Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

mandag, oktober 29, 2012

Stans subsidieringen

Familier som velger vekk inntektsgivende arbeid for å få mer tid med barna, må ta det økonomiske ansvaret for egne valg.

Dette var hovedessensen i innlegget leder for kvinneforum i Oslo Høyre, Berit Solli (følg @bsolli på twitter), og jeg hadde i DN Lørdag.  Vi tar til orde for å stanse subsidieringen av (hovedsakelig) kvinner som velger vekk lønnsgivende arbeid og økonomisk selvstendighet. Hvis vi virkelig mener noe med at det skal lønne seg å arbeide, så er jo dette et greit sted å begynne. Siden DN ikke har lagt ut innlegget på nett, publiserer jeg det også her. 

Kvinner tar mer utdannelse enn menn, men tjener og eier likevel mye mindre enn menn. Nesten like mange kvinner som menn er i jobb, men langt flere kvinner enn menn jobber deltid, bare 14 prosent menn jobber deltid, mot hele 41 prosent kvinner. Selv om kvinner bruker mindre tid på husarbeid nå enn før , viser det seg at kvinner bruker mest tid – uansett lønns- og stillingsforhold. En ny undersøkelse fra NOVA viser at syv av ti kvinner synes dette er greit.

Til tross for at likestilling er et uttalt ønske fra politisk hold, som gjennom ulike tiltak, regler og incentiver forsøker å få kvinner og menn til å velge utradisjonelt, viser tallene at det fortsatt er store forskjeller på kjønnene både hjemme og på arbeidsmarkedet. Kanskje det kan være fordi tiltakene som skal fremme likestilling, blir slått i hjel av tiltak som er ment å kompensere kvinner som velger vekk pensjonsgivende inntekt i arbeidslivet?

Det er for all del et legitimt valg å være hjemmeværende. Men er det et valg som staten bør stimulere gjennom økonomiske incentiver?

Satsing på barnehageutbygging har vært en viktig forutsetning for å få kvinner ut i arbeidslivet. Da kontantstøtten ble innført i 1998 hadde rundt 60 prosent av alle barn barnehageplass. I dag har 90 prosent av alle barn barnehageplass, men likevel jobber ikke norske kvinner flere timer. Til tross for at forholdene legges til rette, velger mange kvinner vekk økonomisk uavhengighet. Det bør de ikke oppmuntres til eller kompenseres for. Det bidrar verken til likestilling eller økonomisk vekst. Det er heller ikke rettferdig ovenfor dem som er avhengig av en jobb samtidig som de tar seg av barn og hjem.

Kontantstøtte, pensjonspoeng til hjemmeværende og skatteklasse to til ektepar der den ene har lav eller ingen arbeidsinntekt, er alle ordninger som belønner kvinner som velger å være hjemme. De som mener at det skal lønne seg å arbeide, bør være villige til å se på alle ordninger som gjør det lettere å velge å trekke seg ut av arbeidsmarkedet, ikke bare ulike trygdeordninger. Selv om den milliarden staten bruker på å subsidiere ektepar der den ene er hjemmeværende gjennom skatteklasse to betyr lite på statsbudsjettet, får den store konsekvenser for den som velger vekk økonomisk selvstendighet.

At noen familier velger å organisere seg med en som er hjemmeværende bør ikke bekostes av de familiene der begge to jobber. Alle familier må ta seg av husarbeid, hjelpe barna med lekser og sørge for fritidsaktiviteter. Det er mange som gjerne skulle jobbet mindre.

Det er arbeidskraften som gjør at Norge er et riktig land med en rik stat. Vi er heldige som har oljen, men oljefondet alene ville ikke båret våre pensjoner i mer enn noen år. Vår virkelige rikdom her i landet ligger i alle som jobber. Og i alle som kommer til å jobbe. Vi har høy arbeidsdeltagelse blant kvinner, og det blir født mange barn. Deri ligger vår formue. Arbeidskraften er mye mer verdt enn oljen, og den er fornybar. Uansett er det ulønnsomt å holde seg med ordninger som oppfordrer folk til ikke å jobbe. Det er ulønnsomt for landet, for staten og for den enkelte.

Som borgerlige feminister mener vi at kvinner trenger å styrke sin posisjon i familien og i arbeidslivet. Det gjør de først og fremst ved å sørge for sin egen inntekt og formue. Det føles ganske uvirkelig å måtte skrive et innlegg om at kvinner må forsørge seg selv, nesten 40 år etter Kvinnekuppet av 1975. Hele poenget den gang var at kvinner holdt på å bli gale av å dytte rundt på vaskemopper og barnevogner, uten å ha rom eller penger for seg selv.

Ordninger som legger til rette for at kvinner ikke skal jobbe blir et stort tilbakeslag i kampen for kvinners selvstendighet. Eller som feministikonet Elizabeth Wurtzels sier: «Hvem kan ta feminisme seriøst når det tillater hva som helst, bare det er kvinner som velger det?”

63 kommentarer:

Konrad sa...

En sak har som kjent to sider, minst. Kontantstøtte og skatteordninger kan oppfattes som en belønning til kvinner å være hjemme (eller ha redusert stilling/deltid). Men hva med de kvinnene (ofte i helse/omsorgsyrker) som ikke finner egnet eller full jobb?

Nå er det jo også slik at mange tradisjonelle kvinneyrker (typiske helse/omsorg igjen) er relativt lavt lønnet, for et ektepar vil dermed kvinnens jobb være minst viktig (i lønn, kanskje også i prestisje). Man kan da innvende at kvinnene er dumme som velger feil yrke, eller kanskje er kvinneyrkene for lavt lønnet?

Et siste moment er at barnehageplassene er subsidiert (av stat/kommune, I guess). De som benytter seg av tilbudet mottar dermed en subsidie, de belønnes alstå for å legge beslag på en offentlig tjeneste. Er det rettferdig?

VamPus sa...

1. Kontantstøtte, skatteklasse 2 og pensjonspoeng er ikke støtteordninger for de som ikke får seg full jobb.

2. Kontantstøtte, skatteklasse 2 og pensjonspoeng er ikke støtteordninger for yrkesvalg eller dårlig betalte yrker.

3. Barnehageplassene er subsidiert fordi man ønsker kvinner i arbeid. Kontantstøtte, skatteklasse 2 og pensjonspoeng er incentiver som virker mot målet om flere kvinner i arbeid. Det er ingen andre ordninger hvor vi får kompensert at vi ikke bruker dem. I så fall vil jeg ha tilbake "kontantstøtte" hver gang jeg benytter private helsetjenester fremfor offentlige, eller kjøper utenlandske matvarer som ikke er subsidiert av den norske stat.

Valgfrihet skal ikke være å velge å leve av andres midler, men å gi flere muligheter til å leve av sine egne.

Konfust sa...

