Jeg gikk glipp av Elin Ørjasæters gode kommentar om Urimelig krav til norsk i E24 før påske, men humrer godt når jeg leser eksemplene hennes fra stillingsannonser der flytende norsk er kravet for å jobbe med "Project staffing Subcontractor agreement, Exciting challenges with good terms, Many opportunities for new assignment" . Ørjasæter poengterer at en ung Gino Valente neppe ville fått jobb som pizzabaker på Peppe's pizza i Buskerud. De krever nemlig at "«Søkere må være over 19 år og KUNNE FLYTENDE norsk og HA førerkort!!!!!! CV sendes med BILDE. PS! Søknader uten bilde vil ikke bli vurdert!!!!!!!»
En ting er at de som krever flytende norsk fra innvandrere ofte ser ut til å ha et ualminnelig anstrengt forhold til norsk rettskrivning selv, enten de CAPSLOCKER i kommentarfeltet til nettavisene eller skriver stillingsannonser. Det hadde vært morsomt om det ikke egentlig er tragisk. Må man kunne flytende norsk for å lage pizza, vaske opp eller servere? En annen ting er at norske selskaper ser på det å snakke flytende norsk som en positiv kvalifikasjon i seg selv. Et språk som knapt fem millioner av syv milliarder mennesker forstår.
En undersøkelse utført for IKT Norge viser at norske selskaper mener de mangler salgs- og markedskompetanse for å gjøre seg gjeldende internasjonalt. Allikevel ansetter de ikke folk med "rare navn" og krever flytende norsk i stillingsannonsene. Markedskompetanse kunne man fått ved å ansette folk med bakgrunn fra land som er aktuelle markeder, og man skulle tro det var viktigere å kunne språket til markedene man satser på enn markedet man kommer fra. Noen trenger ikke landbakgrunn en gang, bare språk nok til å kunne lese lokale aviser og bransjenyheter i det markedet man vil inn i. Alt hjelper.
Hva med tysk, fransk, spansk? Sjekk ut hvilke land de kolonialiserte og listen over land med folk som snakker ett av disse tre språkene burde øke muligheten for å få tak i noen som snakker språket flytende - uten å være fra Tyskland, Frankrike eller Spania (for ikke snakke om Belgia, Nederland, Portugal). En afrikaner snakker ofte tre språk godt eller flytende, men er i Norge ikke definert som språkkompetent. Selv om hun deler språk med over 1,8 milliarder mennesker er ikke dette godt nok.
Det er mer krevende å ha en flerspråklig arbeidsplass. Men dersom norske bedrifter driver forretning fordi de vil ha det enkelt, så er det kanskje gode grunner til at norske bedrifter forblir i Norge og forholder seg til et marked med 5 millioner mennesker i stedet for å gå ut. I enkelte roller kan det også hende at du må kunne norsk. Men jeg har problemer med å se at du må kunne flytende norsk i alle roller, hele tiden og uansett.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
tirsdag, april 24, 2012
fredag, april 20, 2012
Reformasjon og nye medier
Hva skjer med sosiale medier når flere og flere voksne tar det i bruk, spurte programleder Jenny Skavlan i NRKs Tweet4Tweet. Programmet er i opptak og godt redigert, i motsetning til de nye mediene programmet liksom skal omfavne. Det er egentlig litt rart at et mediehus som har de ekstremt kompetente folka i NRK Beta på huset, klarer å komme opp med et slikt programkonsept. Litt som VG Digital – bilaget som kun kommer på papir.
Ifølge min nye yndlingsnettside, whendidyoujointwitter.com, kom Skavlan på Twitter 11. oktober 2009, omtrent ett år etter Elisabeth Skarsbø Moen, som var en av kveldens gamlisgjester. Riktignok satte Skarsbø Moen etter hvert skapet på plass ved å vise til at begreper som LOL bare var så IRC på 90-tallet. Det kan jo nevnes at det ukronede «kongeparet» på Twitter er de femti år gamle Johan H. Andresen og Elin Ørjasæter. Tom Berners-Lee, også kalt internetts far, fyller 57 i juni. Likevel tror noen at «nye medier» er de unges kanal.
Les hele kommentaren om sosiale medier i Kampanje.
mandag, april 16, 2012
Pikk eller pung?
Hva gjør folk fra Oslo Vest når de begynner å bli vulgærdrita og rasshøl? Jo, de kaller seg noe annet og sier de er fra østkanten.
Pikk eller pung var spørsmålet som ble stilt i baren i Hemsedal da en jentegjeng, som inkluderte VamPus, kom tassende inn. En karakter i selvlysende skiutstyr fiklet med buksesmekken, og i min naive verden trodde jeg at det var det gamle 'bytte nese med tommel'-trikset man gjerne bruker ovenfor barn. Det var det ikke. Det viste seg å være pung.
De som kjenner meg godt kan jo tenke seg ansiktsuttrykket og himlingen med øynene. Harrytasser i selvlysende klær er ikke min sterke side. Det var helt greit å snu ryggen til å gå. Men hylingen fra publikum inspirerte en annen karakter til også fikle med buksesmekken. Deretter tok han (visstnok, jeg hadde som sagt snudd ryggen til) et nytt, og for meg hittils ukjent, partytriks, og sa at han skulle veksle en femmer for en av jentene. Denne latet han som han svelget, for deretter dunke seg i brystet, riste litt på overkroppen og så ta ut sin penis og riste ut fem kronestykker han på forhånd hadde puttet inn bak forhuden. Les gjerne siste del av setningen en gang til.
Hva er det som får voksne menn til å ville dytte pikken sin i trynet på vilt fremmede slik?
Man kunne faktisk nesten forstått det om det var drittunger på 18 år som skulle kjekke seg for jevngamle i baren, men vi snakker her om førtiåringer pluss med giftering og barn.
For min del ser jeg ingen grunn til å oppmuntre oppførselen med verken hyl eller latter, men folk reagerer jo forskjellig. Jeg har fått folk - altså menn - kasta ut av utesteder for lignende oppførsel. Men hvis du som kvinne reagerer på dette - hva tror du blir sagt da? Jo, da blir du først beskyldt for å være humørløs, deretter får du høre at 'litt må du vel tåle'.
Ja, jeg tåler litt. Jeg tåler faktisk ganske mye. Men jeg finner meg faktisk ikke i at voksne menn oppfører seg som komplette idioter og setter andre i en utrolig ubehagelig situasjon.
Men her er det jeg lærte - når menn og kvinner fra Oslo Vest og Bærum oppfører seg vulgærdrita og som komplette rasshøl, vet du hva de gjør da? De later som de heter noe annet og sier de er fra østkanten. En spesifiserte faktisk Veitvet, antakeligvis fordi Jonny fra Stovner er opptatt. De samme folka har rimelig fantastiske fordommer mot hvordan det er på østkanten, og holder seg ikke for gode til å la være å uttrykke dette.
Tilfeldigvis er jeg fra Veitvet. Et fantastisk sted å vokse opp, og mormor bor der enda. Jeg har aldri opplevd at noen fra Veitvet, eller fra østkanten, oppfører seg i nærheten av så vulgært. Mulig jeg er for lite i Hemsedal.
Jeg kommer derfor til å anta, på bakgrunn av faktiske erfaringer, at alle vulgære rasshøl jeg møter i fremtiden er fra Oslo Vest og Bærum, uansett hva de sier.
Fritt etter Carl I Hagen: ikke alle fra Oslo Vest er vulgære rasshøl, men er alle vulgære rasshøl er fra Oslo Vest?
- Posted using BlogPress from my iPad
Pikk eller pung var spørsmålet som ble stilt i baren i Hemsedal da en jentegjeng, som inkluderte VamPus, kom tassende inn. En karakter i selvlysende skiutstyr fiklet med buksesmekken, og i min naive verden trodde jeg at det var det gamle 'bytte nese med tommel'-trikset man gjerne bruker ovenfor barn. Det var det ikke. Det viste seg å være pung.
De som kjenner meg godt kan jo tenke seg ansiktsuttrykket og himlingen med øynene. Harrytasser i selvlysende klær er ikke min sterke side. Det var helt greit å snu ryggen til å gå. Men hylingen fra publikum inspirerte en annen karakter til også fikle med buksesmekken. Deretter tok han (visstnok, jeg hadde som sagt snudd ryggen til) et nytt, og for meg hittils ukjent, partytriks, og sa at han skulle veksle en femmer for en av jentene. Denne latet han som han svelget, for deretter dunke seg i brystet, riste litt på overkroppen og så ta ut sin penis og riste ut fem kronestykker han på forhånd hadde puttet inn bak forhuden. Les gjerne siste del av setningen en gang til.
Hva er det som får voksne menn til å ville dytte pikken sin i trynet på vilt fremmede slik?
Man kunne faktisk nesten forstått det om det var drittunger på 18 år som skulle kjekke seg for jevngamle i baren, men vi snakker her om førtiåringer pluss med giftering og barn.
For min del ser jeg ingen grunn til å oppmuntre oppførselen med verken hyl eller latter, men folk reagerer jo forskjellig. Jeg har fått folk - altså menn - kasta ut av utesteder for lignende oppførsel. Men hvis du som kvinne reagerer på dette - hva tror du blir sagt da? Jo, da blir du først beskyldt for å være humørløs, deretter får du høre at 'litt må du vel tåle'.
Ja, jeg tåler litt. Jeg tåler faktisk ganske mye. Men jeg finner meg faktisk ikke i at voksne menn oppfører seg som komplette idioter og setter andre i en utrolig ubehagelig situasjon.
Men her er det jeg lærte - når menn og kvinner fra Oslo Vest og Bærum oppfører seg vulgærdrita og som komplette rasshøl, vet du hva de gjør da? De later som de heter noe annet og sier de er fra østkanten. En spesifiserte faktisk Veitvet, antakeligvis fordi Jonny fra Stovner er opptatt. De samme folka har rimelig fantastiske fordommer mot hvordan det er på østkanten, og holder seg ikke for gode til å la være å uttrykke dette.
Tilfeldigvis er jeg fra Veitvet. Et fantastisk sted å vokse opp, og mormor bor der enda. Jeg har aldri opplevd at noen fra Veitvet, eller fra østkanten, oppfører seg i nærheten av så vulgært. Mulig jeg er for lite i Hemsedal.
Jeg kommer derfor til å anta, på bakgrunn av faktiske erfaringer, at alle vulgære rasshøl jeg møter i fremtiden er fra Oslo Vest og Bærum, uansett hva de sier.
Fritt etter Carl I Hagen: ikke alle fra Oslo Vest er vulgære rasshøl, men er alle vulgære rasshøl er fra Oslo Vest?
- Posted using BlogPress from my iPad
onsdag, april 11, 2012
En opprører i strikkevest?
Jeg sier ikke at han andre er bedre, jeg sier bare at når en homohatende, kristenkonservativ kreasjonist (vel, ok, jeg sa ikke at han andre var bedre, ikke sant?) kopierer Apples legendariske "1984" reklame, så sier det seg selv at han ryker ut.
"Rebellion", min venn, er ikke å bytte ut grå, ensformig gruppetenkning med et snevert menneskesyn ikledd en burgunderrød strikkevest.
"Rebellion", min venn, er ikke å bytte ut grå, ensformig gruppetenkning med et snevert menneskesyn ikledd en burgunderrød strikkevest.
fredag, april 06, 2012
Landbruksminister på harryhandel
Norske politikere mener jo som kjent det er "harry" at nordmenn flykter unna skatte- og avgiftsregimet i Norge ved å kjøpe dagligvarer i Sverige.
En enkel måte å gjøre nordmenn mindre harry på, kunne jo vært å justere skatte- og avgiftspolitikken til å nærme seg våre naboland, men nei. Det skulle tatt seg ut. Norske politikere går heller motsatt vei, og øker skatte- og avgiftstrykket her hjemme, for så å dra på harryhandel selv. På en dag hvor de nekter norske butikker å holde åpent.
I skrivende stund har landbruksminister Lars Peder Brekk fra Senterpartiet toppsaken på VG Nett med nettopp en påskehandeltur i Sverige. Brekk satte selv opp matmomsen fra 14% til 15% fra 1. januar.
En som så Lars Peder Brekk på flesketur var melkebonden Dag Arvid Totland. Totland har vært melkebonde i ti år på Sørli i Nord-Trøndelag og sier til VG at kommunen og bøndene sliter med svenskehandelen. Totland skal visstnok ha reagert spontant da han så landbruksministeren forsyne seg av de billige, svenske matvarene.
- Jeg gikk bort til ham og sa at jeg syntes han burde handle i Norge og ikke i Sverige.
Sa den slitende melkebonden Totland. Som sikkert bare var i ICA-butikken Gränsbua i den svenske kommunen Gäddede ved en ren feiltakelse.
Det er ikke å spare penger som er harry, ei heller å unngå norske avgifter. Å kritisere andre for det man gjør sjøl derimot, DET er harry det. Enten man er bonde eller politiker eller begge deler.
Er grensen snart nådd?
Men siden landbruksministeren brukte skjærtorsdagen, harryhandelelens julaften, nyttårsaften og 17. mai på en gang, så lurer jeg mest på om han kjørte bortover med rumpa ut av vinduet mens han sang på CC Cowboys mellom slurkene fra ølboksen. Men det holder kanskje å bli tatt med buksene nede på annet vis?
Disclaimer: Vi har ti brett med Ramlösa, kjøttdeig, grillspyd, eplesider og dopapir og mye mer etter våre egen handletur tidligere i uka.
En enkel måte å gjøre nordmenn mindre harry på, kunne jo vært å justere skatte- og avgiftspolitikken til å nærme seg våre naboland, men nei. Det skulle tatt seg ut. Norske politikere går heller motsatt vei, og øker skatte- og avgiftstrykket her hjemme, for så å dra på harryhandel selv. På en dag hvor de nekter norske butikker å holde åpent.
I skrivende stund har landbruksminister Lars Peder Brekk fra Senterpartiet toppsaken på VG Nett med nettopp en påskehandeltur i Sverige. Brekk satte selv opp matmomsen fra 14% til 15% fra 1. januar.
En som så Lars Peder Brekk på flesketur var melkebonden Dag Arvid Totland. Totland har vært melkebonde i ti år på Sørli i Nord-Trøndelag og sier til VG at kommunen og bøndene sliter med svenskehandelen. Totland skal visstnok ha reagert spontant da han så landbruksministeren forsyne seg av de billige, svenske matvarene.
- Jeg gikk bort til ham og sa at jeg syntes han burde handle i Norge og ikke i Sverige.
Sa den slitende melkebonden Totland. Som sikkert bare var i ICA-butikken Gränsbua i den svenske kommunen Gäddede ved en ren feiltakelse.
Det er ikke å spare penger som er harry, ei heller å unngå norske avgifter. Å kritisere andre for det man gjør sjøl derimot, DET er harry det. Enten man er bonde eller politiker eller begge deler.
Er grensen snart nådd?
Men siden landbruksministeren brukte skjærtorsdagen, harryhandelelens julaften, nyttårsaften og 17. mai på en gang, så lurer jeg mest på om han kjørte bortover med rumpa ut av vinduet mens han sang på CC Cowboys mellom slurkene fra ølboksen. Men det holder kanskje å bli tatt med buksene nede på annet vis?
Disclaimer: Vi har ti brett med Ramlösa, kjøttdeig, grillspyd, eplesider og dopapir og mye mer etter våre egen handletur tidligere i uka.
De presterer jo ingenting
Alltid fascinerende å lese hvordan kunstnere og skuespillere ser på verden rundt seg. Du vet, kunsten skal jo blant annet reflektere sin samtid.
Dagbladet spør i et intervju med skuespilleren Pia Tjelta om hvordan hun takler forventningspresset i hverdagen:
- Mads og jeg pratet om det en morgen. Kjørte forbi kjentfolk og snakket om at de bare skulle på jobb, liksom. De skal ikke prestere noen ting. De må ikke gjøre noe. Ikke stå oppreist foran 750 folk og kanskje drite seg ut. De skal gå på kontoret, møte kollegaene, sette seg ned og legge en plan for dagen.
- Er det vanskeligere å være skuespiller enn å ha et annet yrke?
- Det vet jeg ikke, jeg har ikke hatt noe annet yrke.
No shit. Hun anerkjenner riktignok at alle må vel på et eller annet vis prestere, men å være skuespiller - det er noe helt annet. Og det har hun jo rett i. Det er noe helt annet enn å være en bedriftsleder som skal sørge for at ansatte skal trives nok til å yte sitt beste i arbeidshverdagen. De skal motivere og engasjere ansatte, samarbeidspartnere og kunder. De skal stå foran 750 ansatte og fortelle om strategi, ledelse og målsettinger fremover, ansette folk, håndtere konflikter og kanskje stå oppreist foran de samme 750 og fortelle at noen av dem går usikre tider i møte. De skal skape økonomisk overskudd for å trygge arbeidsplasser, og gjennom den innsatsen generere skatteinntekter som stat og kommune kan bruke på velferd. Og dessverre også lønna til Pia Tjelta.
Oss vanlige folk, som bare skal på jobb, liksom, blir målt på resultater av den jobben vi gjør, som i mitt tilfelle kan være alt fra å stå foran 750 mennesker på en konferanse for å holde foredrag, til synlighet på alle andre arenaer som (når vi er i gang vel og merke) vil måles på suksess hver eneste dag. Andre, som bare skal på jobb, håndterer liv og død på sykehus og sykehjem, de vasker på kontorer, de pakker post, passer barn eller står foran en krevende klasse med elever som en gang skal generere de skattepengene som betaler pensjonen til Pia Tjelta, eventuelt NAV-pengene til hennes skuespillerkollegaer som ikke nedverdigerer seg til å bare skulle på jobb, liksom.
