Grensen snart nådd?

Politikerne i Strømstad har antakeligvis et lite lager av champagne hjemme for å feire hver gang norske politikere snakker høyt om skatter og avgifter.

Gjennom noen av verdens høyeste skatter og avgifter, feilslått bosettingspolitikk og uvettig vern av norske landbruksvarer har norske politikere skapt formidabel vekst i næringslivet, med nye arbeidsplasser og positiv befolkningsvekst som resultat. I Strømstad, Sverige.

Det nye statsbudsjettet gjør at svenskene kan juble. Igjen. Regjeringen øker matmomsen for tredje siden de  tok overregjeringsmakten. Tidligere i sommer publiserte Statistisk sentralbyrå tall som viser at nordmenn handlet dagligvarer, alkohol og tobakkfor 10,5 milliarder på dagstur til utlandet i fjor. Hovedorganisasjonen forhandel og tjenester (HSH) i Norge mener handelslekkasjen har flyttet en omsetning verdt rundt 9000 arbeidsplasser over til Sverige. Vi handler mest i våre naboland, og for svimlende 4 milliarder norske kroner i den lille svenske grensebyen Strømstad. Strømstad har 6 300 faste innbyggere. Politikerne i den lille kommunen har antakeligvis et lite lager av champagnehjemme for å kunne feire hver gang norske politikere snakker høyt om å økeskatter og avgifter.

Allerede i 2005 viste en rapport om regionenes forutsetninger for vekst i Sverige fra Det svenske Institutet för tilväkstpolitiske studiers (ITPS) at en liten region som Strømstad og omegn vokste mer enn store byregioner som Stockholm, Gøteborg og Malmø. Av 72 regioner utmerket Strømstad seg som den som etablerte flest arbeidsplasser, vokste raskere enn andre regioner og hadde positiv befolkningsvekst på tross av fødselsunderskudd. Nyere rapporter bekrefter trenden. Strømstad har de seneste årene flere ganger blitt nominert til og fått prisen som Årets turistkommun og Årets ny företagarkommun. Prisene burde vært tildelt de rødgrønne.

På kommunens hjemmeside finner man enkelt hva som driver veksten i den lille kommunen. Grensehandel og turisme.  Fra midten av juni til midten av august er gjestehavnen og de fem campingplassene overfylte. Rundt 85 prosent av gjestene er nordmenn.  Tross det lave innbyggertallet har byen to systembolag og et av Nordens største kjøpesentre, Nordby Shopping Center.  Systembolagets to butikker i Strömstad omsatte i fjor for 554 millioner svenske kroner. Nordmenns handel i Strömstad er større enn svenskenes totale grensehandel i Danmark.

Undertegnede er en av de mange som bidrar til det norske politikere så foraktfullt stemplet som harryhandel. De mener det er harry at vanlige norske familier sparer penger ved å handle mat og husholdningsartikler billigere, og kan bruke de de sparer på å betale lån, kjøpe ekstra klær til barna eller unne seg litt ekstra.

Strømstad og omegn er i det hele tatt en regionspolitisk suksess. Og det uten at den svenske Riksdagen har lagt forholdene spesielt godt til rette for det. Hvorfor skulle de det, når norske politikere gjør jobben for dem?

Norske politikere sørger for at Norge har Europas høyeste momssatser, en rekke særavgifter på ulike varer, strengt importvern for norske landbruksvarer og en fastsettelse av pris for melkeprodukter gjennom landbruksoppgjøret. Dette påvirker dagligvarehandelen,og ikke minst tilbudet til norske forbrukere. I tillegg kommer Europas høyeste alkoholavgifter, som regjeringen økte fra 1. januar i år.

Tall fra Vinmonopolet viser at salget av brennevin sank med hele 6.3 prosent i månedene etter avgiftsøkningen. Nedgangen tilsvarer over 100.000 liter. Vinmonopolet opplevde også en nedgang i salget av sterkvin med over 9 prosent i samme periode. Det er i overkant naivt å tro at dette skyldes at nordmenn drikker mindre. I løpet av de to siste årene har grensehandelen på Systembolaget økt med 20 prosent. Samtidig er det grunn til å tro at Vinmonopolet taper andeler til organisert kriminalitet, som finansieres gjennom blant annet smuglervarer.

Det norske samfunnet taper næringsutvikling, arbeidsplasser og milliarder i moms og avgifter på varer nordmenn i prinsippet kunne kjøpt på lokalbutikken. For ikke å snakke om miljøbelastningen på millioner av kjøreturer over grensen for å handle det samme man i kunne kjøpt lokalt.

Det burde være naturlig for politikerne å jobbe for og snu denne utviklingen, og føre en politikk som sikrer arbeidsplasser og verdiskapning i Norge. Praksis er imidlertid det stikk motsatte. Men i tillegg til en skatte- og avgiftspolitikk som fører arbeidsplasser og investeringer ut av landet, fokuserer norske politikere på å tviholde på en unaturlig bosetting gjennom investering som ikke kan forsvares med noe annet enn nostalgi. Typisk skal staten bruke en halv milliard kroner på å knytte sammen syv bygder med Norges største molo, bru, tunnel og kai i det som ifølge VistaAnalyse er Norges minst bærekraftige kommune, Torsken. Kommunen har til sammen 911 innbyggere. Tenk på det neste gang Arbeiderpartiet snakker om at skattelette er å stjele fra fellesskapet.

Grensehandelen er med andre ord bare en av flere utfordringer som bare blir større jo mer norske politikere tviholder på det særnorske – enten det er bosetting, skatte- ogavgiftspolitikken eller vern av landbruket.

Grensen burde vært nådd for lengst.