når de politiske prosessene blir så innviklede og kompliserte at vanlige folk resignerer og prosessene overlatt til særinteresser som i større eller mindre grad representerer ”folk flest”. At flertallet av disse organisasjonene i tillegg hel- eller delfinansieres gjennom skattebetalernes gjør ikke saken bedre. Det tipper de politiske prosessene i en retning som ikke er demokratisk.

Men nå vet vi hva privat næringsliv kan gjøre - som, om noe, virker totalt blåste når det gjelder nettopp fingerspitzgefuhlen i forhold til politiske prosesser.

Hvorfor betale Bjarne Håkon Hanssen 3,500 kroner timen når man kan få råd fra Hadja Tajik tilnærmet gratis?

Ikke best, men likest!

- Det skal ikke være lukrativt å drive barnehage, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet Lisbeth Rugtvedt til NRK i saken med overskriften "Vil stoppe barnehagebaronene".

Nei, tenk om noen skulle kunne tjene seg rike på omsorg eller livsnødvendigheter som for eksempel mat. Umoralsk er det. Men hvem er nå disse kyniske barnehagebaronene?

Svært ofte er det kvinner. Kvinner deltar i etableringsteamet i ni av ti barnehageetableringer. 60 prosent av barnehagelederne er kvinner og i tillegg har gründervirksomhet i barnehagesektoren stor sysselsettingseffekt.

Men la oss ta en av Norges største private barnehageeiere, Espira, som ifølge egne hjemmesider driver 59 barnehager med over 1600 medarbeidere og ca 5500 barn. Hvilke kyniske bakmenn står bak, undrer vel du. Joda, Espira Gruppens største eier er CapMan fond, hvor Sjätte AP-fonden (svensk forvalter av offentlige pensjonsmidler) og det norske statlige investeringsselskapet Argentum er blant de største investorene. CapMan er forresten et av selskapene norsk Kommunal Landspensjonskasse (KLP) investerer i med kommunalt ansattes pensjonspenger.

Heh, skulle man sett. Det var jo stat og kommune det. Men om de er så brutalt grådige, så trenger ikke det gå utover andre? Kunne de ikke instruert sine egne om å ikke ta ut utbytte?

:a oss se på beveggrunnen til en annen stor aktør. Trygge Barnehager ble grunnlagt fordi eierne ikke fikk barnehageplass. I stedet for å gi opp, startet de sin egen barnehage sammen med noen andre foreldre. Etter hvert kom idèen om å bruke de erfaringene de hadde gjort til å hjelpe andre foreldre i samme situasjon i resten hele landet. Fra 1987 og frem til i dag har de etablert nærmere 350 barnehager i 140 kommuner. Dette betyr at Trygge Barnehager har bidratt til at over 25 000 barn hver eneste dag har et trygt barnehagetilbud. Samtidig har de skapt over 5 000 arbeidsplasser.

Umoralsk. Jeg vet. Ifølge Private barnehagers landsforbund tar de private eierne bare ut omlag 1 prosent i utbytte årlig.

Det er interessant at den rødgrønne regjeringen, med alt maset om likelønn og kvinneyrker, angriper en av de sektorene der kvinner virkelig gjør seg gjeldende.

Og apropos kvinner og omsorg. Mens regjeringen etter fire år har etablert imponerende 25 flere institusjonsplasser med sin varslede satsning på eldreomsorg, er også dette et område der kvinner etablerer og leder bedrifter som leverer omsorgstjenester. Omsorgstjenester som statsminister Jens Stoltenberg nylig stemplet som dårlige. De svikter egne likelønnsløfter for kvinner i offentlig sektor, for så å mobbe kvinner som skaper en tryggere hverdag for tusenvis av mennesker på sin egen arbeidsplass.

Kvinnene sier selv i intervjuer at de starter sine egne private omsorgsbedrifter - enten det er omsorg for barn eller eldre - fordi de tror de kan levere bedre tjenester enn andre. De bidrar til innovasjon og nytenkning i en sektor hvor det ikke akkurat er dagligdags.

Men likhetsideologien til Arbeiderpartiet krever at man legger nytenkning og engasjement på hylla. Det er det ikke behov for i et land der målet ikke er best, men likest. Å snakke om mangfold når forskjeller er det verste man kan tenke seg er jo meningsløst. Men sånt biter ikke på sosialdemokrater.

Hva er egentlig galt med å tjene penger på tjenester som folk virkelig trenger og er villig til å betale for?

