Sex, løgn og videotape

Pressen misforstår sitt samfunnsoppdrag dersom makteliten får sitte trygt i tv-studio og moralisere over mennesker som de senere betaler for å holde kjeft om at de utfører seksuelle tjenester for dem.

Det finnes få saker som er så potente som sammenblandingen sex og politikk. Da TV2 fikk muligheten til å få en stortingsrepresentant som kom ut fra et bordell på tape ble det julaften og 17. mai på en gang for norske mediers snakkende hoder. Undertegnede deltok torsdag i Debatten på Rikskringkastingen, mest sannsynlig for å fylle den uskrevne kvinnekvoten NRK har.

Kyrre Nakkim (NRK), Arne Strand (tidl statssekretær for Gro Harlem Brundtland, nå redaktør og kommentator i Dagsavisen), Helge Simonnes (Vårt Land), Magne Lerø (Ukeavisen Ledelse, eid av Vårt Land), Martine Aurdal (stilte til valg for Oslo byaksjon i 2003), Elisabeth Skarsbø Moen (bakgrunn fra AUF), filosof Einar Øverenget og undertegnede (i FpU frem til fra 1989-1994, i Høyre siden 2005).

Jeg tar med litt politisk bakgrunn, siden det alltid ser ut til å være min tidligere politiske bakgrunn som er relevant, og aldri de som har vekslet mellom Arbeiderpartiet og sentrale stillinger i media, eksempelvis Arne Strand (som ser ut til å ha fått en verdig arvtaker i Hans Kristian Amundsen).

Det var selvsagt FrPs stortingsrepresentant Bård Hoksruds besøk på et bordell i Riga som skjøv ut den høye gjeldsveksten blant norske husstander og nordmenns økonomi som kveldens tema. En stortingspolitiker som bryter norsk lov er egentlig ikke noe nytt. Det er visstnok heller ikke noe nytt at norske politikere kjøper sex. Det som er nytt er at TV2 ble tipset om Hoksruds mulige lovbrudd (av hvem og hvorfor?) og brukte skjult kamera for å avsløre bordellbesøket.

Debatten dreide seg dermed om hvordan en representant for den lovgivende forsamling kunne ha noe troverdighet når han selv brøt loven om sexkjøp, uavhengig av om han var for loven eller ei, samt om TV2s metodebruk var forsvarlig.

Jeg visste jeg var tatt inn for å kommentere påstanden om at pressen "alltid er ute etter FrP", hvilket jeg også gjorde. Men jeg forsøkte også å komme inn på den delen av debatten jeg synes var mer interessant, nemlig en oppfølging av filosof Einar Øverenget refleksjon rundt hvorvidt det var galt av Hoksrud å besøke et bordell i Riga fordi det brøt med norsk lov, eller fordi det var moralsk forkastelig i seg selv. Men når man er der som friskt pust fra bloggsfæren så er det klart at de eldre herrer i pressen har rangen.


Pressens kommentatorer kunne da stolt klappe seg selv på ryggen og vise til norsk presse i alle år hadde beskyttet politikernes privatliv og at de visste langt mer enn det de skrev. I Ukeslutt på lørdag kunne vi høre en tidligere prostituert fortelle om hvordan hun hadde solgt sex til politikere i alle farger, deriblant en profilert KrF-politiker i sentralt verv. TV2 har også en sak på dette.

Da jeg selv startet "Kvinner for porno" (en litt friskere versjon av britiske "Kvinner for ytringsfrihet") på midten av nittitallet fikk jeg anledning til å snakke med mange kvinner som var i kontakt med eller jobbet i alle deler av den erotiske bransjen i Norge - fra ganske uskyldige bidragsytere til Cupido, deltakere på fetisjfester og strippere, til horer og horemammaer. Deres felles forakt for moraliserende politikere og kommentatorer generelt, ble toppet av deres felles avsky for dobbeltmoralister spesielt. Det føltes som et overgrep å høre politikere som fordømte prostitusjon og sexbransjen i NRKs debattprogram Redaksjon 21, når de samme politikerne noen timer etter ringte for å avtale tid og sted, fortalte en av horene.

I mange år har altså norsk presse beskyttet menn som på den ene siden fordømmer sexarbeidere og gjør det de kan for å gjøre livet deres vanskeligere, og på den annen side gladelig bladde opp noen tusenlapper for å utnytte seg av de samme kvinnene. Det er noe å klappe hverandre på ryggen for i beste sendetid, det.


