DnB NOR tatt som gissel SoMe-parodi

Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt.  I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha. 

Buzzen i sosiale medier gikk varmt da DnB NOR slapp reklamefilmen med Hollywood-kjekkasen George Clooney på nett. Videoen begynte å spre seg før den ble vist på TV, og er nå sett over 1,4 millioner ganger bare på YouTube. Reklamefilmen genererte i tillegg enorm medieomtale, blant annet i «Senkveld» med Thomas Numme og Harald Rønneberg på TV2 der Clooneys danske motspiller deltok via Skype. VG tror sjarmerende nok at de har "sikret seg" det første intervjuet med George Clooneys TV-brud, ikke at det er solgt inn av PR-folk som vet at «Senkveld» genererer mer hype... som omtale i VG. Digresjon.

Suksessen i sosiale medier kom som en overraskelse på DnB NORs informasjonsdirektør Thomas Midteide.

- Det kilte litt i magen da vi fikk Clooney, men vi hadde aldri regnet med at det skulle bli så mye buzz, spesielt i sosiale medier, sa han til VG Nett.

Det kan tyde på at enten byrå eller DnB NOR ikke har forstått helt hvordan sosiale medier fungerer, men at det er fullt mulig å få en suksess uten å ha planlagt for det. Noen har som kjent flaks her i livet...



Men flaks varer ikke evig. Det er derfor det er lurt å planlegge litt. Som for eksempel hva man gjør når reklamefilmen blir kopiert og plagiert. TV2s Kollektivet hadde en kostelig parodi der Clooney var byttet ut med Arnie Norse i en for mange kanskje noe mer gjenkjennelige situasjon:



De sier jo at det å bli parodiert er et kompliment, og ikke minst bidrar til omtale - mer buzz - i tradisjonelle og nye medier. Men hva skjer når konkurrenten lager sin versjon, som også inneholder et stikk i siden til DnB NOR?

I forbindelse med Sparebank 1 Midt-Norges TÆL-show tirsdag kveld lagde banken en lokal vri på DnB NORs reklamefilm. Bankens egen kommunikasjonsdirektør; tidligere Høyre-ordfører Marvin Wiseth, spilte George Clooneys rolle, mens Mona Grudt spilte den overraskede brud. Wiseth og Grudt var konferansierer på showet der det deles ut stipender til unge talenter innen kultur og idrett. I parodien avslutter Sparebank 1 da også med: «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt».

Ikke uventet reagerer DnB NOR på dette. Ifølge Sparebank1 har de truet med å forfølge saken juridisk om ikke videoen ble fjernet fra nettet og har fjernet videoen fra sine kanaler og skriver om dette på egen blogg.

Det er nå det begynner å bli interessant. Sparebank1 tar giganten DnB NOR som gissel og stoler på at sosiale medier gjør jobben, antakeligvis også vel vitende om at parodien fortsatt finnes på nett (den er inntil videre tilgjengelig blant annet her, her og her).

Jeg hadde kjøpt Sparebank1 s premisser og farget spørsmålet på Twitter som følger:

DnB NOR truet Sparebank1 til å trekke parodien på Clooney-parodien fra nett. Riktig reaksjon? Burde de reagert annerledes? 

@Arthur_Wikan var en av de få som ga DnB NOR rett: "Det var helt riktig reaksjon, Parodien er parasittisk. En mer morsom parodi, var versjonen med Arnie Norse. Den er lov."

Men de fleste skriver at selv om DnB NOR har retten på sin side, syntes de parodien var morsom og at DnB NOR griper an saken på feil måte. @repvik skriver "De har vel loven på sin side. Men de gjør seg jo ikke akkurat populære med en såpass hard reaksjon," mens @beaterast skriver at "de burde ledd og vært glade for at de genererte mer oppmersomhet". Tine på @TVfilter skriver "synes de har misforstått totalt. En parodi øker bare oppmerksomheten sånn totalt sett, og #dnbnor fremstår bare sumaga", og får støtte fra @tsolsnes, mens @Svaberget mener at trusler uansett ikke er bra.

