Kampen mot voldtekt er en kamp om voldtekt for å støtte opp
om det norske kjønnsmaktperspektivet, skrev Preben Z. Møller i gårsdagens VG. Videre
mener han at mørketall og uvilje mot fakta tjener venstresiden. Dermed ender vi
opp med en politikk og holdningskampanjer som ikke treffer. Voldtektsmenn er
nemlig ikke hvem som helst. Som om noen har sagt det. Selv de mest radikale
feministene på venstresida jeg kjenner, er enige om at flertallet av menn er
ålreite menn som ikke hater kvinner.
Og der starter problemet med Møllers analyse. Utgangspunktet
er feil. Han forsøker å vise at norske feminister ikke forstår gradsforskjellen
mellom uønsket seksuell omgang med en klassekamerat etter en fest og at tre
fremmede menn bryter seg inn i en leilighet og ikke bare voldtar, men også truer
og utøver grov vold. Interessant nok mener Møller at det første er en
anførselsvoldtekt, i motsetning til det andre scenariet. Men i straffelovens §192 B står det at ”den som har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller
av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen straffes for
voldtekt med fengsel i inntil 10 år”. Uten anførselstegn. Er voldtekten begått
at flere i fellesskap, og eller på en særdeles smertefull og krenkende måte, så
øker strafferammen til 21 år. Med vennlig hilsen norske politikere av alle
farger.
En statsadvokat var i fjor bekymret for at hyggelige,
norske gutter kunne risikere tre års fengsel når de ”kun tok seg til rette” iet annet menneskes kropp. Møller mener åpenbart at dette ikke er uttrykk for
holdninger. Når en kvinne har sovnet eller ikke er i stand til å gjøre
motstand, eier hun ikke lenger sin egen kropp. Hun ”merker” bare at hun er
”voldtatt” dagen etter.
I 2011 ga politiet i Oslo ut rapporten om ”Voldtekt i den globale
byen”. Her viste de til at den typiske Oslo-voldtekten skjer på nattestid i
helgen, enten hjemme hos den anmeldte mannen eller hos den fornærmede kvinnen.
Den anmeldte gjerningsmannen er i slutten av 20-årene og anmeldes av en kvinne
han ikke kjenner, men har truffet i en festsituasjon. Det anmeldte overgrepet
skjer ofte når kvinnen er dopet, har blackout eller sover. Men som oftest skjer
voldtektene i forbindelse med trusler, tvang eller fastholding.
Ofte skjer altså voldtekten på en slik måte Møller setter
anførselstegn på. Når han på den måten definerer vekk det politiet sier at er
”typisk”, og som mange av oss mener er et uttrykk for holdninger til kvinnens
seksuelle integritet, står vi igjen med Møllers ønskede bilde av voldtektsmenn
som asosiale og dysfunksjonell.
Men både høyrepopulister og Møller har rett. Ikke-vestlige
menn med asylbakgrunn har voldtatt. Asosiale, voldelige kriminelle har
voldtatt. Men også norske unge gutter har voldtatt skolevenninner nachspiel.
Familiefedre har voldtatt sine koner. For å bekjempe voldtekt må vi altså jobbe
bredspektret. Men Møller anerkjenner knapt det politiet kaller den typiske
voldtekten, som i 2010 utgjorde 33,3% av de anmeldte voldtektene i Oslo.
Deretter kommer relasjonsvoldtekter, som skjer mot partner eller eks-partner,
på 25,3 prosent av de anmeldte.
Voldtekter som skjer mot personer i sårbare livssituasjoner utgjorde
20,4 prosent. Overfallsvoldtekter utgjorde 12,9 prosent i 2010, som var et
toppår for voldtektsstatistikken i Oslo, der kun seks av voldtektene ble oppklart - hvor de som ble dømt helt riktig var ikke-vestlige med asylbakgrunn. Men blant de 17 sakene som ikke har blitt oppklart har ofre også beskrevet gjerningsmenn som norske/lyse/nordiske. Hvem tjener på myten om at det bare er ikke-vestlige innvandrere som voldtar?
Hvor mange som ble voldtatt og torturert av tre fremmede
menn som bryter seg inn i leiligheten til ofrene sier statistikken lite om. Men
det er altså her Møller mener vi skal legge inn støtet i forebyggingsarbeidet.
Grunnen til at det drives holdningsskapende arbeid blant unge
er ikke fordi noen tror at alle menn er potensielle voldtektsmenn og alle
kvinner potensielle ofre. Grunnen er at det er blant disse mange anmeldte
voldtekter skjer. Og fordi offer og gjerningsmann nettopp kan møte hverandre i
normale sosialiseringssituasjoner, som på skolen som i dette tilfellet, jobb eller på lokalbutikken, så
er det ikke bare holdningene til relativt normale, unge, fulle, kåte,
grenseoverskridende gutter vi forsøker å nå, men også oss som er rundt. For at
vi skal gjenkjenne, vite og forstå – og kanskje gripe inn før en ung gutt ”tar
seg til rette”, eller kunne ta vare på offeret.