Man kan selvsagt diskutere om TV2s metodebruk kan forsvares i denne saken. En stortingsrepresentant som bryter loven på sextur til Riga er en sak. FrP eller ikke. Men før loven ville dette vært en privatsak. Det er jeg faktisk ikke sikker på at er riktig.

Britisk presse er på mange måter ikke noe forbilde når det gjelder krenkelser av offentlige personers privatliv. Men det er en egen form for anstendighet i å ikke la politikerne gå fri fra egen moralisering. Da John Major tok over det konservative partiet etter Margareth Thatcher, gikk har til valg på slagordet "Back to Basic". Partiet skulle tilbake til de tradisjonelle konservative verdiene, tolket som mer fokus på familie og moral. Hans regjering ble drevet fra den ene sexskandalen til den andre etter hvert som knokkelhaugene ramlet ut av skapene når mediene åpnet døren. "Back to basics" fikk bokstavelig talt den siste spikeren i kisten da et sentralt regjeringsmedlem ble funnet død med en appelsin i munnen av det man mente var selvstrangulering for å øke seksuell nytelse, ikledd en kombinasjon av bondage- og kvinneklær.

Misforstå meg rett. Offentlige personer har rett til et privatliv og det er ikke av viktig samfunnsmessig betydning å få deres seksualvaner eksponert, med eller uten skjult kamera. Men hvorvidt de opptrer som moralske individer er ikke et spørsmål om å bryte loven eller ikke. Personlig er jeg mot sexkjøploven av flere grunner, men jeg mener at det kan være gode begrunnelser for å avsløre dobbeltmoral blant samfunnstopper og politikere. Pressen misforstår sitt samfunnsoppdrag dersom makteliten får sitte trygt i tv-studio og moralisere over mennesker som de senere betaler for deres "diskresjon" - altså å holde kjeft om at de utfører seksuelle tjenester for dem.

Det minner om en episode på 90-tallet da politiet aksjonerte mot et bordell, eller massasjeinstitutt som det het, i det som nå er mitt nabolag. Aksjonister fra venstresida og nabolaget samlet seg foran huset, med pressen til stedet,og jublet da horene ble masjert ut foran bygningen. Kundene fikk lov å gå diskret ut bakdøra.

Anstendighet kommer i mange former. Dette er ikke et opprop for at pressen nå skal oute alle politikere eller samfunnstoppers seksuelle vaner. Men å beskytte samfunnstopper som bruker sin makt til å fordømme og regulere andres liv samtidig som de selv opptrer klanderverdig etter egne standarder er moralsk forkastelig på alle nivåer. Er pressens samfunnsoppdrag virkelig å beskytte horekundene blant samfunnstoppene og politikerne?

Sirkushesten Hagen

Flere har sammenlignet Hagen med en gammel sirkushest som lukter sagmugg. Han tiltrekkes av manesjen. Det er fortsatt er mange som underholdes av å se gamle sirkushester som traver rundt i sirkler. Spørsmålet er om det er så lurt å bruke dem til noe annet enn nettopp det - underholdning.

Ifølge VG svartelister Carl I. Hagen Høyre-topper som "utmerker seg med negative karakteristikker av Frp" som statsråder i en mulig samarbeidsregjering mellom Høyre og FrP. Svartelister han ikke dermed seg selv som både mulig statsråd, men også ordførerkandidat i Oslo?

Det er ingen tvil om at et hvert samarbeid, enten det er mellom partier, organisasjoner eller bedrifter, til en hver tid er tuftet på menneskene som skal samarbeide og forholdet mellom dem. Man kan være enige i 80% av sakene, men allikevel strande på at den ene eller andre ønsker å markere seg på de mindretallet av sakene man er uenige om. Hagen trekker spesielt frem innvandringspolitikken som en av de sakene han ønsker at FrP skal stå beinhardt på. I samarbeidsklimaets navn, da?

Se også Cracked actor: Kongen og jeg

Det er sikkert riktig at det finnes Høyre-folk som ikke tåler trynet på enkelte FrPere og omvendt. Jeg har vært i begge partier og mener det er gode grunner til det. Høyre-folk kan virke ekstremt arrogante i møte med FrP, mens enkelte FrPere reagerer 5-åringer i trassalderen når de hører Høyre-folk snakke. Likheten mellom dem er at de ser på hverandre som politiske motstandere, ikke politiske konkurrenter. Man kan samarbeide med en konkurrent om å nå de samme målene, men aldri med en motstander.

