Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

fredag, mai 24, 2019

Endelig knakk hun

En liten kvinne, omgitt av mange små menn. Kanskje er hun større en vi tror.

Jeg beundrer Theresa Mays sko, men ville aldri vært i dem.

Theresa Mays stemme som knekker på slutten av talen der hun annonserte sin avgang, er det mest etterlengtede i britisk politikk på tre år. Sjelden har en statsminister stått så steilt mot stormen av kritikk, angrep og generell misnøye fra alle kanter. Så valgte hun å ta den begredelige jobben med å forsøke å rydde opp etter et kobbel av uansvarlige, selvhøytidelige menn som satte egne egoer foran partiets og landets interesser. David Cameron, som etter sigende plystret av lettelse på vei inn døra i nummer 10 etter å ha annonsert sin avgang, har om ikke annet hatt anstendighet til å også trekke seg ut av offentlig debatt. Om hun ikke kommer til å ruve i britisk politisk historie, så er hun en imponerende figur sammenlignet med sin forgjenger.

Få er forunt å høre hva som vil bli sagt om seg selv i sin begravelse. Unntaket er mennesker hvis ettermæle blir skrevet i det øyeblikket de fratrer en posisjon de har hatt. Det tok ikke lang tid før reaksjonene på Theresa Mays avgang kom. De er like splittet som hennes eget parti, men de fleste anerkjenner likevel at hun har rakrygget stått opp for det hun mente var nasjonens beste.

Det er en umulig oppgave å kombinere ønsket om utmeldelse og samtidig beholde dagens adgang til det indre markedet. Det verken britiske brexitere eller norske EU/EØS-motstandere forstår, er at denne adgangen forutsetter at alle har like konkurransevilkår. At alle følger de samme spillereglene, direktivene og reguleringene, er selve kjernen i det indre marked. Friksjonsfri adgang uten harmonisert regelverk og en tvistemekanisme, EU-domstolen, for å håndheve regelverket er ikke mulig. Det Theresa May forsøkte å gjøre, var å egentlig bygge en bro mellom fullt medlemsskap og en handelsavtale. Selv om EU sier at avtalen fortsatt ligger på bordet, uavhengig av Mays avgang, så er nok den broen brent med Mayxit. De har aldri vært nærmere en «hard brexit» enn nå.

Tilbake til May. Til Theresa. Hun ble aldri folkekjær. Kritikken mot henne gikk ikke bare på håndteringen av Brexit. Hun virket for hard, for lite elskelig, for lite menneskelig. Knekken i stemmen på slutten av talen var det nærmeste vi kom. Det til tross for at vi har sett en dansende statsminister May. Eller la oss si Theresa May med danselignende bevegelser. De samme bevegelsene tok hun over scenen på landsmøtet til det konservative partiet da hun ble introdusert til musikken av Abba. Dette spøkte hun med da hun litt senere talte til Nordisk Råd i Stortinget høsten 2018.

Selv hadde jeg gleden av å høre henne i Downing Street 10, på 100 års-markeringen av at første kvinne møtte i det britiske Parlamentet. Hun var varm, morsom og inspirerende da hun snakket til rundt hundre inviterte kvinnelige parlamentarikere.

Bare litt selvskryt her. Vi måtte legge fra oss mobil før mottakelsen, så fikk ikke bilde av May :-(

Det er lett å huske henne for hennes feil. Den største var antakeligvis å gå til nyvalg i 2017, et grep hun antakeligvis tok for å styrke sin posisjon gjennom det hun trodde var et nytt, overbevisende flertall for de konservative i ryggen, før hun skulle i forhandlinger i EU. I stedet ble hun svekket da hun mistet flertallet i Underhuset. Fra da var det egentlig bare oppoverbakke. Oppoverbakke i gjørme og motvind skapt av sine egne. Men der May ikke har vært god, har hennes kollegaer stort sett vært verre. David Cameron gjorde rett i å plystre av lettelse for å slippe å håndtere sin egen politiske fiasko, etter å ha risikert nasjonens interesser for å håndtere en intern partistrid gjennom å sørge for en folkeavstemning det overhodet ikke var noe folkekrav om. Legg på personligheter som Boris Johnson, en brilliant og intellektuell politisk klovn, og Jacob Rees-Mogg, kjent som «the Honourable Member for the 18th century», så har du en politisk suppe som lukter vondt og smaker verre.

Theresa May har stått rakrygget og stått lenge. De fleste kommer til et slik embete etter et valg der de får smake på seieren og gå i gang med å fremme og utvikle egen politikk og løsninger. Men for Theresa May har det så godt som ikke vært en god dag på statsministerens kontor siden hun tok over.  Noe selvforskyldt, det meste ikke. Men etterpåklokskapens analyser får noen andre ta seg av, og jeg er spent på hvordan vi kommer til å huske henne.