Møller mener noen tjener på at mørketall forblir mørketall.
Fra rundt år 2000 og frem til nå har vi sett en radikal økning i antall
anmeldte voldtekter. Det blir tolket som at vi nettopp har klart å konvertere
noen av mørketallene ved at bevisstgjøring rundt voldtekt har ført til at flere
faktisk anmelder. Så kanskje disse holdningskampanjene fungerer likevel?
Vi vet at mørketallene fortsatt er ekstremt høye for relasjonsvoldtekter, altså der vold utøves av partner eller eks-partner. Menn blir også voldtatt. Vi ser dem omtrent ikke på statistikken, selv om voldtektsmottak melder at de undersøker flere enn det som anmeldes hvert år. Regjeringen la nylig frem en stortingsmelding om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, der det er konkrete forslag til hvordan avdekke denne typen "usynlig" vold. All ære til de mange kvinnene som nå står frem som voldsutsatte i forbindelse med Sanitetsforeningens Rød knapp-kampanje mot vold mot kvinner. Denne typen kampanjer bidrar til at flere anmelder fordi de ser at det er ikke bare dem. Slik konverterer vi mørketall til faktiske tall med kampanjer Møller mener ikke treffer.
Blant ett av tiltakene gruppen Stopp Voldtekt (der jeg selv er aktiv) krevde fra regjeringen var en nasjonal omfangsundersøkelse for å kartlegge voldtekt og andre seksuelle krenkelser. Det mangler altså ikke på ønske om å få mer informasjon fra "sosialfeminister" og oss andre, nettopp fordi ingen tjener på mørketall og lite effektive kampanjer. At det ikke får forsiden i VG betyr ikke at det ikke er der. At "folk flest får berøring med dette (kampen om voldtekt) i media" er ingen unnskyldning for at en sosiolog som skriver bok om temaet ikke er kjent med det.
Mange har i tillegg etterlyst spissede tiltak mot andre
grupper og mer forskning på både ofre og voldtektsmenn. Det er dette som er den
største kampen, når vi først skal snakke om kampen mot og om voldtekt. Å definere de vanligste voldtektene ut av debatten tjener kun Preben Z. Møller.
22 kommentarer:
Her er innlegget i VG: http://pluss.vg.no/2013/05/01/1207/1gD7rjK
Takk - legger det opp!
Har også endret referanse til paragraf 192, hvor jeg hadde blingsa og skrevet C i stedet for B+lenket til lovdata.
Voldtekt og voldtekt er ikke alltid det samme. Omstendighetene kan være svært forskjellige og årsaksbildet kan være svært ulikt. En nachspiel-voldtekt kan skyldes holdning til kvinner, men det kan også skyldes misforståelser. Sex er kommunikasjon, og i kommunikasjon kan det oppstå misforståelser, spesielt sent på natt med alkohol innabords. Og ja, det er faktisk en forskjell på dette og på en overfallsvoldekt i Slottsparken.
Når noe skjer har det ofte et sammenfall av årsaksfaktorer. PZ Møller peker på at ved overfallsvoldtekter er vi gjerne med en voldelig person å gjøre (en som har vist voldelig atferd på andre områder), da er det ikke en likestillingssak, men en sak for kriminalomsorg eller kanskje psykiatrien.
Så Møller har et godt poeng: Ikke skjære alle over en kam.
Det store problemet med Møller er at han har ekstremt svak metodologisk forskningskompetanse. I forlengelsen av dette er det også et problem at journalister generelt heller ikke forstår samfunnsvitenskapelig metode, og derfor ender opp med å presentere hans ”funn” totalt ukritisk.
I forbindelse med medieoppslagene rundt først hans masteroppgave, og senere boken hans ”pen søker trygg”, satte jeg meg ned og leste metodekapittelet i masteroppgaven hans. Oppgaven hans baserte seg på kvalitative intervju, med et begrenset antall mennesker, hvor av flere av intervjuobjektene var kjenninger av Møller. Dette er det i og for seg ikke noe galt i, kvalitativ metode med få respondenter har jo lang tradisjon innen sosiologien. Problemet var at Møller, og media, fremstilte funnene hans uten å ta høyde for den enormt store ’biasen’ og usikkerheten som lå i hans funn. Videre ble funnene forsøkt generalisert til befolkningen ellers. Det kan man ikke gjøre, og det er heller ikke denne funksjonen kvalitativ metode har.
