Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

søndag, oktober 26, 2008

Statlig subsidierte millionærbonuser?

Det måtte en uttalelse fra FrP til for at Dagbladet skulle innta en markedsliberalistisk holdning til næringslivet - og be om at de må få være i fred. På lederplass søndag kritiseres FrP for å kreve at toppledere innen bank og finans som nå redder skinnet gjennom statlig intervensjon bør ha anstendighet nok til å avstå fra eventuelle millionbonuser. Dette er populistisk må vite. Det er interessant å se at når FrP for en gangs skyld utviser gode konservative holdninger til moderasjon, så er Dagbladet for første gang for at lønninger og bonuser må være helt utenfor kritikk og opp til næringslivet selv:

Styremedlemmer i kriserammede finansinstitusjoner er i ferd med sitt livs voksenopplæringsprosjekt og bør forhåpentlig selv være i stand til å se hvordan ledere og nøkkelmedarbeidere bør avlønnes de nærmeste åra.

Er det virkelig urimelig å be næringslivstopper som må reddes med skattebetalernes penger om å ikke bruke disse til å belønne seg selv etter at de selv har bidratt til en finanskrise som rammer hele Norges befolkning? 

Det synes ikke jeg.

35 kommentarer:

Josefine Svingtrapp sa...

Enda en gang viser Frp seg som partiet som "taler den lille manns sak".

Spørsmålet er bare hvorfor det fremdeles finnes en del stemmeberettigede som ikke stemmer på Frp. Vet de ikke sitt eget beste? Det er i tilfelle ille nok - men det er etter mitt syn enda verre å ikke vite andres beste!

Sondre sa...

jeg er litt usikker på hva som er rett. Du kan si at bankene må reddes, men staten gjør det jo ikke av ren nåde. Målet er jo å redde økonomien i landet.

Vi kan ikke kreve bonus-stopp, men vi kan be dem om å ta hensyn til de tøffe tidene. Så kan vi håpe at de bruker pengene fornuftig.

Fredrik Mellem sa...

Ja, det er sannelig ikke godt å si hvem som er mest populistisk i dette tilfellet. Blabla eller FrP?

Truls sa...

Ofte er det slik at journalistenes definisjon av "populisme" er "det som frp til en hver tid sier"...

Mange journalister er bare ikke dypere enn som så.

Skal man følge markedsliberalistisk tankegang er driften av en bedrift en sak mellom bedriften selv og de som har skutt penger inn i den - med minst mulig inngripen (reguleringer) fra det en tredjepart (staten/det offentlige). Filosofien er at markedet best styrer bedriftene. Som igjen betyr at bedrifter, kunder og investorer forhandler seg imellom og setter krav til hverandre i stedet for at noen uvedkommende (staten) gjør det.

Hvis det er det offentlige som skyter inn penger, er det bare rett og rimelig for en markedsliberalist at innskyteren (det offentlige) også skal kunne sette betingelser for hvordan pengene skal anvendes.

Det skulle tatt seg ut om man bare skulle dele ut penger uten å stille krav til mottakerne.

Man kan være enig eller uenig i filosofien, men det er litt drøyt å påstå at frp har endret standpunkt i dette tilfellet.

sondre: Klart vi (dvs. staten) kan kreve bonusstopp. Så lenge det er vi som skyter penger inn i bedriften og redder den fra konkurs, er vi i posisjon til å stille krav tilbake.

Egentlig burde vi ikke skutt inn noe i det hele tatt...

RHJ sa...

Og så langt har jeg ikke sett én begrunnelse for at staten skal støtte banker og finansinstitusjoner!

Visst har vi en finanskrise.

Og visst bør staten sørge for mer penger i markedet slik at vi ikke får deflasjon.

Men hvorfor ikke bare gi pengene tilbake til folket direkte?

frr sa...

Generelt har det vel blitt slik at norske toppledere verdsetter seg skyhøyt over realverdi, fordi de bl.a. sitter i hverandres styrer. Når de argumenterer med at de ellers ville bli hentet til internasjonale oppgaver, altså må lønnes ut fra konkurransehensyn, er det også en slik fiksjon de selv har skapt.

Når det gjelder disse bonusene kan vi vel regne med at ledere ikke heller denne gang utviser magemål.

