Ikke mindre vold av statlig leggetid

Avholdsmannen Knut Storberget har foreslått en felles statlig leggetid for å redusere voldsepisoder i forbindelse med skjenkesteder. Ifølge innsalget fra Arbeiderpartiet til Aftenpoften i forbindelse med saken ifjor har voldsepisoder falt med 30% i Trondheim. Etter bare åtte måneder mente Arbeiderpartiet at dette er en "varig nedgang" til tross for at tallene kom under finanskrisen, da det var en generell nedgang i salg av alkohol ute.

Nå viser erfaringen fra 20 kommuner at det er ingen holdepunkter for å slå fast at tidligere skjenkestopp gir mindre vold. I Bergen er den eneste effekten av tidligere stengning at antall voldsepisoder faktisk har gått opp, men at tidspunktet for volden er blitt forskjøvet tilsvarende.

Som jeg har skrevet tidligere - det blir ikke mindre vold av større begrensninger på åpningstiden. Skal man bekjempe vold og bråk, må politiet gjøre en innsats i sentrum og forholde seg til at vi lever i et døgnåpent samfunn der også nattenæringene har krav på at myndighetene stiller opp og gjør jobben vi betaler skatt for at de skal gjøre.

Da må de ta de som faktisk bråker på byen, ikke kollektivt straffe legale virksomheter og det store flertall av befolkningen som er ute og hygger seg uten å være andre til bry.

Utesteder straffes, voldsmenn går fri

VG skriver at politiet vil ikke etterforske en av landets mest kjente tv-fjes for vold, etter at anmeldelsen mot mannen ble droppet. Saken får mer oppmerksomhet på grunn av tv-fjeset, enn det som egentlig er hovedproblemet; det får ingen konsekvens når folk truer med eller utøver vold på byen. Når denne typen oppførsel aldri får en konsekvens så burde man ikke undre seg over at vold og bråk blir et vedvarende og økende problem.

Regjeringens løsning er å stenge hele utelivsbransjen i Norge en time tidligere. Politiet selv mener det er ikke er manglende håndtering av de som skaper problemer, men at uteliv og skjenking i seg selv er problemet. Dermed skal alle kollektivt straffes fordi en fåtall lager bråk og får gå fri.

Nattelivsnæringene har like stort krav på beskyttelse som de som i hovedsak driver sin virksomhet på dagtid. Det er ikke bare utestedene som straffes, men drosjenæringen, døgnåpne kiosker og andre legitime virksomheter med tusenvis av ansatte.

Myndighetene lar altså bråkmakerne gå fri, men straffer de som driver lovlige virksomheter. Bøtelegg heller alle som lager bråk så kraftig at de lærer å oppfører seg.