Så til voldtektsboken hans. For det første, tematikken er interessant og viktig. Det er helt klart også viktig å stille spørsmål ved effekten av holdningskampanjer, og om virkemidlene for å begrense antallet voldtekten faktisk fungere. Men også her ser vi at Møllers manglende metodekunnskap gjøre at analysene hans kun har begrenset interesse.
I kronikken i VG referer Møller til spørreundersøkelser av menn som har innrømmet å ha voldtatt. Unnskyld meg altså, men man trenger ikke engang å ha et bachelorkurs i statistikk for å forstå at bare det å innrømme at man har voldtatt noen, dømt eller ei, anonymt eller ikke, innebærer asosialitet.
At de som sitter fengslet for voldtekt har asosiale tendenser er jo heller ikke overraskende, for i praksis må man ha utøvd synlig vold for å bli dømt for voldtekt. Og om man utøver vold i forbindelsen med en voldtekt, er det klart større sjanse for at du har asosiale trekk enn om man ”bare” går for langt, eksempelvis i forbindelse med en festsituasjon hvor begge parter er beruset.
"Fra rundt år 2000 og frem til nå har vi sett en radikal økning i antall anmeldte voldtekter."
Hvor mye av dette skyldes at "anførselsvoldtekt" først ble straffbart som voldtekt som følge av en lovendring i 2000?
Før 2000 rettet straffeloven § 192 om voldtekt seg mot den som ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse tvinger noen til utuktig omgang. Dette omfattet ikke det å utnytte en som var bevisstløs.
I 2000 ble straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd revidert. Gamle § 193 om "Den som har ... utuktig omgang med noen som er bevisstløs ..." ble flyttet til voldtektsparagrafen.
Dagens bestemmelse om voldtekt, straffeloven § 192, retter seg både mot den som bruker vold og den som har seksuell omgang med en som er bevisstløs.
Forarbeidene til endringene i 2000:
Lov om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd)
Ot.prp. nr. 28 (1999-2000), Innst. O. nr. 92 (1999-2000), beslutning. O. nr. 104 (1999-2000)
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=18916
Straffeloven kapittel 19 om seksualforbrytelser:
http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-023.html
(lov 11 aug 2000 nr. 76)
Thomas Skogstad peker også på metodeproblem, nemlig at straffelovens voldtektsdefinisjon er utvidet.
Fra kriminalitetsforskning er det også et velkjent metodeproblem at mer politi og mer oppmerksomhet om kriminalitet gir flere anmeldelser (altså tilsynelatende mer kriminalitet), mens "victimization surveys" gir et annet og mer stabilt bilde.
Anonym:
Kvalitative data er helt OK og gir ofte viktig innsikt, men kvalitative data kan sier ikke noe om forekomst eller statistiske mønstre. Kvalitative data er gode til å avdekke sosiale mekanismer, slik Møller gjorde i sin hovedoppgave, innsikt i mekanismen kan generaliseres selv om man ikke kan si noe om hvor fremtredende mekanismen er i befolkningen generelt.
Det er jo litt pussig at en rå overfallsvoldtekt med bruk av omfattende vold og trussler nær sidestilles med to fulle ektefeller der fruen sovner og ikke ektemannen.
Samme paragraf.
Kanskje det er noe feil med loven, eller ordet _vold_tekt.
Anonym: Jeg synes du tar lett på overgrep som skjer fra dine aller nærmeste, de menneskene som du liksom skulle stole på og de som skal beskytte deg.
Dessuten har du ikke lest loven godt nok. En voldtekt innebærer ufrivillig penetrering, uavhengig av om offeret er i stand til å gjøre motstand. Det du sier er at kvinner som sover eller på annen måte ikke er ved bevissthet, ikke lenger eier sin kropp, så da er det bare å forsyne seg. Faktisk bekrefter du alt jeg skriver over og viser at Møller har feil - dine holdninger viser at enkelte norske menns holdninger er forkastelige.
Men når grov vold kommer i tillegg til voldtekten (slag, trusler etc) - virker dette skjerpende. Altså blir en "overfallsvoldtekt" (som ikke er et juridisk begrep) som regel dømt hardere enn en "sovevoldtekt" (som heller ikke er et juridisk begrep".
Anmeldte sovevoldtekter er for øvrig sjelden mann/kone - men unge jenter som har sovnet på nachspiel (tenk din datter på 20 år) voldtatt av en mann i slutten av 20 årene. Dersom du hadde lest blogginnlegget og sjekket faktalenkene der, hadde jeg sluppet å gjenta i kommentarfeltet.
Men troll vil gjerne ha det med teskje.
Du har nok misforstått Møller. Muligens fordi han utrykker seg mindre klart i kronikken enn i boken og at boken gir ham plass til å håndtere alle problemstillingene grundig.