Men samtidig: Norsk finanskrise er en likviditetskrise fordi det internasjonale pengemarkedet har tørket ut. Norske banker er solide når det gjelder egenkapital, og har i liten grad vært med på den dansen som har brakt verden inn i denne krisen. Sjefene har med andre ord gjort en rimelig bra jobb, i tråd med hva som var forventet av dem.

Symbolverdien av å vise moderasjon er imidlertid stor. Egentlig burde de kanskje si at de ventet med utbetaling av sine lønninger og bonuser til denne likviditetskrisen er over.

Anonym sa...

Truls sier vel det meste, egentlig.

Når staten sier at dette ikke er dekning av tap, men bytte av fordringer, så burde jo ikke dette bety at man ikke kunne sette krav for et slikt bytte. Hvis bankene er misfornøyde, kan de jo bare sikre seg penger et annet sted.

Anonym sa...

Nationens leder på lørdag er inne på samme tema:

Så kjære politikere, kunne dere ikke være så snille og rasjonere litt på ordene? Kunne dere ikke snakke litt mindre, og heller være mer konkrete og forpliktene når dere først sier noe? Det skuespillet som nå bedrives, er jo patetisk.

Lederskribenten for bondehærens dagsavis pelser alle politikerne for bare å raute rauten.
TheoB

erlendsand sa...

Vel, nå har ikke staten direkte gått inn på eiersiden eller andre lignende tiltak. Det å skrive ut statsobligasjoner er et tiltak som ikke nødvendigvis bør følges opp med krav om bonustopp.

Hvorfor er det slik at de som kjøper statsobligasjoner i dag skal bli møtt med andre krav en de som kjøpte for la oss si to tre uker siden?

Liberalere bør jo juble over at man velger å bruke Norges Bank fremfor at politikerne skal ta en "Mittrad" å begynne å nasjonalisere banknæringen permanent..

Anonym sa...

Enig med Truls.

Det offentlige går her inn med våre (skattebetalernes) penger.

Hvorfor gjør staten dette? Fordi sløve aksjonærer ikke har vært istand til å forvalte sin egen risiko.

La heller bankene gå konkurs. Det er ingenting galt med å gå konkurs. Det betyr bare at bankene drives for kreditors regning og ikke aksjonærene. Veldig få kreditorer ville realisert verdiene akkurat nå uansett, men ventet til finanskrisen var over. Da kunne konkursboene distribuert verdiene, eventuelt ved salg av kundeporteføljer til banker som bedre hadde forstått dette med risiko.

DnB Nor sier noen. Er den for stor til å gå konkurs? Sist gang jeg sjekket var staten største eier så her hadde en rettet emisjon mot eierne greit reddet banken.

Å la alle kapitalister, gode som dårlige overleve er sosialme i rendyrket forstand. Dette opprettholder nåværende kapital og eier-struktur og er ikke sunt for fremtidig allokering av eksisterende kapital, ny kapital og vurdering av risiko.

For tiden finnes det ingen motivasjon hos bankene for å klare seg uten spesialordninger fra staten. Det blir dyrt for oss skattebetalere og har ikke noe med kapitalisme å gjøre.

I kapitalismens navn. Kutt alle bonuser!

Anonym sa...

Nå har det rabla helt for Vampus! Staten skal bestemme lederlønningene, ikke markedet - dette er til og mer venstrevridd enn SV ønsker!
Tror Sanner og Foss må gi Vampus' et voksenopplæringskurs!

Cracked actor sa...

Man kan godt si at det er umusikalsk om man nå skal legge begrensninger i bonusbetalingene, men i motsetning til på 1990-tallet, så går ikke staten inn som eier i bankene. De pengene som skytes inn er et lån. Det skal betales tilbake. Hadde staten vært eier så kunne man godt sagt noe om lederlønninger. Men et påtrykk i forhold til dette, slik FrP ville være en betingelse, bryter med og overstyrer styrenes rett til å fastsette lønninger. Mener du virkelig det er en real lånsbetingelse?

Ps. Når det er et lån, er det da også "skattebetalernes penger?" Hva er det i så fall når lånet er tilbakebetalt, til markedsrente??

Anonym sa...

"De pengene som skytes inn er et lån. Det skal betales tilbake."