Hei,følger deg på fb men finner ikke noen plass å skrive kommentarer.
Når det gjelder subsidiering av forskjellige grupper i norge bør disse deles likt ,eller deles etter behov.Kun barnetrygden oppfyller dette.De som subsidieres mest er de jeg kaller planlegginseliten.Først utdannig,så karriere og så er det tid for barn.Men mange kvinner blir gravide og føder barn i feil rekkefølge,feil tidspunkt ol.Denne gruppen får minst subsidier selv om de har akkurat samme behov for subsidiene som planleggingseliten har.For mange er det tilfeldigheter som avgjør størrelsen på subsidiene,og ikke at de velger vekk utdanning og jobb.Det er nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom det faktum at planlegginseliten er i flertall der beslutninger fattes,og hvem som subsidieres mest.

Anonym sa...

Æsj. Feminister er harde og kjipe uansett om de er høyre- eller venstrefeminister. Det er veldig deilig at staten kan ordne pengestøtte i enkelte situasjoner. Selvfølgelig hadde vi klart det sjæl, men hvorfor skal vi plages med å ordne og styre så fælt med det, når staten gjør jobben helt greit nok? Det funker helt greit for meg å betale skatt for å få noe tilbake når det passer sånn. Nå skal jeg helt sikkert være forsiktig å snakke for kona til feminister, for hun klarer egentlig å snakke helt fint for seg sjøl, men jeg tar sjangsen: Slapp nå av med disse greiene det funker bra som det er!

Sparringmamma sa...

Hvorfor får vi barn og hvem skal betale for å ta seg av dem? Jeg og pappaen eller samfunnet?

"Valgfrihet skal ikke være å velge å leve av andres midler, men å gi flere muligheter til å leve av sine egne", sier dere. Jeg velger å leve av mine egne midler. Jeg er hjemme med yngstemann uten inntekt. Hvorfor skal andre som leverer ettåringen sin i barnehagen "belønnes" med en makspris i barnehagen langt under det det faktisk koster å ha barn i barnehage?

Politikk handler alltid om å stimulere til valg som man mener er viktig og riktig for samfunnet som helhet. Hvis man mener det er viktig at offentlige institusjoner tar seg av barn fra de er 10 måneder gamle, så JA - fjern kontantstøtten snarest mulig. Hvis man mener det er viktig at barn opp til to år kan være hjemme sammen med en av foreldrene sine - la kontantstøtten være, eller i beste fall øk den (tilsvarende det barnehageplasser subsidieres med for at den som ønsker / må jobbe har råd til å benytte seg av det.) slik at flere kan velge å være hjemme med eget barn til de er to år.

Valgfrihet for kvinner handler ikke om å tvinge oss inn i valg som fratar oss muligheten til å være tilstedeværende foreldre.

Feminisme handler ikke om at jeg skal velge liv, yrke og karriere som menn til alle tider har gjort av hensyn til mine "kjempende karrierebevisste likestilte medsøstre". Det handler om at jeg kan velge å ta meg av egne barn selv om jeg er kvinne.

Skal deres logikk følges fullt ut, må subsidieringen av barnehageplassene også oppheve, så får folk bruke av sine egne midler dersom man ønsker eller må jobbe. Valgfrihet (om å være hjemme med barn eller la barnehagene ta seg av dem) skal ikke gå på bekostning av andres midler. Det skal gå på bekostning av egne, som dere så bastant erklærer. Eller gjelder kanskje ikke logikken om man tar valg som ikke "er politisk korrekte?"

VamPus sa...

Sparringmamma: subsidiering av barnehager har som mål å gjøre det lettere for kvinner å gå ut i arbeid. De som jobber betaler skatt som går tilbake til subsidiering av barnehagene.

Velg gjerne å organisere familien med en som er hjemme, men det er dårlig gjort at barnefamiliene der begge må jobbe skal finansiere dette valget.

Som sagt - subsidiering av barnehager har ett konkret mål. At man ikke bruker de ordningene som staten finansierer skal ikke kompenseres. Jeg får ikke "kontantstøtte" tilbake dersom jeg velger private helsetilbud fremfor offentlige. Jeg må betale mer av egen lomme. Slik bør valget om å være hjemme være også.

Konrad sa...

Vampus:
Din overskrift er "stans subsidieringen". Men så skriver du i svar til meg (pkt 3) at du ønsker subsidiering av barnehager for å få kvinner i jobb. Nå ble jeg veldig forvirret. Er du prinsippielt mot subsidiering av private valg? Eller er du mot visse typer subsidiering?

"Valgfrihet skal ikke være å leve av andres midler" skriver du. Men når barnehageplassene subsidieres med noen tusen per måned, da lever man vel tildels av andres midler? Dersom en småbarnsbarnehage subsidieres med f.eks. 2000 per måned, tilsvarer det ca 40.000 kr i årslønn (40 % marginalskatt). Et lite beløp for den som har 1 mill i lønn, et stort beløp for den som ligger i andre enden av skalaen.

Både pensjonssystem og skatteklasser innebærer en omfordeling til fordel for hhv lavtlønte og forsørgere.

Magne D. Antonsen sa...

Bra blogg, Heidi!

Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

Anonym sa...

Det Vampus egentlig ønsker er færre norske barn samt straffe kvinner som foretar andre veivalg enn henne selv.

Det er den forenklede sannheten, gi Vampus mer taletid gjerne i NRK så slipper vi regjeringskifte.

Anonym sa...

Vi er subsidiert av oljen de fleste i dette landet. Ta av skylapper.
Jeg har valgt å være hjemme med alle mine barn, lengere enn kontantstøtten varte. Jeg hadde tatt valget med eller uten den støtten, jeg hadde heller prostituert meg enn å sende barna i barnehage fra ett års alder.

Anonym sa...

Her er artikkelforfatters argument mot kontantstøtte at kvinner må ta ansvar for egne handlinger. Da må subsidiert barnehage fjernes med samme argument!

Anonym sa...

Jeg har vært så politisk korrekt at jeg ble syk. Har tilført dette samfunnet fire flotte barn. Da jeg var gravid med nr 4 jobbet jeg og studerte samtidig med at jeg hadde ansvar for tre små. Tok eksamen en uke før fødsel. Jeg begynte i jobb syv måneder etter fødsel. Følte meg så utrolig flink som gjorde det du og dine likesinnede forventet av meg. Men hva skjedde? Kollapset etter ett år, ble syk og var sykemeldt et helt år. Nå, først syv år etter sistemann ble født, har jeg klart å gå tilbake til full jobb. Har jobbet i 60- og 80% i flere år. For meg ble det etterhvert et enkelt valg å ta; jeg måtte trappe ned jobben ute og spare kreftene til barna. Jeg ikke en superkvinne som deg som sikkert greier både fem og seks barn samtidig som du har en fantastisk karriere. Eller har du ingen barn kanskje? Man blir faktisk ganske sliten av å ha barn selv om man elsker dem mer enn alt på jord. Av og til må man velge her i livet, man kan ikke få alt samtidig. Og jeg synes ingen skal måtte skamme seg over, eller måtte forsvare seg overfor deg og dine likesinnede for at de velger å jobbe hjemme mens barna er små.

Anonym sa...

