Geir Pollestad og duften av blomster og hasj

Faksimile fra Dagsavisen

Senterpartiets Geir Pollestad angriper nok en gang Oslo. Denne gang fra en benk i Slottsparken, der han fantaserer om å ta knekken på alle rottene i byen, mens han tar dype drag av eimen av blomster og hasj. Han vil aldri forstå at det er ikke drømmen om en stilling i et statlig direktorat som trekker folk til Oslo, men at drømmer kan realiseres i en by der mangfoldet gror i takt med antall mennesker. 

Mange folk foretrekker faktisk å stå trangt på trikken fremfor å måtte være avhengig av bil for å besøke naboen. Jeg har skrevet det før, og gjør det gjerne igjen: Det snakkes mye dialekt på homobarene i Oslo. Fordi her finner folk andre som ligner på en selv. Mange nok til å være et miljø. Eller mange nok til å forsvinne i mengden. Det er ikke et resultat av «Den Store Sentraliseringsplanen» som stort sett kun finnes i hodene på senterpartister. Folk sentraliserer seg sjøl. Fordi de vil bo der alle andre er, der det finnes flere mennesker enn det finnes trær.

Les hele kommentaren her. 

Oslofolk klager for lite!

Et sentralstyremedlem i Senterungdommen jubler over at regjeringen flår Oslo i det nye kommunale inntektssystemet og leverer nok et innlegg i den faktaresistente debatten om hvor verdiskapingen skjer her i landet. Ved å hevde nok en gang at det er i distrikts-Norge verdiene blir til, mener hun at naturlig å ta fra Oslo våre skatteinntekter for å fordele til andre kommuner. 

Hun skriver at hun er drittlei av Oslofolk som klager, men er i hvert fall ærlig på hva inntektene til Oslo-folk skal gå til: gjenåpning av politikontorer (som politiet selv sier de ikke vil ha), gjenopprettelsen av flere tingretter (som tingretten sier sprer ressursene og svekker rettssikkerheten), mer penger til skoler i distriktene (for å opprettholde grendeskoler det ikke er elevgrunnlag for), gratis barnehage i Nord-Trom og Finnmark (til tross for at barnefattigdommen er størst i de store bykommunene) og rekordstore jordbruksoppgjør (som gjør maten dyrere for deg og meg). 

Om noe, så klager Oslo-folk for lite, spør du meg. Her er hele innlegget i Avisa Oslo.

Faksimile fra ao.no

Oslo - Byen der man tror at ingen vil bo

Det er helt greit å romantisere over steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Det er flott at noen lever ut drømmen om et avskjermet liv med utsikt over fjord og fjell fra et rødmalt hus på tunet. Men de fleste av oss drømmer altså om det gode livet i byen. 

Les hele spalten i Dagsavisen her. 

Faksimile fra Dagsavisen.

Oslo - vår lille planet

Oslo er en egen planet. Du kan reise hit fra hele landet og komme hjem. Finne dine egne. Finne deg selv. Her kan du stå ensom i en folkemengde, og finne fellesskap i en trappeoppgang. Her bor noen av de fattigste rygg i rygg med noen av de rikeste. Den største forskjellen var inntil nylig ikke mellom øst og vest i byen, men internt i Alna bydel. Mange vet ikke en gang at vi har en bydel som heter Alna, langt mindre at den er oppkalt etter elven som går gjennom hele byen.

Mangfold er Oslos styrke. Byen vår omfavner folk uten å holde dem fast.

Les hele spalten i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.