Eller som Dagbladets show-anmelder skrev i forbindelse med et sommershow der Tjelta medvirket:
Det er ikke alle artister som går på NAV om de er ledige. Skal vi tro Pia Tjelta og Espen Hana har de i alle fall to muligheter til: De kan gå gatelangs og tigge og spille trekkspill. Eller de kan lage sitt eget sommershow.
Å ta seg en vanlig jobb, liksom, nei, se det. Det er ikke noe alternativ.
Dagbladet spør i et intervju med skuespilleren Pia Tjelta om hvordan hun takler forventningspresset i hverdagen:
- Mads og jeg pratet om det en morgen. Kjørte forbi kjentfolk og snakket om at de bare skulle på jobb, liksom. De skal ikke prestere noen ting. De må ikke gjøre noe. Ikke stå oppreist foran 750 folk og kanskje drite seg ut. De skal gå på kontoret, møte kollegaene, sette seg ned og legge en plan for dagen.
- Er det vanskeligere å være skuespiller enn å ha et annet yrke?
- Det vet jeg ikke, jeg har ikke hatt noe annet yrke.
No shit. Hun anerkjenner riktignok at alle må vel på et eller annet vis prestere, men å være skuespiller - det er noe helt annet. Og det har hun jo rett i. Det er noe helt annet enn å være en bedriftsleder som skal sørge for at ansatte skal trives nok til å yte sitt beste i arbeidshverdagen. De skal motivere og engasjere ansatte, samarbeidspartnere og kunder. De skal stå foran 750 ansatte og fortelle om strategi, ledelse og målsettinger fremover, ansette folk, håndtere konflikter og kanskje stå oppreist foran de samme 750 og fortelle at noen av dem går usikre tider i møte. De skal skape økonomisk overskudd for å trygge arbeidsplasser, og gjennom den innsatsen generere skatteinntekter som stat og kommune kan bruke på velferd. Og dessverre også lønna til Pia Tjelta.
Oss vanlige folk, som bare skal på jobb, liksom, blir målt på resultater av den jobben vi gjør, som i mitt tilfelle kan være alt fra å stå foran 750 mennesker på en konferanse for å holde foredrag, til synlighet på alle andre arenaer som (når vi er i gang vel og merke) vil måles på suksess hver eneste dag. Andre, som bare skal på jobb, håndterer liv og død på sykehus og sykehjem, de vasker på kontorer, de pakker post, passer barn eller står foran en krevende klasse med elever som en gang skal generere de skattepengene som betaler pensjonen til Pia Tjelta, eventuelt NAV-pengene til hennes skuespillerkollegaer som ikke nedverdigerer seg til å bare skulle på jobb, liksom.
Eller som Dagbladets show-anmelder skrev i forbindelse med et sommershow der Tjelta medvirket:
Det er ikke alle artister som går på NAV om de er ledige. Skal vi tro Pia Tjelta og Espen Hana har de i alle fall to muligheter til: De kan gå gatelangs og tigge og spille trekkspill. Eller de kan lage sitt eget sommershow.
Å ta seg en vanlig jobb, liksom, nei, se det. Det er ikke noe alternativ.
mandag, mars 19, 2012
Herodes Falsk og Skavlan
Jeg har hatt gleden av å ha Tom Mathisen til bords på TV Norges 20 årsjubileum, hvor jeg brukte brorparten av kvelden til å plage han med å lese opp smser fra venner og kjente som jeg hadde sendt smser til om at jeg hadde Tom Mathisen til bords på TV Norges 20 årsjubileum. Les den setningen ti ganger høyt uten å få vondt i huet. Han humret i hvert fall for hver gang et nytt sitat fra egne show tikket inn med hilsener fra nevnte venner og kjente som var fans. Etter den kvelden var jeg også fan. Veldig trivelig type. Eller "godt gemytt på gutten", som de sier på bygda. Dette skrev jeg selvsagt bare for å skryte.
Litt senere skulle jeg ha gleden av å møte Herodes Falsk, som var gjest hos oss i Studio Fem. Ved en inkurie hadde jeg kort tid før lest boka hans "Det er på tide å reise hjem når..." og kunne konstantere at mannen skriver smart og selvsagt utrolig morsomt om det å reise, og med en ikke så liten oppstrammer til nordmenns harryoppførsel i utlandet, spesielt hans elskede Spania. Det siste kom som en overraskelse. Han var i Studio Fem i forbindelse med sin høyst lesbare krimdebut "Elsk din fiende" - som jo kan være noe å ta med på påskefjellet. For de av dere som driver med slikt.
Men man trenger ikke vente på bøkene hans. Den gode Herodes blogger, og for en blogg. Du kan jo begynne med å lese om da han kunne vært gjest hos Skavlan, som er kaffesprutende morsom (altså for oss som er så dumme å ta en slurk kaffe rett før punchline). Dernest kan du svinge innom grunn nummer to, eller tre eller fire, til å elske mannen - hans kronikk om forlag i fosterstilling, for så å laste ned hans nye ebok "Calima" på iTunes.
Det er ingen grunn til å ikke elske denne mannen!
Litt senere skulle jeg ha gleden av å møte Herodes Falsk, som var gjest hos oss i Studio Fem. Ved en inkurie hadde jeg kort tid før lest boka hans "Det er på tide å reise hjem når..." og kunne konstantere at mannen skriver smart og selvsagt utrolig morsomt om det å reise, og med en ikke så liten oppstrammer til nordmenns harryoppførsel i utlandet, spesielt hans elskede Spania. Det siste kom som en overraskelse. Han var i Studio Fem i forbindelse med sin høyst lesbare krimdebut "Elsk din fiende" - som jo kan være noe å ta med på påskefjellet. For de av dere som driver med slikt.
Men man trenger ikke vente på bøkene hans. Den gode Herodes blogger, og for en blogg. Du kan jo begynne med å lese om da han kunne vært gjest hos Skavlan, som er kaffesprutende morsom (altså for oss som er så dumme å ta en slurk kaffe rett før punchline). Dernest kan du svinge innom grunn nummer to, eller tre eller fire, til å elske mannen - hans kronikk om forlag i fosterstilling, for så å laste ned hans nye ebok "Calima" på iTunes.
Det er ingen grunn til å ikke elske denne mannen!
torsdag, mars 01, 2012
Moralsk selvforsvar
I kveld raser Debatten videre om Audun Lysbakkens omgang med byråkrati og penger til egne partifeller. Men 154 00 kroner til en god sak. Er'e så nøye a?
De 154 000 er ingenting. Ifølge de som vet slikt har alle politikere i posisjoner, statsråder, ordførere og dess like, en pott moropenger de kan drysse over gode formål når de føler for det - og de føler for det oftere når det er noen de kan sole seg i glansen fra eller deres egne. Når statsministeren overrekker en gigasjekk til tv-aksjonen på vegne av regjeringen i beste sendetid, så er ikke det statsrådene selv som har bladd opp millionene (selv om Jonas Gahr Støre kunne ha råd til det), men skattebetalerne som betaler. Flere kritiske spørsmål burde stilles oftere og til flere.
Tidligere i februar deltok jeg selv i Debatten på NRK1. Temaet var makt, misbruk og overgrep i politiske miljøer i kjølvannet av at Venstres nestleder akkurat hadde trukket seg fra alle verv nettopp på grunn av dette. Det var særlig to som utmerket seg i debatten: Unge Venstres leder Sveinung Rotevatn, og Ebba Boye fra Sosialistisk Ungdom. Sistnevnte var sterk og klar i beskjeden: Vi puler ikke nedover. Videre forklarte Boye at i SU har de et svært bevisst forhold til makt og seksuelle relasjoner, og at deres medlemmer skoleres i dette og ikke minst at de med tillitsverv minnes om at tillit ikke skal misbrukes ved å nettopp "pule nedover".
Etter Debatten hentet vi jakkene våre i venterommet, og Boye var tydeligvis misfornøyd med en ting. Hun sa noe sånt som at "de andre ungdomspartiene sier de har en høy bevissthet på dette", men mente at det ikke var riktig. Det var kun de på venstresida som hadde det feministiske perspektivet, og i særdeles de i Sosialistisk Ungdom.
Det feministiske perspektivet skal jeg ikke utfordre dem på. Det har Boye helt sikkert rett i. Men jeg hadde ikke tid til å påpeke det da vi raste ut døren, men ærlig talt. Trenger man et feministisk perspektiv for å la være å voldta noen? For å la være på pule nedover? For å ta sitt tillitsverv på alvor?
Som liberalist har jeg nemlig alltid hatt et individualistisk perspektiv. Og individualistisk perspektiv betyr å respektere enkeltindividet og hennes rettigheter. Jeg ønsker ikke dele folk opp i grupper og gi dem særrettigheter på bakgrunn av kjønn, hudfarge, religion, seksuell legning eller annet som er egnet til å splitte oss, på bakgrunn av foreldede maktstrukturer som jeg uansett ønsker å bekjempe - ikke sette i et nytt system.
Det irriterte meg da, og det irriterer meg fortsatt. Denne moralske overlegenheten som så ofte preger venstresida. Det minnet meg om en Mina Gerhardsen, som da hun var statssekretær ved Statsministerens kontor ble portrettintervjuet i DN Lørdag. Hun beskrev forskjellen på å jobbe i Røde Kors og å jobbe ved Statsministerens kontor slik:
– Forskjellen på Røde Kors og Statsministerens kontor, er at nå skjønner ikke alle at vi er de gode.
Jaha. De gode, du. Men siden det er de snille, gode og overhodet ikke skinnhellige, kan vi jo ikke dømme dem når de gjør noe galt. For de gjør det jo i beste mening. Og da er jo alt ok. Som Sigve Indregaard ironiserer over på bloggen sin - unge jenter trenger kurs til å rope nei slik at det høres ut av et hotellrom og det er jo bare folk Lysbakken kjenner som driver med slikt her i landet. All verdens Tae Kwon Doe-grupper, ungdomsklubber og alle andre frivillige organisasjoner som organiserer arbeid blant unge og som ofte også kurser i selvforsvar og rettigheter har sikkert ikke det riktige feministiske perspektivet.
Selvsagt blir Audun Lysbakken sittende, mens hans statssekretær vil gå. Selvrettferdigheten består. De jobber jo for de gode, må vite!
De 154 000 er ingenting. Ifølge de som vet slikt har alle politikere i posisjoner, statsråder, ordførere og dess like, en pott moropenger de kan drysse over gode formål når de føler for det - og de føler for det oftere når det er noen de kan sole seg i glansen fra eller deres egne. Når statsministeren overrekker en gigasjekk til tv-aksjonen på vegne av regjeringen i beste sendetid, så er ikke det statsrådene selv som har bladd opp millionene (selv om Jonas Gahr Støre kunne ha råd til det), men skattebetalerne som betaler. Flere kritiske spørsmål burde stilles oftere og til flere.
Tidligere i februar deltok jeg selv i Debatten på NRK1. Temaet var makt, misbruk og overgrep i politiske miljøer i kjølvannet av at Venstres nestleder akkurat hadde trukket seg fra alle verv nettopp på grunn av dette. Det var særlig to som utmerket seg i debatten: Unge Venstres leder Sveinung Rotevatn, og Ebba Boye fra Sosialistisk Ungdom. Sistnevnte var sterk og klar i beskjeden: Vi puler ikke nedover. Videre forklarte Boye at i SU har de et svært bevisst forhold til makt og seksuelle relasjoner, og at deres medlemmer skoleres i dette og ikke minst at de med tillitsverv minnes om at tillit ikke skal misbrukes ved å nettopp "pule nedover".
Etter Debatten hentet vi jakkene våre i venterommet, og Boye var tydeligvis misfornøyd med en ting. Hun sa noe sånt som at "de andre ungdomspartiene sier de har en høy bevissthet på dette", men mente at det ikke var riktig. Det var kun de på venstresida som hadde det feministiske perspektivet, og i særdeles de i Sosialistisk Ungdom.
Det feministiske perspektivet skal jeg ikke utfordre dem på. Det har Boye helt sikkert rett i. Men jeg hadde ikke tid til å påpeke det da vi raste ut døren, men ærlig talt. Trenger man et feministisk perspektiv for å la være å voldta noen? For å la være på pule nedover? For å ta sitt tillitsverv på alvor?
Som liberalist har jeg nemlig alltid hatt et individualistisk perspektiv. Og individualistisk perspektiv betyr å respektere enkeltindividet og hennes rettigheter. Jeg ønsker ikke dele folk opp i grupper og gi dem særrettigheter på bakgrunn av kjønn, hudfarge, religion, seksuell legning eller annet som er egnet til å splitte oss, på bakgrunn av foreldede maktstrukturer som jeg uansett ønsker å bekjempe - ikke sette i et nytt system.
Det irriterte meg da, og det irriterer meg fortsatt. Denne moralske overlegenheten som så ofte preger venstresida. Det minnet meg om en Mina Gerhardsen, som da hun var statssekretær ved Statsministerens kontor ble portrettintervjuet i DN Lørdag. Hun beskrev forskjellen på å jobbe i Røde Kors og å jobbe ved Statsministerens kontor slik:
– Forskjellen på Røde Kors og Statsministerens kontor, er at nå skjønner ikke alle at vi er de gode.
Jaha. De gode, du. Men siden det er de snille, gode og overhodet ikke skinnhellige, kan vi jo ikke dømme dem når de gjør noe galt. For de gjør det jo i beste mening. Og da er jo alt ok. Som Sigve Indregaard ironiserer over på bloggen sin - unge jenter trenger kurs til å rope nei slik at det høres ut av et hotellrom og det er jo bare folk Lysbakken kjenner som driver med slikt her i landet. All verdens Tae Kwon Doe-grupper, ungdomsklubber og alle andre frivillige organisasjoner som organiserer arbeid blant unge og som ofte også kurser i selvforsvar og rettigheter har sikkert ikke det riktige feministiske perspektivet.
Selvsagt blir Audun Lysbakken sittende, mens hans statssekretær vil gå. Selvrettferdigheten består. De jobber jo for de gode, må vite!
onsdag, februar 15, 2012
Høring hos FAD
Først og fremst takk for invitasjon og gratulere statsråden og regjeringen med et veldig vellykket initiativ - nemlig Slett meg. Vi må vurdere antall henvendelser som en suksess for initiativet, og ikke en fail, som det heter på twittersk, for Internett.
Vi - bloggere, nettbrukere, bidrar hver dag som digitale nabokjerringer, og det er en høy grad av selvjustis. De fleste mennesker er faktisk ålreite folk, også på nett.
Grunnen til at jeg sier det er fordi jeg ser på det som skjer på nett som en speiling av samfunnet ellers, men med økt mulighet for deltakelse. Det betyr at flere av dagens Samtaler enten flytter seg til nett eller fortsetter på nett. Det betyr at det du opplever i skolegården fortsetter på nett - av gode og dårlige opplevelser. Det nye er jo at du nå kan se hva de andre sier om deg, i stedet for å leve i lykkelig uvitenhet eller ulykkelig usikkerhet.
Men det er også en av utfordringene. Nett er knyttet til samfunnet, og for mange av oss ER samfunnet. De samme lover og regler gjelder for oppførsel gjelder på nett som i samfunnet ellers. Dersom asosial eller uakseptabel oppførsel ikke følges opp i samfunnet ellers, kan vi ikke forvente at dette blir bedre på nett.
Som tidligere debattredaktør i en nettavis som fra første stund krevde verifisert fullt navn, så er min erfaring at det ikke er anonyme som er problemet, men middelaldrende menn på bygda som skriver under fullt navn. Godt voksne større problem enn unge.
Facebook opplever jeg faktisk som en bidragsyter til avanonymisering av nett. Når det er sagt er jeg en sterk tilhenger av retten til å være anonym på nett. Facebookgenerasjonen vant til å identifisere seg, og etter hvert også beskytte seg - og velge a man deler og når man deler med andre. Dette tror jeg er et tidsbegrenset problem, men som er et problem akkurat nå og selvfølgelig for dem det gjelder. Digresjon der - gikk inn i kommentarfeltet under min kronikk om voldtekt, kvinnesyn - hvor også innvandrere var nevnt - begge henda i vepsebol samtidig - og ble dypt sjokkert over hvor bra debatten var. Facebook login. Mitt problem med Facebook er motsatt - informasjonsinnhenting og faktisk moralisering - fjerne Lise askviks side om retten til rekonstruering av pupp etter brystfjerning ett kreft.
Signaleffekt politianmeldelse og at man ser at det straffer seg. Nå får vi bare høre om de fæle historiene, og at Slettmeg hjelper. Men de verste krenkelsene er jo brudd på norsk lov, og skal håndteres som det. Vi mangler rett og slett normsettende håndtering av de som krenker, og oppfølging.
Forbrukerrådet - ikke hennes og Maurits eller Expert som betaler for, fordi det er et samfunnsgode at de som regulerer også er de som følger opp. Konfliktrådet - løser konflikter utenfor rettsapparatet. Slettmeg avlaster rettsapparatet - men husk at det også er barn og unge som krenker andre barn og unge. Disse har også rett til beskyttes, og ikke dømmes for all ettertid fordi de har fjor en feil.
Retten til å ikke ha en fortid. Det er noen etiske betenkeligheter med det. Det som definerer meg som menneske er ikke at jeg ikke feiler, det gjør vi alle. Det som definerer meg mer er hvordan jeg håndterer de feilene jeg gjør. Hvis vi mener at samfunnet straffer lenger enn nødvendig for feil man har begått, enten man har fortid som narkoman, er dømt for vold eller gjort noe relativt uskyldig, så er det det vi må diskutere - ikke Internett. Et lokalsamfunn husker om et bygdebarn har vært narkoman eller lagt ut nakenbilder - uten Internett.