Problemet er bare at mange av bankene trolig ikke kommer til å være i stand til å tilbakebetale. Derfor er "lånet" i realiteten subsidier, for å holde bankene i live noen måneder frem til neste problem dukker opp (shippinglånene?).

Pj sa...

Næmmen herregud da kvinnfolk, gjør som jeg sier, og ikke som jeg gjør.

Det er vel ingen nyhet at foregangsmenneskene i dette landet ikke trenger å selv stå for/ utføre sine egne handlinger?

Jeg vet bare om et bygg som fremdeles har et innendørs røykerom, og det er stortinget...

Truls sa...


erlendsand skriver:

"Hvorfor er det slik at de som kjøper statsobligasjoner i dag skal bli møtt med andre krav en de som kjøpte for la oss si to tre uker siden? "


Fordi de som kjøpte statsobligasjoner for noen uker siden betalte med ekte penger, mens de som kjøper statsobligasjoner i dag bytter dem med råtne lån de selv har "gitt opp" så mye at de ikke bare tror, men er helt overbevist over, at statsobligasjonene reelt sett er mye mer verdt.

Krisepakken består i at bankene kan få statsobligasjoner i bytte mot boliglånsobligasjoner.

Dette er ikke teknisk sett et lån. Det er snakk om at bankene har låneporteføljer med så høy risiko at de ikke tør å sitte på dem, men heller vil skyve risikoen over på oss (skattebetalerne).

For at vi skal tillate å ta på oss den risikoen er det rett og rimelig at vi krever noe tilbake.

Erlend Sand sa...

Det å hevde at dette er råtne lån blir helt feil. Disse OMFene er noe av de sikreste papirene man kan ha. Kun selve statsobligasjonene er sikrere. - Men også med mindre avkastning på.

Denne byttehandelen skal skje med auksjon.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2008/bytte-av-statspapir-mot-obligasjoner-med.html?id=533944

Viss man leser videre så står det ganske klart forklart fra departementet hvor sikre disse obligasjonene er:


2.5 Risiko for staten

For staten betyr bytehandelen at ein i ein periode blir sitjande med obligasjonar med fortrinnsrett samtidig som ein har gitt frå seg statspapir. Det er lite sannsynleg at staten vil li tap. Dersom banken går konkurs, samtidig som kredittføretaket som har utferda obligasjonar med fortrinnsrett òg går konkurs, har staten trygd i dei underliggjande verdiane for obligasjonslånet, primært med trygd i bustadlån innanfor 75 prosent av marknadsverdi.

Anonym sa...

Til Erlend Sand:

Ja, det finansdepartementet skriver er jo helt sant. Undre meg på hvorfor bankene i det hele tatt ber om en krisepakke siden disse er like sikre.

I hovedsak 75% av markedsverdien...?!?.

75% er ikke mye sikkert, iallefall ikke hvis det er hovedsak. På de ca to år det tar å likvidere boliglån ved dekningssalg påløper det minst 25% forfalte ikke betalte renter, rettsgebyrer, eiendomsmeglerhonorar, advokathonorar. Hvis man i det hele tatt legger inne en prisnedgang på boligen så går dette rett og slett til helvete.

Siden eiendomsprisene i USA har falt med unntak av i et par små stater så bør ingen av boliglånene du nevner ikke være derifra.

På den annen side så er jo disse låneporteføljene i Statens eie og vi statsborgere kan kanskje få innsyn i hvordan disse porteføljene ser ut. Jeg sjekker med Finansdepartementet.

Anonym sa...

"har staten trygd i dei underliggjande verdiane for obligasjonslånet, primært med trygd i bustadlån innanfor 75 prosent av marknadsverdi."

Problemet her er jo at boliger for tiden er super-ekstremt overpriset. Blir nedturen dyp kommer boligprisene til å falle som en stein og bli værende lave lenge. Boligprisene skal ikke 20% ned, de skal langt ned. Se bare på Oslo Børs - den peker i en rett linje mot 100 tallet (1996 nivå). Bankene har kvittet seg med disse boliglånsobligasjonene fordi de forstår at de utgjør en tapsbombe.

Anonym sa...

Nei, nei, nei!