Vår syke rettsstat

Dersom de som rammes av kriminalitet opplever at det som en dobbel urett - at de først blir utsatt for kriminalitet og deretter oversett av politi og rettsvesen, så utgjør dette et svært alvorlig demokratisk problem.

Dagbladet følger opp saken der professor og lærer ved Politihøyskolen, Paul Larsson, sier at kriminalitet kan lønne seg for de rike og mektige. En merkelig vinkling. Ifølge politiet var oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet i 2009 på 15,6%. Kriminalitet lønner seg ikke bare for de rike og mektige. Kriminalitet lønner seg i Norge. Punktum. Skal man se på skjevheter i systemet, bør man like gjerne se på hvem som i hovedsak rammes av kriminelle handlinger.

Økonomisk kriminalitet utgjorde 2,6 prosent av alle anmeldte forbrytelser i første halvår 2010 (rapport fra politiet - pdf) og rammer først og fremst selskaper eller organisasjoner. Vinningsforbrytelsene utgjør 57,5 prosent og rammer vanlige folk - deg og meg.

Man skal på ingen måte ta lett på økonomisk kriminalitet. Svarte penger utgjør rundt 15% av totaløkonomien i Norge, ca. 360 milliarder kroner, og går blant annet går med til å finansiere organisert kriminalitet og lysskye miljøer. Det er viktig at arbeidet prioriteres og at politiet har ressurser og ikke minst kompetanse til å etterforske avansert økonomisk kriminalitet. Ingen er uenig i det.

Men når den kriminaliteten som rammer folk flest har lavest oppklaringsprosent, så gjør det noe med vår tillitt til politi og myndigheter. Når tyveri og innbrudd med tap av verdier på under hundretusen kroner ikke etterforskes, så er det det som er klassejustis. For de som rammes av innbrudd (kun 8% oppklares i Oslo) vil tap av verdier for 80 000 kroner svi mer for de som har lite fra før, enn om større verdier blir tapt i et hushold som også besitter større bankkonti og flere verdifulle gjenstander. Det er klassejustis, det.

For meg er det irrelevant om de som begår lovbrudd er rike eller ikke, så lenge de blir tatt. Vi ser en økning i vinningskriminalitet, innbrudd og grove ran - organisert kriminalitet fra øst-europa, som inkluderer alt fra organiserte lommetyverier i Oslo sentrum til innbruddsraid rundt om i landet. Bandene avskrekkes på ingen måte av verdens beste soningsforhold.

Riksrevisjonen har slaktet politiets innsats mot organisert kriminalitet, og Politiets Fellesforbund mener politiet prioriterer de enkleste sakene. I dag sier professor Per Ole Johansen ved Universitetet i Oslo at manglende etterforskning av økonomisk kriminalitet fører til flere lovbrudd. Han mener dessuten å vite at mange i finansmiljøene følger med på politiets kapasitet og fristes til å begå kriminalitet når de ser at det er liten sjanse for å bli tatt.

Det er jo ikke utenkelig at den samme mekanismen også gjelder annen type kriminalitet. Når vinningskriminalitet, som lommetyverier og innbrudd, blir nedprioritert, så tar det ikke lang tid før organiserte kriminelle utnytter dette. Når salget av det narkotiske stoffet khat foregår åpenlyst på Grønland i Oslo, så er det ikke utenkelig at narkotikasalg generelt også øker. Samtidig slites lovlydige borgeres tillitt til myndigheter og rettsvesen.

Vern og sikring av borgernes rett til liv, frihet og eiendom er staten og myndighetenes kjerneoppgaver. Sviktes disse, uthules den demokratiske rettsstatens fundament. Dersom de som rammes av kriminalitet opplever at det som en dobbel urett - at de først blir utsatt for kriminalitet og deretter oversett av politi og rettsvesen, så utgjør dette et svært alvorlig demokratisk problem. Da hjelper det lite med en justisminister som skryter av at vi også uthuler rettsstaten i motsatt ende, nemlig ved å fjerne prinsippet om likhet for loven gjennom å forskjellsbehandle østeuropeere i det norske rettssystemet.

Symptomene på en syk rettsstat er altfor alvorlige til at debatten om den reduseres til nok en riking-debatt.

Dagens zensasjon

Det er ikke noe nytt at de rødgrønne tror på løsninger som ikke virker, men zen-coaching var en ny vri. Det er vel kanskje positivt at våre statsråder trener hjernen til å være mer tilstede.