En ting er helt sikkert.Jeg beundrer Theresa Mays sko, men ville aldri vært i dem. Da hun knakk i stemmen i dagen, så brast det litt for meg også. Jeg tror Theresa May er større enn vi aner, omgitt av mange, mange små menn.

søndag, mai 12, 2019

Du vet du er politiker når....

Når du har lyst til å ligge hjemme i sofaen i joggebukse, spise is rett fra boksen og se på Netflix, men er på Kampanjekonferanse med glowsticks.....da er du politiker.
Arbeidsmiljøloven er en vernelov som inneholder klare begrensninger på arbeidstid og turnus. Den alminnelige arbeidstid må for eksempel ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Heldigvis gjelder ikke denne for politikere. 

Det har i grunn vært en litt småhektisk uke, med mye møter, høring og debatt i salen. Den ble ikke mindre krevende dagen etter middagen til Norsk Industri, for å si det sånn... Vi feiret Europadagen torsdag 9. mai i Europabevegelsen, med boklansering og litt feiring av oss selv også, med 70 år i Norge. 

Mandager og fredager er ofte såkalt "møtefrie" dager i Stortinget. Det betyr egentlig at det ikke er plenumsmøte i stortingssalen. Det er ment å kunne brukes til å møte folk, organisasjoner og dra på bedriftsbesøk. Eksempelvis var jeg hos Fontenehuset på Tøyen på mandag, og fikk vite mer om deres fantastiske arbeid for å hjelpe folk med psykiske utfordringer til mestring, og på bedriftsbesøk hos Kværner på Stord for å snakke om arbeidstidsbestemmelser og innleie. Vi fikk også en strålende omvisning på oljeplattformen Njord, som etter tjue år i virksomhet har kommet "hjem" for å oppgraderes og skal ut igjen tjue år til for å skape verdier som finansierer velferden vår. Det er norsk ingeniørkunst og fagarbeid i praksis. Vakkert!


Man skal være ualminnelig dust som politiker hvis man unngår å ta bilde av seg selv i vernedrakt og hjelm. Men det skal sies at gutta, og det er oftest gutta, på plattform ikke ser så imponert ut når det kommer en delegasjon politikere i flekkfrie vernedresser og hjelmen på snei. Vi kunne like gjerne ha gått i dress og drakt.

Onkelen til kollega Margret fant via Facebook ut at vi var på Stord, hvor hennes besteforeldre og nevnte onkel bor. Så vi endte opp på fredagspils med onkels tidligere kollegaer fra Nav, før bestefar kjørte oss til flyplassen. Så slapp vi den taxituren på reiseregningen. Nok om det.

Vel tilbake i Oslo får vi en svipptur hjemom, før vi igjen setter snuten mot Gardermoen og Kampanjekonferanse. Hele 450 engasjerte kampanjemedarbeidere var samlet fra lørdag til søndag for å bli oppdaterte og få inspirasjon under banneret "We will rock you".



Men som et oppmerksomt medlem i Oslo Høyre påpekte - hvorfor bruker vi logobokstavene til rockebandet Kiss for å illustrere en låt fra Queen?

Fordi.

Var det beste svaret jeg fant. Det var et rørende øyeblikk på scenen da Cecilia Brækhus fortalte om følelsen da statsministeren kom opp i ringen for å gratulere henne med seieren da hun vant sin første kamp på norsk jord etter at forbudet mot proffboksing ble fjernet.

Resten av dagen besto av miniseminarer knyttet til valgkamp, hvor vi løper fra foredrag til foredrag, før kveldens store middag. Det er jo hyggelig. Det er jo det. Så i stedet for å ligge i joggebuksa hjemme i sofaen, spise is rett fra boksen og se noe ræl på Netflix, som strengt tatt er det jeg har lyst til, sitter jeg festkledd på Gardermoen med glowsticks på 80-tallsparty. Ja. Vi har temafester på Kampanjesamling. Eller for å si det med Høyres nye kampanjesjef, Thoralf Granerød, som møtte i flagrende glitterbukser og puddelrockfjær:

- Dette sto ikke i stillingsbeskrivelsen!


I mellomtiden har jeg sendt melding til Gubben om at jeg faktisk har fått dobbeltrom, så hvis han har lyst til at vi skal sees i løpet av helgen så kan han gjerne komme på 80-talls festmiddag.

Han avslår pent. 

Helt om natten, helt om dagen, sies det. Det var full sal fra klokka ni i dag morges. Og siden jeg er fylkesleder glir kampanjesamlingen sømløst over til sentralstyremøte, som varer til i morgen, mandag. Og mandag er atter en dag for flere møter, kampanjeskolering for Oslo Høyre i morgen kveld, høring om offentlig tjenestepensjon tirsdag morgen, med debatt om EØS-redegjørelsen på tirsdag i salen. Deadlines på flere saker som skal til komitebehandling.

Før det har jeg følgende sms-utveksling med Gubben, som ikke hadde fått med seg at det var sentralstyremøte og middag etter Kampanjekonferansen.






Sånn er det å være gift med en stortingspolitiker....