Nøkkelen til et godt samarbeid er å komme ut av skyttergravene og snakke med hverandre, ikke om hverandre. Hadde Carl I. Hagen ønsket et godt samarbeid kunne han forsøkte å finne frem til sin indre statsmann og tatt initiativ til nettopp dette. Det gjør han ikke.

Oslo Høyre renominerer Fabian i kveld

VG presenterer en meningsmåling Infact som viser at Fabian Stang har et solid forsprang på Carl I. Hagen og Aps Rune Gerhardsen i kampen om ordførerkjedet i hovedstaden. I kveld blir han mest sannsynlig renominert til vervet til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.

Carl I. Hagen sier han vil komme med harde utfall i valgkampen, og så magisk bli en samlende ordfører etterpå. Jeg er glad Oslo Høyre har en kandidat hvis oppførsel og meninger er forenelig med ordførervervet og dermed ikke trenger å endre seg for å opptre samlende.

Oslos velgere har flere ganger forkastet Rune Gerhardsen som byrådsleder for Arbeiderpartiet. Det er mulig at blant de seks andre som så langt har lansert seg selv som byrådslederkandidater for Oslo Ap kan løfte Rune G. til ordførervervet da han lite sannsynlig klarer dette selv.

Nuvel. Team Høyre er i hvert fall på plass, så da får de andre bare holde på. Vi har en by å bygge i mellomtiden.

Les også: Fabian fosser frem

Fra politisk klovn til respektert ordfører

Da Fabian Stang ble nominert som Oslo Høyres ordførerkandidat i 2007 var det mange politiske journalister som gned seg i hendene. En løs kanon på dekk, mente de. Det tok for så vidt overraskende lang tid før de klarte å klistre noe på’n, men da han i forhold til levekårsforskjeller i Oslo øst og vest påpekte at folk faktisk har eget ansvar for sin livsstil ble han viet en forside av Aftenpoften med ”Ber østkantfolk lære av vestkantfolk”. Arbeiderpartiets bystyrerepresentant Tone Tellevik Dahl kalte Fabian Stang en politisk klovn og Oslo Arbeiderpartis leder, Jan Bøhler, varslet bråk i bystyret for en uttalelse som var mistenkelig lik hans eget. Det Fabian sa var at det koster ingenting å gå en tur i marka.

- Vi må ha gode velferdstilbud, men den enkelte må ta ansvar for seg selv og egen livsstil. Det ansvaret kan aldri det offentlige ta.

Fra medienes side har vel aldri Fabian blitt anerkjent for sitt positive arbeid for Oslo. Vi som kjenner han har sett han som en raus og inkluderende ordfører som snakker med alle og klarer å bygge broer mellom mennesker. Men i dag – helt plutselig – kan vi lese på lederplass i Aftenpoften at Fabian Stang er en respektert og populær ordfører. Hva skjedde?

Carl I. Hagen.

Det skjedde. Mannen som mediefolk elsker å hate, og hater så mye at de til og med anerkjenner Høyre-folk. Carl savnet seg selv i politikken og derfor mener han at han er skikket til vervet som Oslos ordfører. Hagen tar til orde for en felles byrådserklæring med Høyre før valget, inkludert en samarbeidsavtale om hvordan man skal opptre i valgkampen. Høyre har aldri før trengt å signere en avtale om å oppføre seg dannet og skikkelig. Det ligger i ryggmargsrefleksen. Hvorfor trenger Carl I. Hagen det?

Den 13. september i år nominerer Oslo Høyre sin byrådslederkandidat og ordførerkandidat. Så vidt jeg vet vil Stian Berger Røsland og Fabian Stang bli nominert, mest sannsynlig til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.

Men det måtte altså en Carl I. Hagen til for at Aftenpoften skulle erkjenne det vi visste fra før. At Fabian både er respektert og populær i hele byen.

Les også mine tidligere "brothers in arms" i FrP:
Jan Arild Snoen i Minerva: Savn og ambisjon
Per Aage Pleym Christensen i Liberaleren: En ny Carl I. Hagen

Ordfører - for byen med det store hjertet?

