Oversikt, men ikke kontroll

 Regjeringen sier de har oversikt, men ikke kontroll, over den økende kriminaliteten. Selv prioriterer de alt annet enn reell kriminalitetsbekjempelse. Og justisministeren var ikke å se noe sted.

Spalte i Dagsavisen - les her.

Faksimile fra Dagsavisen.

En drittsekk av gangen

Tidligere i år skrev jeg om at jeg har politianmeldt sjikane og trusler ved flere anledninger, noe som genererte en god del oppmerksomhet og debatt, særlig etter en kronikk av Torgrim Eggen. Nå kan jeg glede dere med at en av avsenderne er tatt og dømt for forholdet. 

En av grunnene til at jeg skrev om saken den gang var ikke så mye at jeg var utsatt for det, men fordi jeg kjenner så mange kvinner som har opplevd å få ekstremt truende eller sjikanerende meldinger, og som blir fortalt av politiet at de ikke bør snakke om det i offentligheten fordi det ofte bare blir verre. De som sjikanerer er som trollene på Internett - de vokser av oppmerksomhet og blir bare inspirert til å fortsette sjikanen. Det er mulig at Internett-troll best håndteres ved å ignorere dem. Men jeg mener bestemt at troll i samfunnet bør tas opp og vises frem - fordi de sprekker så sannelig i solen.

Snakk om det. Synliggjør dem. Vis dem frem.

Uakseptabel oppførsel bør slås ned på enten det er Internett, via sms eller i det virkelige liv. Vi legitimerer oppførsel når vi ikke reagerer. Så lenge "uakseptabel" oppførsel ikke har noen konsekvenser, vil de som står bak den bare fortsette og inspirere andre til det samme. Jeg aksepterer det ikke. Det burde ikke du heller.

Det viste seg at mannen sjikanerte mellom 40-50 kvinner på østlandet. Noen kjente, andre ikke fullt så kjente. Dersom man skal tro statistikker over hvor mange kvinner som har opplevd overgrep og voldtekt, så betyr det at det er ganske sannsynlig at den fremmede mannen kan ha sendt grov seksuell sjikane til en som har opplevd å frykte for sitt liv på grunn av et eller flere overgrep. Tål du så vel den urett som ikke rammer deg selv.

I Sverige utviklet taggen #prataomdet på Twitter seg til en kampanje for å snakke om overgrep av ulike slag. Tidligere i høst traff jeg Mia Gundersen som sa at dersom folk hadde forstått hva en voldtekt gjør mot offeret, så hadde vi vært mer sinte, mer opprørte og snakket mer om det.

Seksuell sjikane er ikke voldtekt. Men tåler vi det ene, så tåler vi vel litt til. Når debattene raser om hva som er en voldtekt og om kvinner som sovner på fest også har ansvar så visker vi ut grensene for hva som er akseptabel oppførsel og hva som ikke er det.

Jeg er glad for at mannen er dømt. Jeg fikk spørsmål om jeg hadde bedt om erstatning og svaret er nei. Min tanke var at han skulle få en klar beskjed om at det han holdt på med ikke var greit. Nå angrer jeg litt. Det er som når politiet først bryter opp en slåsskamp på byen og så lar de som slåss gå uten annet enn en pekefinger. Det er gjerne de samme som slåss hver helg. Gi dem en bot på 10 000 hver eneste gang, så har de ikke råd til å gå ut på byen og sentrum blir bedre for oss alle.

Men i denne saken så er det kanskje greit. Å få et navn på mannen hjelper også. Men jeg kommer til å fortsette å anmelde. Hver eneste gang. Gjør verden til et bedre sted gjennom å bekjempe en drittsekk av gangen.

Det føles litt godt!

Fy, Fabian!

Ordfører og partifelle Fabian Stang mener vi må kunne diskutere å "fire litt på prinsippene" for å beskytte jenter mot overfallsvoldtekt, og vurdere lukkede asylmottak for enkelte grupper av asylsøkere. Han følger dermed opp tidligere forslag fra FrP, Arbeiderpartiet og nå nylig Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. For meg, som har bodd på Grunerløkka de siste 13 årene, er den største nyheten at Politiets Fellesforbund faktisk vurderer å låse kriminelle i det hele tatt. Det synes jeg er en god idè, ja, på grensen til banebrytende, fra deres side.

Vi skal aldri "fire på" grunnleggende rettsstatsprinsipper som en "quick fix" på problemer i samfunnet. Selv 48 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo unnskylder ikke forslag om preventive arrestasjoner og internering. Overfallsvoldtektene og kriminelle asylsøkere er to forskjellige saker og må løses ulikt.

En sammensausing av ulike problemstillinger skygger for reelle løsninger som virker, og skaper kun fordommer og utrygghet.

Problemstillingen med kriminelle utlendinger som søker asyl når de blir tatt av politiet kan jobbes med på flere måter. For det første kreve at alle som skal søke asyl i Norge må gjøre det innen 48 timer etter at de kommer til landet. Kan det bevises at de har oppholdt seg i landet lenger enn dette, skal asylsøknaden avslås og hvis personen oppdages som følge av en kriminell handling (f.eks. selger dop langs Akerselva), skal han settes på et lukket asylmottak i påvente på utsendelse. Det burde være mulig å hurtigbehandle alle som først søker asyl etter at de er pågrepet av politiet. Det har lenge vært en antakelse om at spesielt unge menn fra en rekke afrikanske land er i organiserte narkotikanettverk. Ta frontmennene også. Blir dopdealerne konsekvent satt på lukket mottak og sendt ut, vil kosten for å rekruttere og sende mange nok til Norge etter hvert bli så høy at det ikke er lønnsomt. I dag kan kriminelle utlendinger utnytte asylinstituttet slik at kan deale nok dop lenge nok til at nettverket tjener på det.

Til og med Venstre har foreslått en "hurtigfil" ut for kriminelle asylsøkere. Så la oss se på lovgivningen rundt og effektueringen av dette.

Når det gjelder ID-løse, eller papirløse, asylsøkere, bør det skilles mellom de som samarbeider med politiet om avklaring av identitet og de som ikke gjør det. At en som flykter fra egne myndigheter samtidig skal ha pass og papirer utstedt fra de samme myndighetene i orden er et meningsløst krav. DNA-testing kan være aktuelt for begge grupper, men de som ikke samarbeider kan man vurdere om skal inn på lukket mottak.

Når det gjelder overfallsvoldtektene i Oslo så er det faktisk ikke slik at bildet bekrefter at det er "kriminelle asylsøkere" som står bak. Politiets egne rapporter viser et noe mer nyansert bilde (se side 55), her fra voldtektsrapporten for 2010:

"Den etniske profilen varierer innenfor de ulike voldtektstypene, men for samtlige unntatt overfallsvoldtekt er norske gjerningspersoner den største gruppen. Overfallsvoldtektene omhandler imidlertid kun 6 forhold, hvor samme gjerningsmann sto ansvarlig for to (5 unike personer mistenkt/siktet i 6 anmeldelser). I 4 av de seks anmeldelsene (3 unike menn) var gjerningsmannen fra Midt-Østen, i en overfallsvoldtekt var mannen fra Afrika, og i en annen fra Asia. Påstanden om at alle overfallsvoldtekter begås av utlendinger støttes dermed av disse tallene, skjønt basisen for uttalelsen er liten og utvalget spesielt. To av de 5 ulike identifiserte gjerningsmennene bak overfallsvoldtekt var svært unge - under 18 år - og to hadde alvorlige psykiatriske diagnoser.

Dersom man utvider materialet med også de 16 overfallsvoldtektene der personen ikke er identifisert, men gitt et signalement fra offerets side, oppstår et annet bilde: 8 av gjerningsmennene hadde afrikansk/mørkhudet utseende, 5 var vestlige/lyse/nordiske og 4 hadde asiatisk utseende. Hvor mange ulike personer som står bak disse beskrivelsene på gjerningsmennene er usikkert, siden gjerningspersonene bak overfallsvoldtekter har en tendens til å begå flere overgrep."

Med andre ord, vi må arrestere alle menn med afrikansk/mørkhudet, asiatisk eller vestlige/lyse/nordiske utseende, for at dette skulle virke preventivt. I og med at australiere og amerikanere kan blitt tatt for å ha et nordisk utseende, så er det vel bare latin-amerikanske menn som skal få lov å bevege seg fritt i Oslos gater, da?

