Hvis ikke dette er overvåking, hva er overvåking da?

Staten lanserer i disse dager en ny tjeneste som gjør at myndighetene kan bestemme hvem du får ringe til fra din mobiltelefon, og når mobilen kan brukes. Staten får også muligheten til å undersøke hvor du til en hver tid befinner deg. Tjenesten er et ledd i en kampanje for å gjøre samfunnet tryggere og bidra til at politiet lettere kan hjelpe deg der du er om det skulle skje noe. I en undersøkelse om tjenesten svarte flertallet av de spurte at de var positive til tjenesten og følte seg tryggere når de var alene.

Tjenesten har fått kritikk for å være et inngrep i enkeltmenneskets personlige frihet, men myndighetene avviser kritikken.
- Dette er på ingen måte overvåking eller bevegelseskontroll, hevder de.

VG skriver i dag om mobiltjenesten Bipper, som gir foreldre adgang til å overvåke sine barns mobilkommunikasjon og bevegelser. Det er faktisk ingen grenser for hvor langt man vil gå dersom man bare kan "redde ett barn". Spørsmålet som presser seg frem er hvem barnet etter hvert vil reddes fra. Vil de barna som opplever at foreldrene til enhver tid vet hvor de er og hvem de er i kontakt med vokse opp til å bli sunne, friske voksne som evner å ta gode avgjørelser basert på egne erfaringer og evne til risikoanalyse? Vil de utsette seg selv for mer risiko - vel vitende om at noen vet hvor de er og i håp om at noen derfor vil redde dem ut av situasjonen?

Har ikke barn - i likhet med voksne - behov for å slippe unna foreldrenes kritiske blikk og utfolde seg selv og utfordre sine egne grenser for nettopp å lære både seg selv og samfunnet rundt å kjenne?

Kunne det tenkes at de foreldrene som er redde for at noe skal skje med barna deres, først og fremst bør forby kontakt med fedre, onkler, bestefedre og venner av familien - da overgrep og misbruk først og fremst skjer i nær familie? Eller ønsker man å sjekke at barna ikke er i kontakt med hjelpeapparat slik at overgrepene kan fortsette?

Er ikke overvåking av barn et overgrep i seg selv? Er det mulig å kalle kommunikasjonskontroll og bevegelseskontroll noe annet enn nettopp det? Og hva skjer den dagen systemet hackes og all informasjon om hvor barna til enhver tid befinner seg havner hos noen som ikke burde hatt det?

Hva om myndighetene innførte en slik tjeneste for hele Norges befolkning og kalte det datalagringsdirektivet og sa det var for vårt eget beste?

Hvis ikke dette er overvåking, hvordan i alle dager definerer man overvåking da?

Totalitært rødgrønt elevregister

--
Nasjonale prøver og kartlegging av kunnskap ville de ikke ha, men tvungen registrering av sosiale og helsemessige forhold, religiøs oppfatning, seksuell legning og etnisk tilhørighet, er ikke bare i orden. Det skal visstnok bidra til "utvikling av lærerens tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev, skolens tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elevgruppe og skoleeieres tilrettelegging for den enkelte skole."

"Det mest personinngripende register vi noen gang har sett i norsk historie", sier Datatilsynet i sin høringsuttalelse og advarer sterkt mot å opprette et slikt elevregister.

En av fem går ut av den norske enhetsskolen som funksjonelle analfabeter - det vil si at de ikke kan lese og forstå en middels krevende tekst, men kan skrive navnet sitt. Hver tiende elev sier at de føler seg mobbet av læreren.

Å legge til rette for individuell læring er ikke det samme som å kartlegge barn og ungdoms seksualitet og religiøse oppfatning. Spesielt ikke i et register som skal oppbevare dataene i flere tiår for å kunne se dem i "et livslangt perspektiv". På en annen side - i regimer som har funnet lignende registre nyttige, så har "livslangt" vært betydelig kortere enn forventet naturlig levetid.

Les høringsnotatet.
Les Bent Høies reaksjon. Meld deg inn i Facebook-gruppen mot elevovervåking.
--