På papir har Aftenposten i dag publisert et utdrag fra gårsdagens twitterdebatt om et "felles etisk rammeverk" for bloggere som Stine Bjerkestrand tar til orde for i kronikken "Makt uten ansvar". Hun avviser at er det samme som Thomas Moens famøse forslag om "bloggplakat" for noen år siden, men insinuerer friskt at det var manglende modenhet som gjorde at forslaget om bloggplakat falt på stengrunn for to år siden.
Bjerkestrand insisterer på at hun ønsker å belyse viktige etiske problemstillinger, men har ingen forslag til hvem som skal regulere hvem, hvordan og med hvilken sanksjonsmulighet. Spørsmål om dette blir tolket som å "gå rett i strupen" og å "avvise" debatten. Når jeg påpeker at de etiske problemstillingene har vært diskutert i årevis, er det "latterliggjøring". Er det jeg som bruker hersketeknikker, Stine?
Les debatten på Twitter via Storify og døm selv.
Les debatten på Twitter via Storify og døm selv.
Etiske problemstillinger har blitt debattert av bloggere, i avisredaksjoner, debatter hos Fritt Ord og på Litteraturhuset, i forbindelse med forslaget om bloggplakat, i mediestøtteutvalget og ikke minst medieansvarsutvalget, ja, debattert til en så stor utstrekning at jeg var overraska over at Aftenpoften gadd trykke innlegget. Faktisk var debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås en av bloggernes krasseste kritikere, særlig når det gjaldt anonymitet, allerede i 2006. Men etter at professor Bernt Hagtvedt i 2009 kalte bloggere og nettdebatten for "kloakk"(selvsagt uten å noen gang ha lest en blogg eller deltatt i en nettdebatt - et godt utgangspunkt for en faktabasert og konstruktiv debatt), innrømmet selv Åmås at nettdebatten, anonym eller ikke, var berikende. Vi har i tillegg debattert kommersiell blogging, problematisert rundt unge bloggere, kildekritikk og mangel på sådan, hets og sjikane. Innlegget til Stine Bjerkestrand kommer altså ikke med noe nytt, men hun skal være unnskyldt i og med at Aftenpoftens valg av å trykke innlegget jo kan forlede den beste til å tro akkurat det. Det meste har blitt debattert med langt mer interessante vinklinger, problemstillinger og eksempler.
Da Thomas Moen kom med sitt forslag om bloggplakat i 2010 var det ikke manglende modenhet som gjorde at den falt på stengrunn. Det var heller ikke mangel på forståelse for det brede spekteret av blogger som finnes. Det er motsatt. Det er vel nettopp fordi det er et bredt spekter av blogger at det ikke finnes "én felles overbygging eller organisatorisk enhet alle bloggere føler tilhørighet til, som kan legitimere en felles etikk." Dessuten ble ikke Thomas Moen "beskyldt" for å ha kommersielle interesser bak initiativet. Han eide og drev bloggplattformen iPublish og opererte som bloggmanager for flere såkalte rosabloggere. Du kan ikke "beskylde" noen for å være noe de er. Det var heller ingen som beskyldte han for å ville begrense bloggeres ytringsfrihet eller ikke forstå hva blogging dreier seg om. Tvert i mot. Som kommersiell aktør innen bloggsfæren var hans motiver hevet over en hver tvil. Heidi Helene Sveen, bloggeren bak HvaHunSa, tok debatten flere steder - og hun har gyldige synspunkter fortsatt.
Forresten - dersom jeg har kommet med noen påstander som trenger begrunnelse så påpek gjerne det.
Som skrevet tidligere - de som trenger en bloggplakat, skjønner det ikke, vi andre lever godt uten. Det hjelper dessuten lite når de som trenger en bloggplakat mest, ikke tåler kritiske spørsmål og ligger i fosterstilling og gråter når noen påpeker etiske problemstillinger og at de bryter norsk lov.
Tro meg, dersom jeg trodde det ville nyttet å regulere idioti, hadde jeg signert på dagen. Men at noen velger ukritisk å tro på noe som er publisert anonymt på Internett, eller forholder seg helt ukritisk til hva som står i dagens VG, kan vi ikke regulere oss vekk fra.
Grunnen til at debatten ikke kommer videre er ikke fordi vi andre er så jævla vanskelige, men fordi de som vil regulere ikke klarer å komme opp med et eneste konkret forslag om hvem som skal ha reguleringsmyndighet over hvem, hvordan et etisk rammeverk skal håndheves, hvilke sanksjonsmuligheter som skal finnes og hva som ikke allerede er dekket av norsk lov. For ikke å snakke om at denne bloggen ligger på en amerikansk server og dermed er underlagt amerikansk lovverk og bestemmelser, ikke norsk. Når vi stiller spørsmål om det, er det altså å gå rett i strupen, avvise debatten og latterliggjøring. Hvis du vil at vi skal ta debatten, så får du gi oss noe mer å debattere enn at "debatten er viktig". Det er faktisk den som vil regulere som har bevisbyrden og må argumentere for sitt forslag. Eller med Stines egne ord
Forresten - dersom jeg har kommet med noen påstander som trenger begrunnelse så påpek gjerne det.