Vi har 150 000 innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn i Oslo. Si for enkelthets skyld at halvparten, altså 75 000, er menn. Selv om alle de 48 overfallsvoldtektene i år var begått av unike ikke-vestlige menn, så ville med andre ord 74 952 ikke-vestlige menn være uskyldige. Av fjorårets overfallsvoldtekter er det ikke noe som tyder på at det er asylsøkere spesielt som står bak ugjerningene.

Jeg er enig med Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund når han vil låse inn kriminelle asylsøkere. Det er fordi jeg generelt er for at kriminelle skal straffes for at de er, du vet, kriminelle. Det vil ikke kvele noen voldtektsbølge.

Jeg tror på Fabian Stangs engasjement mot voldtekter. Neste gang han vil mene noe om det, kan han jo ringe noen som har lest en rapport eller to om saken (du har nummeret mitt, Fabian), i stedet for å slå tvil om viktige rettsstatsprinsipper. Det rimer dårlig med mer åpenhet, mer demokrati og å bygge Oslo som en enda bedre by. Du takket i sin tid for at ikke alle automatisk stemplet deg som terrorist til tross for at du var hvit mann bosatt på Oslo vest. Den største takken vil vel være å la være å stemple andre på bakgrunn av enkeltfaktorer som egentlig ikke sier noe om hvem de er.
MERK; jeg modererer kommentarfeltet. Min blogg, mine regler. Underbygg påstander med fakta og lenk til troverdige kilder, og du få svar. Alle andre kan stikke over til nettavisene...

Retter baker for smed

De rødgrønne vil straffe den lovlige skjenkenæringen med å redusere skjenking i hele landet med en time fordi noen ikke klarer å oppføre seg ute blant folk. Dersom det ikke virker kan de alltids bare reversere innskrenkingen, sier de. Samtidig som man straffer en lovlig næring for hva et mindretall av publikum gjør, så får ulovlige arrangementer gå uforstyrret - uten skjenkebevilling, branninstrukser, lovlige ansatte og med to fulle utrykninger fra politi og brannvesen. Den lovlige næringen stopper i hvert fall skjenking og musikk når de skal. Det gjør ikke de ulovlige...

Mannen og jeg kom fra ferie i natt, og var hjemme klokken to. Da kunne vi høre det vi trodde var en nabolagsfest gjennom lukkede dører og vinduer, men syntes det var litt merkelig da borettslaget har tatt tak i støy og bråk blant beboerne og dette har vært redusert kraftig. Da det ikke så ut til at festen roet seg, ringte Mannen politiet, som sa at flere hadde klaget, blant annet etter en slåsskamp utenfor. Mannen gikk ned for å se hvor lyden kom fra, og det viste seg at det var et ulovlig arrangement i næringslokaler som ligger midt i beboerområdet. De opererte med dørvakt, og festdeltakerne kom i taxier fra byen. Da klokka nærmet seg tre, kom faktisk politiet. Og ikke bare en bil, men hele syv patruljebiler kom - uten at det sjenerte festdeltakerne på noe vis. Musikken vedvarte og politiet kjørte sin vei. En senere samtale viste at det ikke var på grunn av det ulovlige arrangementet de var der, de prioriterte bare saker som angikk "liv og helse" som de sa. Kanskje saker som angår "liv og helse" kan ha sammenheng med stor ansamling av mennesker på et ulovlig arrangment som skjenker uten begrensninger?

Da brannalarmen gikk en times tid senere, svarte festdeltakerne med å skru opp musikken for å overdøve alarmen. Både politi og brannvesen rykket ut, skrudde av alarmen og gikk igjen. Nok en gang uten å avbryte festen. Festdeltakerne får i hvert fall litt service igjen for skattepengene sine, i motsetning til mine naboer - som jeg nå har fått rik anledning til å observere i bare truser ute på verandaene sine, mens de lurer på om bygningen ved siden av brenner, om musikken blir skrudd ned og ikke minst - om folk i uniform gjør noe.

Her er en video laget på verandaen hos oss ti på ni i morges, med festen i full gang. Dessverre fanger ikke iPhone opp så mye av lyden fra festen, men kjære lesere (de av dere som har lest bloggen lenge): dere vet at jeg ikke er oppe klokka ti på ni en søndags morgen sånn uten videre... at jeg ser mer groggy ut enn vanlig kan tilskrives at vi altså kom hjem til full fest klokka to om morgenen og dette er altså syv timer senere. Jeg tåler en fest i nabolaget, tro meg, det mangler ikke på det, men de private festene tar mer hensyn til naboene enn et arrangement i næringslokaler som gir totalt f... Jeg bor sentralt fordi jeg liker liv og røre, men når politiet selv ser nødvendigheten av å sende syv patruljebiler klokka halv tre natt til en søndag, så er det kanskje ikke bare jeg som er særdeles sart?



Under valgkampen kom en skreddersydd rapport for Statens Institutt for Rusforskning (SIRUS), som "viste" at kortere skjenketider ville gi betydelig mindre vold. Rapporten fikk tidlig sterk kritikk, og det kan virke som om den kjapt ble lagt i en skuff. Men debatten rundt skjenketider er fortsatt ikke skrinlagt.

Jeg har skrevet mye om skjenketider og utelivsvold tidligere. Blant annet viste erfaringene fra 20 norske kommuner som på eget initiativ reduserte skjenketidene at det ikke var grunnlag å slå fast at tidligere skjenkestopp ga mindre vold. Noen steder melder om flere voldstilfeller enn før, noen om færre.

Andre poenger som er belyst er at mens den lovlige delen av næringen må forholde seg til stadig skiftende rammebetingelser, forskrifter og regler, så sørger skiftende regimer for at ulovlige skjenkesteder og arrangementer blomstrer. De trenger jo ikke forholde seg til røykelov, skjenkebevillinger, stengetider, arbeidsforhold, brannforskrifter eller klager på bråk. Den lovlige delen av næringen ønsker faktisk flere kontroller, mer politi og tøffere grep mot useriøse aktører som de må konkurrere med. Det er den seriøse delen som straffes, det er de seriøse som taper, mens de useriøse og/eller ulovlige stedene går fri. En time skjenking utgjør faktisk en forskjell for de lovlige stedene. Det er ikke bare å "reversere" innstramningen, dersom seriøse aktører i mellomtiden legges ned, mens svarte klubber fester i fred.

Her er mer om å straffe bråkmakerne, i stedet for alle nattenæringene. Her er mer om tiltak i andre storbyer som faktisk har fungert.

I skrivende stund har de skrudd av musikken. Festdeltakerne rakk å urinere en gang til på vei ut i barnehagen i bakgården, omtrent samtidig som barn var på vei inn i den for å leke på søndagsmorgenen.

Vi fikk nå kjøpt frokost på Deli de Luca, og er tidlig oppe en søndagsmorgen. Takke faen for det. For det er de som gir faen som vinner, når de som forsøker å drive seriøst straffes.

PS! Dersom du er journalist og likevel ringer politiet for å få ut informasjon om hva som har hendt i natt, så kunne det jo vært gøy å vite hva som førte til at syv patruljebiler kunne prioriteres til Darresgate 20 - i og med at kun saker som berørte "liv og helse" ble håndtert. Jeg har rundt 500 naboer som lurer på det samme...

Oppdatert: VG-journalist Jarle Brenna spør på Twitter om festen var lovlig eller ikke - selv med ambulerende skjenkebevilling skal skjenking opphøre kl 03.00. Videoen ovenfor er fra kl. 08.50 i dag morges. Så kan jeg alltids glede meg over at foreldrene til barna som er ute og leker nå faktisk må passe på ungene sine. Knuste ølflasker og urinering i hele området der ungene leker gjør at det er mindre moro enn vanlig når ungene spiser sand...

Trenger ingen ny voldtektskommisjon

Patricia Kaatee i Amnesty International ønsker en granskingskommisjon for å se på hvorfor 2/3 av alle voldtektsanmeldelser henlegges. Uenig. Vi trenger noen som gidder å gjøre noe med det vi allerede vet.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch satt ned et arbeidsutvalg for å se på hvorfor så mange voldtektsdømte blir frikjent av en jury når de anker saken inn til lagmannsretten. Rapportene fra arbeidsutvalget viste at det ofte er alvorlige mangler i etterforskningen i voldtektssaker, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret (rapport 2):

• rettsmedisinske undersøkelser av offeret er av høyst varierende, og utfyllingen av sporsikringsjournalen av varierende kvalitet, med "vet ikke" og "prøver ikke tatt" som forklaring på felter som ikke var fylt ut (side 42)
• i nesten halvparten av sakene er det ikke gjennomført åstedsundersøkelse som kunne sikret spor, spesielt der tiltalte hevder at seksuell omgang var frivillig (side 43)
• i kun 1/3 av sakene blir det gjennomført ransaking hos siktede (side 45)
• kvaliteten på avhør av siktede i sakene som arbeidsgruppen har gjennomgått har vært variabel, og ofte får siktede legge frem sin versjon uten å bli konfrontert med opplysninger fra fornærmedes forklaring (side 54)

Vi vet med andre ord hva manglene er. Tor-Aksel Busch' svar på utfordringene var å fjerne juryordningen (!?) fordi de frikjenner voldtektsdømte som anker saken.

