Nei til EØS, ja til hva da?

Vi får hele tiden høre at vi bare kan si opp EØS-avtalen og gå tilbake til handelsavtalen fra 1972 - en handelsavtale der daværende regjeringen slår fast at de ikke har fått gjennomslag for viktige norske interesser under forhandlingene og at dette er det beste vi fikk til etter at vi sa nei til å full deltakelse i det europeiske fellesmarkedet. Vi må faktisk si opp EØS-avtalen før vi kan forhandle om en ny avtale - så hvis vi sier nei til EØS - hva sier vi ja til da?

Spalte i Nationen - les hele her.

Faksimile fra Nationen.

Vårt valg

Om to uker bestemmer 400 millioner europeiske velgere Norges fremtid. Selv har vi valgt å stå utenfor vårt viktigste politiske fellesskap og overlatt vår skjebne til blant annet ungarske, italienske, svenske, spanske, tyske og polske velgere, som nå bestemmer sammensetningen av det neste Europaparlamentet, og dermed hvilken retning det europeiske fellesskapet skal gå i. 

Det er registrert rundt 300.000 EØS-borgere bosatt i Norge. Svenske servitører og polske bygningsarbeidere har mer å si for Norges fremtid enn norske velgere som ikke har stemmerett i EU.

Vi har selv valgt å stå utenfor det politiske fellesskapet som skaper rammene for vår nasjonale selvråderett. Det er vårt valg. 

Les hele kommentaren hos Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Nationen: Sko full av stein

Faksimile fra Nationen.

Noen vil huske debatten om hvorvidt Storbritannia skulle bli med i EFTA og via denne EØS-avtalen som erstatning eller alternativ til fullt EU-medlemskap da de forhandlet om Brexit. Jeg kan vel være så ærlig å si at de britiske tilhengerne av en slik modell bidro til min motstand. En ting er at Storbritannia med sine 67 millioner innbyggere er mer enn ti ganger større enn Norge. Det ville åpenbart gjort noe med maktforholdet internt i EFTA, der britene var tydelige på at de ville være i førersetet. 

En annen ting var at de også uten skam sa at de aktivt ville bruke vetoretten sin i EØS til å motsette seg EU-lovgivning. Det betyr at også vi andre ville blitt stilt utenfor reguleringer og markedsadgang vi ønsket, noe som helt klart er mot våre nasjonale interesser og selvsagt undergraver verdien av EØS-avtalen for alle. Det ville vært som å ha en stein i skoen hver eneste gang vi forsøkte å gå fremover. 

Les hele spalten i Nationen her. 

EØS – en garanti for vekst og verdiskaping i Norge

Faksimile fra Fædrelandsvennen - svar til innlegg fra Nei til EU.

Nei til EU maler et skremmebilde av Norges tilknytning til EU via EØS-avtalen i Fedrelandsvennen 10. mai 2017, der Olaf Bakke mener EØS-avtalen må erstattes av handelsavtalen Norge hadde med EF fra 1973. 

Siden den gang har EF blitt EU og har gått fra ni til snart 27 medlemsland, Internett er oppfunnet og oljealderen har kommet og gått. Påtroppende LO-leder, Hans-Christian Gabrielsen, sier i tillegg at mange norske bedrifter opplevde tollmurer og problemer med å eksportere varene sine med den gamle handelsavtalen og mener EØS-avtalen ivaretar behovet til vårt næringsliv og våre bedrifter på en veldig god måte.

Økonomisk vekst og verdiskaping er en garantist for norsk suverenitet og selvstendighet. Den suverenitetsavgivelse Norge har gitt, eksempelvis i forbindelse med tilknytning til EUs finanstilsyn, styrker reguleringer vi selv ønsker. Men Bakke bryr seg ikke om at finansnæringa ikke vil få samme betingelser som med EØS-avtalen. For som han skriver – pengeflytting er ikke særlig produktivt. Si det til unge som ikke får innvilget huslån eller små og mellomstore bedrifter som ikke får låne penger av banker som er helt avhengige av å hente penger i internasjonale pengemarkeder. Finansnæringa har 50 000 ansatte, representerer to prosent av sysselsettingen, syv prosent av verdiskapningen i Norge og er fastlands-Norges største skatteyter. Men ifølge Nei til EU altså ikke så viktig for Norge.

Reguleringene Norge har innført fra EU de siste tjuefem årene har dreiet seg om forbedret forbrukervern, styrking av åpenhet og rettferdig konkurranse i offentlig sektor, samt tilpasninger som gjør det enklere for norske bedrifter å selge varer og tjenester til det europeiske markedet. Det er ikke Telenor eller Telia som har gitt oss billigere ringe- og roamingpriser i Europa, det er et krav fra EU. Krav til alt fra brannvern, matsikkerhet og medisiner har gitt nordmenn usynlig trygghet i hverdagen. Hadde ikke EU behandlet regelverk på dette, ville Norge måtte utvikle og tilpasse regelverk selv som kanskje førte til flere handelshindringer – i stedet for å tilpasse EU-regelverk som hjelper oss inn i markedet og sikrer norske borgeres rettigheter, som i dag.

De som mener det er mulig å forhandle frem en bedre avtale alene mot EUs 27 land enn i 1994 da vi var ett av syv EFTA-land mot EUs daværende tolv land, er i beste fall ekstremt naive. Det ser ikke ut til at politikerne i EU er ekstremt vennlig innstilt til Storbritannias ønsker for Brexit, men Nei til EU tror åpenbart at de samme politikerne vil si ja til Norges ønske om å få alle godene uten noen av pliktene.

Som VG skriver på lederplass - å si opp avtalen er en enorm gambling med norsk økonomi og norske interesser, og vil fjerne Norge fra et europeisk samarbeid som i en ustabil tid er viktigere enn noensinne. EØS-avtalen er den viktigste handelsavtalen Norge har, og den er viktigere for Norge enn for EU. Nei til EUs holdninger til både EU, EØS og norsk finansnæring er en større trussel mot Norges selvstendighet enn EØS-avtalen som sikrer arbeidsplasser, vekst og velferd over hele landet.

Innlegg i Fedrelandsvennen 13. mai 2017, som svar til Nei til EU i Agder.