Oslo er en mangfoldig by. Som hovedsteder flest tiltrekker byen seg både bygdas ambisiøse studenter og bygdas utstøtte. De kloke, de krevende, de ambisiøse, de søkende, de som forsker og finner, de streite, de skeive, de som trenger hjelp og de som vil klare seg uten. Finansmenn i mørk dress sitter på samme t-bane som trygdet trebarnsmor. De går kanskje av på forskjellig stasjon, men de er nå her – alle sammen. Oslo er en krevende by. Men vi tar imot folk med åpne armer - derav byen med det store hjertet.

Per 1. januar 2009 hadde Oslo kommune 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Denne gruppen utgjør 26,4 %, til sammen 152 149 personer av over 590 000 innbyggere. Ber du et barnehagebarn på Stovner beskrive lekekompisen sin, så snakker han om den manglende tannen og håret som står rett opp, ikke at kompisen er muslim og har pakistanske foreldre. Snakker du med unge jenter på Grønland kan det hende du får høre om Moralpolitiet – som vel så ofte er de hijabkledde jentene i klassen, som muslimske menn i nærmiljøet.

Oslo har utfordringer. Samtidig som staten tapper Oslo for penger for å drive distriktsutjevning, kommer distriktenes ”huddled masses yearning to breathe free”. De siste årene har ikke befolkningsveksten i byen bare skyldtes innvandring (for det er hit de kommer, etter å ha blitt sendt til bygda), men at unge voksne vil at barna deres skal vokse opp her. De flytter ikke lenger ut av byen, slik de gjorde tidligere. Det gir et helt nytt press på barnehager og skoler. Samtidig er byen i ferd med å realisere det største byutviklingsløftet noen sinne – med utbyggingen av Bjørvika og Økern-området. Ansvarlighet og nøkternhet er ord som burde interessere alle som elsker byen vår i neste valgkamp.

Carl I. Hagen savner seg selv, som han sa til DN tidligere i år.

Hagen er en glimrende retoriker, en glimrende representant for refserne i FrP. En gallionsfigur for de misfornøyde, og en sjarmerende ringrev som aldri har samarbeidet med noen. Ei heller i sitt eget parti.

Ordførerembetet er mye, men det nytter ikke å møte opp med kun en nyslipt saks. Det er ikke bare snorer som skal klippes, men også broer som skal bygges. Mens ordførere på Vestlandet kanskje er mest interessert i å nettopp klippe snorer på nye broer, er ordførerembetet i Oslo å bygge broer mellom mennesker. Broer mellom utdanningsinstitusjoner til innovasjonssentra, fra kulturliv til næringsliv, fra frivillige organisasjoner til kommunens hjelpeapparat og ikke minst fra menneske til menneske.

Er det noe ordførerembetet i Oslo ikke er, så er det en plattform for sin egen figur, egne meninger og egen politikk – uavhengig av alle andre. Skal du være ordfører i Oslo må du være ordfører for hele byen, liten og stor, minoritet som majoritet, ufør som arbeidsfør, kommunalt ansatte som privat ansatte. Det er ikke nok å savne politikken.

Klarer du det, Carl?

Skomonopol

Av og til lurer jeg på hva som gjorde at jeg i sin tid meldte meg inn i Fremskrittspartiets Ungdom. Så dukker gull som dette opp - og man husker tilbake. Nå skulle det vise seg at Tor Mikkel Wara dessverre ikke var representativ for partiet, og det er sjelden vi hører klare, ideologisk begrunnede standpunkter fra FrP lenger (jeg sjongler nå granater i glasshus) - men det har jo vært spekulert i om Mikkel er aktuell som finansminister for FrP - og så vidt jeg forstår går ryktene fortsatt.

Denne talen er fortsatt gyldig i dag:



Skomonopol.

*GRØSS*

Hvis du går inn på YouTube så abonner på difchannel - det kommer mer godbiter derfra. Og mannen sitter på en forstyrrende stor samling av politiske videoer fra USA. Vil han dele?

FrP vil nekte norske menn å hente koner

Frp vil ikke ha familiegjenforening på norsk jord, skriver Dagbladet.

- Familien skal gjenforenes til det landet der tilknytningen er størst. Er dette Somalia, eller Iran, ja så får familien gjenforene seg der, sier Per Sandberg.

Men i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (pdf - s.41) kommer de fleste av ektefellene (57 %) gjennom ekteskap med personer uten innvandrerbakgrunn. Det er også flest menn som hentet ektefeller. De største gruppene som kom som ektefeller i perioden 1991-2004, var kvinner med bakgrunn fra Thailand, Russland og Filippinene. Disse gruppene stod alene for 43 prosent av ektefellene som innvandret til menn uten innvandrerbakgrunn.