Men det har jo noe med å ta ansvar å gjøre - dersom du vet din fortid kan bli slettet, vil det påvirke valg vi gjør i dag? Vil de valgene bli bedre eller dårlige?
------
Ikke sagt - men poeng: noen mente at Slettmeg er en god mellommann som kan ta konflikten for de som blir krenket. Jeg er ikke så sikker på at det er riktig. Vi kan ikke få et samfunn med konfliktsky borgere som forventer at andre skal kjempe deres kamper. Dersom en krenkelse er så alvorlig at det er en politisak, så må den krenkede faktisk gå til politiet selv. Ellers kan vi få et kafkaesk ansiktsløst anklagersamfunn, og der rettssikkerheten til den anklagede forvitrer.
Vi - bloggere, nettbrukere, bidrar hver dag som digitale nabokjerringer, og det er en høy grad av selvjustis. De fleste mennesker er faktisk ålreite folk, også på nett.
Grunnen til at jeg sier det er fordi jeg ser på det som skjer på nett som en speiling av samfunnet ellers, men med økt mulighet for deltakelse. Det betyr at flere av dagens Samtaler enten flytter seg til nett eller fortsetter på nett. Det betyr at det du opplever i skolegården fortsetter på nett - av gode og dårlige opplevelser. Det nye er jo at du nå kan se hva de andre sier om deg, i stedet for å leve i lykkelig uvitenhet eller ulykkelig usikkerhet.
Men det er også en av utfordringene. Nett er knyttet til samfunnet, og for mange av oss ER samfunnet. De samme lover og regler gjelder for oppførsel gjelder på nett som i samfunnet ellers. Dersom asosial eller uakseptabel oppførsel ikke følges opp i samfunnet ellers, kan vi ikke forvente at dette blir bedre på nett.
Som tidligere debattredaktør i en nettavis som fra første stund krevde verifisert fullt navn, så er min erfaring at det ikke er anonyme som er problemet, men middelaldrende menn på bygda som skriver under fullt navn. Godt voksne større problem enn unge.
Facebook opplever jeg faktisk som en bidragsyter til avanonymisering av nett. Når det er sagt er jeg en sterk tilhenger av retten til å være anonym på nett. Facebookgenerasjonen vant til å identifisere seg, og etter hvert også beskytte seg - og velge a man deler og når man deler med andre. Dette tror jeg er et tidsbegrenset problem, men som er et problem akkurat nå og selvfølgelig for dem det gjelder. Digresjon der - gikk inn i kommentarfeltet under min kronikk om voldtekt, kvinnesyn - hvor også innvandrere var nevnt - begge henda i vepsebol samtidig - og ble dypt sjokkert over hvor bra debatten var. Facebook login. Mitt problem med Facebook er motsatt - informasjonsinnhenting og faktisk moralisering - fjerne Lise askviks side om retten til rekonstruering av pupp etter brystfjerning ett kreft.
Signaleffekt politianmeldelse og at man ser at det straffer seg. Nå får vi bare høre om de fæle historiene, og at Slettmeg hjelper. Men de verste krenkelsene er jo brudd på norsk lov, og skal håndteres som det. Vi mangler rett og slett normsettende håndtering av de som krenker, og oppfølging.
Forbrukerrådet - ikke hennes og Maurits eller Expert som betaler for, fordi det er et samfunnsgode at de som regulerer også er de som følger opp. Konfliktrådet - løser konflikter utenfor rettsapparatet. Slettmeg avlaster rettsapparatet - men husk at det også er barn og unge som krenker andre barn og unge. Disse har også rett til beskyttes, og ikke dømmes for all ettertid fordi de har fjor en feil.
Retten til å ikke ha en fortid. Det er noen etiske betenkeligheter med det. Det som definerer meg som menneske er ikke at jeg ikke feiler, det gjør vi alle. Det som definerer meg mer er hvordan jeg håndterer de feilene jeg gjør. Hvis vi mener at samfunnet straffer lenger enn nødvendig for feil man har begått, enten man har fortid som narkoman, er dømt for vold eller gjort noe relativt uskyldig, så er det det vi må diskutere - ikke Internett. Et lokalsamfunn husker om et bygdebarn har vært narkoman eller lagt ut nakenbilder - uten Internett.
Men det har jo noe med å ta ansvar å gjøre - dersom du vet din fortid kan bli slettet, vil det påvirke valg vi gjør i dag? Vil de valgene bli bedre eller dårlige?
------
Ikke sagt - men poeng: noen mente at Slettmeg er en god mellommann som kan ta konflikten for de som blir krenket. Jeg er ikke så sikker på at det er riktig. Vi kan ikke få et samfunn med konfliktsky borgere som forventer at andre skal kjempe deres kamper. Dersom en krenkelse er så alvorlig at det er en politisak, så må den krenkede faktisk gå til politiet selv. Ellers kan vi få et kafkaesk ansiktsløst anklagersamfunn, og der rettssikkerheten til den anklagede forvitrer.
søndag, februar 12, 2012
Han tok seg bare til rette...
Språk er makt. Når en statsadvokat, som representerer påtalemyndigheten, reduserer en voldtekt til å bli "ta seg til rette" mener jeg det uttrykker et kvinnesyn vi er svært flinke til å tillegge andre kulturer. Utlendinger voldtar, norske menn "tar seg til rette".
Jeg har nevnt det før, og sier det igjen: det er forstemmende å se hvordan vi raskt peker på kvinnesyn når det gjelder ikke-vestlige menn som voldtar, men er så unnfallende når det gjelder kjekk, hvit norsk ungdom. De tar seg nemlig bare til rette. Hvorfor skal de straffes så innmari for det?
Statsadvokat Hugo Henstein ved Troms og Finnmark statsadvokater problematiserer i VG rundt at "sovevoldtekter" straffes like hardt som andre voldtekter.
- Det er forskjell på en som banker opp, eller truer med å banke opp, en kvinne for så å voldta henne, og en som tar seg til rette når en beruset kvinne har sovnet i sengen hans, sier Heinstein til VG.
Jeg er helt enig med han i det. Derfor mener jeg også at når gjerningsmannen har banket opp, eller truet med å banke opp, offeret så skal han straffes hardere. Men det skal da ikke være formildende at gjerningsmannen lot være å banke opp offeret?
Volden i voldtekten er at noen misbruker kroppen din - uansett om du er bevisst eller ikke. Det virker som om det er vanskelig å forstå. Ifølge straffelovens § 192 blir voldtekt blant annet definert som å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd og å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.
Digresjon: Det dukker nesten alltid opp spørsmål i kommentarfeltet om man må ha et underskrevet skjema for om sex er frivillig for å slippe unna voldtektsanklager. Mitt svar? Hvis det er så jævla vanskelig for deg å skille mellom en villig og engasjert sexpartner som er kåt på deg og en som ikke klarer å gjøre motverge så anbefaler jeg et skjema. Virkelig. Og kanskje at du fyker tilbake til kommentarfeltet til VG, og ikke plager voksne folk her. Nok om det.
Det er uttrykket "en som bare tar seg til rette" som er graverende her. La oss ta noen andre eksempler:
- jeg stjeler lommeboka di uten å knivstikke deg
- jeg robber huset ditt for alt du eier har uten å baste og binde deg og din familie
- jeg stjeler bilen din uten at barnet ditt sitter i barnesetet bak
Har jeg da bare tatt meg til rette - og skal få lavere straff fordi jeg ikke var så jævlig som jeg kunne ha vært? Jeg mener at det i fet skrift også er å gjøre noe galt, og at det i kursiv er skjerpende:
- han voldtok en kvinne og banket og truet henne
Statsadvokaten får støtte av bistandsadvokat Helen Jenssen, som sier at kvinene ønsker å bli trodd på at dette var et overgrep mot dem.
- Men der ifra til å sende en ung mann i fengsel for minimum tre år, det er et drøyt stykke.
For det første er det ikke offeret for en kriminell handling som verken definerer strafferammer eller sender noen i fengsel. Det skal det heller ikke være i en rettsstat. For det andre - hvorfor er det et drøyt stykke å sende en ung mann i fengsel dersom han har voldtatt? Vi må gjerne diskutere straff og nytte, men da foreslår jeg at vi holder oss til prinsippene, og ikke knytter det mot voldtekt eller andre områder.
Statsadvokaten stiller så spørsmål ved om de mange frifinnelsene av voldtektsmenn skyldes at vi kaller det for voldtekt og ikke seksuell omgang. Sjefen hans, riksadvokat Tor-Aksel Busch, mente det var juryordningen som var problemet. Han satte derfor ned et arbeidsutvalg som skulle se på etterforskning av voldtektssaker og behandlingen av disse sakene i rettssystemet. Rapporten avslørte mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte, manglende åstedsgranskning og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret.
Mens riksadvokatens løsning på manglene i etterforskningen var å fjerne juryordningen - ikke styrke politiarbeidet - så er altså statsadvokat Heinsteins løsning å ikke kalle det voldtekt i det hele tatt. "Ta seg til rette" er jo så mye bedre. I hvert fall for gjerningsmannen.
Mer om norske holdninger til kvinner og voldtekt.
Jeg har nevnt det før, og sier det igjen: det er forstemmende å se hvordan vi raskt peker på kvinnesyn når det gjelder ikke-vestlige menn som voldtar, men er så unnfallende når det gjelder kjekk, hvit norsk ungdom. De tar seg nemlig bare til rette. Hvorfor skal de straffes så innmari for det?
Statsadvokat Hugo Henstein ved Troms og Finnmark statsadvokater problematiserer i VG rundt at "sovevoldtekter" straffes like hardt som andre voldtekter.
- Det er forskjell på en som banker opp, eller truer med å banke opp, en kvinne for så å voldta henne, og en som tar seg til rette når en beruset kvinne har sovnet i sengen hans, sier Heinstein til VG.
Jeg er helt enig med han i det. Derfor mener jeg også at når gjerningsmannen har banket opp, eller truet med å banke opp, offeret så skal han straffes hardere. Men det skal da ikke være formildende at gjerningsmannen lot være å banke opp offeret?
Volden i voldtekten er at noen misbruker kroppen din - uansett om du er bevisst eller ikke. Det virker som om det er vanskelig å forstå. Ifølge straffelovens § 192 blir voldtekt blant annet definert som å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd og å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.
Digresjon: Det dukker nesten alltid opp spørsmål i kommentarfeltet om man må ha et underskrevet skjema for om sex er frivillig for å slippe unna voldtektsanklager. Mitt svar? Hvis det er så jævla vanskelig for deg å skille mellom en villig og engasjert sexpartner som er kåt på deg og en som ikke klarer å gjøre motverge så anbefaler jeg et skjema. Virkelig. Og kanskje at du fyker tilbake til kommentarfeltet til VG, og ikke plager voksne folk her. Nok om det.
Det er uttrykket "en som bare tar seg til rette" som er graverende her. La oss ta noen andre eksempler:
- jeg stjeler lommeboka di uten å knivstikke deg
- jeg robber huset ditt for alt du eier har uten å baste og binde deg og din familie
- jeg stjeler bilen din uten at barnet ditt sitter i barnesetet bak
Har jeg da bare tatt meg til rette - og skal få lavere straff fordi jeg ikke var så jævlig som jeg kunne ha vært? Jeg mener at det i fet skrift også er å gjøre noe galt, og at det i kursiv er skjerpende:
- han voldtok en kvinne og banket og truet henne
Statsadvokaten får støtte av bistandsadvokat Helen Jenssen, som sier at kvinene ønsker å bli trodd på at dette var et overgrep mot dem.
- Men der ifra til å sende en ung mann i fengsel for minimum tre år, det er et drøyt stykke.
For det første er det ikke offeret for en kriminell handling som verken definerer strafferammer eller sender noen i fengsel. Det skal det heller ikke være i en rettsstat. For det andre - hvorfor er det et drøyt stykke å sende en ung mann i fengsel dersom han har voldtatt? Vi må gjerne diskutere straff og nytte, men da foreslår jeg at vi holder oss til prinsippene, og ikke knytter det mot voldtekt eller andre områder.
Statsadvokaten stiller så spørsmål ved om de mange frifinnelsene av voldtektsmenn skyldes at vi kaller det for voldtekt og ikke seksuell omgang. Sjefen hans, riksadvokat Tor-Aksel Busch, mente det var juryordningen som var problemet. Han satte derfor ned et arbeidsutvalg som skulle se på etterforskning av voldtektssaker og behandlingen av disse sakene i rettssystemet. Rapporten avslørte mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte, manglende åstedsgranskning og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret.
Mens riksadvokatens løsning på manglene i etterforskningen var å fjerne juryordningen - ikke styrke politiarbeidet - så er altså statsadvokat Heinsteins løsning å ikke kalle det voldtekt i det hele tatt. "Ta seg til rette" er jo så mye bedre. I hvert fall for gjerningsmannen.
Mer om norske holdninger til kvinner og voldtekt.
fredag, februar 10, 2012
Enspora debatt
I går handlet Debatten på NRK om overgrep, makt og alkoholbruk i politiske miljøer. Mest om alkohol egentlig. Kanskje ikke så rart - når dette var redaksjonens forhåndsbestemte struktur:
Det som selvsagt gjør det vanskelig er at det er krevende å få en prinsipiell debatt når det er så knyttet opp mot en enkeltsak og ikke minst så tett i tid. Dessuten er det flere temaer her som både kan være relatert, men ikke nødvendigvis. Det blir alt for enkelt å kun skylde på alkohol når det gjelder overgrep, men alkohol i sosiale sammenhenger i forbindelse med jobb eller organisasjonsliv er likevel interessant som tema. Fordi alkohol kan virke ekskluderende i sammenhenger der inkludering er viktig. Man skal ikke måtte drikke øl i baren med gutta om kvelden for å kunne påvirke politiske prosesser, men vi vet at det ikke bare på møter ting avgjøres. Leder Iver Aastebøl i Rød Ungdom skriver forresten godt om dette i Dagbladet i dag.
Men for å svare da....
Politikken rammet av enda en sexskandale. Mange roper på alkoholforbud - er det det som skal til for å få slutt på overgrep og maktmisbruk?
Nei. Holdningsendring og forståelse av lederrollen og maktforhold er det som skal til. Eller som Ebba Boye i SU sa: "Vi puler ikke nedover". Dette kan også dresstryner både i og utenfor politikken med fordel ta til seg. At "sexskandalene" i politikken blir kjent betyr heller ikke at det er mer utbredt i politiske partier enn andre steder. Jeg har selv stått som eneste jente i baren på seminar i Budapest med kollegaer og forhandlere som forsvant inn i rommet ved siden av fordi en av dem hadde kjøpt en privat visning med en stripper. Dette er riktignok ti år siden, men holdninger er et samfunnsproblem - ikke bare innad i politiske miljøer.
Er det sånn at unge jenter eller gutter ikke bør reise til politiske overnattingsamlinger?
Nei. For det første så ekskluderer man da der man burde inkludere. For det andre pekte Kristin Hoff på at det er deltakelse fra ung til gammel, på tvers av kjønn, seksuell legning, tro etc - en av de store styrkene i det norske demokratiet. Ikke faen om jeg overgir det på grunn av noen tragiske enkelthendelser. Dessuten. Det er da ikke unge jenter eller gutter som er problemet.
Kanskje vi heller burde forby godt voksne menn uten følge å være med på overnattingsamlinger?
Er det alkohol som er problemet?
Vel. Voldtar du når du drikker? Ikke? Nei. Kanskje alkohol ikke er svaret da.
Kan man få slutt på denne type saker ved at partiene innfører alkoholforbud?
Trond Birkedal er avholdsmann. Rune Øygård (her hadde jeg lagt på en 'en' for mye... snakk om å kreve høyt presisjonsnivå i debatten... Unnskyld!) er siktet for gjentatte overgrep mot samme mindreårige jente. Hvilken type saker vil du ha slutt på sa du?
Bør det stilles særlige krav til politiske ledere som rollemodeller? Har de større ansvar enn andre?
Usikker. Hva tror dere?
Hvorfor havner politikere i slike situasjoner?
Av samme grunn som andre. Men Inge Lønning hadde definitivt et poeng når han beskrev maktmennesker som kan tippe over til å tro at de både er ufeilbarlige og at de tror selv at de ikke vil bli tatt. Ikke unikt for politikere, men også tydelig der. Dessuten tror jeg det var VGs Frithjof Jakobsen som hadde et poeng med at man fort kan være superstjerne i ett miljø, men oppfattes som helt ordinær av verden utenfor. Heller ikke unikt for politikken.
Er det større fare for overgrep i politiske miljøer enn andre steder?
Det er større overgrepsfare hjemme enn i politiske miljøer. Det er i det hele tatt større overgrepsfare hjemme. Punktum. De aller fleste unge blir tatt godt vare på i politiske miljøer og får en helt unik erfaring og ballast.
Hvorfor drikkes det mer i politiske ungdomsorganisasjoner enn i andre organisasjoner?
Det vet man jo ikke, men det kan ha med å gjøre at mange andre organisasjoner har vanntette skott mellom ulike aldersgrupper. I politiske ungdomsorganisasjoner er det både 16-åringer og 26-åringer. På fotballaget er alle i samme aldersgruppe. Og ja, i politiske ungdomsorganisasjoner har de unge også kontakt med de voksne, hvilket stort sett kun er positivt og slik det skal være.