Som skrevet tidligere - de som trenger en bloggplakat, skjønner det ikke, vi andre lever godt uten. Det hjelper dessuten lite når de som trenger en bloggplakat mest, ikke tåler kritiske spørsmål og ligger i fosterstilling og gråter når noen påpeker etiske problemstillinger og at de bryter norsk lov.
Tro meg, dersom jeg trodde det ville nyttet å regulere idioti, hadde jeg signert på dagen. Men at noen velger ukritisk å tro på noe som er publisert anonymt på Internett, eller forholder seg helt ukritisk til hva som står i dagens VG, kan vi ikke regulere oss vekk fra.
5 kommentarer:
Media og personer som Åmås burde heller kanskje ta tak i sine egne ting før de går løs på bloggere.
Som f.eks. aktiv sensur av sine kommentarfelt (her er Aftenposten med Åmås i spissen en av de styggeste).
Andre ting er journalisters manglende evne til å kvalitetssjekke påstander og uttalelser ifra myndigheter, inklusive politiet. Ifølge politiet og Sissel Kruse Larsen kan man fremstille 600G hasj ifra 750gram marijuana. Hadde det bare vært så...
Og sist men ikke minst, medias manglende frihet og objektivitet. Det var et visst møte i Chantilly, Virginia i helga. Jeg har enda til gode å komme over en norsk avis som dekket det, eller i det hele tatt nevnte det (kan godt være noen har nevnt det, men det er ikke nok når over 100 av verdens mektigste samles for å "diskutere seg imellom, spesielt når man tenker på at ting som World Economic Forum dekkes hver gang, ofte fyldig)
Ellers er jeg enig, men medias jag og nedrakking på bloggere er nok mer utav frykt for at det skal komme en gruppe å ta ifra de makt slik sosiale medier har gjort.
Eller så kan det være at bloggere som gruppe er en trussel mot journalister og medias propaganda og løgn?
Uansett er medias fokus på bloggere en vits når man ser hvordan de selv operer og kaster etiske retningslinjer ut vinduet.
Kjære Vampus! Supert at du tar debatten videre her. Det tror jeg gjør den bedre enn i 140-tegnsformatet.
Du har tydeligvis misforstått mitt utspill. Grunnen til at jeg ikke ønsker å gå rett på forslag til hvordan man skal håndheve et regleverk for bloggere eller en bloggplakat, er at jeg ikke har foreslått verken regelverk eller bloggplakat. Jeg mener derimot at vi ikke er ferdige med diskusjonen om etiske dilemmaer knyttet til blogging og om vi trenger et felles etisk rammeverk. Noen av disse dilemmaene har jeg belyst i innlegget i Aftenposten. Det dreier seg blant annet om omtale av tredjepersoner, faktasjekk og kildekritikk.
Så lenge det skjer etiske overtramp i blogger, mener jeg diskusjonen er høyst legitim og aktuell. Selv om det er diskutert tidligere. Som jeg forsøkte å få frem i innlegget i Aftenposten, mener jeg diskusjonsrunden initiert av Moen ble lite konstruktiv fordi den startet med en konklusjon, og ikke inviterte til en bred diskusjon. Mange gikk rett i skyttergravene.
- Identifisere etiske utfordringer.
- Erkjenne at de finnes (av noen av kommentarene som er kommet, ser det for meg ut som om mange fortsatt har en vei å gå her).
- Diskutere de hvordan man skal forholde seg til dem.
- Kanskje enes og konkludere i forhold til noe.
Det er mulig jeg er yrkesskadd av mange år i et tidsskrift, og min form er ukjent for deg, som uttrykker deg i mer tabloide ordlag. Men jeg er vant til at det er lov å diskutere og «utredet» før en konkludere. Å få mange inn i diskusjonen kan bidra til både å finne gode løsninger og ikke minst til å forankre de løsningene man eventuelt finner.
Du har rett i at jeg tror på en form for regulering ut over den som allerede følger av norsk lov. Men hvis den skal komme, må den komme innenifra. Først fra den enkelte, så fra et fellesskap av bloggere. Jeg verken tror på, eller ønsker en statlig regulering av blogging.
Etikk drøftets løpende i andre medier. På News World Summit i forrige uke, var "Ethics in the Fast Lane" et av hovedtemaene. Nye utfordringer uten klare svar. Innen for vitenskapelig publisering diskuteres det også fortløpende, og små og store aktører har klart å samles om noen etiske retningslinjer, men det er helt frivillig å slutte seg til dem. Sanksjonen er tap av troverdighet – både blant publikum og andre som publiserer.
Etikk drøftes altså løpende av aktører i de fleste medier, selv om man ikke nødvendigvis har nye og revolusjonerende forslag til løsning. Som Niklas Lysvag, illustrerte på en glimrende måte på konferansen i forrige uke handler publiseringsetikk mye om å snakke om og evaluer de valgene vi tar. Hvorfor skal ikke det samme være tilfelle for bloggere og blogging? Spørsmålet er ikke retorisk, men ærlig, og jeg håper på enn annet svar på det enn at jeg ikke har skjønt blogging.