Frp har programfestet at de vil at Norge bare skal ta imot 1000 innvandrere i året. Ifølge UDI fikk 1090 personer fra Thailand innvilget familiegjenforening i 2007.

Så må jo bety jo at FrP vil nekte norske menn å hente ektefelle i utlandet. Og det er jo fint, eller hva?

Det blir også fint å miste alle norske studenter som studerer i utlandet, finner en kjæreste der og i prinsippet blir nektet å komme tilbake til Norge med sin familie fordi tilknytningen vil naturlig nok være størst til det landet han eller hun har studert i - enten det er USA, England, Tyskland eller Frankrike. Men gurimeg, hva skal Norge med folk med utdannelse og språkkompetanse.

Ironisk tvist

Dansk Folkeparti, i likhet med vårt hjemlige FrP, bruker mer enn gjerne liberale rettigheter, kvinnesyn og likestilling, som argumenter mot muslimer. Da er det jo litt morsomt med undersøkelser som viser at velgerne deres slutter mindre opp om "danske verdier" enn danske muslimer:

På integrationsområdet har partiet f.eks. stået forrest i kampen mod et ’middelalderligt menneskesyn’, som Danmark – ifølge partistifter Pia Kjærsgaard – har importeret med strømmen af muslimske indvandrere.

(...)

Capacents måling viser imidlertid, at de holdninger, som Pia Kjærsgaard kritiserer de muslimske miljøer i Danmark for at huse, i flere tilfælde er mindst lige så udbredte blandt hendes egne vælgere.

Via Audun Lysbakken.

Oppdatert: Vox Populi har gått gjennom undersøkelsen og drar frem andre, ikke fullt så ironiske tvister.

Ikke et reklameskilt for samarbeid

- Ønsker du en Høyre – FrP-regjering?
- Ja.
- Da foreslår jeg at du holder deg laaangt unna Høyre-folk og ikke prater med dem.
- ????
- Du oppsummerer alle forestillinger Høyre-folk har om FrP-ere og er ikke et reklameskilt for samarbeid, for å si det sånn.

Etter en totimers debatt om hvordan muslimer (innvandrere) vil bli berørt hvis FrP kommer til makten hadde undertegnede fått nok av FrP-erne som deltok fra salen og var overhodet ikke mottakelig for er lengre foredrag om Hamas charter fra en av de mer fargerike representantene for det mulige regjeringspartiet.

Debatten var i regi av Liberalt Laboratorium, og i panelet satt blant annet tidligere leder for Pakistansk Studentersamfunn, Usman Rana, og FrPs utsendte, Ombir Upadhyay. Det ble en selsom debatt, for å si det mildt. Undertegnede har jo vært en varm tilhenger av et regjeringssamarbeid mellom Høyre og FrP, men hvis gårsdagens debatt er representativ for kunnskaps- og toleransenivå i sistnevnte så kan Erna Solberg lukke den døra godt igjen for min del. Og sette en stol under låsen.

Upadhyay, som selv er hindu, la ikke fingrene mellom når han skulle beskrive muslimer, til trampeklapp fra fremmøtte partifeller:

• De topper voldtektsstatistikken (feil – de fleste voldtekter utføres fortsatt av hvite, norske nordmenn – men i Oslo topper menn med ikke-vestlig bakgrunn statistikken)

• Muslimer oppdrar bevisst barna sine til å hate andre som ikke har samme gud som dem selv

• Kriminalitet og islam er knyttet sammen – ref. A-gjengen og B-gjengen i Oslo

• TV2 hadde en reportasje der barn ropte Allah U Akhbar på en skole i Oslo – det viser bare hvor radikaliserte de er

• Ingen lærer seg norsk og ingen vil integreres

Dette i etterkant av at han fremholdt at FrP ikke vurderte folk etter grupper, etnisitet eller religiøs tilknytning. Det meste av faktaene som ble presentert var basert på at ”alle vet”, ”en jeg kjenner” eller ”jeg hørte at”. Noen av de mer fargerike innspillene kom også fra salen, der de fremmøtte FrP’erne stort sett hylte ”dere” til Usman Rana – som Grünerløkka FrPs sjarmtroll av en leder da hun fortalte at på Grünerløkka roper ”sånne som deg” hore etter henne. Sånn er det nemlig. I bydeler med mye innvandrere. Selv vakler jeg hjem over Løkka både sent og tidlig, men har aldri fått tilrop fra noen.