Enda en kommisjon, utvalg, arbeidsgruppe for å se på saken holder ikke. Vi hadde Voldtektskommisjonen. Vi har arbeidet fra riksadvokatens arbeidsutvalg. Vi trenger noen som følger opp, ikke flere som snakker om det.

Overfallsvoldtekt - hvem tar ansvar?

I går var jeg var i debatt om overfallsvoldtekter med Liebe Rieber-Mohn på et veldig godt seminar på Litteraturhuset arrangert av Antirasistisk senter, Amnesty International og Oslo politidistrikt. Jeg lovet å blogge underlagsmateriale og lenker til publikum. Her er hovedpunktene mine og oppsummering. 

Mitt utgangspunkt er at det ikke er ett svar eller ett tiltak for å kommer voldtekter generelt og overfallsvoldtekter spesielt til livs. Jeg valgte å fokusere på politi, kontroll av nattenæringene, byutvikling, asyl- og flyktningepolitikk og integrering. Men også at voldtekt i seg selv er et samfunnsproblem som må håndteres, ikke bare overfallsvoldtektene. I rekordåret 2009 kom det rundt 18 000 asylsøkere til Norge. Samme året ble det anmeldt 23 overfallsvoldtekter i Stavanger og 21 i Oslo (finner ingen samlet statistikk for hele landet).

Å skylde på asylsøkere generelt for overfallsvoldtekter, som vi vet at stort sett alltid blir anmeldt, er derfor absurd. På seminaret slo man ettertrykkelig fast at vi trenger mer informasjon om hvem som står bak overfallsvoldtektene. Det er også norske statsborgere som voldtar. Etnisitet er ikke nok, fordi 99% + av menn med med samme opprinnelsesland ikke er voldtektsmenn. Har de vært utsatt for traumer? Er psykisk syk? Har fått endelig avslag på asylsøknaden, men er fortsatt i landet - uten mulighet for jobb, inntekt, bolig? Er det noen fellestrekk som gjør at man kan spisse tiltak mot en gruppe som man mener kan være potensielle voldsmenn, eller er de tilfeldige?

Politi og nærmiljøvakter

Tall fra Politiets Fellesforbund avdeling Oslo viser at synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig som befolkningen har økt med 130 000. Nærhet og tilstedeværelse kan i seg selv være forebyggende, men uten aktiv inngripen er ikke dette godt nok. Jeg tror at når folk, ikke bare utlendinger, ser åpen omsetning av narkotika midt i Oslo sentrum så får man et inntrykk av at man kan gjøre hva som helst uten konsekvens, som igjen fører til mer kriminalitet på alle områder. Derfor er generell kriminalitetsbekjempelse også et tiltak i forbindelse med voldtekter generelt. Vi vil med andre ord ha mer aktivt synlig politi i gatene.

Høyre opprettet Bymiljøetaten 1. mai i år (etter vedtak fra i fjor) for å effektivisere håndteringen av blant annet kommunale byrom. Bymiljøetaten vil også operere med "nærmiljøvakter", som skal være synlig tilstede i (bolig)områder der det er synlig omsetning av narkotika etter modell av vekterne som med suksess ble brukt på Grunerløkka. 

Men politi, bomiljøvakter eller initiativ som Aksjon mot Voldtekt/Natteravnene er ikke nok. Det er ikke nok menneskelige ressurser til å være overalt, hele tiden. Dessuten, land som har politi på hvert gatehjørne er ikke land vi liker å sammenligne oss med. Ikke er de spesielt trygge heller...

Kontroll med nattenæringen

Her er Oslo kommune i gang med STAD-prosjektet, et samarbeid mellom kommunen, Oslo politidistrikt og Helsedirektoratet, spesielt rettet inn mot tiltak for nattenæringene i Oslo generelt og skjenkenæringen spesielt, etter modell fra bl.a. København og Stockholm, og er dermed langt på vei for å oppfylle noen av punktene i Arbeiderpartiets program for neste periode (nærmere bestemt strekpunkt 10 - 13). Høyre har lyttet til næringen, blant annet etter at Hilde Charlotte Solheim fra Handels-og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) fortalte Oslo Høyre at "lett å få, lett og miste" er en idiotisk politikk for skjenkeløyver. Den seriøse delen av næringen ønsker strengere kontroll, for å ta de useriøse. Her er ny politikk i ferd med å skrives.

Hanne Kristin Rohde fra Oslo politidistrikt spurte om ikke Høyre også kunne ta rådene fra politiet om å redusere skjenketiden. Vi har lyttet til politiet. Vi har også sett på erfaringene fra 20 kommuner at det er ingen holdepunkter for å slå fast at tidligere skjenkestopp gir mindre vold. Erfaringener fra København og Manchester viser at man med relativt enkle grep kan få redusert utelivsvold, og i Stockholm ble utelivsvolden redusert med nesten 30% på natten etter et prosjekt hvor utestedene, politiet og myndighetene samarbeidet. Et prosjekt som Oslo kommune altså allerede er i gang med. Dette oversatte Liebe Rieber-Mohn til at vi ikke gjør noen ting. 

Les også: Kollektiv straff av nattenæringene  - 11 000 mennesker jobber i utelivsnæringen i Oslo og vil bli direkte berørt av endringer i rammebetingelsene

Er Arbeiderpartiet for eller mot å redusere skjenketiden?

Ifjor stoppet den rødgrønne regjeringen et lovforslag om å redusere skjenketiden på landsbasis til kl. 02.00, noe Knut Storberget hadde vært en sterk pådriver for, men Liebe Rieber-Mohn sa i debatten at Ap var for å redusere skjenketiden i Oslo. I programmet deres står det: "gjøre mer bruk av differensierte skjenketider", noe Høyre allerede har innført, men gjerne vil ha mer av. Men med differansierte, mener de at de skal stenge Oslo kl 02.00?

Byutvikling

Byutvikling er helt sentralt med tanke på å skape trygge byrom. Ikke bare belysning, hvor det i dag ble vedtatt 8 millioner kroner for å få fortgang i arbeidet med belysningsplanen som byrådet fremmet tidligere, men også bygge smartere. En av de tingene jeg frykter i Bjørvikautbyggingen er blant annet Riksantikvarens ønske om enda bredere allmenninger enn det vi har ønsket. Store ubrukte plasser åpner for uønsket aktivitet, men vi ser på blandingen boliger og næringsvirksomhet som cafeer og butikker i første etasje som skaper liv på dag og kveldstid så vi fyller disse plassene med positiv virksomhet.

Med byutvikling tenker jeg også på å trygge gangveier, parker etc slik at man er synlig. Det hjelper lite med flombelysning, dersom gangstien mellom boligbebyggelsen og t-banen er omkranset av en høy hekk for "å gjøre det koselig" - som der mormor bodde før på Trosterud. 

Asyl- og flyktningepolitikk

Med økte ressurser og raskere saksbehandling kan man redusere antall asylsøkere og behov for oppfølging. Som kommunalminister klarte Erna Solberg å redusere antall grunnløse asylsøkere fra å utgjøre 37 prosent av asylsøknadene til 7 prosent, og redusere antall asylsøkere fra 17 000 til 5 000 på få år. Med færre søknader, kan saksbehandlingen gå raskere, noe som er viktig også for den det gjelder. De som tror det er stas å bo på asylmottak i Norge, bør ta seg en tur til ett. Om man ikke er psykotisk massemorder før man kommer hit, så kunne det skjedd med den beste av oss - forholdene tatt i betraktning. Om noe, er det rart at det ikke flere hendelser. Ved endelig avslag bør det sørges for rask utsendelse, da vi har sett flere eksempler på hendelser (voldsepisoder eller voldtekter) begått av mennesker som har fått endelig avslag.

Det ble generelt sagt veldig lite om integrering, men jeg var vel innom viktigheten av å få folk ut i arbeid, snakke norsk og generelt hjelpes inn i en normal livssituasjon så raskt som mulig.