@hakonstrand mener DnB NOR i praksis dreper sin egen buzz. "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen. Nå virker de bare arrogante"

Det som er interessant her er at DnB NOR taper omdømme på at Sparebank1 faktisk opptrer ganske uredelig. Selvsagt er de på tynn grunn juridisk når de plagierer en konkurrents påkostede reklamefilm, selvsagt vet de det til tross for at de sier til Kampanje at de trodde filmen ville "falle i god jord hos DnB NOR" og selvsagt spiller de kynisk på at DnB NOR er humørløse (surmaget) når de reagerer.

At DnB NOR har truet med søksmål har vi kun Sparebank1s ord for - til Kampanje sa Thomas Midteide i går kun at de måtte vurdere hva de skulle gjøre videre. På Twitter i dag forsikret leder for sosiale medier i DnB NOR, @ninahareide, om at de ikke har truet med advokater.

DnB NOR blir offer for en spin fra Sparebank1 om negativ reaksjon, hvor en uangripelig Marvin Wiseth skaper et skille mellom finansdressene på Aker Brygge og godmodige trøndere med sans for humor:
- Jeg visste ikke at jeg var så lik Clooney at det var snakk om plagiat. Trøndelag og Aker Brygge har ikke lik sans for humor, det er bra sikkert, sier den tidligere ordføreren i Trondheim til adressa.no.

Kom ikke å fortell meg at dette ikke er planlagt. I en omdømmekamp vil nesten alltid David vinne over Goliat, nesten uansett hvor god sak Goliat måtte ha. DnB NORs kommunikasjonsdirektør reagerer spesielt på at konkurrenten i parodien kommuniserer at «Vi sender ikke pengene til Hollywood – men deler dem ut lokalt»:

- Det er kanskje det mest grisete. Disse pengene har George Clooney selv sagt gått til arbeid i Nord- og Sør-Sudan. Når Sparebank 1 sier de bruker penger i lokale miljøer, kan vi minne om at vi i fjor brukte 230 millioner kroner på gode formål, sier Midteide til Kampanje.

Så hva kunne DnB NOR har gjort?

@hakonstrand pekte mot en mulig løsning: "De bør pøse på med kampanjer og konk. rundt filmen."

Hva om DnB NOR snudde på flisa og heller oppfordret alle til å lage sin egen parodi eller kreative oppfølginger av reklamefilmen, hvor vinnerne bestemte hvilke gode formål pengene skulle gå til? Hvor mye moro kunne det ikke vært med Twittermeldinger fra bruden på bryllupsferien i BoraBora (se del 2 av DnB NORs reklamefilm her?

Eller utfordre sin egen og andre bransjer foran helgens TV-Aksjon og begynne med bankens egne ansatte som lager flere vrier via sosiale medier som spinner videre på historien? Hva om det plutselig var Mr Milk som kom inn døra, og et band spilte "Don't you worry 'bout a thing" i bakgrunnen. Helt utenkelig... eller?

Sparebank1 har vært flinke til å spinne ballen mot DnB NORs mål, men jeg tror at DnB NOR fortsatt kan svare og snu spillet.

Husk: Noen har flaks her i livet. For oss andre kan det være lurt å planlegge litt.


Disclaimer: Jeg har så vidt jeg husker ikke noe eksisterende kundeforhold til DnB NOR, derimot har Sparebank1 full mulighet til å kansellere lån, kredittkort og flere konti i dag - men jeg satser på at de har så godt humør at de lar være...


Tidligere kommentar om Sosial utpressing
Følg meg på Twitter: @vampus

Klout - Plebeier og Beliebers

Problemet med Klout er ikke at Justin Bieber blir regnet som å ha mer innflytelse enn Harald Stanghelle i sosiale medier, men at Harald Stanghelle har fortjent sin lave score.

I artikkel i Aftenposten tok journalist Kristoffer Rønneberg for seg noen av utfordringene med tjenester som Klout, PeerIndex og TwitterGrader, som bruker algoritmer basert på hvor mange følgere du har, hvor mange som svarer deg og hvor ofte du får dine twittermeldingene dine videresendt av andre for å beregne hvor innflytelsesrik du er. Innflytelsesrik på sosiale medier, vel og merke.