Ikke fordi de er tapsbomber, men fordi omsetning i obligasjoner betyr at bankene sikrer seg handlingsrom. Det er rett og slett likviditet. Slik at de SLIPPER å tvangsselge folks boliger for å skaffe KORTSIKTIG cash!

Anonym sa...

"Ikke fordi de er tapsbomber" Da må nok disse lånene bestå av norske pantelån til norske stats og kommuneansatte med oppsigelsesvern og bosatt utenfor pressområder. Hvis de gjelder noe annet så. Det regner jeg med finansdepartementet kan svare på.

Merill Lynch solgte boliglånsporteføljen sin for 22% av pålydende. Ved dekningssalg får man inn ca 50% hvis man er ekstremt heldig.

Det norske bankene har nok vært mye flinkere skal du se. Med den rødgrønne regjering og næringsdepartement som hovedaksjonær i DnB gjøres ingen feil.

Forrige gang de foretok seg noe stort i norsk næringsliv kjøpte de Aker Solutions aksjer for 5mrd. Verdien er nå 1mrd. Det er 20% av investert verdi. Kan det defineres som tapsbombe?

Anonym sa...

AP sitt nettverk
, og hva FRP mener om den saken. Jeg er selvsagt enig at disse nettverkene bør skyves til helvete ASAP. Og så babler de om "frimureri" - avledingsmanøver.

Kongen på Haugen sa...

Cracked Actor har helt rett, det er penger som skal betales tilbake. Og nettopp derfor har Vampus også helt rett: Som lånestiller kan du stille krav til lånetager.

Og jeg er ikke i tvil: Låner du ut penger til noen som har kjørt butikken sin slik at de trenger lånehjelp er minstekravet at lederne ikke tar ut maksimalt av hva de kan - og det kan lånegiver stille krav om.

Noen som har hørt om gjeldsordningsklienter som får unntatt feriepengene fra gjeldsordningen så de har råd til bonustur til Mallorca fordi de klarer å komme ajour med gjelden i tråd med tilbakebetalingsplanen?

Anonym sa...

Hadde seriøst trodd at FRP skulle få en liten fjær i hatten for utspillet, men neida. Alt det gjør er feil uansett vilken politisk farge utspillet kan kategoriseres under.

Anonym sa...

Vampus - du har rett og slett misforstått redningspakken. Det er ikke en gave der skattebetalerne gir bort penger. Det er et lån, med stor sikkerhet.

Det blir som om staten gir deg studielån, men nekter deg å bruke dem til alt annet en poteter og gaudaost.

Det finnes mange norske småbanker, og lederne der tjener ikke fett. De er også del av et lønnsmarked med konkurranse. Bedriftene, aksjonærene og styrene trenger et minstemål av frihet i en slik situasjon til å ansette den banksjefen de mener er best egnet til å styre banken i en vanskelig tid.

FrPs utspill VAR populistisk, spesielt fordi FrP har argumentert sterkt mot denne type ordninger tidligere. Nå så de imidlertid et behov for å komme på i media, og etter at deres argument om at hele krisen skyldtes skjult sosialisme falt på stengrunn hos befolkningen, hoppet de altså på dette.

Politikk er morsommere om man ikke bare automatisk forsvarer et parti og angriper mediefolk man ikke liker:)

VamPus sa...

"Politikk er morsommere om man ikke bare automatisk forsvarer et parti og angriper mediefolk man ikke liker".

Hvilke mediefolk har jeg angrepet og misliker? Og sist jeg sjekket var jeg medlem av Høyre, ikke en "automatisk" forsvarer av FrP.

Og som lånestiller, så har du faktisk rett til å stille krav til lånetaker - for eksempel at millionutbetalinger i bonus for å ha skakkkjørt banken kanskje bør stoppes.

Anonym sa...

Artig at du er med i Høyre, Vampus - men bloggen din gir i hovedsak inntrykk av at du støtter FrP i det meste, mot "kulturelite", journalister og og andre bedrevitere. I dette tilfellet var vel angrepet på Dagbladet.

Derimot gir den også inntrykk av at du er en liberalist. Det er jo ofte prisverdig. Långiver kan selvsagt av og til stille visse krav. Men statlige lån på markedsvilkår pleier ikke å komme med denne type krav. Spørsmålet er derfor hvorfor det er spesielt stor grunn til å tro at disse kravene er kloke.