Dette er mer eller mindre hentet fra mitt åpningsinnlegg (men her lenket til kilder), med litt mer under innledningen og skjenkepolitikken til Arbeiderpartiet. Jeg liker dårlig å beskyldt for å lyve, enda mindre å møte påstander om at vi ikke gjør noe og blir dertil forbanna når Liebe Rieber-Mohn tillater seg å si at tidligere byrådsleder Erling Lae snakket mye, men gjorde lite for å trygge byrom i Oslo.

I Rieber-Mohns åpnet med å si at man ikke skulle slå politisk mynt på overfallsvoldtekter, og fortsatte med å gjøre lite annet. Men når det kom til konkrete tiltak, noterte jeg meg kun disse i åpningsinnlegget: 

1. Sikre god belysning

2. Rydde opp i kratt

3. Bruke kvinner som veiledere i områder der de føler seg utrygge

4. For dårlig oppfølging av helsetilbud - bl a psykisk helse

Offensivt? Ikke veldig. Programmet til Oslo Arbeiderparti er jo faktisk bedre. Anbefaler Rieber-Mohn å bla gjennom det ved anledning. Vi jobber med samtlige punkter, i tillegg altså da til STAD-prosjektet, hvor tiltak vil bli satt i gang på høsten, samt mye mer. Enkelte ting får vi ikke gjort før vi sitter i regjering i 2013, som blant annet sikre kompetanseoverføring fra voldtektsmottaket på legevakta i Oslo til voldtektsmottak i resten av landet.

Hun påpekte også at det å bli kalt bitch var krenkende ovenfor alle de som blir kalt bitch og hore hver eneste dag. Les gjerne: Rieber-Mohn tar ikke ansvar -  der jeg kom til skade for å kalle henne nettopp det. Hun var statssekretær for justisminister Knut Storberget, mannen som ba publikum om å komme med forslag til hvilke oppgaver politiet skulle nedprioritere, og som freste da Erling Lae foreslo å bevilge 200 millioner kroner fra Oslo kommune for å få ressurser til aktivt og synlig politi i Oslos gater.

Les også: Det lovløse fellesskapet Det regjeringen ikke liker forbyr de ved lov, det de ikke klarer å håndtere legaliseres ved hjelpesløshet.

Voldtektssaker i rettssystemet 
Hanne Kristin Rode fra politiet syntes jeg ga en forenklet fremstilling av rapporten fra arbeidsutvalget som så på voldtektssaker i rettssystemet da jeg sa at denne viste at det svært ofte var mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret. Igjen - jeg liker ikke bli beskyldt for verken å lyve eller å overforenkle - så her kan du lese mer om rapporten, og det ligger også lenke til selve rapporten der. Men jeg synes jo denne oppsummeringen i rapporten er ganske talende:

"Arbeidgruppen har under sin gjennomgang av de innsendte voldtektssakene funnet svært mye godt politiarbeid. Mange av sakene vurderes til å være grundig etterforsket. Da disse utgjør kun ca. 3-4% av de etterforskede voldtektssakene i den aktuelle tidsperioden, er det imidlertid vanskelig å vite om dette er representativt for kvaliteten på etter forskningen generelt."

Så siden ca 3-4% av de innsendte voldtektssakene viser svært mye godt politiarbeid, så la oss for all del ta utgangspunkt i dem, i stedet for de 96-97% andre, liksom. Det er jo nesten så man går tom for ord.

Kort om PRO-senteret: Det er riktig at det ble foreslått kutt fra H+FrPs side, men forlik med V+KrF sikret bevilgningen. Mistenker at dette er et klassisk "vi kutter bevilgningen her, så KrF+V føler at de får noe". Det burde vi i så fall bare kutte ut, og gi vår fulle støtte til senteret og følge opp med et langsiktig samarbeid. Men det er altså min personlige mening. Flere representanter fra Arbeiderpartiet har ønsket kutt, men Rieber-Mohn garanterte at det kommer ikke hun til å gå inn for.

Oppsummert: Svaret på spørsmålet om overfallsvoldtekter - hvem tar ansvar? Ansvaret ligger hos den som voldtar. Når det gjelder ansvaret for alt som kan gjøres for å trygge byen så er svaret: Oslo Høyre. Vi gjør sikkert ikke nok, og vi kan garantert bli bedre på mange områder, men etter denne debatten er det liten tvil om hvor viljen og styrken ligger.

Dersom det er dette nivået Arbeiderpartiets byrådslederkandidat har tenkt å holde på fremover, så kan jeg si med en gang at jeg stiller til debatt når som helst hvor som helst om nesten hva som helst. Men jeg er ikke en gang kandidat til bystyret. Folk bør virkelig tenke over hvem som bør styre denne byen. Gjør de det heter byrådslederen i Oslo etter valget Stian Berger Røsland. Og takk gud for det.

Dette innlegget er allerede alt for langt, jeg har ikke kunnet dekke alt - kommenter gjerne under, eller send e-post til vampus[a]gmail.com om det er noe som mangler. Er varierende på nett torsdag 16. juni, men vil følge med på kommentarene. Eventuelt oppfølgingsinnlegg o.l tar jeg fredag.

Aksjon mot voldtekt

Innlegg på Høyres landsmøte:

Jeg elsker dere! Takk for at dere passer på oss! Dette var noe av det som ble ropt og sagt til de som deltok på Aksjon mot Voldtekts byvandring natt til forrige søndag der jeg selv deltok.

En av grunnene til mitt engasjement for høyre er Høyres engasjement for trygge lokalsamfunn. En tryggere by og aksjon mot voldtekt er ikke en kvinnesak, det angår oss alle. Eller som gutten bak kassa på seven eleven sa da han ga oss gratis kaffe: jeg har også en søster.

Synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig har byen vokst med 130 000 innbyggere. Da justisminister Knut Storberget satt ved siden av liebe Rieber mohn under valgkampen i 2009 på Grønland og sa "vi skal ta gatene tilbake" tenkte jeg bare en ting: hadde arbeiderpartiet gjort jobben sin hadde vi ikke trengt å ta gatene tilbake.

Det er ingen tvil om at Oslo trenger mer patruljerende politi. Men en tryggere by handler ikke bare om overvåkingskameraer og politi på ethvert gatehjørne.  Vi har alle et personlig ansvar for å bidra til det samfunnet vi lever i. Jeg, som bor på Grünerløkka i Oslo, har ikke tid til å vente på at vi danner regjering i 2013 for å trygge gatene der jeg bor.

I natt så vet jeg at det er flere fra Oslo høyre som blir med å gå på byvandring sammen med aksjon mot voldtekt for å bidra til en tryggere by. De av dere som har anledning er mer enn velkomne til å bli med. 

Å sette handling bak ord er noe som kjennetegner Høyre. Da regjeringen sviktet, satt høyrebyrådet i oslo inn vektere for å få bukt med det åpenlyse narkotikasalget i bomiljøene i på Grünerløkka. Når vi sier at vi skal ta gatene tilbake, så gjør vi det. 

Politikk og politiske prioriteringer påvirker folks hverdag, Høyres politikk påvirker til det bedre. Takk til alle dere som bidrar til å gjøre en forskjell i folks liv.

Udannet ordkrig

Det er vanskelig å være uenig med Oslo Høyres leder, Michael Tetzschner, som i en sms skriver at dannede Høyre-folk ikke bruker ordet "bitch" om politiske motstandere. Selvsagt bør man tilstrebe en god tone i offentlig debatt.

Men en god tone forutsetter også redelighet i forhold til sak. Å legge ansvaret for kriminalitetsbekjempelse i Oslo på Høyre-byrådet når man selv sitter med øverste leder for politiet, er mildt sagt ikke redelig. Høyre-byrådet har ikke bare tilbudt seg å betale 200 millioner kroner for å få mer politi i Oslo, til justisminister Storbergets store forargelse, men sørget også for å få vektere til Grunerløkka for å få vekk dopselgerne som sto i boligmiljøer og dealet dop der barn skulle leke. Det siste skjedde etter at bydelsutvalgets røde flertall, med Arbeiderpartiet i spissen, hadde stemt mot nettopp å få bomiljøvektere for å løse problemet siden politiet ikke stilte opp.

Arbeiderpartiets Saera Khan er Arbeiderpartiets førstekandidat til bydelsutvalget på Grunerløkka, og tror at hun skal bli Grunerløkkas "ordfører". Også hun har gått aktivt ut for kriminalitetsbekjempelse og trygge lokalmiljøer. Vi har stemmetallene i bydelsutvalget om hun er interessert i det.