På tross av at salen besto av voksne mennesker, måtte panelet flere ganger oppfordre til at man oppførte seg som nettopp det – og ikke hyle når andre snakket eller snakke i munnen på den som har ordet. Det var virkelig et dypdykk i folkedypet, og grunnene til at jeg i sin tid meldte meg ut av partiet ble nok en gang krystallklare. Dannelse er virkelig ikke oppskrytt.

Da, som nå, kjenner jeg allikevel nok FrPere til å vite at det finnes mange bra folk i partiet, men da, som nå, er det ikke godt å si hva som er mest representativt – formann i Kristiansand FrP eller Asle Toje. Muligens ingen av dem. Forrige gang noen stilte spørsmålet, resulterte det i en partikrig der nær halvparten av medlemmene meldte seg ut.

Mens man til stadighet krever av muslimer i Norge at de skal ta avstand fra volds- og terrorhandlinger utført av ekstremister i andre land, så er det sjeldent jeg ser FrP-ere ta avstand fra partifellers oppførsel og uttalelser. Det er kanskje ikke slik at den som tier samtykker, men man legitimiserer holdninger og oppførsel som får folk med et minimum av dannelse til å ville reise seg og gå. FrP må gjerne si at de ikke kompromisser på sin egen politikk – hvilket betyr at de forventer at potensielle samarbeidspartnere legger seg langflate for dem. At selve kjernen i et samarbeid nettopp er kompromisser ser ut til å ha gått dem hus forbi.

LibLab har publisert en rapport som tar for seg hvordan den generelle befolkningen er dypt uvitende om holdningene hos våre muslimske landsmenn. I denne skriver de blant annet om resultatene av landets første meningsmåling blant muslimer i Norge. Resultatene, som lå til grunn for dokumentarfilmen ”Muslimske meninger,” viste at muslimske nordmenn i gjennomsnitt er mindre opptatt av religion og mer positivt innstilt til det norske samfunnet og dets normer enn mange eksperter hadde forventet. Dessverre skapte ikke dokumentaren videre debatt – enkelte kommentatorer antydet at resultatene var ”for gode” til å være nyhetsverdige, ettersom de viste at muslimske nordmenn ikke er så forskjellige fra nordmenn flest.

Men dette hjelper jo ikke dersom FrPere som Upadhyay foretrekker å generalisere på bakgrunn av anekdotiske erfaringer, og helt seriøst mener at å påstå at muslimer bevisst oppdrar sine barn til å hate andre er en udiskutabel sannhet. Han hadde jo selv hørt en muslimsk gutt på seks år si til en annen at ”du har en annen gud enn meg”…

Det kom ikke noe klart svar på hvordan muslimer vil bli berørt om FrP kom til makten. Men siden det åpenbart er en en-til-en sammenheng mellom religion og kriminalitet og alle muslimske barn oppdras til å hate alle andre, er det vel grunn til å tro at FrP vil ønske å gjøre noe med muslimer som gruppe.

Høyre-arroganse og FrP-sutring

Tidligere stortingsrepresentant for FrP og nå Høyre-medlem Jan Erik Fåne oppsummerer i problemet på høyresida i Dagbladet :

FrP er et vandrende mindreverdighetskompleks. Hele partiets eksistens er skapt på tross av establishmentet. (...) Når alle «viktige» personer og institusjoner i samfunnet har skydd FrP som pesten opp gjennom årene, har de bare skapt et enda mer innbitt og hardtarbeidende FrP. Siden har det bare gått slag i slag, fra Willochs arrogante bruk av FrP som stemmekveg i Stortinget, til da Hagen ikke var «bra nok» som stortingspresident 30 år senere. Og i spissen for denne nedlatende behandlingen av partiet har det som regel alltid stått en Høyremann. Og mishaget med Høyre-arrogansen har økt i takt med FrPs størrelse. Selv da FrP vokste godt forbi Høyre i valg, fortsatte Høyre å oppføre seg som storebror til en liten ubehagelig og uoppdragen lausunge.

Kunne ikke vært mer enig.

Vil Obama undergrave demokratiet?

Obama ønsker å gjennomgå alle fullmakter og forskrifter som George W. Bush har innført uten å gå gjennom Kongressen, slik at han eventuelt kan innføre endringer fra dag én.