For det første er den internasjonale bankkrisen i liten grad norske småbankssjefers feil. Det er ikke nødvendigvis rimelig at de skal straffes heller.

For det andre er det fortsatt - i hvert fall for en liberalist - grunn til å tro at aksjonærene kan ta bedre hånd om akkurat dette spørsmålet enn utspillskåte politikere som ser etter en bounce på meningsmålingene.

Saken er derfor annerledes enn i USA, der staten skyter midler inn direkte, der lederlønningene er vesentlig høyere, der bonussystemet kan sies å ha noe av skylden for bankenes adferd osv.

Man kan godt si det er hyklersk av Dagbladet - som nesten alltid ellers er for ukloke reguleringer - å angripe FrP i denne saken. Men jeg tror du innerst inne vet at du tar grundig feil i denne saken - blir spennende å se om du vil innrømme det:)

VamPus sa...

Jeg mener det er hyklersk av Dagbladet, og mener fortsatt at långiver kan stille krav til låntaker - mangel på sådan var jo faktisk grunnlaget for hele krisen.

Som Truls skriver over:
"Krisepakken består i at bankene kan få statsobligasjoner i bytte mot boliglånsobligasjoner.

Dette er ikke teknisk sett et lån. Det er snakk om at bankene har låneporteføljer med så høy risiko at de ikke tør å sitte på dem, men heller vil skyve risikoen over på oss (skattebetalerne).

For at vi skal tillate å ta på oss den risikoen er det rett og rimelig at vi krever noe tilbake."

Støttes.

Anonym sa...

Du svarer ikke på det viktige, Vampus. Spørsmålet er ikke om långiver har RETT til å stille krav. Spørsmålet er hvorfor du tror disse kravene er kloke?

Spesielt når de blir fremmet av politikere som har andre hensyn å ta enn å ivareta statens økonomiske interesser - nemlig sin egen velgeroppslutning.

Staten har også rett til, som aksjonær, å stille all verdens mulige krav til selskaper der staten er eier. Bør den gjøre det? Hvor var du under Baksaas-saken, Reinås-/Reiten-saken og andre saker?

Og hvis lønnsregulering virkelig er så lurt: Bør vi ikke begynne å tenke på å innføre det mer alment?

Poenget er ikke hva staten har rett til eller ikke rett til. Poenget er at kravene er populistiske, sannsynligvis ukloke, et unødig, og et illiberalt inngrep i selskapenes indre anliggender.

Jeg skjønner at slik populisme appellerer til dem som i utgangspunktet ikke har tiltro til markedet - og som har stor tiltro til populistiske politikeres visdom. Men DU, Vampus... Det må jeg ærlig innrømme var en gedigen og overraskende skuffelse.

Stryker deg herved av min hemmelig liste over "interessante norske liberalere".

Truls sa...

anonym:
Om bankene bare blir tilført likviditet uten å få stilt krav til seg, så er det stor fare for at de aldri lærer. Da vil de fortsette sin dårlige drift og føre oss inn i en ny krise som kan være enda dypere.

Helst burde de aldri fått tilført likviditeten. De burde i stedet gå på en smell og lære "the hard way".

Men når de først får tilførselen, så bør det markeres at det forventes noe tilbake. Som for eksempel at de driver på en øknomisk fornuftig måte.


Men statlige lån på markedsvilkår pleier ikke å komme med denne type krav.


Pleier ikke, nei. Men de burde. Feilen med økonomisk støtte fra staten er ofte at det stilles for få krav. Ikke omvendt.

Det er ikke fattige gatebarn det er snakk om her. Det er snakk om bedriftsledere for skakkjørte bedrifter. Så lenge de ikke viser resultater bør de klare seg med en moderat lønn på 6-800 tusen. De må gjerne få bonuser i millionklassen hvis de oppnår resultater... men så lenge de ikke oppnår resultater fortjener de ikke slike bonuser. Og når de oppnår resultater og skal ha en bonusutbetaling, er det for meg soleklart at en slik utbetaling skal være finansiert av bedriftens løpende resultater. Den skal ikke være finansiert av staten som en gavmild tredjepart. Derfor ville det være foruftig å si at millionbonuser kuttes inntil bankene har gjort opp for seg og står på egne ben.