Liebe Rieber-Mohn kunne ikke møte meg i debatt i Dagsnytt 18 i dag på grunn av Arbeiderpartiets landsmøte. Men jeg kan garantere at om Arbeiderpartiet har lyst til å gjøre kriminalitetsbekjempelse en hovedsak i Oslo før valget, så skal jeg være der. Hver. eneste. gang.

Med den laveste oppklaringsprosenten av alle politidistriktene i Norge, der saker med kjent gjerningsmann blir henlagt "på grunn av bevisets stilling" og antall uniformert politi i gatene bare synker, så ser jeg frem til å høre hvordan Arbeiderpartiet skal løse dette lokalt, når deres justisminister ikke tar grep.

Oslo Høyre har for øvrig vedtatt i sitt program for neste periode så skal vi sette av midler for å kjøpe polititjenester fra Oslo politidistrikt for å sette inn ekstra ressurser i prioriterte områder. Det burde være unødvendig, men når Arbeiderpartiet svikter i regjering, så kan vi ikke sitte å se på.

Politi alene er selvsagt ikke nok. Derfor står det også i Oslo Høyres program at kriminalitetsbekjempelse og forebyggende arbeid må sees i sammenheng med en skole som gir barn og unge muligheter gjennom kunnskap, en sosialpolitikk som behandler og hjelper mennesker tilbake i samfunnet og en arbeids- og næringspolitikk som gir muligheter for alle.

Så er det verdt å notere at VG aldri hadde laget saken om jeg ikke hadde avsluttet med "bitch" i innlegget om at Liebe Rieber-Mohn faktisk har et delansvar for situasjonen i Oslo, og at Dagsnytt 18 heller ikke hadde vært interessert. Det er jo trist om det er det som må til for å få oppmerksomhet om en sak. Politikerne har et ansvar for tonen i debatten, men det har jaggu media også.

Jeg møter Saera Khan og Liebe Rieber-Mohn når som helst og hvor som helst til en saklig og faktabasert debatt om kriminalitetsbekjempelse i Oslo. Jeg har ingenting å skamme meg over. Det har de.

Politi og overgripere - en hemmelig historie

Oppdatert: skjermbilde fra telefonen fjernet inntil videre.

Samme dag som mitt eget parti omfavner både EUs datalagringsdirektiv og Martin Kolberg, skulle jeg vært innom å anmelde nok en sjikane-sak til politiet. Jeg gjør det med jevne mellomrom. Kvinner som opptrer i mediene får nemlig alle ubehagelig meldinger og seksuell trakassering via tekstmeldinger. Vi får bare ikke lov å si det til noen. For, ifølge politiet, da blir det bare verre.

De er som Internett-troll - jo mer oppmerksomhet man gir dem, jo mer sender de av meldinger. Det er alt fra bilder av egen penis til rene tekstmeldinger. Sender man melding tilbake med "du politianmeldes på mandag" får du gjerne to til i samme sjanger.

De vet jo at selv om de politianmeldes så skjer det ingenting. Det er ingen konsekvens og de kan bare holde på. Jeg vet jo selvsagt at de ikke bare sender til meg, men gjerne har en 10-20 jenter på lista som de sender til med jevne mellomrom. Jenter som kanskje blir mer redde og føler mer ubehag enn meg, som egentlig mest synes synd på det jeg forestiller meg er skitne, feite menn som lever triste liv og hvis eneste seksuelle kontakt med kvinner er nettopp disse smsene. Patetisk, ja. På så mange nivåer. Men dette er faktisk overgrep.

En del av disse mennene kommer aldri til å gjøre annet enn å sende smser, men noen av dem kan begå fysiske overgrep dersom de blir tirret. Nok en gang ifølge politiet. Tirret blir de dersom du forsøker å spore dem, ringer fra en annen telefon en stund etter smsen, eller på annen måte konfronterer dem.

På en annen side er det å oute dem vanskelig. De bruker gjerne en separat mobil med et kontantkort, slik at vi ikke finner dem så lett. Dermed kan de holde på. For selv om de vet de blir politianmeldt, så vet de også at politiet gir faen.

Derfor er det så fint at politiet setter kvinnene som mottar disse meldingene i en klassisk Catch 22 som kun tjener politiet selv. Ikke si det høyt for da blir det bare verre. Når man ikke kan si det høyt, får heller ingen vite at politiet gir faen. Når politiet gir faen så kan disse overgriperne bare holde på. Det vet overgriperne. Og ofrene. Og nå også du.

Alternativet kunne jo vært at politiet faktisk gjorde noe med anmeldelsene. Alle som bruker kontantkort må registrere seg i Norge og med tekstmelding og telefonnummer så har man vel skjellig grunn til mistanke, som det så fint heter, for å få ut navn som er registrert.

Fikk tre meldinger i går i samme sjanger som den på bildet. Jeg skal anmelde saken, vel vitende om at den automatisk henlegges - slik de jeg har anmeldt tidligere. Jeg gjør det av prinsipp, fordi jeg nekter å akseptere at kvinner skal finne seg i den typen oppførsel når vi deltar i samfunnsdebatten. De som etterlyser flere kvinner i offentlig debatt kan jo tenke litt over nettopp det. Kjønn, i likhet med hudfarge eller seksualitet, er en ekstra belastning dersom man opptrer i offentligheten. Det vet vi som er der, men kan ikke si det høyt for da får vi det bare verre.

Samtidig påstår politiet at de trenger EUs datalagringsdirektiv for å ta overgripere. Er det rart jeg ikke tror på dem?

PS! Jeg forstår at politiet har bedre til å ta seg til en å følge opp noen simple smser til meg. Fra mine daglige vandringer i byen så vet jeg også at de har bedre ting å ta seg til enn å ta narkodealing på åpen gate, stoppe organiserte bander på Oslo S, etc. De er vel opptatt med å ta bakmennene...

Så gjør jobben deres, da!

Ifølge VG vil ikke politiet har kommunale politistyrker fordi de frykter at det kan bli stor forskjell på polititjenesten i Norge hvis landets kommuner kan opprette egne politistyrker.

- I Norge har det i alle år vært enighet om å ha ett statlig finansiert politi. Dersom kommunene i tillegg skal ha sitt lokale politi, risikerer innbyggerne å bli avhengig av å bo i en kommune med god økonomi for å være sikret et skikkelig polititilbud, sier politimester Anstein Gjengedal.

Nå risikerer innbyggerne å bo i Oslo, som har tilbudt seg å betale for flere politistillinger flere ganger for å få mer synlig politi i gatene, hvor oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet i 2009 var 15,6%. Oppklaringsprosenten for innbrudd var 8%. Er det dette Gjengedal mener er et "skikkelig polititilbud"?

Oslo Høyre vedtok allerede for kommuneprogrammet 2007-2011 å åpne for forsøk med kommunale vekterordninger for å bidra til trygghet, ro og orden i samarbeid med politiet. Men ønsket er et synlig politi som viser nulltoleranse også for hverdagskriminalitet.

Kommunalt politi og vekterordninger blir foreslått når vi ser at regjeringen ikke bryr seg om hovedstaden og politiet svikter sine oppgaver. Som jeg har skrevet tidligere: Vern og sikring av borgernes rett til liv, frihet og eiendom er staten og myndighetenes kjerneoppgaver. Sviktes disse, uthules den demokratiske rettsstatens fundament.

Borgerne spør om politiet bryr seg i det hele tatt. Når åpent narkosalg foregår utenfor døra til Grønland politistasjon kan man jo begynne å lure. Arbeiderpartiets lovløse fellesskap får vokse i fred fordi Gjengedal og hans kollegaer bare går forbi.

Dersom de hadde gjort jobben sin så hadde ikke kommunalt politi vært aktuelt.

Skremme hvem?

Seksjonsleder Hanne Kristin Rohde i vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo-politiet advarer kvinner om voldtektsfare i hovedstaden og er ikke redd for at hun skremmer kvinner unødig med utspillet sitt.

Vi monterer alarm i husene våre og legger ikke mobiltelefoner synlig i bilvinduet. Da må det gå an å tenke preventivt også når det gjelder voldtekter.

Å sammenligne irritasjonen det er å bli frastjålet en mobil med den redsel, smerte og frykt en voldtekt betyr, er rett og slett useriøst. Det legitimerer holdningen om at man kan skylde seg sjøl om det går galt (led Fløyelspikens "Hvem legger skylden på offeret". Dog er det helt legitimt å be kvinner ta forholdsregler mot vold og overgrep, men når man først skal advare om voldtektsfare, kunne man ikke, for en gangs skyld, forsøke på skremme voldtektsforbrytere og ikke bare ofrene?

For kvinner tar forholdsregler. Vi tar taxi hjem. Og blir utsatt for voldtekt fra sjåførene. Vi tar følge hjem. Og blir utsatt for voldtekt av en vi kjenner. Syv av ti voldtektsofre er selv ruspåvirket, men fortsatt er det tre av ti som ikke har drukket og allikevel blir voldtatt. Kort skjørt, langt skjørt, dyp utringning, høyhalset, bare skuldre, boblejakke. Det spiller ingen rolle hvordan vi kler oss. Utsatt for voldtekt er vi, og ofre blir vi.

I rapporten fra Riksadvokatens arbeidsgruppe, som skulle se på etterforskning av voldtektssaker og behandlingen av disse sakene i rettssystemet, avslørte mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte, manglende åstedsgranskning og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret.

Kanskje kunne politiet forsøkt en ny tilnærming? Kanskje politiet kunne forsøkt å skremme overgripere med å si

- fra nå av tar vi alle anmeldelser på alvor
- vi skal foreta en åstedsundersøkelse. Ved. Hver. Eneste. Anmeldelse.
- vi skal sørge for at kvaliteten på den rettsmedisinske undersøkelsen er god nok
- vi skal ikke la mulig gjerningsmann få legge frem sin versjon uten å bli konfrontert med opplysninger fra offerets forklaring
- dømte voldtektsforbrytere som ikke er norske statsborgere blir kasta ut etter endt soning og oppholdstillatelse kan inndras

Kanskje rettsvesenet kunne tatt sakene på alvor og hevet minimumsstraffen for voldtekt og overgrep?

Kanskje man rett og slett skulle skremme overgripere ved å øke sjansen for at de blir tatt og øke straffen for et ødelagt liv? Kanskje?

Les også: Udekket kjøtt

Kanskje politiet også kunne begynne å skremme unge menn som skal på byen. Det er de som er mest utsatt for vold på offentlig sted og såkalt "uprovosert vold". Hvorfor får de aldri beskjed om å ta forholdsregler, drikke mindre, unngå steder der man kan blir utsatt for bråk?

For vi kvinner er sørgelig klar over at vi er potensielle ofre når vi går ut. Vi vet også at voldtektssaker ikke blir etterforsket og at overgriperen som regel går fri. Det er en av grunnene til at vi ofte lar være å anmelde sakene.

Vi er allerede skremt.

Heidi Helene Sveen skriver også utmerket om saken, det gjør også Cracked actor...

Oppdatert: Skal i debatt om saken mot sluggeren Curt A. Lier på Radio Norge mellom 18 og 18:30 i dag.

Kollektiv straff av nattenæringene

Dette innlegget sto på trykk i Aftepoften Aften i går (enda ikke på nett, så da tillater jeg meg å publisere det her - med lenker). Hadde Venstres nestleder Ola Elvestuen lest dette først hadde han kanskje gjort det noe bedre i debatten på Dagsnytt 18 i går.

Straff bråkmakerne!

Avholdsmannen Knut Storberget har foreslått en felles statlig leggetid for å redusere voldsepisoder i forbindelse med skjenkesteder. Sammen med Statens institutt for rusmiddelforskning anser han det for bevist at jo mer liberale skjenketider, desto mer vold og skader. Politimesterne i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen ser ut til å være enige. De ønsker ikke å bruke ressurser på fulle folk og bråk på byen og vil derfor stenge alle landets utesteder en time tidligere.

Dermed vil politi og myndigheter gå inn for en kollektiv avstraffelse av alle næringer som opererer om natten, samt det store flertall av borgerne som nyter av disse uten å være andre til bry. Bråkmakerne får i verste fall tilsnakk av politiet før de sjangler videre og kan starte bråk et annet sted. Hvorfor straffes ikke de?

I Danmark erkjenner de at problemet med vold og rus kan være knyttet sammen, men at det er mer sammensatt. De har redusert volden knyttet til utesteder på samme måte som vi gjorde i Oslo på begynnelsen av 90-tallet - nemlig ved fokusert innsats i sentrum. Det danske justisministeriet skriver i en rapport at danskenes risiko for at bli utsatt for kriminalitet i form av tyveri, hærverk eller vold har falt markant de seneste årene. De samme erfaringene har man også hatt i Manchester, der antall alvorlige voldshendelser ble redusert med over 12 % etter at de satte i gang tiltak for å håndtere en åpen by (cachet tiltaksraport).

Forskjellen på tilnærmingen i Danmark og Storbritannia er at i disse landene anerkjenner nattnæringene som en viktig del av et åpent samfunn. Det er nemlig ikke bare utelivsbransjen som rammes av reguleringskåte politikeres styringstrang og politiets fraskrivelse av ansvar. Trenden har lenge gått mot 24-timers samfunnet, der ikke bare utesteder og drosjer sørger for liv, men kiosker, bensinstasjoner og selv treningssentre holder natteåpent. Verken politi eller myndigheter ser ut til å ville tilpasse seg samfunnsutviklingen. Er det rimelig at næringer som betaler skatt ikke skal få samme tjenester fra det offentlig fordi de har åpent utenfor kontortiden?

Når synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig som befolkningen har økt med 130 000 og kriminaliteten eksplodert, så kan man undres på om ikke voldsepisoder heller har sammenheng med politiets bemanning. Tidligere var det slik at Natteravnene understøttet politiets tilstedeværelse i bybildet. Nå ser det ut til å være omvendt. Regjeringens løsning er å stenge hele utelivsbransjen i Norge en time tidligere. Politiet selv mener det er ikke er manglende håndtering av de som skaper problemer, men at uteliv og skjenking i seg selv er problemet. Dermed skal alle kollektivt straffes fordi et fåtall lager bråk.

Politi og myndigheter kunne heller lært av Manchesters ”City Centre Safe”-prosjekt, der målsettingene var å samarbeide med utelivsbransjen for å bedre bransjens egen håndtering av skjenking og sikkerhet, redusere antall alkoholrelaterte voldsepisoder i sentrum, samt redusere ordensforstyrrelser i Manchester sentrum på grunn av fyll og bråk. Dette skjedde blant annet ved et oppdatert regelverk som ga politiet hjemmel til å gripe inn før episoder fikk tid til å utvikle seg. Samtidig ble det opprettet et team av godt synlig, uniformert politi som patruljerte gående i sentrum, ved knutepunkter for offentlig transport og taxi, samt typiske forsamlingssteder der det lett oppstår bråk. Mange av de samme tiltakene har med hell vært utprøvd i Danmark, for ikke snakke om millionbyer som London og New York.

Politiet har hjemmel til å arrestere og fengsle ”den som på offentlig sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel”. Dette er ekstremt ressurskrevende og vil dessuten føre til at politifolk må forlate sin post for å følge bråkmakerne til arresten. Politiet burde derfor ha mulighet til å skrive ut klekkelige bøter til de som skaper bråk og er innblandet i voldsepisoder på byen. Når man i andre byer i Norge straffer urinering på offentlig sted med bøter opp til 4000 kroner, burde det være mulig å straffe de som ”forstyrrer ro og orden” med samme mynt.

Utelivsnæringen, inkludert hotell- og restaurantbransjen, er en av de næringene som raskt får merke økonomiske nedgangstider. De siste årene har det vært en sterk økning i antall betalingsanmerkning og konkurser i næringen. En time gjør faktisk en forskjell for en bransje som til stadig får endrede rammebetingelser fra myndighetene. Dersom man ønsker at bransjen skal drives av seriøse aktører som følger lover og regler, må myndighetene bidra til å gjøre det lettere for nettopp de seriøse å drive sin virksomhet.

Nattnæringene har like stort krav på beskyttelse som de som i hovedsak driver sin virksomhet på dagtid. Straff de skyldige, ikke legitime virksomheter og det store flertall som trives og ønsker å bo i en åpen og levende by.

-----------

Les også: Erfaringene fra 20 kommuner viser at det ikke blir mindre vold med tidligere stengetider

Ikke mindre vold av statlig leggetid

Avholdsmannen Knut Storberget har foreslått en felles statlig leggetid for å redusere voldsepisoder i forbindelse med skjenkesteder. Ifølge innsalget fra Arbeiderpartiet til Aftenpoften i forbindelse med saken ifjor har voldsepisoder falt med 30% i Trondheim. Etter bare åtte måneder mente Arbeiderpartiet at dette er en "varig nedgang" til tross for at tallene kom under finanskrisen, da det var en generell nedgang i salg av alkohol ute.

