Natten da demokratiet vant

Forrige lørdag var det 35 år siden Berlinmuren falt. Det gjorde uutslettelig inntrykk å se mennesker gyve løs med sine bare hender på muren som sto mellom dem og demokrati og frihet. Det ble starten på mitt politiske engasjement.

Les hele innlegget i Altinget her.

Faksimile fra Altinget.no

Står norsk utenrikspolitikk fjellstøtt?

Innlegg på trykk i Vårt Land 12. november 2024 - bak betalingsmur.

Faksimile fra Vårt Land.

Vårt Land ser ut til å mene dette på lederplass. I en urolig verden er det kanskje viktig og riktig å holde fast ved det kjente. Men da Russland invaderte Ukraina førte dette til raske utenrikspolitiske endringer i våre naboland. Når verden endrer seg, så kan det også være viktig og riktig å tilpasse seg den nye verdensorden. EU-landene Sverige og Finland gikk inn i NATO, og NATO-landet Danmark fjernet sitt forbehold mot å delta i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Våre naboland har altså tegnet dobbel forsikring, fordi de så at verken NATO- eller EU-medlemskap var nok. Norge er nå det eneste NATO-landet med grense mot Russland som ikke er med i EU.

På Troll A-plattformen i Nordsjøen står det skrevet med tusj at «Vi er trygge sammen». Utsagnet er signert av statsminister Jonas Gahr Støre, NATOs daværende generalsekretær Jens Stoltenberg og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen: «Vi er trygge sammen». Møtet på Troll-plattformen synliggjør også hvordan Russlands krig mot Ukraina har styrket EUs rolle i europeisk sikkerhet. Ikke på bekostning av NATO, men i samarbeid med NATO.

NATO er vår viktigste forsvarsallianse. EU er en fredsallianse. Det er ikke bare Russlands brutale krigføring i Ukraina som har synliggjort viktigheten av et europeisk fellesskap. Under pandemien var Norge prisgitt tilknytningen til EU for at leveranser av varer og mat til norske butikker gikk friksjonsfritt, og at vi ikke ble rammet av EUs eksportforbud av medisiner og medisinsk utstyr ut av EU. EØS-avtalen reddet oss. Men Norge var ikke med da EU jobbet frem vaksineprogrammet som til slutt sørget for vaksiner også til oss. EØS-avtalen dekket ikke dette. Det var EU-landet Sverige som av egeninteresse sørget for å inkludere Norge. Vi er sårbare utenfor. Og det kommer en ny pandemi.

I sin halvårlige redegjørelse om EØS-samarbeidet til Stortinget sa utenriksminister Espen Barth Eide at EU nå i langt større grad kobler saksområder med mål om et mer sikkert, motstandsdyktig og selvforsynt EU. Det betyr at samarbeidet mellom de 27 medlemslandene nå utvikles raskt på områder som ikke dekkes av EØS-avtalen og de over 100 andre avtalene Norge har inngått med EU for å sikre våre interesser. For hvert nytt område, initiativ, program som EU-landene blir enige om, må Norge krype, trygle og be om nye avtaler.

I tillegg til regjeringens EØS-utvalg har tunge kommisjoner som Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og Koronakommisjonen anbefalt tettere samarbeid med EU på nær sagt alle områder. Dette kommer ikke av seg selv og vil bli stadig mer krevende som utenforland. Allerede det faktum at vi har over 100 tilleggsavtaler med EU for å sikre norske interesser viser at EØS-avtalen ikke er nok.

I en verden preget stormaktsrivalisering mellom USA og Kina, oppsplitting av den globale verdensorden, regionalisering, krig og konflikter og demokratier på tilbakegang så tilpasser våre naboland seg til den nye verdensordenen. Da er det ikke sikkert at det er lurt at norsk utenrikspolitikk står fjellstøtt. Tvert imot burde tiden være inne for å gå inn i det fellesskapet som vi sier sikrer norske interesser – men vi ikke er en del av. Vi er tryggere når vi står sammen. Da bør vi stå sammen likesinnede europeiske demokratier når de videreutvikler det Europa vi er en uløselig del av.

På tide å ta plass rundt bordet

Valgresultatet i USA må vekke oss: Vi trenger en ny debatt om Norges forhold til EU, skriver jeg i Dagsavisen.

Hele innlegget her.