Hvilke andre tiltak enn alkoholforbud må til for å få slutt på overgrep og maktmisbruk? Og hjelper det?
For organisasjoner og bedrifter handler det om ledertrening og bevisstgjøring. Det er ikke greit for en 43 år gammel gift tobarnsfar i maktposisjon å ha sex med en 17-åring - uansett om det var "frivillig" eller ikke. Det er misbruk av posisjon og tillitt.
Men dette er en liten del av generelle holdninger som finnes i store deler av samfunnet. Det er ikke alkoholen som er problemet, men kvinnesyn og hva som er greit. Når noen ikke en gang klarer å forholde seg til om det er greit å putte pikken sin i en kvinne som sover eller er så full at hun ikke kan ta til motverge, så er det pikkens eier som er problemet, ikke kvinnen eller alkohol.
Men det er kanskje ikke så rart. Et samlet kulturliv har jo i årevis hyllet en voldtektsmann for hans prestasjoner. Som i Dagsavisens anmeldelse av Roman Polanskis nye film der de skriver at "til tross for sine private problemer ser det ut til at mesterregissøren Roman Polanski er inne i en skikkelig produktiv periode" og "Ikke verst for en dypt plaget mann på over 78 år".
De glemmer å nevne at mannen kanskje er dypt plaget fordi han i 1977 innrømmet og ble dømt for å ha voldtatt en trettenårig jente vaginalt og analt etter å ha tyllet i henne champagne og deretter piller for at hun skulle gjøre mindre motstand. Han rømte fra USA for å slippe å sone, lever i beste velgående bosatt i Frankrike og hylles jevnlig av kultureliten uten særlig motstand der heller. Det er mer enn Dagsavisens overskrift som setter seg i halsen, for å si det slik,
Vår empati med ofrene og vilje til å tro dem styres fortsatt av våre sympatier og antipatier i andre forhold. Da det viste seg at mange av overgrepsvoldtektene var begått av ikke-vestlige menn med asylbakgrunn var det første gangen jeg har sett en voldtektsdebatt der offeret ble frikjent for enhver skyld og alkoholinntak eller påkledning ikke debattert. Kan man legge hele skylda på en neger så er jo det helt klart å foretrekke. Når hvite menn voldtar har det selvsagt med alkoholinntak å gjøre - hvor hans alkoholinntak virker formildende, mens hennes alkoholinntak gjør at hun kan skylde seg sjøl.
Kanskje begynne med en debatt om holdninger og eget kvinnesyn før vi henger oss opp i alkohol som eneste middel? Hm?
Politikken rammet av enda en sexskandale. Mange roper på alkoholforbud - er det det som skal til for å få slutt på overgrep og maktmisbruk?Når omtrent samtlige i panelet sa at alkohol var å føre debatten over i feil spor, så hjelper det lite når vinklingen ikke bare er bestemt - men så enspora. Norges viktigste debattprogram på tv (hvis man ikke regner med Dagsnytt 18 - Norges mest sette radioprogram) hadde tjent på å heve debatten noen hakk.
Er det sånn at unge jenter eller gutter ikke bør reise til politiske overnattingsamlinger?
Er det alkohol som er problemet?
Kan man få slutt på denne type saker ved at partiene innfører alkoholforbud?
Bør det stilles særlige krav til politiske ledere som rollemodeller? Har de større ansvar enn andre?
Hvorfor havner politikere i slike situasjoner?
Er det større fare for overgrep i politiske miljøer enn andre steder?
Hvorfor drikkes det mer i politiske ungdomsorganisasjoner enn i andre organisasjoner?
Hvilke andre tiltak enn alkoholforbud må til for å få slutt på overgrep og maktmisbruk? Og hjelper det?
Det som selvsagt gjør det vanskelig er at det er krevende å få en prinsipiell debatt når det er så knyttet opp mot en enkeltsak og ikke minst så tett i tid. Dessuten er det flere temaer her som både kan være relatert, men ikke nødvendigvis. Det blir alt for enkelt å kun skylde på alkohol når det gjelder overgrep, men alkohol i sosiale sammenhenger i forbindelse med jobb eller organisasjonsliv er likevel interessant som tema. Fordi alkohol kan virke ekskluderende i sammenhenger der inkludering er viktig. Man skal ikke måtte drikke øl i baren med gutta om kvelden for å kunne påvirke politiske prosesser, men vi vet at det ikke bare på møter ting avgjøres. Leder Iver Aastebøl i Rød Ungdom skriver forresten godt om dette i Dagbladet i dag.
Men for å svare da....
Politikken rammet av enda en sexskandale. Mange roper på alkoholforbud - er det det som skal til for å få slutt på overgrep og maktmisbruk?
Nei. Holdningsendring og forståelse av lederrollen og maktforhold er det som skal til. Eller som Ebba Boye i SU sa: "Vi puler ikke nedover". Dette kan også dresstryner både i og utenfor politikken med fordel ta til seg. At "sexskandalene" i politikken blir kjent betyr heller ikke at det er mer utbredt i politiske partier enn andre steder. Jeg har selv stått som eneste jente i baren på seminar i Budapest med kollegaer og forhandlere som forsvant inn i rommet ved siden av fordi en av dem hadde kjøpt en privat visning med en stripper. Dette er riktignok ti år siden, men holdninger er et samfunnsproblem - ikke bare innad i politiske miljøer.
Er det sånn at unge jenter eller gutter ikke bør reise til politiske overnattingsamlinger?
Nei. For det første så ekskluderer man da der man burde inkludere. For det andre pekte Kristin Hoff på at det er deltakelse fra ung til gammel, på tvers av kjønn, seksuell legning, tro etc - en av de store styrkene i det norske demokratiet. Ikke faen om jeg overgir det på grunn av noen tragiske enkelthendelser. Dessuten. Det er da ikke unge jenter eller gutter som er problemet.
Kanskje vi heller burde forby godt voksne menn uten følge å være med på overnattingsamlinger?
Er det alkohol som er problemet?
Vel. Voldtar du når du drikker? Ikke? Nei. Kanskje alkohol ikke er svaret da.
Kan man få slutt på denne type saker ved at partiene innfører alkoholforbud?
Trond Birkedal er avholdsmann. Rune Øygård (her hadde jeg lagt på en 'en' for mye... snakk om å kreve høyt presisjonsnivå i debatten... Unnskyld!) er siktet for gjentatte overgrep mot samme mindreårige jente. Hvilken type saker vil du ha slutt på sa du?
Bør det stilles særlige krav til politiske ledere som rollemodeller? Har de større ansvar enn andre?
Usikker. Hva tror dere?
Hvorfor havner politikere i slike situasjoner?
Av samme grunn som andre. Men Inge Lønning hadde definitivt et poeng når han beskrev maktmennesker som kan tippe over til å tro at de både er ufeilbarlige og at de tror selv at de ikke vil bli tatt. Ikke unikt for politikere, men også tydelig der. Dessuten tror jeg det var VGs Frithjof Jakobsen som hadde et poeng med at man fort kan være superstjerne i ett miljø, men oppfattes som helt ordinær av verden utenfor. Heller ikke unikt for politikken.
Er det større fare for overgrep i politiske miljøer enn andre steder?
Det er større overgrepsfare hjemme enn i politiske miljøer. Det er i det hele tatt større overgrepsfare hjemme. Punktum. De aller fleste unge blir tatt godt vare på i politiske miljøer og får en helt unik erfaring og ballast.
Hvorfor drikkes det mer i politiske ungdomsorganisasjoner enn i andre organisasjoner?
Det vet man jo ikke, men det kan ha med å gjøre at mange andre organisasjoner har vanntette skott mellom ulike aldersgrupper. I politiske ungdomsorganisasjoner er det både 16-åringer og 26-åringer. På fotballaget er alle i samme aldersgruppe. Og ja, i politiske ungdomsorganisasjoner har de unge også kontakt med de voksne, hvilket stort sett kun er positivt og slik det skal være.
Hvilke andre tiltak enn alkoholforbud må til for å få slutt på overgrep og maktmisbruk? Og hjelper det?
For organisasjoner og bedrifter handler det om ledertrening og bevisstgjøring. Det er ikke greit for en 43 år gammel gift tobarnsfar i maktposisjon å ha sex med en 17-åring - uansett om det var "frivillig" eller ikke. Det er misbruk av posisjon og tillitt.
Men dette er en liten del av generelle holdninger som finnes i store deler av samfunnet. Det er ikke alkoholen som er problemet, men kvinnesyn og hva som er greit. Når noen ikke en gang klarer å forholde seg til om det er greit å putte pikken sin i en kvinne som sover eller er så full at hun ikke kan ta til motverge, så er det pikkens eier som er problemet, ikke kvinnen eller alkohol.
Men det er kanskje ikke så rart. Et samlet kulturliv har jo i årevis hyllet en voldtektsmann for hans prestasjoner. Som i Dagsavisens anmeldelse av Roman Polanskis nye film der de skriver at "til tross for sine private problemer ser det ut til at mesterregissøren Roman Polanski er inne i en skikkelig produktiv periode" og "Ikke verst for en dypt plaget mann på over 78 år".
De glemmer å nevne at mannen kanskje er dypt plaget fordi han i 1977 innrømmet og ble dømt for å ha voldtatt en trettenårig jente vaginalt og analt etter å ha tyllet i henne champagne og deretter piller for at hun skulle gjøre mindre motstand. Han rømte fra USA for å slippe å sone, lever i beste velgående bosatt i Frankrike og hylles jevnlig av kultureliten uten særlig motstand der heller. Det er mer enn Dagsavisens overskrift som setter seg i halsen, for å si det slik,
Vår empati med ofrene og vilje til å tro dem styres fortsatt av våre sympatier og antipatier i andre forhold. Da det viste seg at mange av overgrepsvoldtektene var begått av ikke-vestlige menn med asylbakgrunn var det første gangen jeg har sett en voldtektsdebatt der offeret ble frikjent for enhver skyld og alkoholinntak eller påkledning ikke debattert. Kan man legge hele skylda på en neger så er jo det helt klart å foretrekke. Når hvite menn voldtar har det selvsagt med alkoholinntak å gjøre - hvor hans alkoholinntak virker formildende, mens hennes alkoholinntak gjør at hun kan skylde seg sjøl.
Kanskje begynne med en debatt om holdninger og eget kvinnesyn før vi henger oss opp i alkohol som eneste middel? Hm?
torsdag, januar 12, 2012
Jernkvinnen
Det var faktisk avisen til den sovjetiske hæren som ga henne tilnavnet "Jernkvinnen" etter at hun hadde holdt en tale der hun hudflettet regimet i Sovjetunionen og Østblokklandene. Margaret Thatcher så straks symbolverdien ved å bruke begrepet om seg selv. Som statsleder i et land på randen av sammenbrudd på grunn av økonomisk kaos og lammende streiker måtte hun fremstå som sterk og kompromissløs. Det er ikke riktig at hun var så politisk kontroversiell da hun ble valgt. Etter "the winter of discontent" var folk flest lei av transportstreiker, søppelstreiker, streiker som ledet til at inngangene til sykehus ble blokkert av streikevakter - og ikke minst førte en uoffisiell streik blant gravferdsarbeiderne til at vanlige folk ikke en gang fikk gravlagt sine døde.
Da hun vingeklippet fagforeningene ble hun gjenvalgt med et valgskred i 1984. Jeg sier ikke at alt hun sto for var bra, blant annet misliker jeg sterkt hennes posisjon i flere verdispørsmål, men hennes populæritet skal ikke måles i demonstrasjoner fra en voldelig venstreside som ikke aksepterte nødvendige økonomiske reformer. Men hun satt for lenge - noe Tony Blair burde ha lært noe av. Da hun gikk av hadde Storbritannia behov for å finne seg selv igjen etter de omfattende, men nødvendige, omveltningene.
Det er kanskje litt tullete av meg å påstå at hun ville vært et feministisk ikon om hun hadde tilhørt venstresida, det er jo åpenbart at hun aldri ville fått en slik posisjon om hun hadde beholdt en fagforeningsstyrt sosialistisk struktur som stagnerte hele økonomien og ville ødelagt landet helt. Men jeg tror at forakten for henne fra enkelte miljøer også skyldes at hun nettopp er en kvinne. En kvinne med mer baller enn de fleste menn jeg kjenner....
Les kronikken i VG her.
Da hun vingeklippet fagforeningene ble hun gjenvalgt med et valgskred i 1984. Jeg sier ikke at alt hun sto for var bra, blant annet misliker jeg sterkt hennes posisjon i flere verdispørsmål, men hennes populæritet skal ikke måles i demonstrasjoner fra en voldelig venstreside som ikke aksepterte nødvendige økonomiske reformer. Men hun satt for lenge - noe Tony Blair burde ha lært noe av. Da hun gikk av hadde Storbritannia behov for å finne seg selv igjen etter de omfattende, men nødvendige, omveltningene.
Det er kanskje litt tullete av meg å påstå at hun ville vært et feministisk ikon om hun hadde tilhørt venstresida, det er jo åpenbart at hun aldri ville fått en slik posisjon om hun hadde beholdt en fagforeningsstyrt sosialistisk struktur som stagnerte hele økonomien og ville ødelagt landet helt. Men jeg tror at forakten for henne fra enkelte miljøer også skyldes at hun nettopp er en kvinne. En kvinne med mer baller enn de fleste menn jeg kjenner....
Les kronikken i VG her.
onsdag, januar 11, 2012
Veldedighet og dobbeltmoral
Overklassen har alltid drevet veldedighet i pene klær. Veldedighet ble oppfunnet for å gi dem noe å gjøre. De kjedet seg.
Dette skriver Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen i en kommentar om kronprinsesse Mette-Marit som dyr trendnisse. Kronprinsessen har vist seg i det Simonsens egen avis kaller et ”åndelig luksussmykke”, noe Simonsen kobler mot de rike og berømtes henfallenhet mot å drive veldedighet gjennom middager og mottakelser der de også kan vise frem sin designergarderobe og haute couture som antakeligvis kunne finansert en hel landsby i et fattig land et helt år.
Marie Simonsen har unektelig et poeng. Men det lyder noe hult når hennes egen avis bruker tre journalister for å skrive en sak på under 600 ord om det samme luksussmykket som Simonsen latterliggjør, og også står fremst i rekke blant dagsavisene for å skrive om kjoler på røde løpere uavhengig av anledning.
Selv om Simonsen først og fremst skapte en debatt om kongehuset og latterliggjorde prisen for den nye åndeligheten som er så moderne i dag, burde innlegget sporet an til en langt viktigere debatt. Som politisk redaktør i en av landets største aviser latterliggjør Marie Simonsen privat initiativ for å hjelpe de som trenger det mest. Å avfeie dette som noe ”rikingene” fant på for å ha noe å gjøre mellom cocktails og middag er en forakt for det engasjement og initiativ som daglig bidrar til å gjøre en forskjell for millioner av mennesker verden rundt.
Dagbladet har tidligere på lederplass omtalt politikeres ros til private initiativer som Melinda og Bill Gates stiftelse for forbedring av grunnleggende helsetjenester og reduksjon av ekstrem fattigdom som et knefall for ”rikingenes veldedighet”. Det er ikke måte på hvor mye og hvor ofte privat initiativ og engasjement skal mistenkeliggjøres eller latterliggjøres. Er det slik i Norge at solidaritet og medmenneskelighet ene og alene måles på hvor mye politikere bevilger av andres penger over offentlige budsjetter?
Når man ser Dagbladets omtale av privat initiativ, eller personlig engasjement som det også kalles, skulle man nesten tro det. Privat initiativ og veldedighet blir sett på som et tegn på at staten svikter, i stedet for å bli tatt frem som eksempler for etterfølgelse. Med mindre man tilhører etablerte private organisasjoner, som Røde Kors eller Frelsesarmeen, er privat veldedighet kun å regne som noe de rike og mektige smykker seg med for å se godt ut i offentligheten. Selvsagt helt motsatt av når Jens Stoltenberg stolt kan uttrykke at regjeringen har gitt hundre millioner kroner til bistandsprosjekter. Penger gitt frivillig av egen lomme har mindre moralsk verdi enn penger tatt fra skattebetalerne og deres familier for å bli gitt bort til andre av politikerne over offentlige budsjetter.
Det glemmes ofte at mange av de velferdsordninger som i dag finnes oppsto gjennom privat initiativ og engasjement. Historisk sett var veldedighet den eneste formen for sosial sikkerhet som fantes for fattige i mangel på offentlige institusjoner. Mest kjent er helsestasjonene som først ble drevet av Sanitetskvinnenes Forening, men omgjort til et kommunalt ansvar i 1972. I mange land er fortsatt privat veldedighet gjennom frivillige og non-profitt organisasjoner den lokal befolkningenes eneste omsorgstilbud. Men også i land med godt utbygde velferdsordninger er privat engasjement både nødvendig og ønskelig. Det siste fordi private ikke er avhengig av et politisk flertall for å tilby nye tjenester når behovet oppstår.
Offentlige universelle ordninger sørger for et sikkerhetsnett til alle, men kan for noen bli et firkantet system å forholde seg til. Mange som trenger hjelp har helt unike problemer som trenger unik oppfølging, og der kan private være raskere og mer fleksible og løsningsorienterte enn et stort byråkrati som er avhengig av politisk aksept for å spesialbehandle enkeltsaker. Privat initiativ er rett og slett både et nødvendig korrektiv som det offentlige kan la seg inspirere av i sin utvikling av nye tjenester. I tillegg kan private komplettere offentlige tjenester med et tjenestetilbud som ikke trengs å tilbys i offentlig regi.
Er det ikke egentlig ganske arrogant av politikere og andre som mener at norske kommuner har den perfekte modellen for omsorg og at de tjenestene som tilbys i dag er de som er best egnet til å hjelpe alle - uansett?
Les også om sosialt entreprenørskap i artikkelen jeg skrev om "Sosial verdiskaping" i Minerva.
Tiramteateret har også noen gode poenger i saken.
Dette skriver Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen i en kommentar om kronprinsesse Mette-Marit som dyr trendnisse. Kronprinsessen har vist seg i det Simonsens egen avis kaller et ”åndelig luksussmykke”, noe Simonsen kobler mot de rike og berømtes henfallenhet mot å drive veldedighet gjennom middager og mottakelser der de også kan vise frem sin designergarderobe og haute couture som antakeligvis kunne finansert en hel landsby i et fattig land et helt år.
Marie Simonsen har unektelig et poeng. Men det lyder noe hult når hennes egen avis bruker tre journalister for å skrive en sak på under 600 ord om det samme luksussmykket som Simonsen latterliggjør, og også står fremst i rekke blant dagsavisene for å skrive om kjoler på røde løpere uavhengig av anledning.
Selv om Simonsen først og fremst skapte en debatt om kongehuset og latterliggjorde prisen for den nye åndeligheten som er så moderne i dag, burde innlegget sporet an til en langt viktigere debatt. Som politisk redaktør i en av landets største aviser latterliggjør Marie Simonsen privat initiativ for å hjelpe de som trenger det mest. Å avfeie dette som noe ”rikingene” fant på for å ha noe å gjøre mellom cocktails og middag er en forakt for det engasjement og initiativ som daglig bidrar til å gjøre en forskjell for millioner av mennesker verden rundt.
Dagbladet har tidligere på lederplass omtalt politikeres ros til private initiativer som Melinda og Bill Gates stiftelse for forbedring av grunnleggende helsetjenester og reduksjon av ekstrem fattigdom som et knefall for ”rikingenes veldedighet”. Det er ikke måte på hvor mye og hvor ofte privat initiativ og engasjement skal mistenkeliggjøres eller latterliggjøres. Er det slik i Norge at solidaritet og medmenneskelighet ene og alene måles på hvor mye politikere bevilger av andres penger over offentlige budsjetter?
Når man ser Dagbladets omtale av privat initiativ, eller personlig engasjement som det også kalles, skulle man nesten tro det. Privat initiativ og veldedighet blir sett på som et tegn på at staten svikter, i stedet for å bli tatt frem som eksempler for etterfølgelse. Med mindre man tilhører etablerte private organisasjoner, som Røde Kors eller Frelsesarmeen, er privat veldedighet kun å regne som noe de rike og mektige smykker seg med for å se godt ut i offentligheten. Selvsagt helt motsatt av når Jens Stoltenberg stolt kan uttrykke at regjeringen har gitt hundre millioner kroner til bistandsprosjekter. Penger gitt frivillig av egen lomme har mindre moralsk verdi enn penger tatt fra skattebetalerne og deres familier for å bli gitt bort til andre av politikerne over offentlige budsjetter.
Det glemmes ofte at mange av de velferdsordninger som i dag finnes oppsto gjennom privat initiativ og engasjement. Historisk sett var veldedighet den eneste formen for sosial sikkerhet som fantes for fattige i mangel på offentlige institusjoner. Mest kjent er helsestasjonene som først ble drevet av Sanitetskvinnenes Forening, men omgjort til et kommunalt ansvar i 1972. I mange land er fortsatt privat veldedighet gjennom frivillige og non-profitt organisasjoner den lokal befolkningenes eneste omsorgstilbud. Men også i land med godt utbygde velferdsordninger er privat engasjement både nødvendig og ønskelig. Det siste fordi private ikke er avhengig av et politisk flertall for å tilby nye tjenester når behovet oppstår.
Offentlige universelle ordninger sørger for et sikkerhetsnett til alle, men kan for noen bli et firkantet system å forholde seg til. Mange som trenger hjelp har helt unike problemer som trenger unik oppfølging, og der kan private være raskere og mer fleksible og løsningsorienterte enn et stort byråkrati som er avhengig av politisk aksept for å spesialbehandle enkeltsaker. Privat initiativ er rett og slett både et nødvendig korrektiv som det offentlige kan la seg inspirere av i sin utvikling av nye tjenester. I tillegg kan private komplettere offentlige tjenester med et tjenestetilbud som ikke trengs å tilbys i offentlig regi.
Er det ikke egentlig ganske arrogant av politikere og andre som mener at norske kommuner har den perfekte modellen for omsorg og at de tjenestene som tilbys i dag er de som er best egnet til å hjelpe alle - uansett?
Les også om sosialt entreprenørskap i artikkelen jeg skrev om "Sosial verdiskaping" i Minerva.
Tiramteateret har også noen gode poenger i saken.
tirsdag, januar 03, 2012
Drapstruet og misforstått?
Hvordan jeg klarte å bli drapstruet og misforstått på samme tid? Lett. Jeg ble intervjuet av NRK Dagsrevyen.
I et innslag i NRK Dagsrevyen i går deltok deres aller ydmykeste VamPus for å kommentere hvorvidt vi trengte Jens Stoltenbergs digitale nabokjerringer for å rydde opp i dumme meninger på Internettet. For å avklare en ting - jeg er for at man skal ta til motmæle dersom man er uenig med noen, jeg er for å gå i rette med folk som sprer "hatefulle ytringer", jeg gjør det ofte og gjerne - men ser da lite til de som syntes Arbeiderpartiets nye dekret hørtes så fint og flott ut.
Det var flere interessante vinklinger i går, og i Dagsnytt 18 møtte jeg blant annet Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf til debatt om dette. Et av mine hovedpoenger er at den generelle norske samfunnsdebatten paradoksalt nok er svært polarisert i forhold til hvor små de politiske forskjellene egentlig er i Norge. Nettdebatten reflekterer i hovedsak den generelle samfunnsdebatten, derfor mener jeg at mediene – som tilretteleggere – har et spesielt ansvar når de velger ut vinklinger, gjester og spørsmål som blir stilt. Kvalitet og innhold i nettdebatten blir en vulgarisert versjon av den generelle politiske debatten, fordi deltakerne ikke alltid er like velartikulerte eller flinke til å formulere seg. Men når debatten i tradisjonelle medier er så polarisert, kan man vel ikke forvente mer i kommentarfelt eller andre steder på Internett.
Så langt så godt. Dagsrevyen derimot mente saken måtte forenkles fordi deres 900 000 seere knapt nok visste hva en blogg er. Derfor ble kritikken mot media fjernet. Kristin Halvorsen - som var intervjuet før meg - ble klippet inn med et "det er jeg helt uenig i" til en av mine kommentarer, og da jeg støttet Norsk Elevorganisasjon i at de yngre, såkalt digitalt innfødte, som regel oppførte seg bedre enn mer nyankomne - middelaldrende+ fikk jeg reaksjoner av, vel, middelaldrende digitale nabokjerringer på Twitter.
Se innslaget her (gå til "Digitale nabokoner")
Til det siste - det er en grunn til at bransjen snakker om digitalt innfødte (digital natives) når man omtaler de som er vokst opp med den teknologien vi har i dag og tar den som en selvfølge. Men vi kan fortsatt lese om mobbing og sjikane via sosiale medier fra ungdom. Mobbing oppsto ikke med Internett, men som så mye annet har fått en forlenget arm inn der også. Ungdom er derimot i ferd med å bli langt mer bevisste på hva og med hvem de deler. Når man snakker om at rosabloggere "deler alt" så er ikke det riktig. Det er en redigert versjon som kommer ut og bildene er bevisst valgt til bloggen. I tillegg er trenden av unge opptrer under fullt navn. Facebook-generasjonen er vant til det.
Så ikke med de middelaldrende+ som har kommet sent, men godt. For det første har det vært noe forskning, langt fra nok, på området - som viser at det var 40+ som blamerer seg på Internett. "Eternal september" er uttrykket som brukes om den kontinuerlige tilstrømningen av nye brukere som gjør det vanskelig å opprettholde nivået på debatten ettersom det tar tid før folk lærer seg nettikette og hva som er god takt og tone i debatter (spesielt om det skorter på dannelsen i utgangspunktet). Betyr det at det bare er folk over 40 som ikke kan oppføre seg på nettet? Åpenbart ikke, selv om flere på Twitter ønsket å tolke meg dithen i går og ble sure. I god raus digital nabokjerring-ånd, vil jeg tro.
Men siden jeg også har litt erfaring fra nettdebatt som borger-og debattredaktør i en nettavis, så kan jeg jo bekrefte at den virkelig sjokkerende sjikanen og truslene var det de godt over førti som sto for. De var særlig rettet mot meg dersom brukerne fikk påtale og da gjerne i e-post eller på telefon. Siden alle våre brukere måtte registreres med et verifisert mobilnummer sjekket jeg hver eneste jævel. Jeg vil vite om de som truet var nærmeste nabo, men skattelistesøk viste at de stort sett var godt over middelaldrende menn bosatt utenfor de store byene og med lav inntekt og formue. Jeg tenkte derfor stort sett at de ikke hadde råd til å komme til Oslo for å fullføre truslene. Og ja - jeg tenkte også at de var idioter i mitt stille sinn, og mener at det er lov å uttrykke det.
At NRK derimot ønsket å fremstille det som at jeg hadde fått en drapstrussel i kommentarfeltet("">døøøø! døøøøø sier jeg!!") - får stå for deres regning. Jeg pekte på den som et eksempel på hva som kan dukke opp av useriøse innlegg (takk til VG som lenket til bloggen i går, alltid hyggelig at leserne deres kommer innom), men at jeg overhodet ikke tok den alvorlig. At det finnes folk der ute hvis slike kommentarer er det eneste de har å tilby i nettdebatten betyr at der er lov å legge lista høyere. Det blir ikke en inkluderende debatt av at alt er lov, for det ekskluderer dem som forsøker å bidra konstruktivt.
Men det er jo mulig å da takke NRK som på en svært elegant måte viste at det er mulig å få en fornuftig, mer nyansert meningsutveksling om temaet (som i Dagsnytt 18) og å fordumme, med vilje misforstå og feiltolke - som i Dagsrevyen. Det som er mest bekymringsfylt er at mot Dagsnytt 18s rundt 200 000 lyttere/seere har Dagsrevyen altså opp mot en million. Så da jeg snakket om at mediene har et særskilt ansvar for presentasjon av saker og tilrettelegging av debatt, og at den påfølgende (nett)debatten vil reflektere fremstillingen, så fikk jeg jo i hvert fall det bevist.
Man får ikke mer gøy for lisenspengene sine enn man gjør det selv...
I et innslag i NRK Dagsrevyen i går deltok deres aller ydmykeste VamPus for å kommentere hvorvidt vi trengte Jens Stoltenbergs digitale nabokjerringer for å rydde opp i dumme meninger på Internettet. For å avklare en ting - jeg er for at man skal ta til motmæle dersom man er uenig med noen, jeg er for å gå i rette med folk som sprer "hatefulle ytringer", jeg gjør det ofte og gjerne - men ser da lite til de som syntes Arbeiderpartiets nye dekret hørtes så fint og flott ut.
Det var flere interessante vinklinger i går, og i Dagsnytt 18 møtte jeg blant annet Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf til debatt om dette. Et av mine hovedpoenger er at den generelle norske samfunnsdebatten paradoksalt nok er svært polarisert i forhold til hvor små de politiske forskjellene egentlig er i Norge. Nettdebatten reflekterer i hovedsak den generelle samfunnsdebatten, derfor mener jeg at mediene – som tilretteleggere – har et spesielt ansvar når de velger ut vinklinger, gjester og spørsmål som blir stilt. Kvalitet og innhold i nettdebatten blir en vulgarisert versjon av den generelle politiske debatten, fordi deltakerne ikke alltid er like velartikulerte eller flinke til å formulere seg. Men når debatten i tradisjonelle medier er så polarisert, kan man vel ikke forvente mer i kommentarfelt eller andre steder på Internett.
Så langt så godt. Dagsrevyen derimot mente saken måtte forenkles fordi deres 900 000 seere knapt nok visste hva en blogg er. Derfor ble kritikken mot media fjernet. Kristin Halvorsen - som var intervjuet før meg - ble klippet inn med et "det er jeg helt uenig i" til en av mine kommentarer, og da jeg støttet Norsk Elevorganisasjon i at de yngre, såkalt digitalt innfødte, som regel oppførte seg bedre enn mer nyankomne - middelaldrende+ fikk jeg reaksjoner av, vel, middelaldrende digitale nabokjerringer på Twitter.
Se innslaget her (gå til "Digitale nabokoner")
Til det siste - det er en grunn til at bransjen snakker om digitalt innfødte (digital natives) når man omtaler de som er vokst opp med den teknologien vi har i dag og tar den som en selvfølge. Men vi kan fortsatt lese om mobbing og sjikane via sosiale medier fra ungdom. Mobbing oppsto ikke med Internett, men som så mye annet har fått en forlenget arm inn der også. Ungdom er derimot i ferd med å bli langt mer bevisste på hva og med hvem de deler. Når man snakker om at rosabloggere "deler alt" så er ikke det riktig. Det er en redigert versjon som kommer ut og bildene er bevisst valgt til bloggen. I tillegg er trenden av unge opptrer under fullt navn. Facebook-generasjonen er vant til det.
Så ikke med de middelaldrende+ som har kommet sent, men godt. For det første har det vært noe forskning, langt fra nok, på området - som viser at det var 40+ som blamerer seg på Internett. "Eternal september" er uttrykket som brukes om den kontinuerlige tilstrømningen av nye brukere som gjør det vanskelig å opprettholde nivået på debatten ettersom det tar tid før folk lærer seg nettikette og hva som er god takt og tone i debatter (spesielt om det skorter på dannelsen i utgangspunktet). Betyr det at det bare er folk over 40 som ikke kan oppføre seg på nettet? Åpenbart ikke, selv om flere på Twitter ønsket å tolke meg dithen i går og ble sure. I god raus digital nabokjerring-ånd, vil jeg tro.
Men siden jeg også har litt erfaring fra nettdebatt som borger-og debattredaktør i en nettavis, så kan jeg jo bekrefte at den virkelig sjokkerende sjikanen og truslene var det de godt over førti som sto for. De var særlig rettet mot meg dersom brukerne fikk påtale og da gjerne i e-post eller på telefon. Siden alle våre brukere måtte registreres med et verifisert mobilnummer sjekket jeg hver eneste jævel. Jeg vil vite om de som truet var nærmeste nabo, men skattelistesøk viste at de stort sett var godt over middelaldrende menn bosatt utenfor de store byene og med lav inntekt og formue. Jeg tenkte derfor stort sett at de ikke hadde råd til å komme til Oslo for å fullføre truslene. Og ja - jeg tenkte også at de var idioter i mitt stille sinn, og mener at det er lov å uttrykke det.
At NRK derimot ønsket å fremstille det som at jeg hadde fått en drapstrussel i kommentarfeltet("">døøøø! døøøøø sier jeg!!") - får stå for deres regning. Jeg pekte på den som et eksempel på hva som kan dukke opp av useriøse innlegg (takk til VG som lenket til bloggen i går, alltid hyggelig at leserne deres kommer innom), men at jeg overhodet ikke tok den alvorlig. At det finnes folk der ute hvis slike kommentarer er det eneste de har å tilby i nettdebatten betyr at der er lov å legge lista høyere. Det blir ikke en inkluderende debatt av at alt er lov, for det ekskluderer dem som forsøker å bidra konstruktivt.
Men det er jo mulig å da takke NRK som på en svært elegant måte viste at det er mulig å få en fornuftig, mer nyansert meningsutveksling om temaet (som i Dagsnytt 18) og å fordumme, med vilje misforstå og feiltolke - som i Dagsrevyen. Det som er mest bekymringsfylt er at mot Dagsnytt 18s rundt 200 000 lyttere/seere har Dagsrevyen altså opp mot en million. Så da jeg snakket om at mediene har et særskilt ansvar for presentasjon av saker og tilrettelegging av debatt, og at den påfølgende (nett)debatten vil reflektere fremstillingen, så fikk jeg jo i hvert fall det bevist.
Man får ikke mer gøy for lisenspengene sine enn man gjør det selv...
søndag, januar 01, 2012
Den brysomme nabokona
Kommentarfelt overflommes allerede av digitale nabokjerringer av begge kjønn som oppfører seg nettopp som kjerringer. Mener noe om alt og alle uten å skjemmes. Jeg for min del er drittlei hele hurven.
Vi manglet ikke nabokjerringer da jeg vokste opp. Ikke sjelden satt de på trappa utenfor blokka med en kaffekanne og en sigg. Der fulgte de med og kommenterte gjerne alt som skjedde. Hvem sine unger som oppførte seg dårligst, hvem av de andre ikketilstedeværende nabokjerringene som kanskje hadde lagt på seg litt (eller var hun gravid - igjen?), om vaktmesteren hadde klippet plenen ordentlig og om man kanskje skulle forby å spille fotball der for å la gresset gro i fred. Unger og nabokjerringer lå i konstant krig, for kjeften var ikke til å stå på dem, nabokjerringene altså, dersom det var noe de ikke likte. Var noen annerledes eller skilte seg ut, var de heller ikke sene om å påpeke det. At Arbeiderpartiet er så glad i dem er med andre ord fullt ut forståelig.
Jens Stoltenberg etterlyser den digitale nabokjerringa i nyttårstalen sin. Hans ungdomsleder mener vi alle har ytringsansvar, som ikke kan bety annet enn at vi har ansvar for hvordan andre tolker det vi sier og agerer på det. Statsministeren mener vi i tillegg må ta ansvar for hva andre ytrer.