- Klassisk coaching Zen, eller tilstedeværelse, går som en rød tråd gjennom Møllers rådgivning til toppledere. Møller opplyste at dette handler om å ta kontroll over en overtenkende hjerne, og at den viktigste metoden er å trene hjernen til å være mer til stede.

I stedet for å kritisere Navarsete for å bruke skattepenger på dette, så vil jeg heller oppfordre de andre statsrådene til å følge på. Om ikke annet, så frigjør dette i hvert fall tid fra å finne på annen ugagn. Inntil regjeringen får sin fortjente avløsning får heller vi andre finne vårt indre stille rom som vi kan trekke oss tilbake til når frustrasjonene blir for store.

Ooooom.

(Op)posisjon?

Unge Høyres leder, Henrik Asheim, i E24 i dag:

Den gamle AP-kjempen Reidulf Steen står bak følgende sitat: «Etter min mening har velferdsstaten fått så store problemer fordi den er blitt så mangfoldig. Hvis den ikke skal dø av åndenød, må den konsentrere seg om noen fundamentale ordninger – utdannelse, helse og omsorg for barn og eldre.» Dessverre har ikke hans partifeller lyttet til ham. Og enda mer beklagelig: Dette argumentet hører vi stadig sjeldnere fra høyresiden.

Nettopp. Selv i opposisjon, rett etter et valg, foreslår ikke Høyres stortingsgruppe et budsjett som samsvarer med Høyres vedtatte program eller ønske om endringer. Det er neppe noen trøst at FrP for en gangs skyld har foreslått et mindre ekspansivt budsjett enn de rødgrønne.

Begynner snart å tro at Rødt er det eneste partiet som utgjør en faktisk opposisjon til det bestående i sitt ønske om et radikalt annerledes samfunn. Og det er alt annet enn oppløftende...

Democracy for dummies

Det kommenteres mye om at Jens Stoltenberg og Ap er maktarrogante når de kjører gjennom biodieselavgiften i Stortinget mot flertallet. Men når du har samarbeidspartnere som ikke skjønner konsekvensen av hva de vedtar, så kan vel neppe Arbeiderpartiet klandres for det. Det er ikke udemokratisk når en flertallskonstellasjon blir enige og deretter må forsvare avtalen samlet.

At vi har folk som styrer landet som ikke skjønner hva de driver med er da ikke noe nytt. Det er ikke udemokratisk å være dum. Men kanskje landets dyreste voksenopplæring snart går mot slutten?

Ukontrellerte privatskoler

TV 2 Nyhetene kunne søndag avsløre hvor liten kontroll norske myndigheter har med koranskole-prosjektet i Pakistan. Merkelig at det skal ta så lang tid å avsløre det åpenbare. Allerede i april i år ble det meldt at 7 av de 118 skolene Norge har gitt 150 millioner til så langt, var overtatt av Taliban. At norske myndigheter aldri har stilt krav til pensum ved skolene var uproblematisk, til tross for at Pakistan-eksperter allerede i 2007 mente vi sto i fare for å støtte fundamentalister.

Oppfølging av både skolene og pengene var jo ifølge UD bare fryd og gammen, selv etter at Taliban overtok skolene i Swat-dalen.

- En uavhengig gjennomgang av hele prosjektet har vært vellykket. Barn har fått ikkereligiøs undervisning og jenter har fått tilgang på utdanning i et område hvor de ikke har andre alternativer, sa statssekretær Håkon Arald Guldbrandsen (SV) til Stavanger Aftenblad.

Friskoler i Norge vil de ikke ha, men støtte privatdrevne koranskoler i Pakistan kan de.

Men det jeg finner mest overraskende er at dette overrasker noen.

Fortsatt dialog

Det går stadig vekk rykter om at Jonas Gahr Støre er aktuell som helseminister. Som kronprins til partileder og statsminister må han ha innenrikserfaring, ikke bare forsøkt å formulere grunnleggende demokratiske rettigheter så ullent at islamister kan skrive under med et smil.

Fordelen med Gahr Støre som helseminister er jo da nettopp også at han er vant til å forhandle med mennesker som truer med tap av uskyldig menneskeliv om de ikke får gjennom sine krav. Kanskje det er med ansatte i offentlig sektor vi trenger en dialogminister?

Prisen for valgfrihet

SVs Inga Marte Torkildsen skal ha barn i desember og priser muligheten for å velge hvordan hun vil føde:

- Jeg har tatt et aktivt valg om hvor jeg vil føde. Tilbudet på ABC-klinikken er stadig under press fordi de bruker mer tid på hver enkelt. Dette tilbudet må styrkes. Jeg vil ha valgfrihet, slik at alle gravide kan velge mellom tett oppfølging av jordmor eller tilbudet hos fastlege, sa Thorkildsen til Dagbladet.