PS: Hvis noen skulle, tro jeg viker unna videre diskusjon: Drar til Tallin i morgen tidlig, og blir bortreist og så å si offline frem til mandag.
Kjære Stine Camilla:
Det er flott at du tar debatten, men jeg tror du har misforstått litt.
"Jeg mener derimot at vi ikke er ferdige med diskusjonen om etiske dilemmaer knyttet til blogging og om vi trenger et felles etisk rammeverk", sier du.
Og til det svarer jeg:
1) Er det noen som har hevdet at vi er ferdige eller noen sinne blir ferdige med å diskutere de "etiske dilemmaer knyttet til blogging"?
2) Du utdyper i kommentaren over at det du er bekymret for er "omtale av tredjepersoner, faktasjekk og kildekritikk".
Jeg vil da sitere fra Post- og teletilsynets nettside om blogging (http://www.nettvett.no/ikbViewer/page/nettvett/tema?tema=63068):
"Det er viktig å være oppmerksom på at de samme grensene for ytringsfrihet gjelder på nettet - og på blogger - som i alle andre offentlige sammenhenger."
og ...
"Lover og regler
Reglene i åndsverkloven og personopplysningsloven vil gjelde dersom du legger ut bilder eller andre personlige opplysninger om gjenkjennelige personer.
Etter loven må du innhente godkjennelse fra personer du ønsker å publisere bilder av. Er flere personer avbildet, må alle gi sitt samtykke.
Reglene betyr også at foreldre må være oppmerksom på at egne barn også har de krav på et personvern."
I kronikken i Aftenposten skriver du også om dine bekymringer for tekstreklame i blogger, men lo and behold, slikt reguleres av Markedsføringsloven (http://www.lovdata.no/all/hl-20090109-002.html):
"§ 3. Presentasjon og dokumentasjon av markedsføring
Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring."
3) Og for å avslutte med "vi trenger et felles etisk rammeverk"-delen.
VamPus og en rekke andre av oss sier at diskusjonen om "felles etisk rammeverk" har vi hatt flere ganger og du har i flere fora blitt fortalt og forklart hvorfor det er en dårlig idé og ikke gjennomførbart med et eget "felles etisk rammeverk" for blogging. Deriblant fordi det vil være umulig å sanksjonere.
Men altså, du står fullstendig fri til å opprette din helt egen "plakat" med "etisk rammeverk" og ta ansvaret for å administrere den. Du kan bare ikke kreve at noen skal slutte seg til den for å blogge.
Vi andre kommer mest sannsynlig til å fortsette å diskutere etiske dilemmaer knyttet til blogging uten å love troskap til noen "plakat", men derimot støtte oss til hva norsk lov sier.
"De som trenger en bloggplakat, skjønner det ikke."
Samme kan man si om loven angående drap. Jeg trenger ikke den loven, for å drepe noen er utenkelig, men desverre lever vi ikke i et slikt utopiskt samfunn. Noen trenger denne loven desverre.
Vær Varsom Plakaten for pressen i Norge og liknende "plakat" i Australia har samme hensikt at de skal gi gode, etiske rettningslinjer for å skape god debatt og et sunt fora. De har ingen juridisk styrke, men de ser ut til å i det minste forsøke å skape en god pressekultur.
Og det var nok det Bloggplakaten hadde som hensikt. Ikke fungere som en lov om hva man kan få skrive om på sin blogg, men en rekke gode, etiske rettningslinjer for å skape en god bloggkultur i Norge.
Som sagt, om du allerede har gode, etiske rutiner for hvordan du blogger så er vel dette noe en ikke skal frykte. Samme som en god journalist skjeldent tenker på Vær Varsom Plakaten.
Hvordan folk reagerer på dette, igjen, minner meg godt om janteloven, en annen "plakat" som ofte er ekstremt hatet, men ser ut til å aldri gå ut av mote blandt nordmenn.
Og det er jo enda mer latterlig å se på denne debatten når bloggere i USA kjemper ivert å få ha samme rettigheter som journalister. Mens i Norge oppfører man seg som at om man er blogger så gjelder ingen lover eller regler, alt er lov. For, ja, janteloven tillater det.
Så klart, som Undre nevner i siste paragraf er jeg helt enig i, vi har norks lov og det burde så klart holde. Men skader det virkelig å ha en plakat? Det er ingen som tvinger deg å lese den. For som jeg startet, noen trenger den, men ikke alle. Visse vil kanskje synes den er intressant til og med.
Og til slutt, om det ikke er noe spesielt organ som kan bestemme om det trengs en bloggplakat eller ei, hva gir så deg retten til å si at den ikke trengs?
Vær varsom plakaten er sikkert kjekt å ha som en eller flere regler når det kommer til blogging og for ekesmpel debattinnlegg. Det er kanskje ikke like lett å ha tunga rett i munnen når man skriver og da kan det man mener, bli lett misforstått og da er det hele gjort.
Og en gyllen regel her: Ikke blogg eller twitre i fylla, det samme gjelder fjesboka. Har sett folk skrive dumme ting selv i edru tilstand.
Legg inn en kommentar