Bekjemper tiggeforbud organisert kriminalitet?

NRK Brennpunkts dokumentar om et organisert kriminelt nettverk i Bergen har igjen satt fyr på debatten om tiggeforbud og fått stor oppmerksomhet de siste dagene. Dokumentaren viser i hovedsak hvordan dette miljøet er organisert av bakmenn som tjener store penger på tyveri, salg av narkotika og prostitusjon. Og tigging.

Dette har fått mange til å nok en gang ta til ordet for et forbud mot tigging. Men dersom politiet i Bergen ikke klarer å bekjempe narkotikasalg, menneskehandel og tyveri, som allerede er forbudt, hvordan skal et tiggeforbud løse opp organisert kriminalitet? Utelates tigging, livnærer de seg jo fortsatt på narkotikasalg, prostitusjon og tyveri?

Men det kriminelle nettverket NRK Brennpunkt avslørte, er uansett bare en del av bildet. For svært mange er det tiggerne selv som er problemet. De bryter forutsetningen for fri bevegelse internt i EØS ved å ikke være selvforsørgende, slik EØS-avtalen og EU forutsetter. Norske politikere bidrar til å undergrave avtalen gjennom å bruke norske skattebetaleres penger på å betale veldedige organisasjoner for å gi overnattingsplasser til turister som ikke er turister, rydde opp i ulovlige bosettinger og ansette egne folk til å håndtere menneskelig avføring i parker og skog. Kanskje et midlertidig tiggeforbud må til. Ikke for å bekjempe organisert kriminalitet, for det har jeg lite tro på, men for å hindre at folk kommer hit uten å kunne sørge for seg selv. Samtidig må kommunene det gjelder ta i et krafttak sammen med politiet for å stenge ulovlige bosettinger og om nødvendig utvise og hjelpe folk hjem.

Dette - og mer - skrev jeg om i Dagbladet 22. april 2017.