Det ville også gitt et incentiv til bankene (og lederne) om å rydde opp så fort som mulig.


Og hvis lønnsregulering virkelig er så lurt: Bør vi ikke begynne å tenke på å innføre det mer alment?


Lønn reguleres allerede allment. Enten det er av arbeidsgiver, aksjonærer i generalforsamling eller via statlige lønnsregulativ.

Poenget er vel heller det at:
- Når staten ikke er økonomisk bidragsyter, har de heller ingen ting med å blande seg inn i lønnsfastsettelsen.
- Når staten bidrar sterkt økonomisk, er det naturlig at de setter betingelser for å bidra. Lønn kan være ett av mange aktuelle punkter å sette betingelser på.

Anonym sa...

Truls - du mener da å kunne fastslå at bonusordninger av den type norske små og store banker har, ikke er fornuftige for bankene selv økonomisk? Ellers er det altså slik at en långiver som stiller dumme krav til låntager, også minsker sjansene for å få lånet betalt tilbake.

Ingen av dere adresserer det åpenbare poenget at kravene ble fremsatt i en opphetet politisk situasjon, av et parti som hadde behov for å komme på banen.

Anonym sa...

Og Truls: Akkurat hva burde bankene lært? At finanssystemet kan kræsje? Det vet alle. Hva mener du de burde gjort annerledes?

Noen av de amerikanske bankene burde kanskje lært the hard way - og noen av dem har det. Men the show must go on, som det heter. Å nekte norske banker likviditet til markedsvilkår for å gi dem en lekse - jeg håper og ber om at du ikke er FrPer, for dette er det umulig å samarbeide med.

"Lønn reguleres allerede allment. Enten det er av arbeidsgiver, aksjonærer i generalforsamling eller via statlige lønnsregulativ."

Altså: Lønn "reguleres" av arbeidsgiver, i den forstand at arbeidsgiver og arbeidstager inngår en avtale. Lønn reguleres også av statlige lønnsregulativ, i den forstand at staten av og til er arbeidsgiver. Dette har ingenting med saken å gjøre.

Truls sa...

Truls - du mener da å kunne fastslå at bonusordninger av den type norske små og store banker har, ikke er fornuftige for bankene selv økonomisk?

Tvert om. Det jeg skrev var jo nettopp at jeg ønsket bonusordninger velkommen... med den forutsetningen av at det må vises resultater før man får bonus. Underforstått: Den delen av lønnen som er over en grei lønn på 6-800 tusen bør være bonusbasert, slik at man ikke blir rikelig betalt for å oppnå dårlige resultater. Gi gjerne mange millioner i bonus, men da som en følge av godt resultat. Ikke per automatikk eller som følge av svingninger i en mer eller mindre volatil aksjekurs.

Det skal selvsagt være opp til den enkelte bedrift å sette lønninger og bonuser - som jeg jo har skrevet.

Tilleggskommentaren min var imidlertid at bonusen må finansieres av bedriftens uavhengige resultat. Bonusutbetalinger i en privat bedrift skal ikke finansieres av skattepenger. Så lenge bedriften er avhengig av midler utenfra (fra staten), er det ikke urimelig at den økonomiske bidragsyteren stiller betingelser.

Det er ikke for ingen ting at det har skapt bølger i utlandet når AIG og Fortis drar på spa og kaviarlunsjer til millioner rett etter å ha mottatt redningspakke fra staten. Lønnspakker er bare en variant av dette.

Ingen av dere adresserer det åpenbare poenget at kravene ble fremsatt i en opphetet politisk situasjon, av et parti som hadde behov for å komme på banen.

Du har rett i at kravene ble fremsatt i en opphetet politisk situasjon, og selvsagt er det for å profilere sitt eget parti på en eller annen måte. Ingen grunn til å diskutere dette. Men det betyr ikke automatisk at kravene er dumme. Det betyr heller ikke at noen har endret standpunkt.

Akkurat hva burde bankene lært? At finanssystemet kan kræsje? Det vet alle. Hva mener du de burde gjort annerledes?