Da et parti i Norge signaliserte en lignende forberedelse, så ble de beskyldt for å være useriøse og undergrave demokratiet.

Statlig subsidierte millionærbonuser?

Det måtte en uttalelse fra FrP til for at Dagbladet skulle innta en markedsliberalistisk holdning til næringslivet - og be om at de må få være i fred. På lederplass søndag kritiseres FrP for å kreve at toppledere innen bank og finans som nå redder skinnet gjennom statlig intervensjon bør ha anstendighet nok til å avstå fra eventuelle millionbonuser. Dette er populistisk må vite. Det er interessant å se at når FrP for en gangs skyld utviser gode konservative holdninger til moderasjon, så er Dagbladet for første gang for at lønninger og bonuser må være helt utenfor kritikk og opp til næringslivet selv:

Styremedlemmer i kriserammede finansinstitusjoner er i ferd med sitt livs voksenopplæringsprosjekt og bør forhåpentlig selv være i stand til å se hvordan ledere og nøkkelmedarbeidere bør avlønnes de nærmeste åra.

Er det virkelig urimelig å be næringslivstopper som må reddes med skattebetalernes penger om å ikke bruke disse til å belønne seg selv etter at de selv har bidratt til en finanskrise som rammer hele Norges befolkning? 

Det synes ikke jeg.

Viktigheten av å være Høyre

For tiden blåser det en blå vind over Norge. Selv om enkelte ikke vil ta det inn over seg, så har velgerne over lengre tid gitt klart uttrykk for at de har fått nok av den rødgrønne regjeringen. Når Høyre ser på sin historie og sitt partiprogram vil de innse at det er mer som forener enn som skiller dem fra Fremskrittspartiet. Hva så om det blir kulturkollisjon på regjeringens julebord i 2009? Det viktigste er at Norge får en ny retning. For at det skal skje må Høyre ta en lang titt på seg selv i speilet og spørre hvem de egentlig er. Forhåpentlig vil de da gjenoppdage viktigheten av å være Høyre.

Les Anne Kristine Jensens innlegg i Minerva.

Vest er vest og øst er øst

Å oppleve Høyre-folks fordommer mot FrP-ere og omvendt er stort sett alltid like morsomt. Hvordan folk som ellers priser enkeltmennesket degraderes til pekefingerkollektivister og kan levere de mest fantasifulle beretninger om hverandre. Der Preben møter Harry og Cecilie møter Laila, florerer fordommene som bare det.

Du vet – alle i Høyre heter Preben. Med unntak av Cecilie, selvsagt, som primært er der ifølge med Preben, og serverer kaffe på møtene. Preben og Cecilie kommer riktignok i flere varianter, litt som med Ken og Barbie, men med dyrere accessoirer. Du har skipsreder-Preben, som går i khaki-fargede benklær og mørkeblå blazer med gullknapper. Han drikker cognac og røker sigar. Arving-Preben har arvet formuen sin helt selv og har et etternavn som matcher ett eller flere kunstgallerier i hovedstaden. Han drikker champagne. Homo-Preben har nylig kommet ut av skapet i skreddersydd dress som sitter som støpt over en Elixia-formet kropp. Han drikker egentlig hva som helst, bare det begynner på Cha og slutter på blis.

Cecilie har perleøredobber, kasjmircardigan og en strålende entusiasme for homser og innvandrere. Kanskje ikke så rart. Den ene bygger om hjemmet hennes og den andre dekorerer det.

Alle utover dette har havnet i partiet ved en inkurie, og vil før eller siden havne hos FrP, Venstre, KrF og SV. Med mindre de heter Preben Torbjørn Røe Isaksen. Da får man jobb i Civita, det private sysselsettingstiltaket for akademikere uten praktisk nytte.

I Fremskrittspartiet, derimot, er alle forskjellige. Det er ikke ett av medlemmene som mottar trygd av samme grunn. Enten de er taxisjåfører, negledesignere, butikkmedarbeidere, sprengbaser eller tidligere strippere, har de i hvert fall yrkeserfaring. Dersom du er akademiker heter du Øystein Hedstrøm og er tannlege. Men da er du ikke lenger medlem av partiet.

