Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

mandag, november 14, 2011

Dagny Taggart

På Bar Boca kan fans av whiskey og Ayn Rand slurpe i seg gyldne dråper av drinken Dagny Taggart. For en som alltid har ønsket å stå i baren med et tungt whiskeyglass og en sigar men ikke liker whiskey, er dette en gave. 12 år Glenlivet, mikset med Aperol, Torani Amer og et hint av Ardbeg, pyntet med et flambert appelsinskall. Eller det vil si, er du whiskey aficionado er vel dette blasfemi. Men det er godt nok for meg!



- Posted using BlogPress from my iPhone

8 kommentarer:

Anonym sa...

"Whiskey" kan det ikke finnes mange entusiaster, for det er det irske/amerikanske skvipet. Godsakene skrives "whisky" :) Og ja - isj! :D

The Crat sa...

Blasfemi er et veldig sterk ord, selv om det er korrekt i denne sammenheng. Det første som slår meg her er at det er alkoholmisbruk. Kan de ikke bare bruke Jack Daniel's eller noe annet skvip heller enn å ødelegge skikkelig whisky?

Ove Kristian Furelid sa...

Jeg for min del synes at irish coffee er kjempegodt og at det er min favorittdrink. Før så var det baccardi med cola.

nessie sa...

Irish coffee. Mmmmh. Smaker like godt med som uten whiskey. Kaloriene derimot..

Audun sa...

Samme hva de har i den - det som er kult er at de har en drink som heter Dagny Taggart. Har de John Galt også?

VamPus sa...

Det var nok mest drinknavnet vi falt for, ja. John Galt sto ikke på drinklista. Av en eller annen grunn ser jeg for meg at John Galt aldri kunne drukket en drink, men tatt whiskyen bar (kanskje en dråpe vann i...).

Men hvis vi skulle laget en John Galt-drink - hvordan skulle den vært?

cassanders sa...

Njaah,
Drinken er sikkert helt utmerket, men jeg er i likhet med The Crat enig i at å bruke Glenlivet (som alltid er minst 12 år) er sløsing med gode smaker.

De fleste gode whiskyer (og her hører absolutt Speyside'n Glenlivet med), kan med fordel nytes alene.
Hovedpoenget (for øvrig med det meste av brun brennevin) er å unngå de "karslige" slurkene (og tilhørende grøssene), men ta BITTESPÅ SIPPER, som skal få lov til å fordampe i munnen og nå opp til nesen. Da skal en "lete" etter alle smakene (duftene) som kommer fra ølet (Whisky) eller vinen (Cognac), selve brenningen (kobberet i destillasjonsapparatet katalyserer dannelsen av ESTERE(=fruktsmaker)), og fatlagringen.

For det første blir opplevelsen større, eventyret blir billigere (en drink varer mye lenger), og en blir ikke kadaver og vrøvlete med whisky-stemme og -ånde.

Cassanders
In Cod we trust

Sindre sa...

For bare å filosofere litt videre i "Atlas..."-mytologiens verden, burde vel ikke "John Galt" være en drink men et eget brennevin - med unik, ukonvensjonell og eksepsjonelt god smak.

Og et slikt brennevin burde kanskje være en naturlig ingrediens i en "Dagny Taggart" ;)