Jeg er utdannet pedagog med over ti års erfaring fra barnehagesektoren. Jeg er også mor. Min kjennskap til barnehagen fra innsiden har gjort med fast bestemt på å aldri sende min ettåring i barnehagen. Det bygges massevis av barnehager, men hvem skal jobbe der? Norge mangler kvalifiserte pedagoger, har lav pedagogtetthet per barnegruppe, ufaglærte assistenter og personale med svært dårlige norskkunnskaper. Kvalitetsforskjellene er enorme og foreldre har liten innblikk i den daglige driften. Det skrives mye om at norske kvinner får for få barn. Skal det bli sånn at bare kvinner med penger skal bli mødre? Ikke alle ønsker å institusjonalisere barndommen allerede etter ett år.

Anonym sa...

Såvidt jeg vet koster en offentlig barnehageplass mellom 12000 og 16000 pr uke hvorav foreldrene (kvinne som mann) betaler kun et par tusen i avgift. Som følge av dette er det jo de hjemmeværende som subsidierer de som arbeider og ikke motsatt.
Hvis kontantstøtten hadde vært ca 10.000 pr måned pr barn inntil skolealder(ser bort fra skatteefekter her) så hadde dette regnskapet gått ca i null.

Det lønner seg på ingen måte økonomisk å være hjemme med barn idag.
Dessuten, økonomi er da heller ikke noe argumnet når det gjelder samvær med egne barn.

Anonym sa...

hvorfor skal begge foreldre på liv og død ARBEIDE hele tiden? Arbeid macht frei?? vi bor i et naziland hvor staten på liv og død skal oppdra barna nærmest fra livmora av, kvinnfolk tilbake til kjøkkenbenken + oppdra barna, der vi hører hjemme.. menn og kvinner er skapt forskjellig.

Anonym sa...

Snakker om sure miner fra VamPus over at kvinner velger å være hjemmeværende i et par år for hvert av de 1,8 barna.

Jeg synes det er flott at samfunnet sikrer en økonomisk plattform for de som ønsker å ta seg av sine egne barn de første, meget sårbare oppvekstårene, fremfor å hensette de små i en institusjon.



syns sa...

Er dette barneperspektiv eller voksenperspektiv? Vil det føre til flere lange dager for 1-åringer i barnehage eller færre?
Mvh
Lars R. Zahl-Jensen

syns sa...

Er dette barneperspektiv eller voksenperspektiv? Vil det føre til flere lange dager for 1-åringer i barnehage eller færre?
Mvh
Lars R. Zahl-Jensen

Anonym sa...

Dette blir helt feil. Vi bør satse like mye på alle barn, enten de går i barnehage eller ikke.

Så la pengene følge barnet. Foreldrene kan velge om de vil bruke pengene på barnehage, eller passe barna selv.

Og dette opplegget er ikke et likestillingsproblem! Det er nemlig fullt mulig å ha hjemmeværende MENN også. Har selv støtt på menn som kunne tenkt seg å være hjemme et år med barna, men de hadde ikke råd. Gjennom skattesystemet subsidierer jo familien barnehageplasser, enten de bruker dem eller ikke. Men barnehage er ikke et mål i seg selv, bare et middel. Derfor, la pengene følge barna i stedet for barnehagen.

Å presse frem barnehager ved å tvinge folk til å bruke dem, er ikke likestilling. Det bare fjerner valgmuligheter - for kvinner så vel som for menn. At noen kvinner vil velge "tradisjonelt" er ikke et problem - det er fortsatt bare de som selv vil være hjemme, som ender opp hjemme. Hvorfor nekte dem denne muligheten? De med penger nok kan alltid velge - hvorfor skal ikke flere av oss kunne det?

Noen argumenterer med barnehage for at innvandrerne skal lære norsk. Men det er absurd å skulle tvinge ALLE ut i barnehage fordi noen få har glede av språktreningen. I så fall får man ha "barnehageplikt" bare for de fremmedspråklige. Så kan resten gjøre som de vil.

For mange er barnehage en fin løsning uansett, men det er ikke en grunn til å bruke økonomiske virkemidler for å tvinge den på alle. Hvis pengene følger barna, kan alle som vil ha barnehage fortsatt bruke barnehage som før. Det blir til og med lettere for dem å få plass, fordi en og annen vil være hjemme eller benytte besteforeldre, dagmamma o.l.

Så heller enn å avvikle kontantstøtten, bør all eksisterende barnehagefinansiering gjøres om til kontantstøtte i stedet. La foreldrene velge. Mange vil velge barnehage uansett, men det bør være foreldrenes valg. Ikke statens.

Sparringmamma sa...

Du skriver: "Sparringmamma: subsidiering av barnehager har som mål å gjøre det lettere for kvinner å gå ut i arbeid. De som jobber betaler skatt som går tilbake til subsidiering av barnehagene."
Jeg svarer: Det er bare å beklage, men mine skatteinntekter i full stilling er ikke I NÆRHETEN av å finansiere statlige subsidier av barnehageplasser for mine egne barn en gang... 8000,- pr mnd er det det koster!

Hvorfor ikke subsidiere en ordning som gjør det lettere for kvinner å være hjemme med sine egne barn? Samfunnet skal stimulere til at folk tar kloke valg. Det er absolutt betenkelig at samfunnet (med kvinner(!) i spissen!!) ønsker å stimulere til at barn fra 10 mnd gamle leveres pedagogiske institusjoner. Hvorfor ikke gjøre det enklere for flere (altså ikke bare de med menn som tjener flere millioner i året) å være hjemme med egne barn - i det minste til de har rukket å nærme seg to år, eller i hvert fall kanskje fått litt språk, lært seg å gå, gjøre seg forstått, og ikke fremdeles er 100% hjelpesløs og avhengig av trygge, gode varme voksne? Hva slags perspektiv er det du (tror) du tar? Samfunnet er tjent med at kvinner er i jobb. Absolutt! Men samfunnet er også tjent med at vi tar oss av ungene våre på forsvarlig måte. Det er det opp til politiske ordninger å stimulere til.

Du skriver: "Velg gjerne å organisere familien med en som er hjemme, men det er dårlig gjort at barnefamiliene der begge må jobbe skal finansiere dette valget."
Jeg svarer: Valget om å være hjemme er det i aller høyeste grad vi selv som finansierer. Den lille kontantstøtten er et bidrag som for de aller rikeste er en dråpe i havet, men som for normale folk kanskje er den lille dråpen som gjør det mulig å være hjemme litt lengre.

Du skriver: "Jeg får ikke "kontantstøtte" tilbake dersom jeg velger private helsetilbud fremfor offentlige. Jeg må betale mer av egen lomme. Slik bør valget om å være hjemme være også."
Jeg svarer: En veldig merkelig sammenligning... Både offentlige og private barnehager har samme tilskuddsordninger. Som sagt: dersom du mener at det beste for barn opp til 2 år er å være i barnehager; fjern "gjerne" kontantstøtten. Men fortell meg først hvor du har det fra at samfunn, enkeltindivid, barn og foreldre er tjent med at hjelpesløse babyer helst skal være et helt annet sted enn foreldrene sine...

Det er noe som heter kortsiktig sparing. . Prisen betaler vi om en generasjon når barnehagebarna har blitt voksne og saksøker staten fordi de ble satt bort fra de var babyer.