At Møller mener at relasjonsvoldtekter ikke er viktige, ikke er egentlige voldtekter eller skal ha fokus er helt feil. Boken hans fokuserer massivt på disse som et stort problem og som det største anntallet.
Det han derimot gjør er å analysere hvem voldtektsmennene er og komme frem til at også de som utfører relasjonsvoldtekter i overveldende grad er asosiale, har svak tilknytning til arbeidslivet, har kriminelle rulleblad, er også voldelige mot andre menn osv. osv. Også disse, ikke bare de som begår overfallsvoldtekter, skiller seg markant fra vanlige menn og de voldtar, ikke på grunn av holdninger, men på grunn av disse faktorene som skiller dem fra vanlige menn. Også sosialt belastede menn havner nemlig i senga med norske kvinner og det er nettopp de som ofte ikke tar et nei for et nei, men tar seg til rette, ikke fordi Norge har en "voldtektskultur", men på grunn av den samme sosiale profilen som gjør dem voldelige, egoistiske, impulsive og aggressive i alminnelighet. Da hjelper det lite med holdningskampanjer. Slike menn omgås også vanlige ungdommer og noen klarer seg også godt i forhold til utdannelse og arbeidsliv, men kan fortsatt godt ha svært begrenset empati og være tilbøyelige til vold mot andre menn i fylla, konebanking og underslag etc. At voldtektsmannen derfor kan finnes i godt selskap er ikke noe argument for at han ikke kan skilles klart fra vanlige menn, at psykopater og andre med en mørk personlighetsprofil ferdes over alt burde være elementært. Feminister blander sammen forekomsten av disse med at vanlige veltipassede norske gutter med godt utviklet empati, høy moral, god selvfølelse og et sunt sinn voldtar siden disse kan være vanskelige å skille ved første øyekast.
Møller dokumenterer i sin bok grundig det han kaller den sosialfeministiske posisjonen ved å gjennomgå feministiske forskeres konklusjoner om hvem voldtektsmenn er og feministiske aktivisters uttalelser. Såvel sentrale norske som svenske feministiske forskere konkuluderer i sine rapporter med at det ikke er mulig å finne noe som skiller voldtektsmenn fra andre menn, for eksmepel via faktorer som de Møller påpeker. De konkluderer derfor med at årsaken til voldtekt utelukkende, eller tilnærmet utelukkende, er å finne i kvinnefiendtlige og patriarkalske holdninger. Dette gjør de på et ekstremt tynt grunnlag og med sviktende logikk. De ignorer også at det faktisk er mye forskning som nettopp viser at voldtektsemenn skiller seg markant fra menn flest og at årsakene til at de voldtar i hovedsak er de samme årsakene som gjør at noen menn blir asosiale.
At voldtektsmennene sees på som helt typiske gjennomsnittlige menn som utelukkende voldtar på bakgrunn av kvinnefiendtlige holdninger blir eksplisitt brukt som begrunnelse for å benytte seg av holdningskampanjer og å gi dem et videst mulig nedslagsfelt heller en å målrettet prøve å nå potensielle overgripere spesielt. At det bare er holdninger og ikke asosialitet som er årsaken til at noen menn voldtar blir også eksplisitt brukt som argument for at hele den mannlige befolkning deler annsvaret for at voldtektene skjer og for at et bredt likestillingsarbeid som ikke er direkte relatert til voldtekt, kun likestilling slik radikalfeminister definerer det, er avgjørende for å bekjempe voldtekt.
Siden holdningskampanjer sannsligivs vil ha en effekt tilnærmet lik null på de mennene som faktisk voldtar, da de ikke voldtar på grunn av holdninger, men på grunn av sosiale faktorer, vil kampen mot voldtekt slik den har blitt ført være innefektiv. Siden den ikke addresserer de reele årsakene og fortsatt forekomst av voldtekter sees som bevis på utbredte kvinnefiendtlige holdninger, begrunner dermed den sosialfeministiske posisjonen en evig likestillingskamp.
Som nevnt legger Møller faktisk stor vekt på betydningen av å bekjempe relasjonsvoldtekter OG at disse utgjør flertallet. Ved å påpeke de reele årsakene til at menn voldtar i slike tilfeller viser han også vei til løsninger som faktisk kan gi RESULTATER. Det er mere enn man kan si om feministene som har dominert debatten som bommer på målskiven fordi målet de ønsker å treffe altid er ALLE menn.
