Helvetes forgård

Ila Hybelhus - Foto: Helge Høifødt, under CC BY-SA 3.0

En søndag morgen ble vi vekket av at mobilen til Gubben ringte. I andre enden fortalte en mannstemme at det var fra politiet. Han ville verifisere hvorvidt vi kjente mannen de hadde funnet sovende i bilen vår. Det kunne vi kjapt avkrefte. Sjelden har vi vel vært så raske ut av leiligheten og ut på en søndag.

Da vi kom bort, viste det seg at det var en av Ila Hybelhus slitne brukere som hadde brukt baksetet som hybel. Ingenting var tatt eller ødelagt, og mest sannsynlig hadde vi glemt å låse bilen. Vi spurte mannen hvorfor han hadde valgt å sove her i stedet for der han hadde plass for natten.

- Fordi de er noen jævla narkomane tjueradder der borte. De dreiv og stjal tinga mine, var det kontante svaret.

Ila Hybelhus er også blitt kalt "helvetes forgård". Ikke uten grunn. I artikkelen «Ingen tårer for Ila Hybelhus» skriver Aftenposten at naboene har opplevd pistolskudd mot veggen, blodige sprøyter i sandkassen, flasker med urin kastet fra vinduene og dirrende kniver i gressplenen. Før vannspeilet og fontene var i funksjon, ble området brukt til sykkelverksted for stjålne sykler. Åpen røyking av herion, narkomane med buksene nede etter å ha satt et skudd i lysken, gjentatte innbrudd og ødeleggelser i området er egne opplevelser fra de siste fem årene jeg har bodd på Alexander Kiellands plass.

Jeg bodde i Waldemar Thranes gate på midten av nittitallet, og gikk jevnlig i eimen etter snifferne som bodde på hybelhuset den gang. I området var det tre overnattingstilbud til rusbrukere. Det i Dalsbergstien er der fortsatt. Da tettheten av Seven Eleven-butikker på Grunerløkka ble diskutert som et problem rundt 2007 en gang, foreslo jeg at vi kunne bytte en Seven Eleven med en rusinstitusjon på St. Hans haugen, der det lå tre slike innen 500 meter fra Alexander Kiellands plass og opp. Da ble det veldig stille blant de som insisterte på å ha en "unik bydel" uten ekle kommersielle virksomheter. Unikheten skulle tydeligvis utgjøres av vellykka, kaffelattedrikkende hipstere som stemte SV.

Vi vil ha en by hvor det er plass til alle mennesker – også de alkoholiserte og de narkomane. Og gjerne i mitt nabolag.

Slik begynner en mye delt kronikk i Aftenposten. Jeg er helt enig. Men kronikkforfatteren har gått inn i hodet til de som har ønsket en nedbygging av "helvetes forgård". Han mener naboene har hatt et ønske om å "feie «svina» ut". Hans eget tankespinn blir så premisset for kronikken. Vil du ikke lære barna dine å la være å plukke opp sprøytespisser, da kan du flytte på landet, skriver han.

Virkelig?

Dersom du ikke vil bo i et nabolag der barnehagen må gå gjennom sandkassene for sprøytespisser før ungene kommer om morgenen, ikke passere bukseløse narkomane som setter skudd i lårene, eller la barna våkne av schizofrene hyl om natten, så får du flytte fra Oslo?

Igjen. Virkelig?

Begrunnelsen for at Ila Hybelhus til slutt ble nedlagt var at tilbudet ikke var godt nok, og at det var gjennomgående negativt å ha så mange rusbrukere på ett sted. Institusjonen fungerte ikke godt nok. Håndterbare episoder blir uhåndterlige, og det manglet ikke på voldsepisoder og utrykninger til huset. Byrådet i Oslo besluttet nedleggelsen allerede før underskriftskampanjen fra naboene som ønsket hybelhuset nedlagt. Som nabo har jeg aldri vært bekymret for min egen del, men jeg har bekymret meg for hybelhusets beboere. Det var en grunn til at vi fant en av dem i bilen. Han var redd de andre.

Brukerne får tilbud andre steder, blant annet lavterskeltilbud med større bemanning. Det finnes fortsatt tre sentrumsnære institusjoner i Oslo, blant annet den 500 meter opp i gata fra Alexander Kiellands plass. Men å opprettholde en institusjon fordi en nabo synes at barn skal lære seg å leve med å ikke plukke opp sprøytespisser og tåle å se voksne menn sitte med buksene nede etter å ha satt et skudd i lysken, er uansett en vel så dårlig begrunnelse som å legge det ned fordi noen andre naboer ikke vil ha rusbrukere i nabolaget.

Heldigvis var det ikke det siste som var begrunnelsen. For ja, vi skal ha en by hvor det er plass til alle mennesker – også de alkoholiserte og de narkomane. Og gjerne i mitt nabolag. Men ikke for at jeg skal tåle å se folk som har falt ned fra den grønne gren. Men for at vi skal gjøre vårt beste for at de som har falt ikke blir liggende. Det er ikke gitt at en plass i helvetes forgård var løsningen på det.

Dersom min nabo vil bo i et nabolag der barnehagen må gå gjennom sandkassene for sprøytespisser før ungene kommer om morgenen, passere bukseløse narkomane som setter skudd i lårene, og la barna våkne av schizofrene hyl om natten, så vil han ha institusjoner som ikke fungerer. Han om det.

Les også: Ingen tårer for Ila Hybelhus