(Ja, jeg drar den muligens litt langt nå, men får søvnproblemer av selverklærte feministlikestillingskvinner som mener å vite det beste for absolutt alle andre kvinner. I dag er det verre å være kvinne en det var for femti år siden. Da var det menn som nektet kvinner å jobbe "fordi de skulle passe hjemmet". I dag er det VamPus o.l. som nekter kvinner å være hjemme "fordi vi skal bygge karriere og realisere oss selv og hverandre. Nå må vi andre kvinner (og menn, gjerne) våkne, spør du meg! )

VamPus sa...

Anonym: Du skriver: "Det Vampus egentlig ønsker er færre norske barn samt straffe kvinner som foretar andre veivalg enn henne selv.

Det er den forenklede sannheten, gi Vampus mer taletid gjerne i NRK så slipper vi regjeringskifte."

Takk for din tolkning, men siden jeg vet utmerket godt hva jeg mener selv så trenger jeg ikke andre til å tolke for meg.

Anonym, anonym og anonym (så kreative dere er, gratulerer): Ja, det er riktig at barnehagen subsidieres med mer enn kontantstøtten. Det er fordi det ble tatt et valg om hva staten skulle investere i for å få flere kvinner ut i arbeid. Når vi deretter på grunn av politisk hestehandel samtidig får inn ordninger (kontantstøtte og pensjonspoeng) som direkte virker mot dette, bør vi revurdere. Jeg kan godt være med på en debatt om å fjerne makspris i barnehager også jeg.

Anonym, anonym og Sparringmamma (igjen, gratulerer anonyme for kreativitet på signatur): målet for barnehageplasser var å hjelpe kvinner ut i arbeidslivet, og bidra til økonomisk selvstendighet og at vi ikke skulle være avhengig av en mann. Om dere selv velger vekk økonomisk uavhengighet og inntektsgivende arbeid så er det helt ok for meg, jeg moraliserer ikke over det.

Men jeg synes det er urettferdig at familier der begge må jobbe, skal subsidiere de som velger vekk en inntekt. Valgfrihet handler ikke om retten til å leve av fellesskapets midler. Vil du leve av mannen din, gjerne for meg. Det kommer jeg ikke til å legge meg opp i.

Cookiemonster sa...

Jeg er lei av å subsidiere barnehage for folk som er mer opptatt av penger enn å ta seg av sine egne unger. Hva skal dere med unger hvis dere ikke engang vil bruke tid med dem?

Kall dere gjerne for feminister, men ikke lat som om dere er hakket bedre enn 50-tallets mørkemenn som også mente å ha monopol på sannheten. De trodde også at de visste hva som var det rette valget for alle andre og er like respektløst og arrogant.

Det blir ikke likeverd i dette samfunnet før du og dine likemenn aksepterer at ALLE livsvalg er like bra og like viktige! Og jo, det gjelder også de valgene som er forskjellige fra ditt.

Anonym sa...

Jeg har barn født i desember 2011, dvs. har uansett ikke krav på barnehageplass før i august 2013. Hva skjedde med lovnad om full barnehagedekning forresten?? Kunne vel sikkert fått satt han bort hos en dagmamma eller stått på venteliste til en barnehageplass hvis ønskelig.Hvorfor skal ikke min familie og andre benytte seg av kontantstøtten hvis vi da får det til å gå rundt økonomisk sett frem til vi får barnehagebarplass? Også lenger for de som måtte ønske det. Personlig ønsker ikke vi å sette bort ungen vår fra 10 måneders alder uansett, og jeg får muligheten til å gå hjemme lenger når vi mottar kontantstøtte. Så valget for oss er enkelt. Når vi nå har valgt å få barn legger vi gjerne "karrieren" på hylla for å følge han opp litt tettere når vi har mulighet til det. Vi har en datter fra før og hun startet forholdsvis tidlig(15mnd) i barnehagen, ser i etterkant at hun helst hadde startet noe senere enn hun gjorde. Tenker at hver enkelt familie/forelder får ta sine valg med tanke personlige ønsker, familiesituasjon, eventuelle erfaringer og på den økonomiske situasjon. Slutt å mas om likestilling og karrierejag. Jeg ønsker,vil og kan heldigvis være hjemme noe lenger med minstemann. Vil nå også se min datter og mann noe mer enn hvis jeg hadde vært i full turnusjobb. Hvorfor "forventes" det fra enkelte at mor/far skal ut i jobb så fort som mulig.Hvorfor strebe etter å jobbe hvis man har mulighet til å være hjemme noe lenger med ungene sine. Jobben skal jeg fort nok tilbake til uansett. Hilsen lykkelig tobarnsmor

Anonym sa...

Nettopp, VamPus. Valgfrihet handler ikke om retten til å leve av fellesskapets midler. Så betal for barnepass sjøl. Du skriver gjentatte ganger om familier der begge må jobbe. Definer må? Vil,velger og prioriterer tror jeg er mer riktig ordvalg for de aller fleste tilfeller.

SB

Sparringmamma sa...

Hva mener du med at familier hvor begge jobber, subsidierer familier hvor den ene ønsker å være hjemme? Problemstillingen er jo motsatt! Vi subsidierer barnehageplasser for at ingen foreldre skal "måtte" ta seg av barna sine mens de er små, hjelpeløse og til alle tider har vært avhengig av trygge tilstedeværende voksne. Vårt samfunn er mer opptatt av materiell vekst enn av å ta vare på hverandre og våre svakeste. Når begynte kvinner å kjempe for å ha minst mulig med egne barn å gjøre?

Silje sa...

Barna er den største gleden i livet for mange av oss. Jeg personlig ønsker å gi mine barn det jeg tror er det viktigste i starten av livet, trygghet og nærhet. Med det mener jeg de skal kjenne at mamma og pappa har tid til meg. De skal ikke kjenne at de er et problem i hverdagen,og er jeg syk å må være hjemme fra barnehagen så er det krangling mellom mor og far om hvem som skal være hjemme.Hva gjør det med barnet? Idag er det vanlig med 2-3 barn i familien, det er ikke mange år du behøver jobbe deltid eller være hjemme på heltid til de begynner på skolen. Du rekker å jobbe senere. Legg opp til at det å være hjemme er et valg man kan ta,det er ikke økonomisk gunstig i det hele tatt å være hjemme med barn, det handler om verdier. Og verdier kan ikke måles i penger. Det er helt feil når samfunnet skal bestemme over mine verdier og prioriteringer. Jeg har selv 7 barn, har vært hjemmeværende med dem alle til nå,min mann har blant annet aldri fått pappapermisjon for å være sammen med barna, han betaler samme skatter og trygdeavgifter som alle andre. Han ønsker selvfølgelig også å bli kjent med den lille som er født. Utrolig dårlig politikk. Snakket en gang med min tannlege, en kvinne i alderen 55-60. Det hun angret mest i livet var at hun ikke var hjemme når barna var små. Nei, våkn opp og se hva livet er, det er ikke materialistiske saker som har verdi når en møter døden. Da får man virkelig tenke etter hvordan jeg brukte tiden jeg har levd. Stress fra barna var knappt året for å dekke opp alle materielle behov som bare er øyeblikksgleder, blir ofte en vanskelig sak for mange. Jeg har egentlig utrolig mye mere jeg kunne skrevet, men velger å avslutte med: Du er utrolig sterk du som "BARE" vil være hjemme med dine barn.

