Jeg har ikke funnet noen offisielle uttalelser fra EU om at EØS-avtalen vil bli svekket av en eventuell reservasjon utover Percy Westerlunds, tidligere ambassadør ved Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island, kronikk fra mars ifjor. Ellers er det stort sett Ap- og Høyrefolk som påstår dette. Våre to fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, skriver i en betenkning at bruken av reservasjonsretten synes å berøre svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX. Med andre ord er det lite som tyder på at EØS-avtalen står i fare for å bli svekket.
Skulle Høyre allikevel velge å støtte Arbeiderpartiet i denne saken er det først og fremst som ja-parti og garantist for EØS-avtalen.
Når Høyres Trond Helleland sier til Nationen i dag at det virker som noen først og fremst vil svekke EØS-avtalen og Norges forhold til EU ved bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, bør det derfor ringe et varsko hos motstanderne av direktivet. Dersom dette inntrykket får feste seg hos Høyres stortingsgruppe vil flertallet i gruppa mest sannsynlig starte implementeringsarbeidet egenhendig fra sine pc'er før noen får sagt "personvern" høyt.
Dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet, og det er det både den prinsipielle og pragmatiske delen av debatten bør handle om.
Hovedargumentet for å innføre EUs Datalagringsdirektiv er at dette er helt nødvendig for å kunne bekjempelse og oppklaring av alvorlig kriminalitet. Dette er uttrykkelig tilbakevist av flere uavhengige ekspertorganer, herunder Personvernkommisjonen og samtlige europeiske datatilsyn, og forskning tyder på at effekten for kriminalitetsbekjempelse er minimal.
Hovedforutsetningene er altså tilbakevist, direktivet anses som rettslig tvilsomt i forhold til personvern og kommunikasjonsfrihet, og stadig flere EU land kommer på banen med kritikk av direktivet – som uansett er under evaluering (rapporten skal være klar i september 2010).
Les også Jan Omdahls utmerkede kommentar i Dagbladet i dag.
8 kommentarer:
Beklager, dette oppfatter jeg som skinnargumentasjon fra Helleland. Hvis han og partiet velger å være for direktivet, så gjør de det på egne bein og på grunnlag av egne vurderinger. De kan ikke gjemme seg bak at noen har andre mål de ikke liker.
Nu vel, det er nok noen av motstanderne som er imot pga. det er et direktiv fra EU. Hvor mange det er snakk får man nok aldri vite.
Det han der Halse sa. Jeg vil gjerne vite hvor han har dette inntrykket fra:
"Helleland sier også at det virker som noen av motstanderne mot direktivet motiveres først og fremst av muligheten til å legge ned veto."
Jeg er i mot direktivet, men rett skal være rett: Irland skal visstnok ha prøvd å slippe direktivet siden det ikke har noe direkte med handel å gjøre (dessuten står de uansett utenfor politisamarbeidet schengen, i motsetning til Norge). De hadde visst fått noen signaler på at det ikke var å unngå, siden bedrifter/virksomheter blir direkte involvert. Dermed blir det konkurransevridende at bedrifter i land x får slippe, men ikke bedrifter i land y.
For norges del er problemet at vi gjerne vil ha mest mulig politisamarbeid med/i EU, og at Arbeiderpartiet er for direktivet i seg selv. Legg så til at Norge er konsekvent for sen med å komme med innspill i de EU-organer hvor man faktisk har litt påvirkning, så ser man at vi er kommet i en dårlig situasjon lenge før stortinget har behandlet saken.
Still, jeg håper de sier nei, og jeg er for EU.
Vampus, hva tror du sitasjonen er i dag? Tror du telenor sletter logger, eller IPS sikrer loggene sine eller sirkulere taper for å slette data?
Det er lett å rope ulv ulv her, og det er veldig mangelfull kunskap om hva dagen situasjon er. Problemet er ikke sletting og sikring, men at det ikke finnes noen regler for dette per i dag. Selvsagt er Telenor mot dette, da de faktiskt må gjøre noe. Per i dag kan du bare si hva de gjør og ingen kan revidere de. Så lenge logger kan brukes som bevis i rettsaker må også grunnlaget for de være regulert. Per i dag finnes det INGEN måte å sikre logger på, som gjør at det er mulig å fabrikere hva som helst om hvem som helst. jeg har faktisk jobbet med infrastruktur for DLD som står i Irland som alle EU telcos er koblet opp mot og dette er faktiskt utrolig sikre systemer som ikke kan manipuleres. Så om politi skal hente ut data (kun mulig med rettslig godkjenning) kan man garantere at data er ikke endret. Videre garanter man sletting og at ikke hvem som helst som har tilgang til server, lagring, nettverk som administrator kan gjøre hva pokker de vil med dataene.
Det er ikke bare Telenor som er imot.
ICJ-Norge er imot, og advarer mot dårligere personvern og ytringsfrihet. Personvernskomitéen påpeker det samme. Datatilsynet også.
Og jo, dette har også med EU og EØS å gjøre. Hadde vi stått utenfor, hadde vi ikke blitt forsøkt påtvunget dette direktivet. Heller ikke postdirektivet. Heller ikke tjenestedirektivet. osv. Dette bør bestemmes av oss i Norge, ikke slipsnisser i Brüssel.
Konsekvensene dersom vi bruker reservasjonsretten vil, som Gravesen et al. paapeker, sannsynligvis vaere av politisk karakter. Personlig tviler jeg vel paa at EU kommer til aa iverksette svaert dramatiske tiltak mot Norge - rent bortsett fra aa gjore livet litt mer ubehagelig og vanskelig for norske politikere i Brussel.
Jeg har ingen sterke meninger om datalagringsdirektivet. Men jeg har akademisk interesse av aa se reservasjonsretten i aksjon, og haaper Norge benytter seg av den. Det er altsaa ikke snakk om aa gjoere noe ulovlig, men aa benytte seg av en _avtalefestet_ rett. Dersom vi la ned "veto" paa et direktiv som er utvetydig EØS-relevant (direkte gjaldt det indre marked), ville vaere relevant aa sporre om vi overholdt "solidaritetskravet" i art. 3. Det er ikke tilfelle med datalagringsdirektivet, hvor hensynet til det indre marked i beste fall er sekundert.
Det er vel liten tvil om at mange som motsetter seg direktivet forst og fremst er inspirert av et dypt og vitalt EU-hat. Men argumentene deres blir ikke nodvendigvis daarlige av den grunn. I tillegg er det helt sikkert mange som er oppriktig bekymret for personvernet. Det blir derfor feil aa avfeie all direktiv-motstand som EU-motstand.
Enig med Halse.
Legg inn en kommentar