En høyst relevant faktor i denne debatten som Møller ikke tar opp er at den reele forekomsten av menn som voldtas av kvinner er skyhøyt mye høyere enn man har trodd og ikke så veldig mye lavere enn andelen menn som voldtar kvinner. Grunnen til at dette har vært ukjent for folk flest er at voldtekt av menn som regel har vært definert slik i forskningen at en mann på penetreres av noe for å ansees voldtatt. At en kvinne tvinger en mann til å ha samleie med henne der hans penis er inne i hennes vagina eller anus regnes vanligvis ikke med som voldtekt. Amerikansk statlig statistikk regner imidlertid med slike voldtekter i en egen kategori kalt "forced envelopment". Om man regner disse tilfellene med som voldtekter, noe man åpenbart bør da det både ER voldtekt og regnes som det av loven selv om det ikke regnes som det av forskere, så blir anndelen voldtatte menn totalt sett nesten like høy som andelen voldtatte kvinner. Og anndelen voldtektskvinner blir svært, svært høy. Du kan se regnestykket her og følge linkene videre til datamaterialet de er basert på:
http://www.genderratic.com/p/836/manufacturing-female-victimhood-and-marginalizing-vulnerable-men/
Det viser seg også at anndelen voldtatte menn og kvinner som voldtar er tilnærmet lik anndelen voldtatte kvinner og menn som voldtar i den tredje verden også. Du har sikkert lest og hørt mange ganger om hvor utrolig mange kvinner som voldtas i Sør Afrika og du har sikkert, som de som formidlet dette, sett det som en likestillingsproblemstilling og et bevis på undertrykking av kvinner. Men, forskning fra Sør Afrika viser dette:
Some 9% (weighted value based on 13915/127097) of male respondents aged 11–19 years reported forced sex in the last year. Of those aged 18 years at the time of the survey, 44% (weighted value of 5385/11450) said they had been forced to have sex in their lives and 50% reported consensual sex. Perpetrators were most frequently an adult not from their own family, followed closely in frequency by other schoolchildren. Some 32% said the perpetrator was male, 41% said she was female and 27% said they had been forced to have sex by both male and female perpetrators. Male abuse of schoolboys was more common in rural areas while female perpetration was more an urban phenomenon.
http://www.equityhealthj.com/content/7/1/20
http://www.genderratic.com/p/1392/its-shit-like-this-feminists/
Krigssoner viser lignende resultater:
http://www.genderratic.com/p/1311/if-it-happened-to-men/
Samfunnet er derfor preget av så mannsdiskriminerende holdninger at forskere og statlige organer definerer bort eksistensen av majoriteten av voldtatte menn og at journalister ikke gidder å raportere om voldtekt av menn og voldtekter utført av kvinner, men i stedet gir oss et bilde av en verden der ingen av disse to eksisterer. Ved å gjøre det skapes et inntrykk av voldtekt som utelukkende et kvinneproblem og dermed en likestillingsproblemstilling og en begrunnelse for en feministisk politikk.
Vi ser til og med, som i overnevnte link, at seksuell vold utført av kvinner presenteres som om den er utført av menn. Ved å presentere det totale anntallet misbrukte kvinner og implisere at alle overgriperne er menn for menn også skylden for de 41% av overgrepene utført mot kvinner som er utført av andre kvinner.
Den sentrale feministiske forskeren Mary P. Koss argumenterer eksplistt for at det er viktig å ikke definere tilfeller der menn tvinges til samleie av kvinner som voldtekt:
http://www.genderratic.com/p/2798/male-disposability-mary-p-koss-and-influencing-a-government-entity-to-erase-male-victims-of-rape/
Hun er altså en rape apologist i verdensklasse. Til tross for dette er sosialfeministene svært glad i henne. Det er vist ikke så farlig med menn. Tilsværende holdninger er vanlige hos en rekke feministiske forskere og skribenter.
Et annet faktum som debatten om voldtekt er helt nødt til å ta inn over seg er at de fleste voldtektsmenn er blitt seksuelt misbrukt som barn, AV KVINNER:
Most rapists were subjected to some form of sexual abuse in childhood. A startling amount is perpetrated by females. Peer-reviewed studies conclude that between 60% to 80% of "rapists, sex offenders and sexually aggressive men" were sexually abused by a female
http://feck-blog.blogspot.no/2011/10/rapists-who-were-sexually-abused-by.html
Det setter fiendtlige innstilling mot kvinner som begrunnelse for voldtekt i et nytt lys for å si det mildt.
Jeg ser frem til en blogpost eller flere av deg der du gjennomgår materialet jeg har presentert om voldtekt av menn, voldtekt utført av kvinner, og at voldtektsmenn selv gjerne er blitt misbrukt som barn, oftest av en kvinner.
Jeg ser også frem til at du bruker ditt nettverk til å viderebringer disse tallene til sentrale politikkere og krever at de ser nærmere på dem. Ikke minst INga Marthe Thorkildsen trenger å se denne informasjonen.
Her viser faktisk Du at du har en dårlig forståelse for hva voldtekt er. Møller skriver:
Hver side representerer én type voldtekt. En av sidene innebærer at du våkner opp i en seng etter en fest, ved siden av en klassekamerat. Han sover fremdeles. Det siste du husker før du sovnet, var at noen kom opp i sengen. Du merker at han har «voldtatt» deg. Dere klina kvelden før, mens dere begge var veldig fulle. Du tar på deg klærne og går.