Faksimile fra Dagsavisen

Nationen: Sko full av stein

Faksimile fra Nationen.

Noen vil huske debatten om hvorvidt Storbritannia skulle bli med i EFTA og via denne EØS-avtalen som erstatning eller alternativ til fullt EU-medlemskap da de forhandlet om Brexit. Jeg kan vel være så ærlig å si at de britiske tilhengerne av en slik modell bidro til min motstand. En ting er at Storbritannia med sine 67 millioner innbyggere er mer enn ti ganger større enn Norge. Det ville åpenbart gjort noe med maktforholdet internt i EFTA, der britene var tydelige på at de ville være i førersetet. 

En annen ting var at de også uten skam sa at de aktivt ville bruke vetoretten sin i EØS til å motsette seg EU-lovgivning. Det betyr at også vi andre ville blitt stilt utenfor reguleringer og markedsadgang vi ønsket, noe som helt klart er mot våre nasjonale interesser og selvsagt undergraver verdien av EØS-avtalen for alle. Det ville vært som å ha en stein i skoen hver eneste gang vi forsøkte å gå fremover. 

Les hele spalten i Nationen her. 

EU: Et vellykket eksperiment

 

Faksimile fra Drammens Tidende.

Dette er et tilsvar på Per Olaf Lundteigens kronikk i Drammens Tidende om at EU-eksperimentet ikke tåler dagens virkelighet. Tvert i mot, skriver jeg - dersom EU er et eksperiment, så er det i så fall et svært vellykket et.

Les hele innlegget her.

For det første er det vel på tide å slutte å kalle en sammenslutning som har sitt historiske opphav gjennom Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet i 1951 for «et eksperiment». Siden den gang har det europeiske fellesskapet endret og utviklet seg nettopp for å tåle dagens virkelighet.

For hver krise EU har møtt, har EU utviklet kapasiteter for å kunne forebygge eller håndtere nye kriser, enten det var nye reguleringer og virkemidler i kjølvannet av finanskrisen eller nå opprettelsen av helseberedskapsmyndighet i kjølvannet av pandemien. EU blir stadig dypere integrert på flere områder, og har i mange land større tillit i befolkningen enn deres egne nasjonale myndigheter.

Men forventningene til EU er samtidig langt større enn det EU i utgangspunktet var ment å være, nemlig et overnasjonalt og mellomstatlig samarbeid for å løse felleseuropeiske utfordringer på tvers av landegrensene. Da EU ble tildelt Nobel fredspris i 2012, var nobelkomiteens begrunnelse at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa». Så om EU er et eksperiment, så er det i så fall et svært vellykket eksperiment, selv med institusjonenes mange feil og mangler.

Når det gjelder Europabevegelsen så holder Lundteigen mot oss at vi er sammensluttet vår moderorganisasjon internasjonalt. Selv om Lundteigen ønsker norsk isolasjon og proteksjonisme gjennom å bryte med det europeiske fellesskapet og si opp EØS-avtalen, ville det være litt underlig om den norske grenen av Europabevegelsen skulle bryte med vårt internasjonale fellesskap.

Europabevegelsen ble stiftet i 1948 i kjølvannet av en ødeleggende verdenskrig av fremsynte, ansvarlige europeiske ledere. Winston Churchill var blant dem som lovet hverandre at dette aldri måtte skje igjen på stiftelsesmøtet i Haag i 1948. Der var også den norske dikteren Arnulf Øverland, som året etter stiftet Europabevegelsen i Norge. Siden den gang har vi jobbet for fred og frihet gjennom et gjensidig forpliktende samarbeid i Europa som fremmer menneskerettigheter, demokrati, fred og bærekraftig utvikling.

Europabevegelsen internasjonalt er det største europeiske nettverket av organisasjoner som arbeider for et styrket europeisk samarbeid og har vært en viktig pådriver for at alle europeiske land skal ha direkte stemmerett i Europaparlamentet. Fred, frihet og demokratiutvikling i Europa målet, EU er det mest realistiske virkemiddelet for å oppnå nettopp dette gjennom nettopp internasjonalt, forpliktende samarbeid.

I møte med de store globale utfordringene som påvirker både Norge som nasjon og oss som enkeltmennesker, så mener vi at vi står sterkere når vi står sammen. Fordi fellesskap fungerer. Også når det ikke er perfekt.