Prisen for offentlige tjenester og den valgfriheten som måtte finnes der er nettopp blant annet kø. Så lenge offentlige helsejenester skal være "gratis" så vil de alltid være en knapphetsgode. Gratis i hermetegn fordi det offentlige bruker over 45 ooo kroner årlig i helse per nordmann. Ingen offentlige goder er "gratis".

Torkildsen ønsker mer rødgrønn politikk, der helsekøene bare øker etter at regjeringens allergi mot private resulterte i at de sluttet å betale for helsetjenester til borgerne via private. Det er umoralsk å tjene penger på andres helse, mente de. I motsetning til uviktigheter som mat, klær og et sted å bo, formoder jeg.

Muligheten for å velge private løsninger er ifølge de rødgrønne umoralsk. Køer for å få folk friske er åpenbart bedre. Hvem betaler prisen for det?

FrPs nestleder, Per Arne Olsen, mener Torkildsen er dobbeltmoralsk. Kan ikke si jeg er uenig i det.

Ta fra de fattige, gi til de rike

Sosialister i alle fasetter og farger elsker beskylde folk på høyresida for å berike seg selv på de fattiges bekostning. Jeg, for min del, vil neppe merke på lommeboka om formuesskatten forsvinner eller arveavgiften reduseres betraktelig. Jeg er for begge deler allikevel. Mulig rødgrønne tror jeg har ambisjoner om å bli en veldedighetslunsjende husmor med en mann hvis brede skuldre lener ned mot en velfylt lommebok, og derfor indirekte vil bli berørt. Men tro meg. Da ville jeg forsøkt meg på det for ti år og like mange kilo siden.

Venstresidas mantra er at Høyre vil ta fra de fattige og gi til de rike. Det at "de rike", som regel definert ved at de faktisk har jobb, skal få beholde noe mer av pengene sine selv, er altså definert som "å ta" fra noen andre.

Toppskatten er et godt eksempel på dette. En skatt designet for "å ta de rike" og som betales av halvparten av alle heltidsansatte. Sykepleiere, brannmenn, kontormedarbeidere, lærere - alle "tas" de med toppskatten. Høyre økte i sin tid innslagspunktet for å måtte betale toppskatt, slik at færre skulle rammes ... unnskyld - "tas" av den. Vi definerer ikke sykepleiere som rikinger som skal "tas".

Arveavgiften er nok en avgift som skal "ta de rike", men rammer vanlige folk. Som 28- år gamle Martin Pettersen som mistet begge foreldrene i sykdom og måtte betale 1,2 millioner i arveavgift for å beholde barndomshjemmet. Han er ikke alene. Svært mange må selge barndomshjemmet og familiehytta for å dekke "dødsskatten" til staten. Høyre vil redusere denne.

Formuesskatten er høyt elsket av sosialistene. Igjen - en særnorsk skatt designet for å ta "de rike". I dette tilfellet treffer den. Nesten. For den rammer blant annet familiebedrifter, som må bruke av verdiene som er skapt gjennom generasjoner, ved å ta ut utbytte for å betale skatter. Familiebedriftene er ofte hjørnestensbedrifter og er langsiktige, med fokus på større verdier i lokalsamfunnet enn bare profitt. I tillegg fører den til at det skapes færre arbeidsplasser i Norge.

Det er faktisk helt legitime grunner til å gjøre noe med skatte- og avgiftsregimet i Norge uten at jeg av den grunn "beriker" meg selv på noe annen måte enn at jeg forhåpentligvis får leve i et land som belønner kreativitet, innovasjon og de som skaper arbeidsplasser, ikke straffer dem. Det er ikke å ta fra de fattige for å gi til de rike. Det er å legge grunnlaget for morgendagens velferdssamfunn.

På en annen side løp jo SV rundt og påsto de var Robin Hood-partiet en stund. Men Robin Hood tok jo vitterligen fra skatteinnkreveren sherriffen av Nottingham, og ga tilbake til borgerne.

Les hvordan generasjonsbedriften Aas Bryggeri føler at de blir straffet for å drive nøkternt og langsiktig og "Ville Spotify overlevd formuesskatten?"

Oppdatert: Hiver på kronikken "Skatt på arbeidsplasser" - tips gjerne om flere innlegg og artikler om hvordan de rødgrønnes skatteregime ødelegger for arbeidsplasser og morgendagens velferd.