Rønneberg har helt rett når han problematiserer rundt tjenestenes manglende kontekst. En Klout-score sier ingenting om kvaliteten i innholdet du bidrar med eller verdien av ditt engasjement. Derfor kan det se rart ut når Harald Stanghelle, Aftenpostens politiske redaktør, har en Klout-score på ti, mens tenåringsidolet Justin Bieber har 99. For som Rønneberg skriver – Bieber er kanskje innflytelsesrik blant 14-åringer, men har lite fornuftig å si, mens Stanghelle har betydelig innflytelse over manges meninger i Norge.

Så kan det argumenteres med at det finnes like mange 14-åringer bare i USA som antall innbyggere i Norge og at Justin Bieber har over 12 millioner Beliebers som følger han på Twitter. Det er mulig Bieber har lite fornuftig å si, men han har da i hvert fall kommunisert med de som er interessert på en arena som åpner for mulighet for dialog. Det har ikke Stanghelle. Til tross for at også politikere, journalister og kommentatorer er aktive i sosiale medier. Altså. Gitt at oss vanlige plebeier ikke er interessante nok.

Det sies at sosiale medier senker terskelen for deltakelse og derfor er sterkt demokratiserende. Når sosiale skiller viskes ut kan trikkesjåfører og trygdede noenogfemtiåringer diskutere med rikspolitikere og andre nasjonale meningsbærere. Denne diskusjonen burde være interessant for Aftenpostens politiske redaktør, uavhengig av algoritmer i tjenester skapt for å hjelpe kommersielle aktører å finne hvem de burde påvirke for å slippe å sende goodiebags til alle med en rosablogg og et anstrengt forhold til hele setninger.

Min Klout score er 70 mot Jens Stoltenbergs score på 64. Jeg har ingen illusjoner om egen betydning i det politiske Norge. Men jeg førte flere debatter med rundt 10-12 ulike personer på Twitter i går, deriblant NRKs Kyrre Nakkim. Mulig jeg ikke påvirker, men jeg liker å tro at jeg har muligheten.

Jeg var for øvrig i debatt med blant annet Stanghelle, som jo er hyggeligheten selv, under Mediedagene i Bergen i 2009. Han skal ha for at han i hvert fall forsøkte å reflektere litt rundt dagens tema, som var bruk av sosiale medier i stortingsvalgkampen. Andre i panelet var Magnus Takvam (som nå er på Twitter – hei, Magnus), valgforsker Frank Aarebrott (som ikke en gang forsøkte å berøre temaet) og daværende partileder Lars Sponheim. Sistnevnte brummet høyt at Sponheimen ikke trengte sosiale medier, han hadde stortingets talerstol. Og det var det siste vi hørte fra han før han ble satt til å plage folk i det fylket som ikke ville ha han som stortingsrepresentant, og derfor fikk han som fylkesmann i stedet.

Harald Stanghelle er en klok mann. Jeg både leser og lytter gjerne til det han har å si. Det er godt mulig at han aldri trenger å bruke sosiale medier. Men deltakelse i sosiale medier kan føre til at man før informasjon, vinklinger og refleksjoner man ellers ikke ville fått. For eksempel fra trikkesjåfører og trygdede noenogfemtiåringer. Det er ikke alt som skrives som er viktig, men det er gudhjelpemeg ikke alt som menes i avisenes papirutgaver som er sannheten, lyset og livet heller.

Det er de små samtalene som er det sosiale limet mellom oss. Det har også en betydning. I disse dager går tusenvis av politisk engasjerte tillitsvalgte i alle partier rundt på husbesøk eller står på stands nettopp for å ha mange små samtaler. Kanskje om store ting. Det er en del av demokratiet det også.

Burde ikke norske journalister og redaktører være engasjert i det?

Sosialt rollespill

«Gnothi seauton» - «Erkjenn deg selv» var innskriften over portalen til Apollons tempel i Delfi. I den digitale tidsalder synes dette å være byttet ut med YouTubes slagord «Broadcast yourself». Fra selvrefleksjon til selvdistribusjon. Med muligheten for å kringkaste seg selv via sosiale medier kommer debatten om hvilket «jeg» man kan eller skal kringkaste.

Som kollega, søster, kjæreste eller venn, fyller vi ulike roller og beveger oss i forskjellige sfærer som vi tilpasser oss til. Problemet oppstår når barrierene mellom de ulike sosiale sfærene brytes ned og skillene mellom vårt private og offentlige jeg viskes ut.

Les hele kronikken hos DN.no.