Mona sa...

Hei, er det ikkje eigentleg slik at skatteklasse 2 allerede er bestemt fjerna? Eller gjeld det berre frådraget for eineforeldre?

Anonym sa...

Dersom alle skal ta konsekvensen av egne valg burde heller ikke barnehageplassene blitt subsidiert, men de som velger å sette bort barna sine burde spleise på det det koster å drifte barnehagen.

Enig (nesten) NOT sa...

Når du sier "Stans subsidieringen" er jeg enig så langt, men ikke lenger. Skal subsidieringen stanses, må den stanses i alle retninger når det gjelder hvem som skal oppdra/underholde/passe barna. Med mindre du betaler toppskatt betaler du neppe nok til å dekke barnehageutgiftene uansett og da faller hele innlegget ditt på sin egen urimelighet. Da er det faktisk billigere for samfunnet at familiene selv tar hånd om barna. Dette vil selvsagt ikke se like pent ut på BNP, men realproduksjonen blir neppe særlig mindre, bare anta en annen form.

Deltidspappa sa...

Jeg jobber 50% min kone nærmere 70%. På denne måten får vi mye tid med barna våre (4 stk). Med såpass redusert inntekt, føles det blodig urettferdig at vår skatt skal subsidiere din barnehageplass. Og argumentet med at det handler om å få kvinner ut i arbeid tror jeg har gått ut på dato (viser til vår arbeidsdeling). Så lenge vi betaler og så lenge vi oppdrar og tar vare på barna våre har vi like mye rett på subsidiene som du. PS. de eldste gjør det meget bra sosialt og faglig på skolen.

Anonym sa...

"Til tross for at likestilling er et uttalt ønske fra politisk hold, som gjennom ulike tiltak, regler og incentiver forsøker å få kvinner og menn til å velge utradisjonelt, viser tallene at det fortsatt er store forskjeller på kjønnene både hjemme og på arbeidsmarkedet."

Ja den frie vilje er hard og bryte ned,men dere får fortsette og prøve.

Anonym sa...

La samfunnet betale, vi har jo oljepenger og selv med det underskuddet vi har i verdiskapning pr nordmann vil det vare i minst 40 år, etter det er det andre sit problem.
jeg mener jeg er bedre til å ta meg av skoleutdanningen en skolen. Kostnaden for sammfunnet pr barn pr år er 60.000 pluss. Med 4 barn som jeg vil utdanne selv, krever jeg 240.000 kr pr år. Selvsagt i tilleg til annen trygd.

Mags sa...

VamPus: Veldig enig med deg!

Anonym sa...

Jeg vil være hjemme med barna mine så lenge som mulig. Det gjør jeg med eller uten kontantstøtten. Jeg velger meg uavhengig av hva politikere bestemmer. Jeg ser på meg selv som heldig fordi jeg valgte fra hjertet og ikke fra andres meninger. Jeg er også heldig fordi jeg har en mann som jobber, middels betalt. Vi har flyttet ut av gryta for å klare dette, vi drar ikke på ferier, bruker arveklær, spiser ikke ute...ALT dette er det verdt. Det handler om å gjøre det som er riktig for mennesket, ikke det du som politiker mener er rett for oss. Du har ingen rett til å mene hvordan jeg skal leve mitt liv, ingen! Vær glad det er noen av oss som "ofrer" for å ta vare på våre barn, det vil gangne samfunnet, det kan jeg love deg. Vi snakket langtidsutsikter, vi snakker menneskeverd. Norge og nordmenn er blitt et kaldt folkeslag, vi dytter barn for å få en plass selv, vi er blitt så kravstore selv at vi ikke ser de små. Det bør lyse varslelamper lang vei. Materialismen i dette landet er iferd med å ødelegge for generasjoner som kommer. Jobb og skrik så mye du bare vil, jeg er sterkere enn dine skrik, jeg er sterkere enn alle de som vil ha meg i arbeid. Jeg jobber etter hjerteslag, det har jeg valgt for resten av livet. Så får du ta bort kontantstøtten, mitt hjerte slå fortsatt like sterkt.

Anonym sa...

Det dummeste jeg har hørt på lenge
hilsen hjemmeværende mor

Anonym sa...

ja da mente jeg å ta vekk kontantstøtta. typisk sånne missunte drittkjerringer som velger karrierelivet i stedetfor ungene. og så iettertid er bitter på de dårlige valgene...

Anonym sa...

Det er hverken en menneskerett eller plikt å sette barn til verden. Det koster og det får man ta konsekvensene av selv.!!!!

Anonym sa...

Ler av folk som skriver at ungene er hjelpeløse trenger trygghet, Lære og kjenne far og mor. For ett luksus problem. Sku jo trodd de ble slått i barnehagen.

Elling Hella Voje Heieren sa...

Kommunene lager barnehager (0-5).
Staten gir kontanstøtte (0-3).

Fjerner du kontantstøtten blir det IKKE flere barnehageplasser, såpass har vi vel lært av politikken? Ditt poeng med å ikke gi kvinner valgfrihet på andres velferdsmidler blir like dumt som når "noen" sier at FRP's uhjelp vil drepe barn i Afrika.
Ser du egentlig lenger enn egen nesetipp? Dagens samfunn bør inneholde mer valgfrihet - stem høyre? Jeg ønsker meg at pengene følger individene, så kan individene fine sine barnehager/skoler/sykehus/fysioterapi/veier ut fra sine inteligente valg. Staten må lage stramme regler slik de har gjort for private barnehager og skoler og sykehus og... deg og meg. Fartsgrenser med bøter og overtredelsesstraffer som i andre sammenhenger.
Pr i dag er det vel ingen private som kan gjøre så elendig arbeid som offerntlige instanser uten å bli hundset av røde journalister i VG og Aftenposten for så å bli konkursrammet etter straffeforfølgelse? Ref Adecco.

Mvh Elling Hella Voje Heieren

Anonym sa...

er drittlei feminister som skal fortelle meg og mannen min hva som er best.det er kanskje overraskende for deg, men mange kvinner syns jaget etter likestilling har gått for langt. vi må jobbe begge to fulltid for å få endene til å møtes. barna våre er i barnehagen 10 timer hver dag, og det er en stor sorg for oss. det er ingenting jeg ønsker mer enn å være hjemme med barna våre. mannen min sier at neste år så kan jeg slutte å jobbe, så flytter vi ut på "bygda" for å bo billigere. for han blir det over 3 timer pendling hver dag for å få til dette....
så da skal han altså subsidiere andres barnehageplass, men jeg skal ikke få støtte for å være hjeme?

vil bare også si at jeg syns det er merkelig hvordan du er sarkastisk overfor "anonyme" her. igjen et eksempel på at folk er forskjellige, noe som tydeligvis faller deg tungt for brystet

Konfust sa...

Dette forstår ikke planleggingseliten,som VamPus tilhører seg på.Elitekvinnene vil ha alt selv http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1011/thread257497/?fb_action_ids=10151293806436133&fb_action_types=og.likes&fb_source=aggregation&fb_aggregation_id=288381481237582

Konfust sa...