Det han beskriver her KAN være en voldtekt og det KAN ha vært helt frivillig. Jenta kan til og med ha vært den som initierte selve samleiet etter at gutten kom opp i sengen. Når man ikke husker noen ting så husker man heller ikke om man har hatt sex frivliig eller er blitt voldtatt. At man kjenner på kroppen at man har hatt sex, til og med hard sex, sier ikke noe annet enn nettopp at man har hatt sex. At mange kvinner som har opplevd dette FØLER seg voldtatt fordi de tror det må ha vært det som skjedde siden de ikke husker hva som har skjedd er nettopp grunnen til at Møller bruker annførselstegn. Det kan ha vært frvillig eller det kan ha vært voldtekt.
At noen ikke husker hva de gjorde i fylla er ikke synonymt med at de var ute av stand til å motsette seg et seksuelt fremstøt da de var fulle slik du åpenbart tror når du bruker den delen av loven som gjør dette ulovlig som bevis for at tilfellet Møller beskriver er voldtekt. Jeg kjenner jenter som ikke husker mere etter å ha drukket 3-4 øl, men det betyr ikke at de etter tre fire øl er ute av stand til å¨motsette seg et seksuelt fremstøtt. Om så skulle være tilfelle har jeg blitt vcoldtatt av flere jenter da flere jenter har initiert sex med meg mens jeg har vært svært full, men fult i stand til å si nei. Mener du de voldtok meg? Bør jeg annmelde?
Anonym 4 (dette hadde vært så mye enklere om dere hadde hatt fantasi nok til å bruke et nick, men ok). Jeg har tatt utgangspunkt i kronikken hans, hvor han definerer vekk alle andre voldtekter enn de han selv synes er viktige. Kan hende boka nyanserer dette. Men likevel finner jeg ingen rapporter der "sosialfeminister" mener det overhodet ikke er mulig å analysere hvem voldtektsmannen er. Tvert i mot finner jeg mange rapporter som etterlyser MER kunnskap, for å kunne forstå. For eksempel forstå hvorfor to hvite norske tenåringsgutter stiller seg helt uforstående til at de har gjort noe galt når de har voldtatt en skolevenninne med en ølflaske til hun blødde. De hadde det jo bare gøy etter at hun sluknet på fest. De er ikke asosiale, uten jobb.
Anonym 5: Du viser til statistikk fra krigsområder og mener det er overførbart til Norge?
Voldtekt av menn er sterkt underrapportert, noe jeg som regel tar opp når jeg skriver om eller snakker om voldtekt. De få som anmelder har blitt voldtatt av andre menn.
Anonym 6: Dersom du lenker til noe annet enn anonyme bloggere, og sider som ikke finnes, kunne det vært enklere å se på det. At kvinner misbruker barn vet vi jo - Alvdal saken er jo et eksempel på det. Ser ikke hva det har med saken å gjøre. Når det gjelder at menn som voldtar har vært utsatt for seksuell vold selv som små, så er nok det tilfelle i en del saker. Men i Norge har vi lite forskning som bekrefter dette, blant annet fordi det er firivillig for innsatte å delta i forskningsprosjekter.
Alle kommentarene er fra meg, det skulle vært et innlegg, men så lange innlegg ble ikke akseptert. Jeg burde laget meg et nick når jeg delte det opp.
Jeg er helt uenig i at han definerer bort voldtekter han ikke synes er interesante i kronikken. Jeg tror det beste er at du leser boken hans, der finner du masse dokumentasjon på det han sier om den radikalfeministiske posisjonen. Jeg kan tilføre at jeg har tilbragt enormt med tid på de største feministiske nettsidene i verden Jezebel og feministing og på diverse feministiske blogger og jeg har ikke en eneste gang sett en feminist der påstå noe annet enn at voldtekt utelukkende er et resulatat av patriarkalske holdninger. I følge dem er rape culture årsaken til voldtekt ikke asosialitet, psykopati etc.