Nettopp.. Bankene burde lært å være moderate, holde marginer, være edruelige i forhold til å gi lån til dårlige betalere, og ikke følge saueflokken på den måten de har gjort.....slik at de ikke havnet så dypt i "uløkka" bare fordi mange andre banker også har vært ufornuftige.

Noe av det som ofte trekkes frem som det fine med et fritt marked er at markedet selv sørger for at bedriftene drives på den mest fornuftige måten. At banker i et etablert og perfekt fritt marked ikke gir billige lån til dårlige betalere fordi de har funnet ut at dette ikke lønner seg i lengden. Da må vi også la dette skje i praksis, ved å tørre å la bankene "lære" av den feedbacken de får fra markedet. Ellers må man revurdere om man egentlig vil ha et fritt marked.

Å nekte norske banker likviditet til markedsvilkår for å gi dem en lekse

Vi snakker ikke om å nekte noen likviditet til markedsvilkår. Vi snakker om hvorvidt vi skal gi dem likviditet til noe som er bedre enn markedsvilkår. Ellers hadde det trolig ikke blitt kalt krisepakke. Hadde likviditeten kommet til markedsvilkår kunne de ha fått den fra andre steder enn den norske stat.

jeg håper og ber om at du ikke er FrPer, for dette er det umulig å samarbeide med.


Jeg er ikke politisk aktiv på noen som helst måte, og er helt partinøytral, så du kan ta det helt med ro :)

Anonym sa...

Truls:
1. Grunnen til at bankene ikke kunne få kreditt andre steder, er selvsagt at vi har hatt en kredittskvis. Staten har en annen horisont og møter en annen risiko, og krisepakken er dermed i realiteten svært nære markedsvilkår.

2. Det finnes grunner til å regulere bonus og utbytte der staten går inn med direkte subsidier. Der Staten yter lån - og bankene betaler tilbake - er det vanskelig å se hvorfor dette skal være klokt. Norske banksjefer har heller ikke lønninger e.l. av den typen vi ser i USA.

3. Krisen skyldes ikke at norske banker har gjort ukloke utlån. Det er med respekt å melde tull. De norske bankene sliter hovedsakelig for kredittlinjene tørker inn, ikke fordi de har store tap.

4. Vi snakker ikke om å gi banksjefer bonus for å ha gjort det dårlig. Bankenes resultat vil vise hvor godt eller dårlig de har gjort det. Det du snakker om, er at en likviditetsskvis i hele markedet skal brukes som argument for å gripe inn bankenes lønnspolitikk. Er du sikker på at det ikke har noe å si for rekrutteringen av dyktige mennesker til disse posisjonene? (Jeg ser nå at du ikke egentlig er liberal, så da er det for så vidt greit å mene at direkte regulering er best på alle fronter.)

5. Populistiske krav er ikke alltid dumme. Men de har formodningen mot seg.

Truls sa...

Anonym:


1. Grunnen til at bankene ikke kunne få kreditt andre steder, er selvsagt at vi har hatt en kredittskvis. Staten har en annen horisont og møter en annen risiko, og krisepakken er dermed i realiteten svært nære markedsvilkår.


Det er helt rett at vi har en kredittskvis. En naturlig følge av dette er at MARKEDSvilkårene endres. Dagens markedsvilkår er ikke de samme som gårsdagens markedsvilkår, nettopp på grunn av kredittskvisen.
Hvordan vet vi at krisepakken følger markedsvilår? Jeg tror pakken er mye bedre enn dagens generelle markedsvilkår. Slik som markedet er nå er det svært, svært gunstig for bankene å få statsobligasjoner i bytte mot boliglånsobligasjoner. Mot en privat aktør ville trolig bytteforholdet vært et annet. Låneporteføljer som omsettes i dagens marked til markedsvilkår omsettes gjerne langt under lånets pålydende.


2. Det finnes grunner til å regulere bonus og utbytte der staten går inn med direkte subsidier. Der Staten yter lån - og bankene betaler tilbake - er det vanskelig å se hvorfor dette skal være klokt.


Diskusjonen er vel i grunnen om "lånet" som ytes er så gunstig at det må kunne ses på som en form for subsidier.



3. Krisen skyldes ikke at norske banker har gjort ukloke utlån. De norske bankene sliter hovedsakelig for kredittlinjene tørker inn...