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1011/thread257497/?fb_action_ids=10151293806436133&fb_action_types=og.likes&fb_source=aggregation&fb_aggregation_id=288381481237582

Kristian sa...

Kontantstøtten er vel ikke kjønnsbestemt? Vet man med sikkerhet at flere kvinner ville velge å jobbe, hvis kontantstøtten ble fjernet? Eller er dette kun dine antagelser?. Kontanstøtten er av max 11 mnd. varighet og har en beskjeden størrelse. At det er flest kvinner som velger å være hjemme med barn, mener jeg ikke er influert av kontantstøtten i særlig grad. Jeg tror det gjelder kun en liten gruppe. Hadde du ment det samme hvis det var flest menn som benyttet seg av kontantstøtten? Hvis ikke, så er jo ikke problemet i seg selv kontantstøtten, men heller det at kvinner heller velger å være hjemme og ikke mannen. Hvis man ser på familien som en "enhet" der to voksne individer jobber sammen om å "fungere" best mulig, så er det kanskje noen som i en periode velger å være avhengig av den andre part økonomisk for at familen skal ha det best mulig? "Samfunnet" vil gjerne at det fødes barn og de vil gjerne ha alle ut i jobb. Det er mulig at disse to ikke alltid er kompatible, men at kompromisser må gjøres. I tilleg er det også et spørsmål om hvordan vil skal ta hånd om barna på en best mulig måte. Det er ikke alltid like enkelt å balansere de voksnes ønsker med barnas behov.

Konfust sa...

Ser ikke ut til at linken jeg la inn ,virker.Noen som vet hva jeg gjør galt?

Old Nic sa...

Til: Heidi
Emne: Alle de anonyme...

Hei Vampus

Jeg er enig i at det er irriterende når halvparten av innleggene ser ut til å være skrevet av samme person – "Anonym", og ganske klønete å referere til ulike innlegg åpenbart skrevet av forskjellige personer men med samme nickname.

Likevel er det neppe fantasiløshet som ligger bak, men heller latskap.
Bloggløsningen din er jo satt opp slik at "Anonym" er default nick, med mindre man er en registrert bruker - som mange av ulike grunner velger å IKKE være.

Selv synes jeg det er flott å kunne delta i en diskusjon uten å måtte registrere meg. Men jeg velger altid et nick, for å gjøre det enklere å referere til innleggene mine. Regner med at det er slik du ønsker at flere uregistrerte brukere skal gjøre.

Men hvorfor gir du oss da muligheten (til og med som default) til å bruke felles-nick'et "Anonym"?

Niccolo
(eller noe..)

Anonym sa...

Alternativt: kutt både subsidiering av barnehagar og kontantstøtte, og la alle foreldre få utbetalt eit langt større beløp pr mnd pr barn. Så får kvar familie velga sjøl om dette skal brukast til barnehageplass eller ikkje.

Anonym sa...

Jeg hadde tenkt å stemme Høyre til neste år, men hvis dette er god Høyrepolitikk så får det bare være...
At det skal være mulighet til selv å velge hva som er best for familien, burde jo være en god valgkamp sak. At man forsyner seg grådig av felleskapets midler, ved å velge kontantstøtte, og selv ta ansvar for barnet, er over min forstand. Jeg valgte å være hjemme med barna de tre første leveårene, og mottok kontantstøtte. Selvsagt var det utfordrende å skulle klare seg med stort sett bare 1 inntekt, men det gikk nå det og. Er selv høyt utdannet, og tilbake i full jobb, men angrer overhode ikke at vi prioriterte barn & familie. Ikke kom å fortell meg at en 1-åring har det bedre i barnehagen, enn hjemme hos far eller mor!

Anathema sa...

Flott post, VamPus!

Det ser ut til at mange av kommentatorene dine blander sammen det å være mot hjemmeværende og det å være mot statsfinansiering av hjemmeværende.

@ Sparringmamma - Det har VamPus allerede forklart. Hjemmeværende bidrar ikke med skattbar inntekt. Derfor blir det ren subsidiering å sponse det valget.

Anonym sa...

hmm jeg hadde også tenkt å stemme høyre neste år, men hvis dette er politikken, tror jeg at jeg skal la være. Kontantstøtten er veldig viktig dersom barnet er født på "feil" tid av året og mor eller far må ta 2-3 måneder ulønnet permisjon til poden kan sendes i barnehagen. Det er ikke alle som barnehageplass med en gang og flere steder er det opptak kun en gang i året. Forøvrig synes jeg lønnen og pensjonen og alle frynsegodene til stortingspolitikere gjør større innhugg i statsbudssjettet. fokuser heller på det og la barnefamilier vøre i fred!

Anonym sa...

Herregud, lurer på hva 70-talls feministene synes om dagens debatt? Et skritt fram og to skritt tilbake, tidligere anført av en patriarkalsk, mannssjåvinistisk elite; nå forkledd som tilsynelatende kjønnsnøytral, emosjonell argumentasjon om barnas beste kontra foreldres (les mors) egoistiske ønske om selvutvikling og økonomisk selvstendighet og det moderne samfunns grådige markedsstruktur?

Vi lever i et av veldig få land i verden der man gjennom møysommelig økonomisk og sosial politikk kan «have it all» - jobb, familie og likestilling. Aldri har vi vært mer likestilte, jobbet mindre og har hatt mer fritid, aldri har barn fått mer oppmerksomhet og fedre deltatt mer i familielivet. Absolutt all empiri viser at det aldri har vært bedre å være barn, mann og kvinne enn i dag; livet var faktisk ikke bedre før. Samtidig har det vokst fram en rettighets – og kravmentalitet der arbeid anses som et brysomt onde, kombinert med en underlig glorifisering av en (ikke-eksisterende) 50-talls mors- og barndomsideal. Alt sammen heiet fram av en historieløs gruppe av cup-cakes bakende gratispassasjerer som anser «feminist» som et (usexy) skjellsord men som like fullt anser et års betalt fødselspermisjon som en menneskerett.

Begynner å bli grundig lei av «mamma-bloggernes» bruk av følelsesmessige argumentasjon for å forsvare og forfekte eget livsvalg, ofte men slett ikke alltid, forkledd i kjønnsnøytrale termer men i bunn og grunngjennomsyret av en grunnleggende tro på biologiske argumenter og et gammeldags kjønnsrollemønster.

Folk må velge det livet de vil, men kall i det minste en spade for en spade: På samme måte som fulltidsarbeidende kvinner ("foreldre") liker å jobbe, foretrekker hjemmeværende kvinner ("foreldre") livstilen som følger med. De ofrer ikke et brennende ønske om karriere for ungenes skyld; de foretrekker helt enkelt livet hjemme; mao: et egoistisk valg de selvsagt må ta økonomisk ansvar for selv. De er hverken mer selvoppofrende eller bedre mødre ("foreldre") av den grunn.

Slutt derfor å bruke ungene som argument og kritisere kvinner ("foreldre") som foretrekker - og makter – å kombinere både hjem og jobb og derigjennom bidrar til samfunnsøkonomien og neste generasjons kvinners ("menneskers") reelle valgfrihet.