Nå viser erfaringen fra 20 kommuner at det er ingen holdepunkter for å slå fast at tidligere skjenkestopp gir mindre vold. I Bergen er den eneste effekten av tidligere stengning at antall voldsepisoder faktisk har gått opp, men at tidspunktet for volden er blitt forskjøvet tilsvarende.

Som jeg har skrevet tidligere - det blir ikke mindre vold av større begrensninger på åpningstiden. Skal man bekjempe vold og bråk, må politiet gjøre en innsats i sentrum og forholde seg til at vi lever i et døgnåpent samfunn der også nattenæringene har krav på at myndighetene stiller opp og gjør jobben vi betaler skatt for at de skal gjøre.

Da må de ta de som faktisk bråker på byen, ikke kollektivt straffe legale virksomheter og det store flertall av befolkningen som er ute og hygger seg uten å være andre til bry.

Utesteder straffes, voldsmenn går fri

VG skriver at politiet vil ikke etterforske en av landets mest kjente tv-fjes for vold, etter at anmeldelsen mot mannen ble droppet. Saken får mer oppmerksomhet på grunn av tv-fjeset, enn det som egentlig er hovedproblemet; det får ingen konsekvens når folk truer med eller utøver vold på byen. Når denne typen oppførsel aldri får en konsekvens så burde man ikke undre seg over at vold og bråk blir et vedvarende og økende problem.

Regjeringens løsning er å stenge hele utelivsbransjen i Norge en time tidligere. Politiet selv mener det er ikke er manglende håndtering av de som skaper problemer, men at uteliv og skjenking i seg selv er problemet. Dermed skal alle kollektivt straffes fordi en fåtall lager bråk og får gå fri.

Nattelivsnæringene har like stort krav på beskyttelse som de som i hovedsak driver sin virksomhet på dagtid. Det er ikke bare utestedene som straffes, men drosjenæringen, døgnåpne kiosker og andre legitime virksomheter med tusenvis av ansatte.

Myndighetene lar altså bråkmakerne gå fri, men straffer de som driver lovlige virksomheter. Bøtelegg heller alle som lager bråk så kraftig at de lærer å oppfører seg.

Det lovløse fellesskapet

Forbudt ved lov, legalisert ved hjelpesløshet.

Justisminister Knut Storberget sier til Dagbladet i dag at det må jobbes hardere for å få tatt bakmennene og at politiet må prioritere. Fra et parti som ikke legger fingrene mellom for å regulere folks hverdag og liv gjennom påbud og forbud, høres det unektelig litt merkelig ut. At politiet svikter sine kjerneoppgaver - å sikre liv, frihet og eiendom - når de stadig vekk blir pålagt nye oppgaver burde ikke overraske noen. Forbudet mot prostitusjon, en kampsak for mange i Arbeiderpartiet og SV, blir nå i prinsippet legalisert. Det samme blir narkotikasalg, tigging og utelivsvold.

Argumentet er at de skal ta de store fiskene. Men det blir bare flere store fisker, jo flere små de kan leve av. Samtidig sender man signaler til barn og unge som går forbi khattyggende menn i arbeidsfør alder på Grønland og som ser åpenlys omsetting av narkotika i nærmiljøet sitt om at det er greit. Man kan bryte lovverket uten at det får noen konsekvens. Respekten for lov, orden og myndigheter forvitres, samtidig som at terskelen for å selv bli en del av Arbeiderpartiets nye lovløse fellesskap senkes. Når det blir mer lønnsomt og enklere å slippe unna med kriminelle handliger enn å få og leve av en vanlig jobb, så vil flere velge enkleste motstands vei.

Under valgkampen i fjor inviterte Arbeiderpartiet til et "ta gata tilbake"-møte på Grønland, næringsrepresentant for næringsinteressene på Grønland, Marit Voldseth, kunne fortelle at narkolangerne brukte brevvekten på Grønland postkontor til å veie ut stoffet til kjøperne. Reaksjonen fra politiet når ansatte ringte for å be om hjelp var "Ja, er det forbud mot å veie noe annet enn brev, da?"

Videre fortalte Voldseth om små butikker og næringsvirksomhet som ikke lenger orket å kjempe mot ran, butikktyveri, vold og trusler i området og flyttet ut. Dette skjer altså tohundre meter fra Grønland politihus. Storberget satt ved siden av og nikket til det Voldseth hadde å si, og sa at sånn skal det ikke være. Mon det.

Den svarte økonomien trenger ikke ta hensyn til arbeidslivsbestemmelser, åpningstider, butikkkvadratmeter, pensjonsforlik, lønnsoppgjør eller LOs sommerpatrulje. Den blomstrer fritt når den møter få hindringer på bekostning av lovlydig næringsvirksomhet. Den rekrutterer lett, når konsekvensene for lovbrudd er minimale. Storberget har nå sittet som justisminister i en flertallsregjering i fem år. I de fem årene har det lovløse fellesskapet vokst seg sterkere.

Det regjeringen ikke liker forbyr de ved lov, det de ikke klarer å håndtere legaliseres ved hjelpesløshet.

Les også: Glemt i soningskø, slipper fengsel og Drapsdømt tok kollektivtrafikk

Vår syke rettsstat

Dersom de som rammes av kriminalitet opplever at det som en dobbel urett - at de først blir utsatt for kriminalitet og deretter oversett av politi og rettsvesen, så utgjør dette et svært alvorlig demokratisk problem.

Dagbladet følger opp saken der professor og lærer ved Politihøyskolen, Paul Larsson, sier at kriminalitet kan lønne seg for de rike og mektige. En merkelig vinkling. Ifølge politiet var oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet i 2009 på 15,6%. Kriminalitet lønner seg ikke bare for de rike og mektige. Kriminalitet lønner seg i Norge. Punktum. Skal man se på skjevheter i systemet, bør man like gjerne se på hvem som i hovedsak rammes av kriminelle handlinger.

Økonomisk kriminalitet utgjorde 2,6 prosent av alle anmeldte forbrytelser i første halvår 2010 (rapport fra politiet - pdf) og rammer først og fremst selskaper eller organisasjoner. Vinningsforbrytelsene utgjør 57,5 prosent og rammer vanlige folk - deg og meg.

Man skal på ingen måte ta lett på økonomisk kriminalitet. Svarte penger utgjør rundt 15% av totaløkonomien i Norge, ca. 360 milliarder kroner, og går blant annet går med til å finansiere organisert kriminalitet og lysskye miljøer. Det er viktig at arbeidet prioriteres og at politiet har ressurser og ikke minst kompetanse til å etterforske avansert økonomisk kriminalitet. Ingen er uenig i det.

Men når den kriminaliteten som rammer folk flest har lavest oppklaringsprosent, så gjør det noe med vår tillitt til politi og myndigheter. Når tyveri og innbrudd med tap av verdier på under hundretusen kroner ikke etterforskes, så er det det som er klassejustis. For de som rammes av innbrudd (kun 8% oppklares i Oslo) vil tap av verdier for 80 000 kroner svi mer for de som har lite fra før, enn om større verdier blir tapt i et hushold som også besitter større bankkonti og flere verdifulle gjenstander. Det er klassejustis, det.

For meg er det irrelevant om de som begår lovbrudd er rike eller ikke, så lenge de blir tatt. Vi ser en økning i vinningskriminalitet, innbrudd og grove ran - organisert kriminalitet fra øst-europa, som inkluderer alt fra organiserte lommetyverier i Oslo sentrum til innbruddsraid rundt om i landet. Bandene avskrekkes på ingen måte av verdens beste soningsforhold.

Riksrevisjonen har slaktet politiets innsats mot organisert kriminalitet, og Politiets Fellesforbund mener politiet prioriterer de enkleste sakene. I dag sier professor Per Ole Johansen ved Universitetet i Oslo at manglende etterforskning av økonomisk kriminalitet fører til flere lovbrudd. Han mener dessuten å vite at mange i finansmiljøene følger med på politiets kapasitet og fristes til å begå kriminalitet når de ser at det er liten sjanse for å bli tatt.

Det er jo ikke utenkelig at den samme mekanismen også gjelder annen type kriminalitet. Når vinningskriminalitet, som lommetyverier og innbrudd, blir nedprioritert, så tar det ikke lang tid før organiserte kriminelle utnytter dette. Når salget av det narkotiske stoffet khat foregår åpenlyst på Grønland i Oslo, så er det ikke utenkelig at narkotikasalg generelt også øker. Samtidig slites lovlydige borgeres tillitt til myndigheter og rettsvesen.

