- Landbrukspolitikk og importvern fordyrer matprisene på flere ledd, i distribusjon og skjermede deler av matindustrien. Dessuten tyder mye på at importvernet og reguleringer i landbrukspolitikken også medvirker til at vi har begrenset utvalg av matvarer og velge mellom i butikken, sier Pettersen til VG.
Men skal man tro E24s lesere, så er det visst nok ikke bare bare å drive gård i Norge (eller treffe bokstaver i riktig rekkefølge på tastaturet):
Klart det blir litt vanskelig å drive gård når kuer er av samme ulla som sau.
For min del blir debatten litt snever akkurat i dag, siden jeg startet dagen som konferansier for Røde Kors og deres morgenmøte om verdens matsituasjon, som paradoksalt nok er at vi produserer nok mat, men allikevel sulter rundt en milliard mennesker. Afrika er fullt ut i stand til å fø seg selv, Pakistan tar heller imot bistand når katastrofen rammer enn å forebygge, og Norge vil heller bevare kulturlandskap enn å handle med land som India - der 40% av befolkningen lever for under 1.25 dollar om dagen.
Paradokset blir ikke mindre av at vi har en milliard mennesker som lever på sultegrensen, og samtidig har en milliard mennesker som er for feite (begrepet "lider av fedme" fjerner et hvert ansvar for livsstilssykdommer fra den enkelte, det er jeg uenig i). Dette paradokset blir tydeligere når vi ser at fattige i USA gjerne spiser kjøtt, og mye av det, flere ganger i uken, mens fattige i Afrika knapt nok har tilgang på protein. Med andre ord, samme ulla, men ganske forskjellig.
 |
| Røde Kors' krisematpakke - ni høynæringskjeks som redder liv. |
Les mer om Røde Kors' rapport og last den ned her.
10 kommentarer:
Ja, akkurat det med fattige (i vesten) som spiser kjøtt hver dag har jeg stusset litt på. Lenge siden jeg har hatt råd til å spise kjøtt, men jeg regner meg nå ikke som fattig allikevel.
Eg forstår ikkje heilt at du kan argumentere for å legge ned matvareproduksjonen her til lands ved å peike på matmangelen i andre land. At norsk mat er dyr, er dels rett, men det er ikkje fordi bøndene er overbetalte. Det handlar om mange ting, ikkje minst at me har enorme butikkareal, ansatte og varelager her til lands som forbrukarane må betale for. Berre ein liten stad som Stord har så mange og svære matbutikkar at eg ikkje har oversikt.
At det er subsidiering og statleg innblanding som fører til at maten er dyr, er ein underleg logikk.
Den statlege reguleringa har først og framst ført til ei kjip konservering av næringa, der effektiv drift, og økologisk og moderne landbruk ikkje lønner seg, ein kan like godt levere akkurat det staten har bestemt at ein får lov å produsere.
Men det kostar noko å produsere mat, klart det gjer.
Eg er villig til å betale litt meir for kortreist, økologisk mat. Men ikkje for norske grisar som står tett i tett i dystre stallar og aldri får gå på friland.
Og synes du ikkje også det er ei underleg kjensle å finne sukkererter i små posar importerte frå Sør-Amerika til så låg pris at det knapt kan lønne seg å dyrke dei heime (og me har sukkererter i hagen, dei veks godt i vårt klima). Transportprisane er kanskje for låge? Eventuelt får latinamerikanske bønder for lite betalt?
Men problema kan neppe løysast med å legge ned norsk landbruk.
Eg foreslår heller å sette det fri.
Saklighetsnivået her var ikke allverden så det er vanskelig å vite hva man skal respondere på.
En ting er sikkert: Ja norsk mat er dyr. Det er to hovedårsaker til dette: Norsk landbrukspolitikk og norsk kostnadsnivå generelt.
I et rikt land er særlig arbeidskraftkostnadene høye (nesten pr definisjon). I Norge er både te og sjokolade dyrere enn i Sverige eller Tyskland, det har naturligvis ingenting med landbrukspolitikk å gjøre. Det er også dyrt å klippe håret, det har heller ingenting med landbrukspolitikk. Når Menys eller Icas påslag på prisen er like stort som det bonden får er det åpenbart at landbrukspolitikken er bare halve historien.
Dessuten bruker nordmenn mye mindre på mat enn man skulle tro. Ca 10 % av husholdningsbudsjettet går til mat. Ved en vanlig handletur på dagligvaren er ca halvparten det du betaler i kassa mat.
Ja, la oss legge ned landbruket, da kan vi også få smake rødekors-pakkene ved neste matkrise.
Ellers er NOU2000:24 et makkverk. Spesielt kap8.
Skremmende at du som politiker er så dårlig informert og i tilegg viser det i bloggen.
Jeg råder deg til å lese boken som kommer nå til høsten "En nasjon av kjøtthuer" og kontakte Sven Arne Lie som er landbruksforsker.
mvh
VenstreMikkel
@haustljos
"slippe bonden fri"..?
Jeg har hørt dette argumentet ofte, men hva betyr det? Skal bonden være fri, men likevel få subsidier og importvern?
Til nessie angående fattige som spiser kjøtt hver dag. I mange land så har man overvektige mennesker som spiser junk food full av kjøtt hver eneste dag fordi den sunne maten koster skjorta. En burger på McDonalds koster ikke flesk akkurat.
Mt.J. Det er ei flåsete forenkling når eg seier "sett landbruket fri", men erfaringa med å låse bøndenes lønn og rammevilkår til eit statleg landbruksoppgjer og ekstrem grad av regulering har vist at både bøndene og forbrukarane tapar. Bøndene tjener så lite at det er reint latterleg, i alle fall dei bøndene eg kjenner her på vestlandet, som driv med kyr og sauer. Og det å tenke innovativt og kostnadseffektivt er vanskeleg når alt er regulert, frå kor mange kyr ein kan ha, til kor mange liter mjølk ein får levere.
Det kan nesten umogleg gå verre om staten blanda seg heilt utanom.
Ove Kristian Furelid:
Ja, vet fenomenet fattigdomsfedme som forsåvidt forekommer her til lands også. F.eks koster en cheeseburger 10 kroner på maccern når det er tilbud. Men fortsatt koster en kilo poteter 4-5 kroner hvis en kjøper 5-kilos sekker når det er tilbud.
Til nessie. Akkurat det tenkte jeg ikke på. Årsaken var en artikkel i enten Dagbladet eller VG at folk i fattige deler av England blir tykkere og tykkere fordi den usunne maten var billigere og mer tilgjengelig.
Legg inn en kommentar