Og før noen skriker opp om at jeg ikke vet hva jeg snakker om: Jo jeg vet, jeg har prøvd begge deler og valget er enkelt; både for ungene mine, mannen min og meg selv.

Marion sa...

Go sparringmamma!!

Valgfrihet for kvinner handler ikke om å tvinge oss inn i valg som fratar oss muligheten til å være tilstedeværende foreldre.

Vampus kan umulig ha barn selv...

Stine sa...

@ Nic:

Nå er faktisk ikke default identitet hos Vampus "Anonym", men Google-konto.

Likevel - bortsett fra den feilen, skjønner jeg hva du mener:
Det er ikke opplagt for Gud og Hermann at "Navn/nettadresse" faktisk IKKE krever identifisering, slik at man kan bruke denne opsjonen til anonyme nick.

Og jeg har heller ikke skjønt hva som er vitsen med å ha "Anonym"-opsjonen i tillegg til "Navn/nettadresse" når sistnevnte også ER anonym.

Stine sa...

@ Marion:

Nei - Vampus har ikke barn, men hun har katt!

;-)

Anonym sa...

til anonym, postet 14:17

du skriver " De ofrer ikke et brennende ønske om karriere for ungenes skyld; de foretrekker helt enkelt livet hjemme; mao: et egoistisk valg de selvsagt må ta økonomisk ansvar for selv"

helt greit det, men ikke kom å si at barna har det bedre fordi mor er borte 9-10 timer hver dag... du sier du har prøvd begge deler...spør barn også da, ikke vær så egoistisk å tro at det du syns er bra er bra for alle andre også

Ove Kristian Furelid sa...

Jeg mener at det er fint at kvinner har valget mellom det å være hjemme med sine små barn og det å jobbe hvis hun selv vil. Og til folk som ønsker at kvinnen kun skal være hjemme med barna så vil jeg si at det er en økonomisk begrensning, man får mer av to lønninger enn kun en stykk.

Anonym sa...

Svar til anonym: Jeg har faktisk spurt ungene mine og svaret er at de foretrekker at jeg jobber; tenk det. Spesielt datteren min som nå er 8, er opptatt av det.

Og ja, jeg har et veldig nært og godt forhold til dem alle sammen, og jobbet fullt uten au pair eller annen hjelp frem til vi flyttet utenlands for et par år siden. Uten et sekunds dårlig samvittighet og i supert samarbeid med min like hardt arbeidende, likestilte ektemann.

Etter å ha ha vært hjemmeværende i et par år (forøvrig i et land der det forventes at mødre er hjemme og likestillingen mellom kjønnene er tilsvarende); er det min bunn ærlige mening at livet som hjemmeværende er bedagelig, navlebeskuende og lett fører til uselvstendige barn som krever, og får, oppmerksomhet av mor til alle døgnets tider, mens far blir en mer perifer skikkelse som må/kan jobbe ekstra fordi mor allikevel er hjemme.

De aller, aller fleste unger begynner på et eller annet tidspunkt i barnehage for å få sosial trening, hvilket gir flere timer daglig for deg selv. Om du trener, leser, syr eller lager håndknadd biomat fra scratch da, er irrelevant; men ingen skal fortelle meg at det gjør unger mer trygge, velfungerende eller bedre rustet til voksenlivet; ei heller at et slikt livsvalg skal belønnes av samfunnet i form av kontantstøtte, pensjonspoeng eller andre ting.

At noen ikke orker eller greier å jonglere jobb og hjem er greit, men slutt å fremstill det som om de som faktisk klarer - og liker- det, er dårlig foreldre med vansmektende barn. Det går utmerket an å få flotte, trygge, velfungerende og kjærlige barn selv om man jobber og de er i barnehage eller skole.

Vi gleder oss i hvertfall alle sammen til vi skal hjem igjen og "det ordentlige livet" (som ungene mine kaller det), starter igjen.

Anonym sa...

Som flere har kommentert her:

Denne diskusjonen har blitt fryktelig uoversiktlig, siden nesten alle innleggene skrives av én Anonym med referanse til noe en annen Anonym har sagt.

Og sannelig er jeg ikke noe bedre selv....

Merete sa...

Du kommer til å endre syn når du selv får barn. Jeg tenkte i dine baner helt til jeg selv ble mamma. Jeg mener det er for tidlig å sende et barn som kanskje ikke kan gå engang i barnehage i åtte timer om dagen når de er 1 år. Min datter begynte i barnehagen da hun var 11 måneder, men 18 måneders alder hadde vært mer riktig og noen trenger lenger tid. Du er veldig opptatt av kvinners rettigheter, men totalt ignorerer barnas. De er en viktig del av samfunnet. Du som er så opptatt av politikk burde ha fått med deg utfordringene vi har med antall økende pensjonister. Når politikerne legger til rette for at vi skal få barn så er det ikke for å være hyggelige, men for at samfunnet trenger en yngre generasjon også som kan være samfunnet videre. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at de også legger til rette for at barna for en trygg og god start på livet og ikke bare ser på de som en fremtidig ressurs. Og så er det uansett tullete og foreslå å kutte kontantstøtten før det er full barnehagedekning. Med det mener jeg at du er garantert barnehageplass MÅNEDEN barnet fyller ett år og ikke må vente til barnet er nesten 2 år fordi barnet er født 1 dag etter fristen som politikerne har satt. Jeg hyller alle som er hjemme lenger med barna og har mulighet til å prioriterer kjærlighet og omsorg foran høyere pensjon og karriere. Jeg hyller også alle som jobber ved siden av å ta av seg barna og som gjør det de kan for å få tidsklemma til å gå opp og for at familien skal ha det bra.

Anonym sa...

v

Hei.


synest at forelldre som vill være hjemme med barna tils dem er 2 til 5 år bør få støtte for hele denne perioden og jerne mere en den er i dag.

Det er jo også sån at mange er for syke til at jobbe, og som vill ha barn. noe ekstra hjelp bør dem få en stund framover etter som dem ikke kommer seg ut i jobb i det hele tatt.

eller vad om dem ikke hadde jobb når dem vart gravide og er alene mødre , uten mulig hjelp fra familier. da kommer noen tusen lapper ekstra godt med.