Hvilke linker er det som linker til sider som ikek eksisterer? Bloggene jeg linker til linker videre til datamaterialet jeg referer til. I tilfellet omfanget av voldtekt i Sør Africa og Congo og voldtektsmenn som er blitt seksuelt misbrukt av kvinner linker de videre til forskningsrapporter. I tilfellet amerikanske voldtektstall linker de videre til offisiel statlig statistikk. Grunnen til at jeg linket til bloggene var at de sammenfatter tallene fra de første tre datamaterialene i tillegg til å linke videre. Grunnen til at jeg linket til bloggen i tilfellet amerikanske tall er at ingen forskningsrapport har satt opp regnestykket de har satt selv om tallene ligger i offisiell amerikasnke statistikk. At regnestykket er korrekt kan du selv se ved å sjekke de amerikanske CDC tallene de linker til. Den samme artikkelen har vært publisert på goodmenproject.com som er en nettside som sympatiserer med feminismen, men er dedikert til spørsmål om menn og på avoicformen.com som er den største MRA siden som fins. Så vidt jeg vet om har ingen klart å tilbakevise regnestykket, den eneste formen for innvending som kommer er at de ikke er voldtekt når en mann tvinges til samleie, at mennene lyver (som var kritikken til den berømte feministen Amanda Marcotte)og at menn ikke rammes på samme måte. Mannsfiendtlig "rape apologism" fra feminister med andre ord.
At menn om regel anmelder menn de få gangene de faktisk anmelder en voldtekt er ikke noe argument for noe som helst. Det avgjørende er hva statistikken sier om de tilfellene som ikke anmeldes og her er kvinnelige svært, svært ofte den som voldtar, slik tallene fra USA viser.
Sør Afrika er ikke en krigssone og tallene for voldtekt av menn er der omtrent like som tallene for voldtekt av kvinner og kvinner står der for en skyhøy andel av voldtektene av menn. Landet er spesielt fordi det har så ekstremt høye voldtektstall for menn og kvinner, men det er viktig å dra frem av flere grunner. Det viser at kvinner KAN voldta i like høy grad som menn og at menn, selv i patriarkalske kulturer fint kan voldtas av kvinner (spesielt unge menn som det her i stor grad er snakk om). Det er også høyst relevant fordi Sør Afrika ofte fremheves som et eksempel på ekstremt omfattende vodltekt av kvinner og når det viser seg at like mange ofre er menn og overgripere kvinner viser det at informasjonsformidlingen rundt voldtekt er grovt fordreid slik at mannlige offre og kvinnelige overgripere viskes bort. Norske journalister har rapportert tallene for voldtekt av kvinner i Sør Afrika mange ganger, men aldri tallene for menn. Hvorfor? Sør Afrika er ogsp et svært godt eksempel på at selv i patriarkalske land i den tredje verden som altid fremheves som ekstremt kvinnefiendtlige land der kvinner rammes ekstra hardt av vold og seksuelle overgrep så er det bildet, i forhold til voldtekt i hvert fall, helt feil.
Congo er relevant både fordi det viser kvinners potensiale for å voldta såvel menn som kvinner og fordi det er et glimrende eksempel på at men får skylden for voldtekter utført av kvinner siden man presenterer tallene for kvinnelige offre, men neglisjerer å nevne at 41% av overgriperne var kvinner. Det er også relevant fordi vi feilaktig fortelles hele tiden at kvinner blir særegent rammet av voldtekt i krig, mens realiteten er at menn rammes svært ofte også. Congo er med andre ord høyst relevant for å vise hvor fordreid debatten er i forhold til voldtekt og kjønn.
De amerikanske tallene har svært høy relevans for Norge da det er et vestlig, rikt og rimelig likestilt land. Samfunnsforholdene og kulturen ligner mye på vår egen. At tall herfra viser en så høy andel mannlige offre og kvinnelige overgripere snur den feministiske narrativen fullstendig på hodet. Den feministiske posisjonen er at selv om noen få menn voldtar menn og en kvinne som voldtar en mann i prinnsippet er mulig så handler voldtekt om menn som voldtar kvinner på grunn av patriarkalske holdninger og dette er et globalt universelt fenomen. Tallene jeg har presentert fra tre land knuser den myten fullstendig og dermed teoriene som er bygget rundt virkelighetsbeskrivelsen.
Jeg kommer tilbake med litt mere siden.
Synes Møller har et veldig godt poeng, jeg. Det han hevder er, enkelt forklart, at forklaringsmodellene har blitt politisert. At forklaringsmodeller om voldtekt skapes og brukes ganske hemninsgsløst basert på politisk tro og vikarierende mål, ikke ut fra empiriske fakta og kriminalstatistikk. Og at enkelte grupperinger som burde være interessert i voldtekt som samfunnsproblem har "mistet fokus" en smule i sin higen etter å bekrefte egne fordommer og skape nye fiendebilder. Videre at det først og fremst er venstresiden som tjener på denne mer eller mindre bevisste tåkeleggingen.
Dette burde da igrunnen være åpenbart for alle som har fulgt debatten fra sidelinjen en stund.
Hverken "høyresiden" eller "venstresiden" treffer blink. Og dermed får man heller ikke bukt med problemet voldtekt. Ofrene glemmes og gjerningspersonene går fri.