Verden til det bedre

Den 4. juni 1989 satte Kinas daværende diktator Deng Xiaoping inn tanks mot de demonstrerende studentene. Slik feires dagen i dag:



Apropos Deng Xiaoping - I Dagsavisen 14. april 2004 ble nåværende bistandsminister Erik Solheim spurt om hvilken politiker han har mest sans for:

“Av politikere fra andre land vil jeg trekke frem Deng Xiaoping…. ….han er den som har forandret verden mest til det bedre i den tiden jeg har levd, “ svarte Solheim.

Heller kø enn privat

Mens sykehuskøene bare vokser, avviser det rødgrønne stortingsflertallet mer privat helsehjelp.

Under forrige valgkamp mente de rødgrønne at det var umoralsk at noen skulle tjene penger på andres helse (i motsetning til de som tjener penger på mat, vil jeg tro). De rødgrønne ser ut til å mene at det er mer moralsk å la syke folk stå i kø og vente på helsetjenester de allerede har betalt for med skattepengene sine.

Det var også et argument mot Bondevik-regjeringen at man lot seg styre av ideologi da man åpnet opp for at private kunne utføre helsetjenestene og helsekøene dermed ble mindre. Hvem lar seg styre av ideologi når man nekter å kjøpe tjenestene fra private til tross for at helsekøene blir lengre?

Politisk påbud

Dersom prinsippet er dårlig, blir resultatet av å følge det verre. Arbeiderpartiet, med Trond Giske i spissen, har i sin uendelige visdom sørget for at alle politiske partier - Vigrid inkludert - får gratis sendetid i Frikanalen. Uten forstyrrende innblanding fra redaktører og programledere.

I tillegg vil Kulturdepartementet pålegge kabelselskapene å sende kanalen slik at mellom 70 og 80 prosent av landets husstander vil kunne se kanalen før valget. I dag har stortingsflertallet stadfestet forbudet mot politisk fjernsynsreklame.

Alt for å kunne oppretteholde et dårlig begrunnet reklameforbud for politiske partier i kommersielle medier.

Det er bare å ta av seg hatten og gratulere.

Er Røkke satt på plass?

Først gikk Sylvia Brustad ut og var forbanna på Kjell Inge Røkke etter å ha leste overskrifter i avisene om en avtale mellom Røkkes Aker ASA og Aker Solution ASA. Deretter ønsket hun seg avtalen nullstilt. Så bestilte hun en rapport fra Pareto som konkluderte med at Aker Solutions betalte 625 millioner for mye for de nye selskapene. Dernest ser hun bort fra Pareto-rapporten og heller presenterer en rapport fra USB, betalt av Aker Solutions, som sier at her er det ingenting å se, bare kjør videre.

Kjell Inge Røkke seirer på alle fronter, og Sylvia Brustad går ut og sier at hun har satt han på plass. Hva gjør hun når hun skal irettesette ungene sine? Gir dem en kinobillett og penger til godteri?

Aker ingen Brustadbu

Jarle Røberg Larsen står for dagens morsomste bloggpost, der han mener at det er Kjell Inge Røkke som er ferdig som norsk industrieier - ikke partifellen Sylvia Brustad som er ferdig som næringsminister.

Da Brustad gikk fra å være helseminister til næringsminister for å trappe ned lurte Frank Aarebrot på om departementet var blitt en salderingspost. Dette i en regjering som ikke bare ønsker et mer aktivt statlig eierskap, men ønsker mer statlig eierskap i flere bedrifter. Læringskurven ser ut til å være laget etter EUs gamle regulering om krumming av agurker.

På The Kjell Inge Røkke Show i ettermiddag gjorde Norges fremste kapitalist det klart at Aker Solutions ikke er en Brustadbu til tross for at næringsminister Sylvia Brustad gjør så godt hun kan.

Nå - frem med popcornet. Pressekonferanse med Sylvia Brustad. Let the games begin!

Trond Giske som næringsminister?

Da Manuela Ramin Osmundsen måtte gå etter å ha løyet for statsministeren, ble Trond Giske settestatsråd for Barne- og likestillingsdepartementet.

Da Knut Storberget ble sykemeldt etter hijab-bråket, ble Trond Giske settestatsråd for Justis- og politidepartementet.

Da er det vel et tidsspørsmål før Sylvia Brustad blir sykemeldt og Trond Giske blir settestatsråd for Nærings- og handelsdepartementet.

Men hva sier det egentlig om arbeidspresset i Kultur- og kirkedepartementet?