jeg sell var hjemme med min sønn tils han var 2 år og jeg hadde jobb før jeg vart gravid men du fikk under 20000 i mnd det andre året,alene mors trygd. som sku rekke til mat klær og husleie tlf regning strøm regning,lege besøk og andre uførusette utgifter. og d var med denne kontantstøtten.og jeg syntes det var trangt ekonomiskt. vad hadde det ikke vært med 3000 mindre i mnd da.? jeg bynte og jobbe fra han var 2 år igjen for at få mere inntekt. men jeg hadde heller villet være lengre hjemme med han. han var 2 når han startet i barnehagen, men han kan ikke ha haft det noe godt. han bynte at få uhell med enkoprese og enurese. jeg har nå utredet han og han har ADHD og Asbergerssyndrom. tenk for grusomt han hadde det i sitt hode. for folket på barnehagen brydde seg ikke og noen ting og jeg bad om hjelp fra han var 2 om at han trengte utredning og hjelp og at dette ikke er hans fel. det var jeg da som var en dårlig mor som ikke lærte han at gå på do. det er så mange inkompetente menesker i barnehagene at alle skulle vært pålagt at ha spesigal utdannelse innom alle kategorier så at dem kan hjelpe barna. jeg ønsker i dag at jeg kunna vært hjemme med min sønn. han er 10 år i dag. han må ha hjelp til alt. han kan ikke være i sfo. for det er for mye for han. jeg får ikke noen støtte til han på sfo som spes ped eller asistent som han trenger i friminuttene eller inne på sfo. men har spes ped og asistent i skole tiden. men jeg kommer meg ikke ut i dagjobb som jeg så sårt ønsker for at vi skal ha det godt ekonomiskt. så jeg jobber deltid kveld.men jeg hadde ikke kunnet være i kveldsjobben uten støtte fra min mor som sitter gratis barnevakt. barne faren er ikke i bildet hær. ska si jeg har stått på igjen om alle årene alene.mot systemet. slitsomt fysiskt og psykiskt. men verst har det vært for mitt barn i barnehagen og første skole årene. mere hjelp og støtte til kvinner med barn sier jeg.for jeg unner ingen at la sine barn gå igjenom det min sønn måtte.nå når jeg ikke har han i sfo så har han det så mye bedre mentalt.men ekonomien er ikke bedre. og det er ikke et friviligt valg med en nødvendighet for mitt barn. fokk dem som har det så godt ekonomiskt som skal ta valg for folk dem ikke kjenner eller vet noe om, dem ser ikke lenre en sin egen nese. og bank bok. og skal bare spare og spare, vad med bedre skoler og eldrevård . istedent for at sende pengene til utlandet når vi så sårt trenger dem sell. for våres foreldres framtid og vård og for barna som skal ta over etter oss og styre landet. eller at spare all vår strøm som vi egentli får mye av men som dem seller billigt til utlandet og må kjøpe dyrere tilbake. så det blir dyrere for oss.idioti. dem som ikke har valg her i livet skal ikke straffes for at noen som har penger eller velger utdanning framfor famili føler det er urettferdigt att noen er hjemme med støtte.

Christian sa...

"Du kommer til å endre syn når du selv får barn."

Dream on, Merete. Mennesker som VamPus har nemlig ikke det følelsesmessige utstyret som skal til for å skjønne ikke hva du snakker om. De lider av en slags hjernesykdom.

De er derfor hellig overbevist om at småungene får minst like mye "kjærlighet og omsorg" hos en hvilken som helst barnehagetante eller -onkel, som hos mor og far.

Og at en oppvekst i en tilfeldig valgt institusjon sikrer de små en minst like "trygg og god start", som en oppvekst i barnets eget hjem.

Derfor er det fullstendig ubegripelig for dem at ikke alle innser det prinsipielt forkastelige i at samfunnet skal subsidiere kvinner som ikke vil jobbe når barna er små.

Karoline sa...

Har lest mange kommentarer nedover her med foreldrenes syn på hva som er best, og vil nå dele et barns syn på saken. Jeg vokste opp med en mor som jobbet deltid og hadde en fin barndom. Vi var aldri av de rikeste, men det spilte ikke noen særlig rolle. Men så skilte foreldrene mine seg og begge måtte jobbe fulltid for å få økonomien til å gå rundt. Som eldst av fire søsken fikk jeg da mye mer ansvar, og det har jeg enda. Jeg er nå 18 år og bruker mye av min tid på å hjelpe til med barnepass og husarbeid. Jeg ser min mor sliten og motløs, min ti år gamle søster desperat etter all slags form for oppmerksomhet, min 13 år gamle søster er aldri hjemme lenger og mye lei seg, min 16 år gamle søster har gått gjennom mye, inkludert selvskading, og har nå flyttet til min far (som jobber 100% i tillegg til å drive gård). Selv har jeg slitt mye de siste åra, og med foreldre som er slitne av arbeid og bekymringer er det ikke mange plasser å finne trøst eller støtte. Som et av "barna" er heller ikke lett å se alt dette, se mine søstre slite eller min mors maktesløshet og hennes følelse av utilstrekkelighet. Nå er dette selvsagt bare min historie og min side av den. Det finnes sikker mange som klarer det helt strålende.

Som en snart voksen har jeg også hatt en del praksis i forskjellige barnehager, og har sett barna tilbringe hele dagen i barnehage før trøtte barn blir hentet av trøtte foreldre. Jeg for min del, når jeg en gang får egne barn, vil helst slippe å sende dem i barnehage når de er så små. Nå vet jo jeg selvsagt ingenting om det å ha barn enda, og kan godt hende jeg ikke tenker det samme når den tiden kommer, men for øyeblikket ser jeg ikke helt hvordan det er bra for barn under 18 måneder å gå så lange dager i barnehage.

Hjemmeværende sa...

En sak har mange sider... Har du egne barn? I så fall går jeg ut ifra at du i tillegg jobber fulltid med tanke på dette innlegget. Hvor lenge har du jobbet fulltid? Siden ungene var et halvt år? Hva synes du om å overlate store deler av oppdragelsen til fremmede? Ikke kom å si at de alle har pedagogisk utdannelse, for det ville være ren løgn. Jeg er hjemmeværende med sønnen min på ett, og det akter jeg å være en stund til. Karriere meg her, og karriere meg der. De første leveårene der man kan være med på å legge grunnlaget til en trygg og god framtid ønsker jeg å være med på. Disse årene for vi aldri igjen. Karrieren kan man ta opp igjen. Men jeg kunne aldri se for meg at sønnen min skulle ta sine første skritt mot armene til en bagehageansatt. Nei. Har man valgt å få barn, for man søren meg være der for dem ( og da mener jeg fysisk og psykisk). For ordens skyld får jeg ikke kontantstøtte og vi klarer oss på mannen min sin lønn. Å få barn er ingen menneskerett.

Rosa Panter sa...

Det er mange her som snakker om at fjerner du kontantstøtten må du fjerne subsideringen av barnehageplasser også.

Det henger virkelig ikke på greip. En barnehageplass som tas opp av et barn der begge foreldre er i jobb genererer fantastisk mye mer i både direkte skatte- og avgiftsinntekter og annen samfunnsøkonomisk nytte ved at begge er i jobb i motsetning til at en av dem må være hjemme. Så den sammenligningen kan bare skrinlegges.

Og til dere sinte som kaller alle som drar i jobb når barna er små for sinte, ufølsomme, uten hjerne mm - hva slags planet bor dere egentlig på? Og hvorfor så sinte? Vampus angriper ingen for å være hjemme - hun bare sier at det er ikke en statlig oppgave å gi folk lønn for å være hjemme.

De som ønsker å prioritere å være hjemme litt ekstra må gjerne være det - men jeg ser ikke hvorfor jeg skal betale for det.

Kontantstøtten er en relativt ny konstruksjon, og jeg kan ikke forstå at den er avgjørende for om vi får levelige forhold for barn i dette landet eller ikke. Og hvordan folk i andre land i det hele tatt klarer å ha barn?