Det er ikke på grunn av høyre- eller venstresidens forklaringsmodell at voldtektsmennene går fri. Manglende etterforskning, manglende sporsikring, manglende spor (særlig relasjonsvoldtekter), juryer frikjenner menn dømt for voldtekt. Les gjerne statsadvokatens arbeidsgruppes rapport om dette.
Så Møller forklare russevoldtektene på tv2 nyhetskanalen med at de asosiale og dysfunksjonelle guttene dehumaniseres av russedressen og at russetiden jo nettopp er en tid da man tror at alt er lov - også voldtekt. Så da vet vi det om russegutter. Men bare de som er asosiale og dysfunksjonelle da.
Det hjelper ikke å ha et par poenger...
Jada. Det er mange årsaker. Ingen har påstått at forklaringsmodellene er årsaken til voldtekt. Men derimot at forklaringsmodellene ikke bidrar til problemløsning.
Poenget er at alle de som rir egne politiske kjepphester ikke hjelper. De blir selv en del av problemet.
Politikere som mer eller mindre bevisst skyter på feil blink vil selvfølgelig unnskylde seg med at blinken de skulle treffe var for liten og for langt unna og hadde feil farge og så så altfor søt ut and what have you. Det hjelper bare ikke!
Ikke gå i Inga-Marthes fotspor! Hold dere til fakta, ikke sosio-politiske drømmereiser.
"Voldtekt av menn er sterkt underrapportert, noe jeg som regel tar opp når jeg skriver om eller snakker om voldtekt. De få som anmelder har blitt voldtatt av andre menn."
Sammenlignet med internasjonal statistikk er forekomsten av kvinnelig voldtekt av menn i Norge mirakuløst lav. Siden vi ikke har gjordt noe særlig arbeid på å bekjempe dette, og norsk kultur ikke utpeker seg som en der kvinner har uvanlig lite frihet (som kunne begrense kvinnlige voldtektsmenns muligheter) eller til en uvanlig grad straffer kvinners initsiativ (som kunne begrense deres vilje til å bruke de mulighetene) virker den mest sansynlige forklaringen å være at det er store mørketall på området.
Det er også mulig at mangelen på ett kjønnsnøytralt navn på en person som voldtar gjør det vanskeligere for ofrene deres å identifisere det som har skjedd med dem som voldtekt, eller vankseligere å stå fram hvis de har gjordt det.
Jeg har lett mye etter god voldtektstatistikk i Norge og er blitt veldig skuffet over det jeg har funnet. DIXI har gjordt det beste arbeidet jeg har sett men de mener desverre det er bra nok å spørre om personene spurt har blitt voldtatt ikke om de faktiske forholdene. Dette har blitt vist å resultere i stor underraportering og det er spesielt lite effektivt for å oppdage voldtekter som skiller seg mye fra folks oppfatning av hvordan en voldtekt ser ut. Og det gjelder definitivt for menn voldtatt av kvinner.
Her har du et eksempel på en ekstrem variant av det Møller hevder er vanlig blant sosialfeminister:
http://debatt.svt.se/2013/05/11/ariel-castro-kunde-lika-garna-varit-en-av-oss/
Såvel Ariel Castro som Wolfgang Priklopil og Josef Fritzls handlinger forklares utelukkende ut fra patriarkalske holdninger de deler med menn flest og påstanden om at de handlet slik de gjorde på grunn av et sykt sinn latterligjøres. Hun setter altså likhetstrekk mellom vanlige menn som meg og menn jeg kjenner og disse overgriperne. Hatet mot menn skal sitte dypt for å prestere å mene noe slikt.
Man kan jo debattere lenge hvem sin oppfatning som er riktig rundt voldtekt og overgrep. Jeg har selv jobbet mot voldtekt og overgrep, men jeg har etterhvert fått en svært skeptisk holdning til hvordan dette framstilles.
Problemet er hykleriet. Feminismen nekter konsekvent å ta den volden kvinner står for på alvor. Dette bagatelliseres alltid og man er avhengig av å være kvinne skal man bli trodd og få hjelp etter vold eller overgrep.
Konspirasjonteoriene rundt feminismens framstilling av problemet handler i stor grad om mistillit som igjen er en konsekvens av den politikken som føres. Feministene vil ikke problematisere kvinners vold i det hele tatt og da er konsekvensen det hatet man ofte ser på nett og andre steder.
Holdningskampanjer bør rettes mot kvinner såvel som menn, spesielt ettersom vi har bestemmelser i straffeloven som rammer uaktsom voldtekt. Både kvinner og menn begår overgrep, men feminismen feier alle overgrep som begås av kvinner under teppet. Det store spørsmålet er: Hvordfor?
Inntil noen kan svare på dette, kommer konspirasjonsteoriene til å blomstre. Hvem har noe å tjene på at kvinners vold og overgrep forties?
Legg inn en kommentar