Vern og sikring av borgernes rett til liv, frihet og eiendom er staten og myndighetenes kjerneoppgaver. Sviktes disse, uthules den demokratiske rettsstatens fundament. Dersom de som rammes av kriminalitet opplever at det som en dobbel urett - at de først blir utsatt for kriminalitet og deretter oversett av politi og rettsvesen, så utgjør dette et svært alvorlig demokratisk problem. Da hjelper det lite med en justisminister som skryter av at vi også uthuler rettsstaten i motsatt ende, nemlig ved å fjerne prinsippet om likhet for loven gjennom å forskjellsbehandle østeuropeere i det norske rettssystemet.

Symptomene på en syk rettsstat er altfor alvorlige til at debatten om den reduseres til nok en riking-debatt.

Nedslående politi

Politiets manglende ressurser gjør at de heller ikke i år kommer til å slå ned på organisert kriminalitet,voldtekt, overgrep, vold, innbrudd drikking i Oslos parker. Dette reagerer lederen i Forbund mot Rusgift, Knut T.Reinås på. Han sier til Aftenpoften:

Vi mener politiet bør slå ned på alkoholbruk i parken på samme måte som de slår ned på narkotikabruk.

Det er jo nettopp det de gjør...

Virker politiarbeid forebyggende?

Det er ikke alle deler av politiet som står hjelpeløse i kampen mot hardkokte kriminelle siden Norge ikke har innført datalagringsdirektivet. Neida. I dag har trafikkpolitiet i Oslo gjennomført beinharde aksjoner mot borgere som sykler på rødt. Politiførstebetjent Glenn Berg, som leder aksjonen, sier til Aftenposten:

– Jeg tror at mange syklister ikke er klar over at de anses som kjørende, akkurat som bilister. Og så er det noen som tror at politiet ikke bryr seg.

Hvordan folk kan ha fått oppfatning om at politiet ikke bryr seg er et mysterium. At kun 15% av anmeldte saker i Oslo blir oppklart og at politiet ikke etterforsker innbrudd og tap av verdier under 100 000 har sikkert ikke noe som helst med saken å gjøre.

- Derfor er det viktig å ha disse aksjonene. Syklister er ofte den tapende part i trafikkulykker. Med slike aksjoner kan vi også forebygge ulykker, påpeker Bergh.

Vet ikke jeg, men kanskje politiaksjoner rundt Jernbanetorget, Akerselva og Grønland - der narkotika omsettes fritt og organiserte tyver herjer - kanskje kunne forebygge for eksempel , tja, kriminalitet?

Det låter kanskje dumt for de som kan dette her - politiet og sånn - men funker det på samfunnsborgere som sykler på rødt, så kan det jo hende det funker på andre også. Bare en tanke...

Saken henlagt

I forbindelse med 8. mars har Amnesty publisert en delrapport om voldtekt og menneskerettigheter i Norden, basert på den omfattende rapporten "Case closed" fra 2008. Som vi stadig vekk får bekreftet prioriteres ikke overgrep og voldtekt av politiet. Selv er jeg ingen tilhenger av å basere argumentasjon på mørketall, da disse viser seg å være vanskelig etterprøvbare. Men heldigvis - eller dessverre - trenger vi ikke gjette oss til hvor ille det egentlig er, for antall faktisk anmeldte voldtekter øker og flere overgrepssaker blir anmeldt til politiet. Av de 222 kvinnene som oppsøkte voldtektsmottaket på Legevakten i Oslo i 2001 , anmeldte bare 67 av dem forholdet til politiet. Oppdatert kilde for dette mottas gjerne.

Slike saker har lav status og ditto prioritering hos politiet, enten det er overgrep mot kvinner eller barn. Riksadvokat Tor-Aksel Busch satte ned en arbeidsgruppe for å se på hvorfor over halvparten av voldtektsdømte som anker, blir frifunnet av juryen i lagmannsretten. Arbeidsgruppens rapport viser at det som regel skyldtes mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret. Konklusjonen var å fjerne juryordningen. Vi velger altså å uthule rettsikkerheten for å bøte på manglende engasjement fra politiet.

Av de sakene som faktisk blir anmeldt, kommer kun rundt 10% opp i rettsvesenet. Av disse igjen blir rundt halvparten dømt, for halvparten av de igjen frikjent i lagmansretten.

Amnesty internationals rapport applauderer likestillingen i de nordiske landene, men viser at når det gjelder voldtekt og overgrep så er det bråstopp.
- Om du har blitt voldtatt eller utsatt for seksuelle overgrep i ett rikt eller fattig land har ingen betydning. Sjansene for at overgriperen stilles innenfor en rett er små, sier Widney Brown, sjef for Amnestys avdelning for internasjonal rett.

At antall overfallsvoldtekter øker, og at flertallet av disse i Oslo er begått av menn med en annen landbakgrunn enn norsk, brukes ofte av innvandringsmotstandere som et argument mot innvandring. Men det norske politi og rettsvesen behandler altså overgrep mot kvinner ganske likt som i land vi ikke liker å sammenligne oss med. Kanskje det heller er det som er problemet?

Seksuell sjikane henlegges før blekket på anmeldelsen er tørt. Er det reell likestilling i 2010 når anmeldelser av overgrep og voldtekt som oftest henlegges uten etterforskning?

Politiets prioriteringer

På Høyres seminar om ny teknologi og bekjempelse av overgrep mot barn idag ble undertegnede i debatten beskyldt for å støtte overgrep mot barn, mistenkeliggjort for ikke ville gi politiet ressurser og kalt amatør - av politiets representanter både i panel og fra salen. Dette samtidig som de anklaget motstanderne av datalagringsdirektivet for å tabloidisere debatten og gjøre den useriøs.

En gylden regel innen debattteknikk er at man aldri skal være sint på talerstolen, eller bli sint i debatten. Det ser aldri bra ut i debatter, hodet slutter å fungere og argumentene blir dårligere. Jeg ble ikke sint. Jeg ble eitrendes forbanna.

Hvis vi ser bort fra at politiet henlegger overgrepssaker nesten før blekket er tørt på anmeldelsen - det vil si - dersom de i det hele tatt tar seg bryderiet med å ta imot anmeldelsen, så har ikke overgrepssaker prestisje internt i politiet.

En arbeidsgruppe har evaluert politiets etterforsking seksuelle overgrep mot barn begått av mobile overgripere. Rapporten er en knusende dom over politiets manglende etterforskning og oppfølging av overgrepssaker. Når politiet fremstiller datalagringsdirektivet som det eneste saliggjørende i deres utrettelige jakt på pedofile, så må det føles som et nytt overgrep av alle de som har forsøkt å anmelde eller har anmeldt og fått henlagt sine saker hos politiet.

Nedenfor beskriver moren til en overgrepsutsatt gutt møtet med politiet i et politiavhør (side 12) - historien er dessverre ikke unik.

Da forsøkte hun og hennes mann å ringe politikammeret for å anmelde saken. Politiet syntes ikke det var viktig nok, og var ikke interessert. Mandag morgen ringte mannen hennes lensmannskontoret. De syntes heller ikke saken var viktig nok til å ta imot en anmeldelse. De sa at de ville ringe tilbake, men det gjorde de ikke. Mannen hennes ringte tilbake flere ganger, men det var ingen som hadde tid til å snakke med han. Ca kl 15 reiste han selv innom lensmannskontoret fordi han syntes hendelsen burde anmeldes. Da hadde heller ikke politiet tid fordi de skulle hjem. De hadde heller ingen interesse av å snakke med fornærmede.

To helger etter hendelsen hoppet deres lille valp gjennom hekken og på en dame i nabohuset, mens vitnes datteren passet på den. Samme kveld fikk hun og familien besøk av to uniformerte tjenestemenn som ba om å få snakke med vitne og skrev anmeldelse i saken. Da hadde de tid.

Jeg er villig til å gi politiet mer ressurser. Men de burde være ekstremt ydmyke i debatten om både ressurser og innføringen av datalagringsdirektiv så lenge den interne prioriteringen er som den er. Hadde vi satt spørsmålsstillingen på hodet og spurt om hvilke verktøy politiet trenger for å kunne ta overgripere på nett, er jeg ganske overbevist om at vi ville kommet frem til virkemidler som er langt mer målrettede og dermed effektive - ikke en generell lagring av trafikkdata av elektronisk og telefonisk kommunikasjon av nær fem millioner mennesker.

Dersom politiet er villige til å lyve, vrenge og vri på debatten, samt komme med grove anklager om at de som er mot datalagringsdirektivet dermed støtter overgrep mot barn, så blir jeg enda sikrere i min sak om at direktivet kan gi dem et maktmiddel de ikke bør få tak i.

De kan jo begynne med å etterforske de sakene som faktisk blir anmeldt.