De digitale nabokjerringene skal være en motvekt mot hatefulle ytringer på nett. De skal si "du tar feil" når andre kommer med påstander eller utsagn de ikke liker. De skal med andre ord være det korrektivet i debatten som følger av den generelle samfunnsdebatten der politikere, samfunnstopper og journalister deltar. En polarisert samfunnsdebatt som fyres opp av rasende politikere som enten tar avstand fra eller et oppgjør med det ene eller det andre, med fantasiløse journalister som stille banale spørsmål eller tror at en balansert sak utgjøres ved å intervjue en som er uenig i et utspill.
Det nytter ikke bare si at "du tar feil", dersom du ikke samtidig begrunner det. Hvor ofte ser vi ikke debatter der politikere setter frem påstander om hvordan tingenes tilstand er, hvor programleder snur seg til en politisk motstander og spør "hva mener du om det?"
Jeg er ikke alltid like interessert i å høre hva noen mener om dette og hint. Det jeg derimot kunne vært interessert i er tall, statistikk - hva kalles det igjen - FAKTA - som kan hjelpe meg til å forstå en sak eller bidra til å opplyse. Eller som Knut Olav Åmås skrev om hva debattklimaet i Norge trenger nå:
Å legge enda større vekt på språk, tone og presisjonsnivå, granske argumenters kvalitet, dyrke nyanser og tøff saklighet, sky generaliseringer, sjekke fakta og si imot. Lært å spørre: "Hva mener du? Hva er følgen av det du sier?"
Det er jo en forfriskende tanke om journalister begynte med det. I stedet for å ringe en politisk motstander som de tolker dithen at raser over et utspill. Jeg overraskes stadig over de som er overrasket over nivået i kommentarfeltet i nettavisene. Hva med å sjekke nivået over?
Kommentarfelt overflommes allerede av digitale nabokjerringer av begge kjønn som oppfører seg nettopp som kjerringer. Mener noe om alt og alle uten å skjemmes. Jeg for min del er drittlei hele hurven.
De som etterlyser flere nabokjerringer for å få skikk på samfunnsdebatten kan jo begynne med seg selv. Heve presisjonsnivået, sjekke fakta, tåle motstand. Journalister kan begynne å møte forberedt, faktasjekke påstander og utfordre debattantene med fakta. Det kan jo hende at når nivået på den generelle samfunnsdebatten heves, så vil det reflekteres i kommentarfeltet under og gjøre det vanskeligere å slippe unna med lettvintheter - også i disse såkalte mørke stedene på Internett.
Vi manglet ikke nabokjerringer da jeg vokste opp. Ikke sjelden satt de på trappa utenfor blokka med en kaffekanne og en sigg. Der fulgte de med og kommenterte gjerne alt som skjedde. Hvem sine unger som oppførte seg dårligst, hvem av de andre ikketilstedeværende nabokjerringene som kanskje hadde lagt på seg litt (eller var hun gravid - igjen?), om vaktmesteren hadde klippet plenen ordentlig og om man kanskje skulle forby å spille fotball der for å la gresset gro i fred. Unger og nabokjerringer lå i konstant krig, for kjeften var ikke til å stå på dem, nabokjerringene altså, dersom det var noe de ikke likte. Var noen annerledes eller skilte seg ut, var de heller ikke sene om å påpeke det. At Arbeiderpartiet er så glad i dem er med andre ord fullt ut forståelig.
Jens Stoltenberg etterlyser den digitale nabokjerringa i nyttårstalen sin. Hans ungdomsleder mener vi alle har ytringsansvar, som ikke kan bety annet enn at vi har ansvar for hvordan andre tolker det vi sier og agerer på det. Statsministeren mener vi i tillegg må ta ansvar for hva andre ytrer.
De digitale nabokjerringene skal være en motvekt mot hatefulle ytringer på nett. De skal si "du tar feil" når andre kommer med påstander eller utsagn de ikke liker. De skal med andre ord være det korrektivet i debatten som følger av den generelle samfunnsdebatten der politikere, samfunnstopper og journalister deltar. En polarisert samfunnsdebatt som fyres opp av rasende politikere som enten tar avstand fra eller et oppgjør med det ene eller det andre, med fantasiløse journalister som stille banale spørsmål eller tror at en balansert sak utgjøres ved å intervjue en som er uenig i et utspill.
Det nytter ikke bare si at "du tar feil", dersom du ikke samtidig begrunner det. Hvor ofte ser vi ikke debatter der politikere setter frem påstander om hvordan tingenes tilstand er, hvor programleder snur seg til en politisk motstander og spør "hva mener du om det?"
Jeg er ikke alltid like interessert i å høre hva noen mener om dette og hint. Det jeg derimot kunne vært interessert i er tall, statistikk - hva kalles det igjen - FAKTA - som kan hjelpe meg til å forstå en sak eller bidra til å opplyse. Eller som Knut Olav Åmås skrev om hva debattklimaet i Norge trenger nå:
Å legge enda større vekt på språk, tone og presisjonsnivå, granske argumenters kvalitet, dyrke nyanser og tøff saklighet, sky generaliseringer, sjekke fakta og si imot. Lært å spørre: "Hva mener du? Hva er følgen av det du sier?"
Det er jo en forfriskende tanke om journalister begynte med det. I stedet for å ringe en politisk motstander som de tolker dithen at raser over et utspill. Jeg overraskes stadig over de som er overrasket over nivået i kommentarfeltet i nettavisene. Hva med å sjekke nivået over?
Kommentarfelt overflommes allerede av digitale nabokjerringer av begge kjønn som oppfører seg nettopp som kjerringer. Mener noe om alt og alle uten å skjemmes. Jeg for min del er drittlei hele hurven.
De som etterlyser flere nabokjerringer for å få skikk på samfunnsdebatten kan jo begynne med seg selv. Heve presisjonsnivået, sjekke fakta, tåle motstand. Journalister kan begynne å møte forberedt, faktasjekke påstander og utfordre debattantene med fakta. Det kan jo hende at når nivået på den generelle samfunnsdebatten heves, så vil det reflekteres i kommentarfeltet under og gjøre det vanskeligere å slippe unna med lettvintheter - også i disse såkalte mørke stedene på Internett.
fredag, desember 09, 2011
Digitalt gullrush
Sosiale medier er fortsatt glimrende kanaler for merkevarebygging, dialog med brukere og ikke minst fantastisk engasjerende og kreative kampanjer. Men den ekte verdien i sosiale medier ligger antakeligvis fem meter under en ganske dynamisk overflate. De som klarer å hente ut den massive informasjonen om kundene sine, sette denne sammen og bruke den på intelligent måte, vil sitte på en moderne gullgruve. Korrekt, verifiserbar og relevant informasjon er nemlig gull verdt i et samfunn der strømmen av informasjon virker uendelig.
Les kommentaren om Digitalt gullrush i Kampanje.
Les kommentaren om Digitalt gullrush i Kampanje.
Ut på tur
Safari betyr "lang tur" på swahili. Eller forvaltning av biologisk mangfold og store dyr, som Høyres stortingsrepresentant Siri A. Meling kaller det. Jeg skal ikke legge meg opp i hvor relevant dette var for våre stortingspolitikere som prioriterte safari å se på forvaltningen av det biologiske mangfoldet og store dyr i en nasjonalpark i stedet for å være tilstede under klimaforhandlingene i Durban.
Men jeg stusser litt når en NRK-journalist spør om man ikke kunne lagt til noen dager ekstra for å dra på safari om man ønsket det, så er ryggmargsrefleksen til en Høyre-politiker at det er en selvfølge at det ville skjedd på skattebetalernes regning. NRK-journalisten fulgte opp med - eh, jo, nå mente jeg jo at dere skulle betalt for de ekstra dagene selv. - Åh, eh, jo...
Greit nok at partiet har en lyseblå strategi, men vi trenger jo ikke bevilge oss selv privilegier som om vi var helt sosialdemokrater heller.
Men jeg stusser litt når en NRK-journalist spør om man ikke kunne lagt til noen dager ekstra for å dra på safari om man ønsket det, så er ryggmargsrefleksen til en Høyre-politiker at det er en selvfølge at det ville skjedd på skattebetalernes regning. NRK-journalisten fulgte opp med - eh, jo, nå mente jeg jo at dere skulle betalt for de ekstra dagene selv. - Åh, eh, jo...
Greit nok at partiet har en lyseblå strategi, men vi trenger jo ikke bevilge oss selv privilegier som om vi var helt sosialdemokrater heller.
torsdag, desember 08, 2011
En drittsekk av gangen
Tidligere i år skrev jeg om at jeg har politianmeldt sjikane og trusler ved flere anledninger, noe som genererte en god del oppmerksomhet og debatt, særlig etter en kronikk av Torgrim Eggen. Nå kan jeg glede dere med at en av avsenderne er tatt og dømt for forholdet.
En av grunnene til at jeg skrev om saken den gang var ikke så mye at jeg var utsatt for det, men fordi jeg kjenner så mange kvinner som har opplevd å få ekstremt truende eller sjikanerende meldinger, og som blir fortalt av politiet at de ikke bør snakke om det i offentligheten fordi det ofte bare blir verre. De som sjikanerer er som trollene på Internett - de vokser av oppmerksomhet og blir bare inspirert til å fortsette sjikanen. Det er mulig at Internett-troll best håndteres ved å ignorere dem. Men jeg mener bestemt at troll i samfunnet bør tas opp og vises frem - fordi de sprekker så sannelig i solen.
Snakk om det. Synliggjør dem. Vis dem frem.
Uakseptabel oppførsel bør slås ned på enten det er Internett, via sms eller i det virkelige liv. Vi legitimerer oppførsel når vi ikke reagerer. Så lenge "uakseptabel" oppførsel ikke har noen konsekvenser, vil de som står bak den bare fortsette og inspirere andre til det samme. Jeg aksepterer det ikke. Det burde ikke du heller.
Det viste seg at mannen sjikanerte mellom 40-50 kvinner på østlandet. Noen kjente, andre ikke fullt så kjente. Dersom man skal tro statistikker over hvor mange kvinner som har opplevd overgrep og voldtekt, så betyr det at det er ganske sannsynlig at den fremmede mannen kan ha sendt grov seksuell sjikane til en som har opplevd å frykte for sitt liv på grunn av et eller flere overgrep. Tål du så vel den urett som ikke rammer deg selv.
I Sverige utviklet taggen #prataomdet på Twitter seg til en kampanje for å snakke om overgrep av ulike slag. Tidligere i høst traff jeg Mia Gundersen som sa at dersom folk hadde forstått hva en voldtekt gjør mot offeret, så hadde vi vært mer sinte, mer opprørte og snakket mer om det.
Seksuell sjikane er ikke voldtekt. Men tåler vi det ene, så tåler vi vel litt til. Når debattene raser om hva som er en voldtekt og om kvinner som sovner på fest også har ansvar så visker vi ut grensene for hva som er akseptabel oppførsel og hva som ikke er det.
Jeg er glad for at mannen er dømt. Jeg fikk spørsmål om jeg hadde bedt om erstatning og svaret er nei. Min tanke var at han skulle få en klar beskjed om at det han holdt på med ikke var greit. Nå angrer jeg litt. Det er som når politiet først bryter opp en slåsskamp på byen og så lar de som slåss gå uten annet enn en pekefinger. Det er gjerne de samme som slåss hver helg. Gi dem en bot på 10 000 hver eneste gang, så har de ikke råd til å gå ut på byen og sentrum blir bedre for oss alle.
Men i denne saken så er det kanskje greit. Å få et navn på mannen hjelper også. Men jeg kommer til å fortsette å anmelde. Hver eneste gang. Gjør verden til et bedre sted gjennom å bekjempe en drittsekk av gangen.
Det føles litt godt!
En av grunnene til at jeg skrev om saken den gang var ikke så mye at jeg var utsatt for det, men fordi jeg kjenner så mange kvinner som har opplevd å få ekstremt truende eller sjikanerende meldinger, og som blir fortalt av politiet at de ikke bør snakke om det i offentligheten fordi det ofte bare blir verre. De som sjikanerer er som trollene på Internett - de vokser av oppmerksomhet og blir bare inspirert til å fortsette sjikanen. Det er mulig at Internett-troll best håndteres ved å ignorere dem. Men jeg mener bestemt at troll i samfunnet bør tas opp og vises frem - fordi de sprekker så sannelig i solen.
Snakk om det. Synliggjør dem. Vis dem frem.
Uakseptabel oppførsel bør slås ned på enten det er Internett, via sms eller i det virkelige liv. Vi legitimerer oppførsel når vi ikke reagerer. Så lenge "uakseptabel" oppførsel ikke har noen konsekvenser, vil de som står bak den bare fortsette og inspirere andre til det samme. Jeg aksepterer det ikke. Det burde ikke du heller.
Det viste seg at mannen sjikanerte mellom 40-50 kvinner på østlandet. Noen kjente, andre ikke fullt så kjente. Dersom man skal tro statistikker over hvor mange kvinner som har opplevd overgrep og voldtekt, så betyr det at det er ganske sannsynlig at den fremmede mannen kan ha sendt grov seksuell sjikane til en som har opplevd å frykte for sitt liv på grunn av et eller flere overgrep. Tål du så vel den urett som ikke rammer deg selv.
I Sverige utviklet taggen #prataomdet på Twitter seg til en kampanje for å snakke om overgrep av ulike slag. Tidligere i høst traff jeg Mia Gundersen som sa at dersom folk hadde forstått hva en voldtekt gjør mot offeret, så hadde vi vært mer sinte, mer opprørte og snakket mer om det.
Seksuell sjikane er ikke voldtekt. Men tåler vi det ene, så tåler vi vel litt til. Når debattene raser om hva som er en voldtekt og om kvinner som sovner på fest også har ansvar så visker vi ut grensene for hva som er akseptabel oppførsel og hva som ikke er det.
Jeg er glad for at mannen er dømt. Jeg fikk spørsmål om jeg hadde bedt om erstatning og svaret er nei. Min tanke var at han skulle få en klar beskjed om at det han holdt på med ikke var greit. Nå angrer jeg litt. Det er som når politiet først bryter opp en slåsskamp på byen og så lar de som slåss gå uten annet enn en pekefinger. Det er gjerne de samme som slåss hver helg. Gi dem en bot på 10 000 hver eneste gang, så har de ikke råd til å gå ut på byen og sentrum blir bedre for oss alle.
Men i denne saken så er det kanskje greit. Å få et navn på mannen hjelper også. Men jeg kommer til å fortsette å anmelde. Hver eneste gang. Gjør verden til et bedre sted gjennom å bekjempe en drittsekk av gangen.
Det føles litt godt!
onsdag, desember 07, 2011
Smørblide dansker
Denne setningen er ikke ment med et snev av sarkasme: det er ganske utrolig at man i verdens rikeste land har smørmangel i 2011!
Men lurer du på hvorfor så kan kanskje følgende opplysninger være til hjelp:
- til tross for at norske bønder ifølge OECD er blant verdens mest subsidierte, må norsk smør beskyttes med en tollsats på NOK 25,19 for ett kg importert smør
- Tine meierier er markedsregulator
- Tine meierier er leverandør
- Tine meierier eies av 15.000 bønder med betydelig egeninteresse i regulering av markedet.
Tollmurene er et effektivt hinder mot import, for eksempel fra våre gode naboer der det er så "dejlig å være norsk". Derfor er ikke en midlertidig tollreduksjon en formildende omstendighet for at danske meierier skal gidde å hjelpe smørtrengende nordmenn.
- Nå har vi slått hodet mot en tollmur i Norge i over ti år, så vi har ikke nok tiltro til et lite hull i muren til at vi kan sende smør den veien, sier salgsjef Mogens Poulsen i Thise Andelsmejeri.
- Vi har doblet vår eksport av økologisk smør til Sverige og Finland de siste månedene, men nordmennene må lete et annet sted om de vil ha smør på brødet, fortsetter han ifølge NTB.
Poulsen møter selvsagt lite forståelse fra kommunikasjonssjefen hos markedsregulatoren Tine, Lars Galtung, som mener at når norske aktører vil importere "da har man smør å selge, eller så har man ikke".
Alterntativt ser Poulsen det som litt smartere å ta vare på kunder i nye markeder der de kan få innpass også senere, ikke bare selge smør for å være grei til et land som har som politikk å slenge døra i trynet på dem så fort som mulig for å kunne opprettholde et dyrt og dårlig landbruk uten konkurranse.
Men lurer du på hvorfor så kan kanskje følgende opplysninger være til hjelp:
- til tross for at norske bønder ifølge OECD er blant verdens mest subsidierte, må norsk smør beskyttes med en tollsats på NOK 25,19 for ett kg importert smør
- Tine meierier er markedsregulator
- Tine meierier er leverandør
- Tine meierier eies av 15.000 bønder med betydelig egeninteresse i regulering av markedet.
Tollmurene er et effektivt hinder mot import, for eksempel fra våre gode naboer der det er så "dejlig å være norsk". Derfor er ikke en midlertidig tollreduksjon en formildende omstendighet for at danske meierier skal gidde å hjelpe smørtrengende nordmenn.
- Nå har vi slått hodet mot en tollmur i Norge i over ti år, så vi har ikke nok tiltro til et lite hull i muren til at vi kan sende smør den veien, sier salgsjef Mogens Poulsen i Thise Andelsmejeri.
- Vi har doblet vår eksport av økologisk smør til Sverige og Finland de siste månedene, men nordmennene må lete et annet sted om de vil ha smør på brødet, fortsetter han ifølge NTB.
