Grow some balls, gutter!

Kvinner har måttet kjempe seg opp og frem på tross av tverre sjefer og sure menn. På tide at menn gjør det samme for sine rettigheter som far.

Aftenposten fremstiller regjeringens forslag til endringer i foreldrepermisjonen som at det handler om at mor skal overta fars permisjon. Forenkling er ikke fjerning. Men likevel. Noe må jo opposisjonen ha å rase over. Det som står i forslaget og i Aftenposten er dog:

Hun (Solveig Horne, bloggerens anm) foreslår at foreldre som oppfyller bestemte kriterier selv skal kunne fylle ut et egenerklæringsskjema for at mor skal kunne overta fars permisjonskvote eller omvendt.

Aha. Så det handler vel om hvor man legger trykket. Jeg har skrevet mye om dette før. Egen kvote for menn bra da den kom for tyve år siden. I følge Barne- og likestillingsdepartementet tar om lag 90 prosent av mennene i dag ut hele eller deler av fedrekvoten sin, mens 10 prosent av ulike grunner ikke gjør dette. Potensialet er antakeligvis tatt ut.

Dette bruker mange menn til å dra på ferie med kona og ungene. Jeg skal ikke moralisere over andres valg, men jeg trodde litt av poenget med betalt permisjon for mannen var at mor skulle tilbake til arbeid tidligere og far være.... du vet, far, hjemme med barn(a). Ikke at skattebetalerne skulle betale for ferie med hele familien. Men det er litt på sida.

Det regjeringen har gjort, er å øke den delen av permisjonen som er til fri fordeling mellom foreldrene. Det er riktig at regjeringen har basert egne beregninger på at flere mødre tar lengre permisjon og fedre kortere, noe staten tjener penger på fordi fedre i snitt har høyere inntekt.

Og der er vi vel i grunn ved kjernen. I den grad det finnes en perfekt fordeling, (i et Høyre-samfunn har vi ikke en mal alle skal presses gjennom), så forskyves denne av økonomi. It's the economy, stupid. Always.

Det frie valg påvirkes selvsagt av økonomien i valgene. Når far tjener mer, lønner det seg mest for familien at mor blir hjemme. Det er dette staten forsøker å vri ved å ha kvoter for menn. Men man forsøker her å kompensere for et valg som er tatt opptil femten år før barna blir født. Jenter velger utdannelse innen helse og omsorg, mens guttene velger tekniske fag på videregående. Vil vi gjøre noe med kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet og lønn, er det her vi må sette inn støtet – ikke når utdanningen er ferdig og de fremtidige foreldrene er på vei opp karrierestigen. Vi ser jo også at i familier der partnerne har relativt lik inntekt, er permisjonsfordelingen jevnere.

Egne kvoter for menn har sikkert vært en katalysator for en positiv utvikling, men jeg tror at det virkemiddelet nå har tatt ut potensialet. Det var ikke meningen at skattebetalerne skulle betale ekstra feriepenger til foreldre. Det virkemiddelet vi må se på er å få både gutter og jenter til å velge fag og utdannelse fordomsfritt. Det gjør vi ved å informere om karriereveier og muligheter i skolen. Da velger kanskje flere jenter en karrierevei som gjør det mindre attraktivt for familien å velge vekk hennes arbeid når de får barn.

Jeg hører noen argumentere med at det blir vanskeligere for mannen å be om permisjon med mindre staten har et tvangsapparat bak han. Til de fedrene vil jeg si - grow some balls. Kvinner har måttet kjempe seg opp og frem på tross av tverre sjefer og sure menn. På tide at dere gjør det samme. Eller skal bryllupstalen til sønnen din være at "jeg turte ikke be om permisjon på jobben, så jeg gikk glipp av store deler av barndommen din, men hyggelig å se at du har blitt en fin gutt, Jens.... øhm, unnskyld.. Jonas."

Undersøkelser viser at når mor jobber mindre, jobber nemlig far mer for å kompensere. Først når barna begynner på skolen jevner dette seg ut. Barna får ikke mer tid med foreldrene. De får mer tid med mor. Det er kanskje en grunn til at så mange fedre svarer på at de angrer på at de ikke var mer hjemme med barna da de vokste opp. Men hvis fedrene har savnet barna sine, så kan vi jo bare tenke oss hvordan barna savner far.

Jeg er selvsagt alltid åpen for en diskusjon om de andre ordningene som sementerer kvinners rolle - kontantstøtte, pensjonspoeng for å være hjemme, skatteklasse 2. Disse ordningene hindrer også far i å være mer til stede som far. Skal vi ta en prat om disse i stedet?