Hadde bankene vært dyktige og hatt en god risikostyring, hadde de forutsett at noe slikt kunne skje, og sørget for å ha tilstrekkelige likvide reserver å leve på i dårlige tider. Et internasjonalt boligkrakk har ligget i kortene i mange år på grunn av et opphetet boligmarked, så de har hatt både god tid til å forberede seg, og de har hatt økonomien til å gjøre det.


4. ... Det du snakker om, er at en likviditetsskvis i hele markedet skal brukes som argument for å gripe inn bankenes lønnspolitikk. Er du sikker på at det ikke har noe å si for rekrutteringen av dyktige mennesker til disse posisjonene? (Jeg ser nå at du ikke egentlig er liberal, så da er det for så vidt greit å mene at direkte regulering er best på alle fronter.)

- Likviditetsskvis i markedet er en meget god begrunnelse for å være moderat med bonuser. Det stemmer. Det handler ikke om å gripe inn. Bedriftene må gi de bonusene de vil, men da kan de heller ikke forvente at staten skal skyte inn penger for å finansiere dette.
- De dyktige menneskene og de som har høyest fastlønn er ikke alltid de samme. De dyktige vil dra nytte av resultatbasert bonus. Om det er dårlige tider bør en ha fokus på andre ting enn lønn når man lokker til seg gode ledere.
- Jeg er liberal og i utgangspunktet motstander av enhver regulering. Men jeg er tilhenger av at man stiller krav til hverandre når man yter en tjeneste.




Jeg tror den største forskjellen på deg og meg er at du mener krisepakken er gitt som et lån til markedsvilkår. Jeg derimot, mener at krisepakken er vesentlig gunstigere enn dagens generelle markedsvilkår, og dermed en form for økonomisk støtte til bankene.

Anonym sa...

Truls: Helt uavhengig av om det er markedsvilkår, er det normalt ikke klokt å regulere lønninger, fordi bedriftene og deres aksjonærer normalt setter lønninger på en slik måte at det optimaliseres bedriftenes profitt - og i dette tilfellet dermed også deres evne til å betjene lån hos staten.

Du sannsynliggjør ikke at norske banker har en uklok lønnspolitikk. Dette spørsmålet kan med noe større rett i hvert fall reises i USA.

Markedsbetingelser: I en periode med kredittskvis - altså når markedet nærmest slutter å fungere - er det problematisk å si hva som er markedspris, fordi det er få lån. Imidlertid er det noen lån, og statens betingelser ligger nær opp til dette. Det er ikke slik at staten ville kunne gå et annet sted og få høyere rente på utlånte midler. De fleste økonomer mener betingelsene er i nærheten av hva man må kunne kalle markedsbetingelser.

Staten stiller selvfølgelig krav: Rente. Det er det viktigste kravet, som ivaretar statens interesser. Det du ikke klarer å sannsynliggjøre er at tileggskravet om å begrense lønninger på noe vis tjener statens interesser. Det er større sannsynlighet for at det vil skade statens interesser - derfor er det uklokt, i tillegg til at det ikke er liberalt.

Det hadde altså ikke uten videre vært klokt å regulere lønninger selv om staten faktisk ga direkte subsidier, og heller ikke når staten er eier, slik den er i f.eks. DnB NOR. Situasjonen i USA er noe annerledes, og det var derfor jeg skrev at det under noen omstendigheter kunne være klokt, men jeg orker ikke gå inn på det her.

Et prinsipielt poeng til slutt: Staten er part i veldig mange kontraktsforhold i økonomien - gjennom sykeforsikring, pensjon, fødselspermisjon, forskningsstøtte etc. Alle steder staten er part, har den selvsagt en juridisk rett til å forsøke å ledsage sin rolle med alskens rimelige og urimelige krav. I et land der staten er stor nok som det er, ville det raskt føre galt av sted. Staten må opptre ryddig og forutsigbart i sine forretningshavender.

En god tommelfingerregel kan være ikke å stille krav som private aktører ikke ville stilt. Forslaget om å begrense lønninger er åpenbart et krav som bryter med dette. I tillegg er det altså - og her har jeg fortsatt ikke sett at du har svart noe meningsfullt - etter alle solemerker uklokt - også for statens egne økonomiske interesser.