Poulsen møter selvsagt lite forståelse fra kommunikasjonssjefen hos markedsregulatoren Tine, Lars Galtung, som mener at når norske aktører vil importere "da har man smør å selge, eller så har man ikke".
Alterntativt ser Poulsen det som litt smartere å ta vare på kunder i nye markeder der de kan få innpass også senere, ikke bare selge smør for å være grei til et land som har som politikk å slenge døra i trynet på dem så fort som mulig for å kunne opprettholde et dyrt og dårlig landbruk uten konkurranse.
Klare, politiske kutt
- Det er ikke overraskende at budsjettstøtten kuttes under denne regjeringen. Den har en klar, politisk agenda med bistanden og vil gi penger til miljø, klima og likestilling.Dette sier utviklingsekspert og forsker Øyvind Eggen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Aftenposten. "Denne regjeringen" må man jo anta at er den rødgrønne regjeringen.
Siden 2008 har norsk bistand som går direkte inn i mottagerlandets statsbudsjett, såkalt budsjettstøtte, falt med 46 prosent. I 2008 utgjorde budsjettstøtten 1,16 milliarder kroner, og i 2012 vil den være på 619 millioner, skriver Aftenposten. Det de ikke skriver er at de rødgrønne økte direkte budsjettstøtte fra de tok over regjeringsmakt i 2005, da den lå på 390 millioner kroner, til 1162 millioner kroner i 2008. En økning på 772 millioner kroner.
Når "denne regjeringen" kutter budsjettstøtte, betyr det altså en økning på 229 millioner norske skattepenger i direkte budsjettstøtte i forhold til den forrige regjeringen.
Så. For å få en klar politisk agenda innen bistandspolitikk må man bare først gi bort nesten tre ganger så mye av skattebetalernes penger, for så å redusere dette til "bare" 229 millioner mer enn forrige regjering.
torsdag, november 17, 2011
Spiller det noen rolle?
Kle dere i kort skjørt og dyp utringning, drikk dere fulle og sett dere i pirattaxi. Er du ute etter mørkets frembrudd er det per definisjon risikoadferd. Alternativet er selvsagt å holde seg hjemme. Og bli voldtatt der også. I verdens mest likestilte land.
Mitt svar er: spiller det noen rolle?
Tar vi "vanlig" taxi hjem, blir vi voldtatt av taxisjåførene. Tar vi bussen hjem på en hverdag, blir vi voldtatt av medpassasjer, tar vi nattbussen hjem i helgen blir vi voldtatt av en nabo. Områder vi blir voldtatt på er alt fra bussholdeplassen på Tjuvholmen, Sofienbergparken, Mandallsgate, sidegate av Brugata, til Alexander Kiellands plass, Slottsparken, regjeringskvartalet, Vaterland, Sinsen, på utesteder, på fest hjemme hos venner og kjente.
I stedet for å gi meg gode råd om hva jeg ikke kan gjøre, fortell meg heller hvordan jeg kommer meg hjem fra Oslo sentrum etter mørkets frembrudd? Siden jeg verken kan ta taxi, pirattaxi, buss, nattbuss eller gå hjem fra byen. Fordi hvis vi kommuniserer at jenter ikke bør ta pirattaxi, gå hjem, gå kledd på den ene eller andre måten - hva sier vi egentlig til voldtektsmannen? Hei, hun brisen. Alle vet jo at man ikke er det dersom man ikke vil bli voldtatt. Så da vil hun bli voldtatt. Er hun full? Voldta. Er hun lettkledd? Bare forsyn deg. Sitter hun i bilen din? Kjør på. Tatt nattbussen hjem? Enkelt offer. I det hele tatt - er hun ute på byen? Hey - chickelacke - la oss bom bom bom.
Og når du har voldtatt. Møt henne på fest etterpå. Si til vennene hennes at hun behandler deg dårlig. Si at du har veldig dårlig samvittighet for det som skjedde, men hun sov jo for pokker, ærlig talt. For at hennes adferd er et uttrykk for risikoadferd er viktigere å påpeke enn at dine holdninger og adferd er et uttrykk for et helt for jævlig norsk kvinnesyn.
Så det spiller i grunn ingen rolle, jenter. Kle dere i kort skjørt og dyp utringning, drikk dere fulle og sett dere i pirattaxi. Er du ute etter mørkets frembrudd er det per definisjon risikoadferd. Alternativet er selvsagt å holde seg hjemme. Og bli voldtatt der også. I verdens mest likestilte land.
Oppdatert: Aftenposten ringte for å følge opp nettopp "hvorfor tar jenter fortsatt pirattaxi" etter saken de har i Aften Aften i dag om at de har vært på byen i helgen og sett fulle jenter overalt. Virkelig. Har vi enda ikke lært vi jenter. Åpenbart ikke. Så da stikker jeg og tar en øl på tweetup. Er det rart man drikker?
mandag, november 14, 2011
Dagny Taggart
På Bar Boca kan fans av whiskey og Ayn Rand slurpe i seg gyldne dråper av drinken Dagny Taggart. For en som alltid har ønsket å stå i baren med et tungt whiskeyglass og en sigar men ikke liker whiskey, er dette en gave. 12 år Glenlivet, mikset med Aperol, Torani Amer og et hint av Ardbeg, pyntet med et flambert appelsinskall. Eller det vil si, er du whiskey aficionado er vel dette blasfemi. Men det er godt nok for meg!
- Posted using BlogPress from my iPhone
- Posted using BlogPress from my iPhone
lørdag, oktober 29, 2011
Fy, Fabian!
Ordfører og partifelle Fabian Stang mener vi må kunne diskutere å "fire litt på prinsippene" for å beskytte jenter mot overfallsvoldtekt, og vurdere lukkede asylmottak for enkelte grupper av asylsøkere. Han følger dermed opp tidligere forslag fra FrP, Arbeiderpartiet og nå nylig Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. For meg, som har bodd på Grunerløkka de siste 13 årene, er den største nyheten at Politiets Fellesforbund faktisk vurderer å låse kriminelle i det hele tatt. Det synes jeg er en god idè, ja, på grensen til banebrytende, fra deres side.
Vi skal aldri "fire på" grunnleggende rettsstatsprinsipper som en "quick fix" på problemer i samfunnet. Selv 48 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo unnskylder ikke forslag om preventive arrestasjoner og internering. Overfallsvoldtektene og kriminelle asylsøkere er to forskjellige saker og må løses ulikt.
En sammensausing av ulike problemstillinger skygger for reelle løsninger som virker, og skaper kun fordommer og utrygghet.
Problemstillingen med kriminelle utlendinger som søker asyl når de blir tatt av politiet kan jobbes med på flere måter. For det første kreve at alle som skal søke asyl i Norge må gjøre det innen 48 timer etter at de kommer til landet. Kan det bevises at de har oppholdt seg i landet lenger enn dette, skal asylsøknaden avslås og hvis personen oppdages som følge av en kriminell handling (f.eks. selger dop langs Akerselva), skal han settes på et lukket asylmottak i påvente på utsendelse. Det burde være mulig å hurtigbehandle alle som først søker asyl etter at de er pågrepet av politiet. Det har lenge vært en antakelse om at spesielt unge menn fra en rekke afrikanske land er i organiserte narkotikanettverk. Ta frontmennene også. Blir dopdealerne konsekvent satt på lukket mottak og sendt ut, vil kosten for å rekruttere og sende mange nok til Norge etter hvert bli så høy at det ikke er lønnsomt. I dag kan kriminelle utlendinger utnytte asylinstituttet slik at kan deale nok dop lenge nok til at nettverket tjener på det.
Til og med Venstre har foreslått en "hurtigfil" ut for kriminelle asylsøkere. Så la oss se på lovgivningen rundt og effektueringen av dette.
Når det gjelder ID-løse, eller papirløse, asylsøkere, bør det skilles mellom de som samarbeider med politiet om avklaring av identitet og de som ikke gjør det. At en som flykter fra egne myndigheter samtidig skal ha pass og papirer utstedt fra de samme myndighetene i orden er et meningsløst krav. DNA-testing kan være aktuelt for begge grupper, men de som ikke samarbeider kan man vurdere om skal inn på lukket mottak.
Når det gjelder overfallsvoldtektene i Oslo så er det faktisk ikke slik at bildet bekrefter at det er "kriminelle asylsøkere" som står bak. Politiets egne rapporter viser et noe mer nyansert bilde (se side 55), her fra voldtektsrapporten for 2010:
"Den etniske profilen varierer innenfor de ulike voldtektstypene, men for samtlige unntatt overfallsvoldtekt er norske gjerningspersoner den største gruppen. Overfallsvoldtektene omhandler imidlertid kun 6 forhold, hvor samme gjerningsmann sto ansvarlig for to (5 unike personer mistenkt/siktet i 6 anmeldelser). I 4 av de seks anmeldelsene (3 unike menn) var gjerningsmannen fra Midt-Østen, i en overfallsvoldtekt var mannen fra Afrika, og i en annen fra Asia. Påstanden om at alle overfallsvoldtekter begås av utlendinger støttes dermed av disse tallene, skjønt basisen for uttalelsen er liten og utvalget spesielt. To av de 5 ulike identifiserte gjerningsmennene bak overfallsvoldtekt var svært unge - under 18 år - og to hadde alvorlige psykiatriske diagnoser.
Dersom man utvider materialet med også de 16 overfallsvoldtektene der personen ikke er identifisert, men gitt et signalement fra offerets side, oppstår et annet bilde: 8 av gjerningsmennene hadde afrikansk/mørkhudet utseende, 5 var vestlige/lyse/nordiske og 4 hadde asiatisk utseende. Hvor mange ulike personer som står bak disse beskrivelsene på gjerningsmennene er usikkert, siden gjerningspersonene bak overfallsvoldtekter har en tendens til å begå flere overgrep."
Med andre ord, vi må arrestere alle menn med afrikansk/mørkhudet, asiatisk eller vestlige/lyse/nordiske utseende, for at dette skulle virke preventivt. I og med at australiere og amerikanere kan blitt tatt for å ha et nordisk utseende, så er det vel bare latin-amerikanske menn som skal få lov å bevege seg fritt i Oslos gater, da?
Vi har 150 000 innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn i Oslo. Si for enkelthets skyld at halvparten, altså 75 000, er menn. Selv om alle de 48 overfallsvoldtektene i år var begått av unike ikke-vestlige menn, så ville med andre ord 74 952 ikke-vestlige menn være uskyldige. Av fjorårets overfallsvoldtekter er det ikke noe som tyder på at det er asylsøkere spesielt som står bak ugjerningene.
Jeg er enig med Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund når han vil låse inn kriminelle asylsøkere. Det er fordi jeg generelt er for at kriminelle skal straffes for at de er, du vet, kriminelle. Det vil ikke kvele noen voldtektsbølge.
Jeg tror på Fabian Stangs engasjement mot voldtekter. Neste gang han vil mene noe om det, kan han jo ringe noen som har lest en rapport eller to om saken (du har nummeret mitt, Fabian), i stedet for å slå tvil om viktige rettsstatsprinsipper. Det rimer dårlig med mer åpenhet, mer demokrati og å bygge Oslo som en enda bedre by. Du takket i sin tid for at ikke alle automatisk stemplet deg som terrorist til tross for at du var hvit mann bosatt på Oslo vest. Den største takken vil vel være å la være å stemple andre på bakgrunn av enkeltfaktorer som egentlig ikke sier noe om hvem de er.
MERK; jeg modererer kommentarfeltet. Min blogg, mine regler. Underbygg påstander med fakta og lenk til troverdige kilder, og du få svar. Alle andre kan stikke over til nettavisene...
Vi skal aldri "fire på" grunnleggende rettsstatsprinsipper som en "quick fix" på problemer i samfunnet. Selv 48 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo unnskylder ikke forslag om preventive arrestasjoner og internering. Overfallsvoldtektene og kriminelle asylsøkere er to forskjellige saker og må løses ulikt.
En sammensausing av ulike problemstillinger skygger for reelle løsninger som virker, og skaper kun fordommer og utrygghet.
Problemstillingen med kriminelle utlendinger som søker asyl når de blir tatt av politiet kan jobbes med på flere måter. For det første kreve at alle som skal søke asyl i Norge må gjøre det innen 48 timer etter at de kommer til landet. Kan det bevises at de har oppholdt seg i landet lenger enn dette, skal asylsøknaden avslås og hvis personen oppdages som følge av en kriminell handling (f.eks. selger dop langs Akerselva), skal han settes på et lukket asylmottak i påvente på utsendelse. Det burde være mulig å hurtigbehandle alle som først søker asyl etter at de er pågrepet av politiet. Det har lenge vært en antakelse om at spesielt unge menn fra en rekke afrikanske land er i organiserte narkotikanettverk. Ta frontmennene også. Blir dopdealerne konsekvent satt på lukket mottak og sendt ut, vil kosten for å rekruttere og sende mange nok til Norge etter hvert bli så høy at det ikke er lønnsomt. I dag kan kriminelle utlendinger utnytte asylinstituttet slik at kan deale nok dop lenge nok til at nettverket tjener på det.
Til og med Venstre har foreslått en "hurtigfil" ut for kriminelle asylsøkere. Så la oss se på lovgivningen rundt og effektueringen av dette.
Når det gjelder ID-løse, eller papirløse, asylsøkere, bør det skilles mellom de som samarbeider med politiet om avklaring av identitet og de som ikke gjør det. At en som flykter fra egne myndigheter samtidig skal ha pass og papirer utstedt fra de samme myndighetene i orden er et meningsløst krav. DNA-testing kan være aktuelt for begge grupper, men de som ikke samarbeider kan man vurdere om skal inn på lukket mottak.
Når det gjelder overfallsvoldtektene i Oslo så er det faktisk ikke slik at bildet bekrefter at det er "kriminelle asylsøkere" som står bak. Politiets egne rapporter viser et noe mer nyansert bilde (se side 55), her fra voldtektsrapporten for 2010:
"Den etniske profilen varierer innenfor de ulike voldtektstypene, men for samtlige unntatt overfallsvoldtekt er norske gjerningspersoner den største gruppen. Overfallsvoldtektene omhandler imidlertid kun 6 forhold, hvor samme gjerningsmann sto ansvarlig for to (5 unike personer mistenkt/siktet i 6 anmeldelser). I 4 av de seks anmeldelsene (3 unike menn) var gjerningsmannen fra Midt-Østen, i en overfallsvoldtekt var mannen fra Afrika, og i en annen fra Asia. Påstanden om at alle overfallsvoldtekter begås av utlendinger støttes dermed av disse tallene, skjønt basisen for uttalelsen er liten og utvalget spesielt. To av de 5 ulike identifiserte gjerningsmennene bak overfallsvoldtekt var svært unge - under 18 år - og to hadde alvorlige psykiatriske diagnoser.
Dersom man utvider materialet med også de 16 overfallsvoldtektene der personen ikke er identifisert, men gitt et signalement fra offerets side, oppstår et annet bilde: 8 av gjerningsmennene hadde afrikansk/mørkhudet utseende, 5 var vestlige/lyse/nordiske og 4 hadde asiatisk utseende. Hvor mange ulike personer som står bak disse beskrivelsene på gjerningsmennene er usikkert, siden gjerningspersonene bak overfallsvoldtekter har en tendens til å begå flere overgrep."
Med andre ord, vi må arrestere alle menn med afrikansk/mørkhudet, asiatisk eller vestlige/lyse/nordiske utseende, for at dette skulle virke preventivt. I og med at australiere og amerikanere kan blitt tatt for å ha et nordisk utseende, så er det vel bare latin-amerikanske menn som skal få lov å bevege seg fritt i Oslos gater, da?
Vi har 150 000 innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn i Oslo. Si for enkelthets skyld at halvparten, altså 75 000, er menn. Selv om alle de 48 overfallsvoldtektene i år var begått av unike ikke-vestlige menn, så ville med andre ord 74 952 ikke-vestlige menn være uskyldige. Av fjorårets overfallsvoldtekter er det ikke noe som tyder på at det er asylsøkere spesielt som står bak ugjerningene.
Jeg er enig med Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund når han vil låse inn kriminelle asylsøkere. Det er fordi jeg generelt er for at kriminelle skal straffes for at de er, du vet, kriminelle. Det vil ikke kvele noen voldtektsbølge.
Jeg tror på Fabian Stangs engasjement mot voldtekter. Neste gang han vil mene noe om det, kan han jo ringe noen som har lest en rapport eller to om saken (du har nummeret mitt, Fabian), i stedet for å slå tvil om viktige rettsstatsprinsipper. Det rimer dårlig med mer åpenhet, mer demokrati og å bygge Oslo som en enda bedre by. Du takket i sin tid for at ikke alle automatisk stemplet deg som terrorist til tross for at du var hvit mann bosatt på Oslo vest. Den største takken vil vel være å la være å stemple andre på bakgrunn av enkeltfaktorer som egentlig ikke sier noe om hvem de er.
MERK; jeg modererer kommentarfeltet. Min blogg, mine regler. Underbygg påstander med fakta og lenk til troverdige kilder, og du få svar. Alle andre kan stikke over til nettavisene...
torsdag, oktober 20, 2011
DnB NOR tatt som gissel SoMe-parodi
Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt. I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha.
Buzzen i sosiale medier gikk varmt da DnB NOR slapp reklamefilmen med Hollywood-kjekkasen George Clooney på nett. Videoen begynte å spre seg før den ble vist på TV, og er nå sett over 1,4 millioner ganger bare på YouTube. Reklamefilmen genererte i tillegg enorm medieomtale, blant annet i «Senkveld» med Thomas Numme og Harald Rønneberg på TV2 der Clooneys danske motspiller deltok via Skype. VG tror sjarmerende nok at de har "sikret seg" det første intervjuet med George Clooneys TV-brud, ikke at det er solgt inn av PR-folk som vet at «Senkveld» genererer mer hype... som omtale i VG. Digresjon.
