Høyresida er for frivillighet og privat initiativ. Alle de som stiller opp med klær, leker, mat og husvære til flyktninger og asylsøkere som har kommet seg til Norge, fortjener honnør for innsatsen, uansett hva man mener at løsningene for flyktninger og migranter eventuelt måtte være. Det går faktisk an å skille humanisme og realpolitiske løsninger. Hvordan vi etter hvert bidrar til å løse krig, konflikter og andre forhold som sender mennesker på flukt, skal ikke stå i veien for å applaudere de som frivillig stiller opp med egne ressurser for å hjelpe andre mennesker når situasjonen krever det.
Vi opplever nå en økende strøm av mennesker som av ulike grunner søker seg til muligheten for et bedre liv i stabile, demokratiske, trygge land i Europa. Noen flykter fra et sønderslitt Syria, noen flykter fra korrupte, autoritære regimer, noen migrerer på grunn av fattigdom eller søker lykken av andre grunner. Den siste gruppen - illegitime asylsøkere, lykkejegere eller familier med håp om et bedre liv – kall dem hva du vil, får avslag på søknadene sine. Det er ikke kriminelt å forsøke å gi sine barn bedre muligheter gjennom å flytte på seg, selv om kriminelle også forsøker å utnytte det samme systemet. Den debatten krever klare hoder, ikke bare varme hjerter, selv om det ofte ser ut til å være umulig.
De som kommer til Norge på egenhånd er asylsøkere som søker flyktningstatus i Norge, og kommer i tillegg til de Norge tar i mot via FNs kvotesystem for flyktninger hvert år. De som kommer på egenhånd kommer i tillegg til de 8000 syriske flyktningene som Stortinget har vedtatt at Norge skal ta i mot.
De som søker asyl skal tas i mot på vanlig måte, og må registreres og behandles på samme måte som en tilfeldig asylsøker som kom i januar i fjor. Det eksepsjonelle er at pågangen er langt høyere enn det vi er vant til å håndtere. Det tar tid å registrere og sørge for at hver enkelt familie og individ får tak over hodet, mat, klær og andre nødvendigheter. De som ikke har legitim behov for beskyttelse vil få avslag på sin søknad, mens andre vil kreve noe mer behandling. De som har migrert på grunn av fattigdom og/eller kommer fra land eller områder som ikke gir rett til flyktningestatus – såkalt illegitime asylsøkere, lykkejegere eller helt vanlige folk som vil ha et bedre liv for seg og sine – får avslag på søknadene sine.
I all den tid vi ikke har systemer eller tilbud som er dimensjonert for så mange mennesker som har kommet på så kort tid som vi nå ser, er det helt fantastisk å se hvordan det sivile samfunn trår til. Det er ikke sosialisme å gi bort en bamse til et barn som de neste nettene må sove på et gulv i en offentlig bygning i påvente av registrering og plass et annet sted. Det er humanisme.
Det er frivillig engasjement og det sivile samfunns evne og vilje til å raskt kunne organisere seg som er et fritt, liberalt demokratis største styrke. Noen ganger i stedet for et offentlig tilbud, nettopp fordi alt skal og bør ikke være offentlig. Ofte som et alternativ eller supplement til et offentlig tilbud eller tjeneste. Sosialisme er å mene at dette ikke er nødvendig. At staten ikke bare til en hver tid skal være perfekt dimensjonert for og håndtere alt som måtte oppstå, men også er den beste til å håndtere det.
Liberalister og konservative burde omfavne de restauranter, bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner som, når stat og kommune i en periode ikke strekker til, stiller opp med mat, klær og leker til de som trenger det.
Dette er sivilsamfunnet på sitt beste. Dette er frivillighet på sitt ypperste. Denne selvorganiserte frivilligheten som bruker sine egne ressurser for å hjelpe de som trenger det, uten statlig tvang, skatter eller avgifter, er nettopp den idèen om enkeltindivid og ansvar jeg lever for og drømmer om. Selv om de som står i kø for å gi, ikke nødvendigvis deler mine politiske idealer, så lever de dem ut. De må gjerne tro på noe annet, men jeg tror på det gode i mennesket og at vi frivillig kan komme sammen for å gjøre gode ting, uten statlig innblanding, tvang eller egen post på statsbudsjettet.
Blant restauranter som bidrar med mat til de som har flyktet fra krig og elendighet i Syria, finner vi Maaemo hvis meny består av blant annet andehjerte servert med brent fløte, dehydrert blomkål, kamille og blomkåljuice. Som om ikke flyktningene har lidd nok... Jeg oppfordrer alle til å bidra med det de vil og kan... og hyller samtidig Maaemo og de tusenvis som har stilt opp så langt for innsatsen. Måtte den vare så lenge det er behov for den, og gjerne en stund etter det også. Dere er i sannhet det aller, aller beste Norge kan by på!
 |
| Det minst kleine jeg fant for å illustrere dette... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar