 |
| Faksimile fra Dagsavisen. |
Tekst skrevet som spalte i Dagsavisen, men de har lagt den bak betalingsmur :-( - så derfor gjengis den i sin helhet her:
Trojansk konservatisme
At partiet Høyre og resten av borgerlig side ikke klarte å kapitalisere på en såkalt høyrebølge i det norske stortingsvalget handler kanskje om at denne også har krusninger som handler om mer enn å begrense staten og offentlig pengebruk. Det kan jo synes som at moderate velgere ikke likte en høyreside som forsøkte å surfe på disse strømningene for kortsiktig politisk gevinst.
Det foregår nå en verdikamp i Europa hvor det har vokst frem et ytre høyre som omtaler seg selv som «konservative». Denne konservatismen er en trojansk hest for anti-liberale ideer, statlig kontroll, nasjonalisme og intoleranse. Viktor Orbán kaller Ungarn for et illiberalt demokrati og omtaler seg som konservativ. Marine Le Pen i Frankrike eller Alternativ für Deutschland snakker varmt om kristne verdier, men undergraver grunnleggende rettigheter. Det er ikke konservatisme de forsvarer – det er makt forkledd som moral.
Den konservative idétradisjonen vi her i Norge har adoptert i hovedsak fra Storbritannia har stort sett vært politisk liberal og alltid tatt avstand fra autoritære ideer, med et tydelig forsvar for enkeltmenneskets frihet og en velfungerende rettsstat som begrenser statens makt over individene. Når ytre høyre ikler seg konservative begreper og samtidig undergraver domstolens uavhengighet, frie medier og akademisk frihet, da er det ikke lenger konservatisme – da er det en falsk flagg-operasjon. Og den må få mer motstand fra oss som står for en liberal rettsstat, ytringsfrihet, frie institusjoner, en velregulert markedsøkonomi og et mangfoldig sivilsamfunn.
Begrepet «hundefløyte» er hentet fra fløyter med høyfrekvente lyder som brukes med hunder og ikke oppfattes av mennesker. Det brukes om et kodet politisk budskap som kan høres uskyldig ut, men har et meningsinnhold som oppfattes av de det er ment å treffe. Når influenseren bak Husmorhæren skriver at de bare er kvinner som ønsker at familieverdier skal løftes høyre opp i samfunnet og at det skal bli tatt større høyde for menneskelig biologi, det opprinnelige og naturlige, så er ikke det bare et innlegg for å endre foreldrepermisjonen og kunne prioritere å være mer hjemme med små barn. I neste setning skriver hun at hun stiller spørsmål ved det som er utbredt og normalisert i dagens samfunn. Tradisjonelle verdier blir brukt som påskudd for å begrense kvinners og skeives rettigheter, og stiller selvsagt spørsmål ved om ikke likestillingspolitikken har gått for langt. Det trolig KI-genererte bildet av smilende kvinner i kjoler med kjevler hilser tilbake til femtitallet, den gang min mormor måtte skille seg ved dom og ble stående med eneansvaret for en datter hun ikke kunne velge å være hjemme med, uten dagens tilbud om barnehage eller barnepass. Det er så jeg kjenner asken i urnen hennes virvle opprørt.
Illiberale krefter bruker dessuten gjerne staten til å forme en ekskluderende nasjonalisme. Rettsstaten uthules gjennom en flertallsretorikk for å svekke minoriteters rettigheter, hvilket undergraver selve grunnlaget for det liberale demokratiet der individet står i sentrum. Men konservatisme bygger på troen på et sterkt sivilsamfunn og et mangfoldig fellesskap, ikke en kulturelt ensrettet stat. Konservative skal være de fremste forsvarerne av maktfordeling og domstolenes uavhengighet.
Ytringsfrihet forsvares selektivt, ikke minst blant de som mener seg kneblet fordi de møter meningsmotstand eller blir bedt om å belegge påstandene sine. Da jeg var ansvarlig for nettdebatten på ABC Nyheter, fikk de kneblede alltid tilbud om å få sine kommentarer re-publisert etter å ha blitt slettet for rein løgn og rasisme dersom de kunne belegge noen av påstandene sine. Det skjedde ikke én gang i løpet av de tre årene jeg var der. Selv publisert jeg som blogger Muhammed-karikaturene og sto for første gang frem under fullt navn for nå snart 20 år siden, nettopp for å stå solidarisk i stormen med andre som gjorde det samme. Det var ikke den forutsigbare kritikken fra den illiberale venstresida som skuffet mest, men unnfallenheten blant de man skulle tro sto opp for ytringsfrihet og åpen debatt.
Dersom autoritære eller illiberale krefter på ytre høyre bruker den moderate, ansvarlige høyresidas begreper for å maskere autoritære strømninger som ikke tåler pluralisme, motstand eller maktkritikk, vil den moderate høyresida tape i lang tid fremover. Hvis ikke vi liberalkonservative tar tilbake definisjonsmakten, vil andre definere oss sammen med de kreftene vi tradisjonelt vil bekjempe.
Grekerne bygget en gigantisk hul hest for å innta og bekjempe byen Troja. Vi kan ikke la illiberale krefter uthule våre verdier og idéer om frihet, for da ødelegges vi innenfra. Derfor må vi gjenreise konservatismen som et liberalt prosjekt som bygger broer mellom generasjoner og grupper, i stedet for å grave grøfter. Vi vet hvordan det ser ut når frihetens språk brukes til å frata folk frihet. Vi har sett det før. Liberale og klassisk konservative på borgerlig side må samle seg og stå opp mot disse kreftene.
Da de moderate høyrepartiene (EPP) markerte tydelig hvor grensene gikk mot ytre høyre under valget til Europaparlamentet i 2024, vant de ikke bare valget. De fikk også flere mandater og er den største partigruppen i parlamentet. Det er mulig å gjøre moderate reformer av egen politikk for å treffe tidsånden bedre, og dermed bli det bolverket mot de illiberale høyrepopulistiske strømninger vi burde være.
Kristin Clemet skal visstnok ha sagt at liberalisme og konservatisme kan være som gin og tonic; forferdelig hver for seg, men veldig godt sammen. Vi må ta eierskap til konservatismen som et ansvarlig, liberalt prosjekt, eller kan den blir et politisk våpen for de som ikke har frihet som mål, men makt som metode. Det er ikke nok å gjenkjenne den trojanske hesten. Vi må også nekte den adgang.