Mens Harry sitter i grilldressen sin og koser seg med litt hjemmebrent og en rullings, synes Laila det er strålende med fargede paraplydrinker og tynne sigaretter. Harry slår gjerne av en negervits eller to med trailersjåførvennene sine på danskebåten, mens Laila svinger seg til ABBA på dansegulvet i et par tettsittende leopardmønstrede strekkbukser. De unner seg gjerne en sydentur eller to i året. Det er så praktisk. Disse innvandrerne snakker jo norsk i Syden. Det er mer enn de gjør her hjemme.

Det er ingenting Preben og Cecilie hater så mye som å møte Harry og Laila i festlig lag. Når Harry lurer på om dressen til Preben er den nye modellen fra Dressmann og Laila søler jordbærmiks på Chanel’en til Cecilie er det vanskelig å stå støtt i Manolo Blahniksene. Men se – når Harry får høre at Preben har problemer med den nye Porschen så er det en som er mer enn villig til å komme over på en pjolter og sjekke kassa. Uten vederlag selvsagt. Og siden Harry tilfeldigvis har fått igjen på skatten, så nedlater Preben seg til å gi et lite aksjetips som kan vise seg å gi en pen avkastning. Kanskje Harry endelig får kjøpt den Caravelair Prestige 660 F’en han er drømt om. Og etter at Cecilie har fått støpt på lekrere negler enn venninnen Fiffi, inviterer hun Laila på jordbær og chablis, mens de nyter synet av den litt bleke, men dog velbygde poolboyen som vinker til dem fra andre siden av hagen.

At poolboyen akkurat har meldt seg inn i AUFs homonettverk og senere samme kveld skal fortelle arbeiderbevegelsen om sine erfaringer med folk fra hele høyresida (sånn er dem – alle samma), vet de selvsagt ikke.
---

Mange trekker frem Rudyard Kiplings "The Ballad of East and West" når de skal illustrere fordommer. De har muligens lest diktet, men ikke forstått det:

Oh, East is East, and West is West, and never the two shall meet,
Till Earth and Sky stand presently at God’s great Judgment Seat;
But there is neither East nor West, Border, nor Breed, nor Birth,
When two strong men stand face to face, tho’ they come from the ends of the earth.

Det handler ikke om forskjellene, men om det som binder oss sammen. Så skal det sies at jeg er vant til Pet Shop Boys hjemme hos Homo-Prebenene, så jeg mista jordbærdaquirien i gulvet da Harry-Ove "føkkings bored in the kommunestyremøte" Vanebo smelte på Charter-Svein på fest. Men for en fest!

Valgkampen har begynt

Der skjedde det som enhver med litt politisk innsikt visste ville komme, og kjenner jeg Høyre, FrP, Venstre og KrF rett så har de jo selvsagt forberedt seg grundig på dette og kan parere profesjonelt og legge inn et stikk til de rødgrønne samtidig.

Yeah. Right...

Meningsmålingene viser et tilnærmet flertall for en Høyre/FrP regjering, og både Siv Jensen og Erna Solberg snakker som om de allerede sto utenfor med pappeskene sine og var i ferd med å flytte inn i regjeringskontorene. Dermed står målet åpent når statsminister Jens Stoltenberg krever avklaring på det borgerlige alternativet til den rødgrønne regjeringen.

- Erna Solberg ville ikke la seg avfotografere sammen med Siv Jensen nå, hvordan skal det gå når dem skal sitte i regjering sammen?

Lars Sponheim nekter konsekvent å møte opp i debatter mot FrP, og KrF pusler med.. hva nå enn KrF pusler med.

For hver gang noen i opposisjonen kritiserer regjeringen, trenger de rødgrønne bare å sende spørsmålet i retur: Hva - eller rettere sagt - hvem er alternativet?

Før høyresida klarer å svare på det, stiller vi svakt i debatten. Den rødgrønne offensiven har begynt. Hvis noen i Stortingsgata 20 trodde de kunne vente til våren med en avklaring, tar de sørgelig feil.

Heis flagg nå.

Knekk denne!

... og da skal vel Martin Kolberg i gang med ny kodeknekking?

Regjeringsskifte

- Det kan bli et valg der Fremskrittspartiet ikke bare får en hånd på rattet, men foten på gasspedalen. Og da vet vi hva vi har i vente. Skattelette til de rikeste. Sulteforing av kommunene og privatisering og konkurranseutsetting, sa Roar Flåthen under sin hovedtale under 1.mai-arrangementet på Youngstorget i Oslo.

Da er det jo nesten litt synd at Siv sier at alt er forhandlingsbart. Men det lover jo godt for regjeringsskifte.