Suksessen i sosiale medier kom som en overraskelse på DnB NORs informasjonsdirektør Thomas Midteide.
- Det kilte litt i magen da vi fikk Clooney, men vi hadde aldri regnet med at det skulle bli så mye buzz, spesielt i sosiale medier, sa han til VG Nett.
Det kan tyde på at enten byrå eller DnB NOR ikke har forstått helt hvordan sosiale medier fungerer, men at det er fullt mulig å få en suksess uten å ha planlagt for det. Noen har som kjent flaks her i livet...
Men flaks varer ikke evig. Det er derfor det er lurt å planlegge litt. Som for eksempel hva man gjør når reklamefilmen blir kopiert og plagiert. TV2s Kollektivet hadde en kostelig parodi der Clooney var byttet ut med Arnie Norse i en for mange kanskje noe mer gjenkjennelige situasjon:
De sier jo at det å bli parodiert er et kompliment, og ikke minst bidrar til omtale - mer buzz - i tradisjonelle og nye medier. Men hva skjer når konkurrenten lager sin versjon, som også inneholder et stikk i siden til DnB NOR?
I forbindelse med Sparebank 1 Midt-Norges TÆL-show tirsdag kveld lagde banken en lokal vri på DnB NORs reklamefilm. Bankens egen kommunikasjonsdirektør; tidligere Høyre-ordfører Marvin Wiseth, spilte George Clooneys rolle, mens Mona Grudt spilte den overraskede brud. Wiseth og Grudt var konferansierer på showet der det deles ut stipender til unge talenter innen kultur og idrett. I parodien avslutter Sparebank 1 da også med: «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt».
Ikke uventet reagerer DnB NOR på dette. Ifølge Sparebank1 har de truet med å forfølge saken juridisk om ikke videoen ble fjernet fra nettet og har fjernet videoen fra sine kanaler og skriver om dette på egen blogg.
Det er nå det begynner å bli interessant. Sparebank1 tar giganten DnB NOR som gissel og stoler på at sosiale medier gjør jobben, antakeligvis også vel vitende om at parodien fortsatt finnes på nett (den er inntil videre tilgjengelig blant annet her, her og her).
Jeg hadde kjøpt Sparebank1 s premisser og farget spørsmålet på Twitter som følger:
DnB NOR truet Sparebank1 til å trekke parodien på Clooney-parodien fra nett. Riktig reaksjon? Burde de reagert annerledes?
@Arthur_Wikan var en av de få som ga DnB NOR rett: "Det var helt riktig reaksjon, Parodien er parasittisk. En mer morsom parodi, var versjonen med Arnie Norse. Den er lov."
Men de fleste skriver at selv om DnB NOR har retten på sin side, syntes de parodien var morsom og at DnB NOR griper an saken på feil måte. @repvik skriver "De har vel loven på sin side. Men de gjør seg jo ikke akkurat populære med en såpass hard reaksjon," mens @beaterast skriver at "de burde ledd og vært glade for at de genererte mer oppmersomhet". Tine på @TVfilter skriver "synes de har misforstått totalt. En parodi øker bare oppmerksomheten sånn totalt sett, og #dnbnor fremstår bare sumaga", og får støtte fra @tsolsnes, mens @Svaberget mener at trusler uansett ikke er bra.
@hakonstrand mener DnB NOR i praksis dreper sin egen buzz. "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen. Nå virker de bare arrogante"
Det som er interessant her er at DnB NOR taper omdømme på at Sparebank1 faktisk opptrer ganske uredelig. Selvsagt er de på tynn grunn juridisk når de plagierer en konkurrents påkostede reklamefilm, selvsagt vet de det til tross for at de sier til Kampanje at de trodde filmen ville "falle i god jord hos DnB NOR" og selvsagt spiller de kynisk på at DnB NOR er humørløse (surmaget) når de reagerer.
At DnB NOR har truet med søksmål har vi kun Sparebank1s ord for - til Kampanje sa Thomas Midteide i går kun at de måtte vurdere hva de skulle gjøre videre. På Twitter i dag forsikret leder for sosiale medier i DnB NOR, @ninahareide, om at de ikke har truet med advokater.
DnB NOR blir offer for en spin fra Sparebank1 om negativ reaksjon, hvor en uangripelig Marvin Wiseth skaper et skille mellom finansdressene på Aker Brygge og godmodige trøndere med sans for humor:
- Jeg visste ikke at jeg var så lik Clooney at det var snakk om plagiat. Trøndelag og Aker Brygge har ikke lik sans for humor, det er bra sikkert, sier den tidligere ordføreren i Trondheim til adressa.no.
Kom ikke å fortell meg at dette ikke er planlagt. I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha. DnB NORs kommunikasjonsdirektør reagerer spesielt på at konkurrenten i parodien kommuniserer at «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt»:
- Det er kanskje det mest grisete. Disse pengene har George Clooney selv sagt gått til arbeid i Nord- og Sør-Sudan. Når Sparebank 1 sier de bruker penger i lokale miljøer, kan vi minne om at vi i fjor brukte 230 millioner kroner på gode formål, sier Midteide til Kampanje.
Så hva kunne DnB NOR har gjort?
@hakonstrand pekte mot en mulig løsning: "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen."
Hva om DnB NOR snudde på flisa og heller oppfordret alle til å lage sin egen parodi eller kreative oppfølginger av reklamefilmen, hvor vinnerne bestemte hvilke gode formål pengene skulle gå til? Hvor mye moro kunne det ikke vært med Twittermeldinger fra bruden på bryllupsferien i BoraBora (se del 2 av DnB NORs reklamefilm her?
Eller utfordre sin egen og andre bransjer foran helgens TV-Aksjon og begynne med bankens egne ansatte som lager flere vrier via sosiale medier som spinner videre på historien? Hva om det plutselig var Mr Milk som kom inn døra, og et band spilte "Don't you worry 'bout a thing" i bakgrunnen. Helt utenkelig... eller?
Sparebank1 har vært flinke til å spinne ballen mot DnB NORs mål, men jeg tror at DnB NOR fortsatt kan svare og snu spillet.
Husk: Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt.
Disclaimer: Jeg har så vidt jeg husker ikke noe eksisterende kundeforhold til DnB NOR, derimot har Sparebank1 full mulighet til å kansellere lån, kredittkort og flere konti i dag - men jeg satser på at de har så godt humør at de lar være...
Tidligere kommentar om Sosial utpressing
Følg meg på Twitter: @vampus
Buzzen i sosiale medier gikk varmt da DnB NOR slapp reklamefilmen med Hollywood-kjekkasen George Clooney på nett. Videoen begynte å spre seg før den ble vist på TV, og er nå sett over 1,4 millioner ganger bare på YouTube. Reklamefilmen genererte i tillegg enorm medieomtale, blant annet i «Senkveld» med Thomas Numme og Harald Rønneberg på TV2 der Clooneys danske motspiller deltok via Skype. VG tror sjarmerende nok at de har "sikret seg" det første intervjuet med George Clooneys TV-brud, ikke at det er solgt inn av PR-folk som vet at «Senkveld» genererer mer hype... som omtale i VG. Digresjon.
Suksessen i sosiale medier kom som en overraskelse på DnB NORs informasjonsdirektør Thomas Midteide.
- Det kilte litt i magen da vi fikk Clooney, men vi hadde aldri regnet med at det skulle bli så mye buzz, spesielt i sosiale medier, sa han til VG Nett.
Det kan tyde på at enten byrå eller DnB NOR ikke har forstått helt hvordan sosiale medier fungerer, men at det er fullt mulig å få en suksess uten å ha planlagt for det. Noen har som kjent flaks her i livet...
Men flaks varer ikke evig. Det er derfor det er lurt å planlegge litt. Som for eksempel hva man gjør når reklamefilmen blir kopiert og plagiert. TV2s Kollektivet hadde en kostelig parodi der Clooney var byttet ut med Arnie Norse i en for mange kanskje noe mer gjenkjennelige situasjon:
De sier jo at det å bli parodiert er et kompliment, og ikke minst bidrar til omtale - mer buzz - i tradisjonelle og nye medier. Men hva skjer når konkurrenten lager sin versjon, som også inneholder et stikk i siden til DnB NOR?
I forbindelse med Sparebank 1 Midt-Norges TÆL-show tirsdag kveld lagde banken en lokal vri på DnB NORs reklamefilm. Bankens egen kommunikasjonsdirektør; tidligere Høyre-ordfører Marvin Wiseth, spilte George Clooneys rolle, mens Mona Grudt spilte den overraskede brud. Wiseth og Grudt var konferansierer på showet der det deles ut stipender til unge talenter innen kultur og idrett. I parodien avslutter Sparebank 1 da også med: «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt».
Ikke uventet reagerer DnB NOR på dette. Ifølge Sparebank1 har de truet med å forfølge saken juridisk om ikke videoen ble fjernet fra nettet og har fjernet videoen fra sine kanaler og skriver om dette på egen blogg.
Det er nå det begynner å bli interessant. Sparebank1 tar giganten DnB NOR som gissel og stoler på at sosiale medier gjør jobben, antakeligvis også vel vitende om at parodien fortsatt finnes på nett (den er inntil videre tilgjengelig blant annet her, her og her).
Jeg hadde kjøpt Sparebank1 s premisser og farget spørsmålet på Twitter som følger:
DnB NOR truet Sparebank1 til å trekke parodien på Clooney-parodien fra nett. Riktig reaksjon? Burde de reagert annerledes?
@Arthur_Wikan var en av de få som ga DnB NOR rett: "Det var helt riktig reaksjon, Parodien er parasittisk. En mer morsom parodi, var versjonen med Arnie Norse. Den er lov."
Men de fleste skriver at selv om DnB NOR har retten på sin side, syntes de parodien var morsom og at DnB NOR griper an saken på feil måte. @repvik skriver "De har vel loven på sin side. Men de gjør seg jo ikke akkurat populære med en såpass hard reaksjon," mens @beaterast skriver at "de burde ledd og vært glade for at de genererte mer oppmersomhet". Tine på @TVfilter skriver "synes de har misforstått totalt. En parodi øker bare oppmerksomheten sånn totalt sett, og #dnbnor fremstår bare sumaga", og får støtte fra @tsolsnes, mens @Svaberget mener at trusler uansett ikke er bra.
@hakonstrand mener DnB NOR i praksis dreper sin egen buzz. "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen. Nå virker de bare arrogante"
Det som er interessant her er at DnB NOR taper omdømme på at Sparebank1 faktisk opptrer ganske uredelig. Selvsagt er de på tynn grunn juridisk når de plagierer en konkurrents påkostede reklamefilm, selvsagt vet de det til tross for at de sier til Kampanje at de trodde filmen ville "falle i god jord hos DnB NOR" og selvsagt spiller de kynisk på at DnB NOR er humørløse (surmaget) når de reagerer.
At DnB NOR har truet med søksmål har vi kun Sparebank1s ord for - til Kampanje sa Thomas Midteide i går kun at de måtte vurdere hva de skulle gjøre videre. På Twitter i dag forsikret leder for sosiale medier i DnB NOR, @ninahareide, om at de ikke har truet med advokater.
DnB NOR blir offer for en spin fra Sparebank1 om negativ reaksjon, hvor en uangripelig Marvin Wiseth skaper et skille mellom finansdressene på Aker Brygge og godmodige trøndere med sans for humor:
- Jeg visste ikke at jeg var så lik Clooney at det var snakk om plagiat. Trøndelag og Aker Brygge har ikke lik sans for humor, det er bra sikkert, sier den tidligere ordføreren i Trondheim til adressa.no.
Kom ikke å fortell meg at dette ikke er planlagt. I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha. DnB NORs kommunikasjonsdirektør reagerer spesielt på at konkurrenten i parodien kommuniserer at «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt»:
- Det er kanskje det mest grisete. Disse pengene har George Clooney selv sagt gått til arbeid i Nord- og Sør-Sudan. Når Sparebank 1 sier de bruker penger i lokale miljøer, kan vi minne om at vi i fjor brukte 230 millioner kroner på gode formål, sier Midteide til Kampanje.
Så hva kunne DnB NOR har gjort?
@hakonstrand pekte mot en mulig løsning: "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen."
Hva om DnB NOR snudde på flisa og heller oppfordret alle til å lage sin egen parodi eller kreative oppfølginger av reklamefilmen, hvor vinnerne bestemte hvilke gode formål pengene skulle gå til? Hvor mye moro kunne det ikke vært med Twittermeldinger fra bruden på bryllupsferien i BoraBora (se del 2 av DnB NORs reklamefilm her?
Eller utfordre sin egen og andre bransjer foran helgens TV-Aksjon og begynne med bankens egne ansatte som lager flere vrier via sosiale medier som spinner videre på historien? Hva om det plutselig var Mr Milk som kom inn døra, og et band spilte "Don't you worry 'bout a thing" i bakgrunnen. Helt utenkelig... eller?
Sparebank1 har vært flinke til å spinne ballen mot DnB NORs mål, men jeg tror at DnB NOR fortsatt kan svare og snu spillet.
Husk: Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt.
Disclaimer: Jeg har så vidt jeg husker ikke noe eksisterende kundeforhold til DnB NOR, derimot har Sparebank1 full mulighet til å kansellere lån, kredittkort og flere konti i dag - men jeg satser på at de har så godt humør at de lar være...
Tidligere kommentar om Sosial utpressing
Følg meg på Twitter: @vampus
onsdag, oktober 19, 2011
Kuer samme ulla
I debatten om norsk landbrukspolitikk og matvarepriser viser forskere det mange av oss har ment hele tiden - dårlig og dyr mat er villet politikk for å bevare det norske kulturlandskapet, det vil si verne bøndene fra forbrukerne.
- Landbrukspolitikk og importvern fordyrer matprisene på flere ledd, i distribusjon og skjermede deler av matindustrien. Dessuten tyder mye på at importvernet og reguleringer i landbrukspolitikken også medvirker til at vi har begrenset utvalg av matvarer og velge mellom i butikken, sier Pettersen til VG.
Men skal man tro E24s lesere, så er det visst nok ikke bare bare å drive gård i Norge (eller treffe bokstaver i riktig rekkefølge på tastaturet):
Klart det blir litt vanskelig å drive gård når kuer er av samme ulla som sau.
For min del blir debatten litt snever akkurat i dag, siden jeg startet dagen som konferansier for Røde Kors og deres morgenmøte om verdens matsituasjon, som paradoksalt nok er at vi produserer nok mat, men allikevel sulter rundt en milliard mennesker. Afrika er fullt ut i stand til å fø seg selv, Pakistan tar heller imot bistand når katastrofen rammer enn å forebygge, og Norge vil heller bevare kulturlandskap enn å handle med land som India - der 40% av befolkningen lever for under 1.25 dollar om dagen.
Paradokset blir ikke mindre av at vi har en milliard mennesker som lever på sultegrensen, og samtidig har en milliard mennesker som er for feite (begrepet "lider av fedme" fjerner et hvert ansvar for livsstilssykdommer fra den enkelte, det er jeg uenig i). Dette paradokset blir tydeligere når vi ser at fattige i USA gjerne spiser kjøtt, og mye av det, flere ganger i uken, mens fattige i Afrika knapt nok har tilgang på protein. Med andre ord, samme ulla, men ganske forskjellig.
De som forsvarer norsk landbrukspolitikk, subsidier, tollmurer og importforbud, skulle gjort det med munnen full av høynæringskjeks fra Røde Kors. Den samme effekten kan oppnås med å forsøke å plystre med to Marie-kjeks i munnen.
Les mer om Røde Kors' rapport og last den ned her.
- Landbrukspolitikk og importvern fordyrer matprisene på flere ledd, i distribusjon og skjermede deler av matindustrien. Dessuten tyder mye på at importvernet og reguleringer i landbrukspolitikken også medvirker til at vi har begrenset utvalg av matvarer og velge mellom i butikken, sier Pettersen til VG.
Men skal man tro E24s lesere, så er det visst nok ikke bare bare å drive gård i Norge (eller treffe bokstaver i riktig rekkefølge på tastaturet):
Klart det blir litt vanskelig å drive gård når kuer er av samme ulla som sau.
For min del blir debatten litt snever akkurat i dag, siden jeg startet dagen som konferansier for Røde Kors og deres morgenmøte om verdens matsituasjon, som paradoksalt nok er at vi produserer nok mat, men allikevel sulter rundt en milliard mennesker. Afrika er fullt ut i stand til å fø seg selv, Pakistan tar heller imot bistand når katastrofen rammer enn å forebygge, og Norge vil heller bevare kulturlandskap enn å handle med land som India - der 40% av befolkningen lever for under 1.25 dollar om dagen.
Paradokset blir ikke mindre av at vi har en milliard mennesker som lever på sultegrensen, og samtidig har en milliard mennesker som er for feite (begrepet "lider av fedme" fjerner et hvert ansvar for livsstilssykdommer fra den enkelte, det er jeg uenig i). Dette paradokset blir tydeligere når vi ser at fattige i USA gjerne spiser kjøtt, og mye av det, flere ganger i uken, mens fattige i Afrika knapt nok har tilgang på protein. Med andre ord, samme ulla, men ganske forskjellig.
 |
| Røde Kors' krisematpakke - ni høynæringskjeks som redder liv. |
Les mer om Røde Kors' rapport og last den ned her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)